FosFor 4. desember 2007 Rekrutteringsbehov - felles satsing i næringa - Jan Skjærvø, Norges Fiskarlag.

Presentasjon om: "FosFor 4. desember 2007 Rekrutteringsbehov - felles satsing i næringa - Jan Skjærvø, Norges Fiskarlag."— Utskrift av presentasjonen:

1 FosFor 4. desember 2007 Rekrutteringsbehov - felles satsing i næringa - Jan Skjærvø, Norges Fiskarlag

2 Viktig • Norge – en stor fiskerinasjon • Forvalter et havområde 6 –7 ganger større enn fastlandsnorge • Sentral aktør i det internasjonale markedet –Eksporterer om lag 93% av all fisk vi tar opp av havet –Eksporterer sjømat til mer enn 160 land –Over 2000 forskjellige produkter sjømat • Høster i et rent og kaldt hav • Har dyktige næringsaktører • Har en differensiert flåte • Godt forvaltningssystem

3 NØS

4 Framtidas kompetansebehov Framtida starter nå! Hva har vi? Hva trenger vi ? • Perspektiv: –Fagbrev for fiskere, en lang prosess: 1989 –> Reform-94 -> revidert læreplan 2007-> –Hallstein Rasmussen-kommentar: ”- den der typen prosessa tar det 20 år frå du starte te du får gjennomslag!” • Framtida blir alltid til i samarbeid med og mellom folk som har sin erfaring fra fortida.

5 Næringas utfordringer • Behov for et kreativt mangfold i næringa • Det er det som definerer kompetansekravene til næringsutøvere • Det er det som igjen definerer kravene til framtidens utdanning

6 Mål på utvikling/endring - de menneskelige ressursene i næringa

7 Mål på utvikling/endring

8 Konsekvenser for rekruttering • Fiskerne har sin virksomhet innenfor - ei høgteknologisk distriktsnæring - et stort forvalteransvar for fornybare ressurser - samtidig som den er en viktig eksportnæring - og må møte stadig nye utfordringer fra internasjonale markeder • Alt dette skjerper kravene til kunnskap og kompetanse for de som skal bemanne fiskeflåten • Rekrutteringen til næringa må i større grad foregå gjennom skoleverket - fordi det store flertallet av ungdom tar videregående utdanning som del av sitt framtidige yrkesvalg - og for å sikre arbeidskraft med dokumenterbare formelle kvalifikasjoner

9 Næringas utfordringer • Rekruttering av nye aktører er en stor utfordring for næringa, og for de myndigheter som fastsetter rammebetingelser videre utvikling • Svært positivt at Fiskeri- og kystdepartementet, i egenskap av næringsdepartement har satt i gang et arbeid for å få nærmere holdepunkter for hvordan man best kan rekruttere ungdom inn i fiskerinæringen • Må gjennomføres i tett dialog mellom næringsorganisasjoner, skoleverket og myndighetene

10 Utdanningstilbudet • Utdanningstilbudet i videregående skole er fylkesstyrt, og i utgangspunktet etterspørselbasert • Det må markeres et betydelig økt etterspørselspress for å kunne oppnå et utvidet tilbud som kan nærme seg det forventede behovet • Næringas ansvar: Kan bare utløyses ved at alle de som sitter med ansvar for rekruttering etterspør og prioriterer personer med fagbrev ved ansettelser

11 Skole-/opplæringsfartøy • Muligheten for relevant praktisk opplæring om bord vil avhenge av at opplæringsfartøyene er egnet og har tilstrekkelige opplæringskvoter for aktuelle fiskeslag. • Disse kvotene må i sin helhet gå til å styrke opplæringa og bruken av opplæringsfartøyene.

12 Nøkkelpersonell • Det er avgjørende for fiskeflåten at det satses maksimalt på å sikre utdanning for alle typer sertifisert nøkkelpersonell som må være på plass for at fartøy skal være sjødyktige. Det gjelder spesielt nødvendig personell med skipsførersertifikat og maskinsertifikat fra fagskole. • De gjeldende læreplanene for faget fiske og fangst er nylig revidert i nært samarbeid med næringa. Tilfredsstiller de målene som er satt for fagopplæring.

13 Dagens konkurransesituasjon • Næringa står i konkurranseforhold med andre maritime næringer om rekruttering av nøkkelpersonell. • Denne konkurransesituasjonen blir direkte og indirekte forsterket av statlig subsidiering av andre maritime næringer (nettolønnsordningen) Dette oppfattes som helt uforsvarlig • For å møte konkurransen: –Har krevd økt fiskerfradrag (skattefradrag) –Økt avskrivingssats • For å styrke fiskeflåtens lønnsevne bør flåten gis forbedrede finansieringsordninger.

14 Kartleggingsprosjekt • Vi må skaffe oss grunnlag for en mest mulig realistisk oppfatning av utviklingen. Forslag: • Med utgangspunkt i: –Fartøystørrelse –Driftsformer –Produksjonsformer i industrien –Geografi • gjennomføres en grundig kartlegging og analyse av det faktiske behovet for rekruttering til næringa. • En slik undersøkelse må legges opp slik at den enkelt kan gjennomføres jevnlig for å kartlegge utviklingen. • Først da kan vi spisse innsatsen og gjøre den så resultateffektiv som mulig

15 Hvem definerer framtida? Summen av rammebetingelser og aktiviteter omkring oss: omkring oss:RessurserTeknologi Økonomi(kapital/lønnsevne) Marked (produkter) Arbeidskraft(-marked) Politikk Sum: Innovasjon -> Utvikling (positiv/negativ) (stagnasjon?)

16 Koordinering og påvirkning • Behov for godt samarbeid og koordinering mellom skoler, opplæringsfartøy og opplæringskontorene langs kysten. Vil koste penger! • Fornuftig utvikling krever nært samarbeid mellom næring, skoleverket og myndigheter

17 Rekrutteringssystem • Noen må arbeide kontinuerlig med dette saksområdet på vegne av hele næringa • Et flerårig prosjekt –Prosjektansatte –Styringsgruppe • Representativt sammensatt • Resultatorientert

18 Hva forventer ungdommen • Vil de flytte tilbake dit de kom fra etter endt utdanning • Andre krav til: –Samfunnet de er en del av –Samlivssituasjonen • Næringa utfordres –etablering av avløserordninger –Kanskje mer ”fast” inntekt

19 Framtidig flåte • Må ha en havfiskeflåte og en kystflåte –Havflåten bidrar også til å styrke Norges posisjon i fiskeriavtaleforhandlinger –Tilstedeværelse på havet er viktig –Styrker Norges forhandlingsposisjoner –Kystflåten viktig for å utnytte kystnære bestander • Må alltid bestrebe en fornuftig balanse mellom kyst og hav

20 Positiv omtale • Næringa må omtales positivt! • Her har aktørene er sentral rolle –Men også alle andre deltakere og myndigheter – og, ikke minst presse/media! • Omtale dreier mye om kultur og tradisjoner – og kanskje også holdningsendringer.

21 Alt henger sammen… • Forvaltning • Ressursregnskap • Kvalitet på råstoffet – utnyttelse av biprodukter • Miljømerking • Sporingssystemer • Landingskontroller • Etikk • Kvalifisert arbeidskraft • DET INTERNASJONALE BILDET: –Dokumentasjonskravet øker – krav settes internasjonalt –Trygg sjømat – godt forvaltet – gode prosesser fra havet til konsumenten

22 Avslutning • Takk for oppmerksomheten!