Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Gevinst av skogplanteforedling - og litt om skogskjøtsel med foredlede planter Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap Heia i Grong, 11/4-2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Gevinst av skogplanteforedling - og litt om skogskjøtsel med foredlede planter Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap Heia i Grong, 11/4-2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Gevinst av skogplanteforedling - og litt om skogskjøtsel med foredlede planter Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap Heia i Grong, 11/4-2013

2 Skogplanteforedling - metoden Frøplantasje utvalg 1. generasjon Plusstrær Testede plusstrær 2. generasjon «Plusstrær» Testet 2.generasjon 3. generasjon «Plusstrær» Testet 3.generasjon ……. Skogplanteforedling - metoden Frøplantasje utvalg 1. generasjon Plusstrær Testede plusstrær 2. generasjon «Plusstrær» Testet 2.generasjon 3. generasjon «Plusstrær» Testet 3.generasjon ……. Utvalg av plusstrær Frøplantasje / klonarkiv Blomstring og frøproduksjon Planting / såingProduksjonsskog Avkomforsøk Evaluering Genetiske tynninger Kontrollerte kryssn Åpen pollingering Utvalg

3 Etablering av frøplantasje med poding Foto: Hans Christian Brede, Skogselskapet i Trøndelag

4

5

6

7 Skogfrøverkets strategiske plan for planteforedling i Norge >Definere målene for foredlingen >I nært samspill med forvaltning, skogeiere, skogindustri og planteprodusenter >Primære treslag: Gran og fjelledelgran >Norsk skogplanteforedling skal de neste 30 årene: >bidra til en mer arealeffektiv produksjon av kvalitets tømmer av gran med målsetning om å øke skogbasert verdiskapning for skogeier, skogindustri og samfunn >gi granskoger med høyt opptak av CO2 og med høg genetisk variasjon som er robust for klimaforandringer >bidra til en mer kostnadseffektiv produksjon av juletrekvaliteter av fjelledelgran

8

9 Skognæringens valg for de nye frøplantasjene 1.Økt vekst 2.Økt vekst; kontrollere kvalitet >“Relativ” densitet og kvistdiameter holdes uendret >Stammeretthet, kvistrikhet og fiberhelling holdes uendret >Forutsetter at skogskjøtselen kontrollerer diametertilvekst og kvistdiameter gjennom tetthet 3.Økt vekst under forutsetning av at andre egenskaper holdes uendret >Forholde seg til faktiske forhold og ikke relative verdier >Noe forbedring av vekst men materialene vil oppføre seg slik som i dag m.h.t. kvalitet 4.Optimalisere kvalitet; holde vekst uendret >Utvalg for rettere stammer, høyere densitet, lavere kvistdiameter og fiberhelling >Spesielle områder med mer spesifikke foredlingsmål

10 Foredlingsgevinst = økning av boniteten

11 Foredling tar tid – men vi starter ikke på år 0 >Foredlingen startet med plusstre-utvalg på 1960-tallet >De første avkomforsøkene anlagt >Testing over år gir mye kunnskap om materialene >Volumproduksjon >Virkeskvalitet >Gevinst: Økt volumproduksjon, lik eller bedre kvalitet >Gevinst verdiskaping > Gevinst m 3 >Kortere omløpstid eller…. >Større dimensjoner ved avvirkning >Gevinst = heving av bonitet >Gevinst = økt CO 2 -binding

12 Hva med skogskjøtselen med foredlet materiale? >+ 1 bonitetsklasse i produksjon på enkeltrenivå >+ 1 bonitetsklasse i plantetall??

13 Tidligere tiders utvalg (eksempel fra Svenneby frøplantasje) Kvistdiameter Densitet

14 Kan vi kompensere lave plantetall med foredling for høyere kvalitet? Hvordan skal vi utnytte den genetiske ressursen best mulig? I dag er utvalget intermediært

15 Hvilke plantetall? H40Midt-Norsk standard Midt-Norsk standard foredlet Svensk standard (Skogforsk)

16 Bruk av foredlet frø i Trøndelag >Undesløs frøplantasje (Gjøvik) >2011: planter/år = 11 % av total >K1-3, L1-2, M1, N1-2, Ji2-3 >Lyngdal frøplantasje avd. Epledal (Lyngdal) >Svært lite brukt i Trøndelag nå >K1-3, L1-2, M1, N1-2, O1, P1, Q1, R1

17 Erfaringer med Undesløs >De første Undesløsplantene ble satt ut i 2008 >Frøsanking i 2006: Svært varm frømodning gir «ettereffekter». Senere vekststart om våren og sen vekstavslutning om høsten. >Ingen rapporter om omfattende skader >Snutebiller og ugress – ikke foredlingsspesifikt >Avkomforsøk plantet på fire lokaliteter i 2009 >God overlevelse >Ingen frostskader så langt >Proveniensforsøk plantet i 2011 >Tre lokaliteter: Midtre-Gauldal, Stjørdal, Grane >Vil gi oss en bedre pekepinn på om bruken kan utvides geografisk >Vil få mye bedre kunnskap om klimatilpassing fra forsøkene innen 2-3 år >Undesløs består av et utvalg av Lyngdal materialene

18 Erfaringer med Lyngdal >Gode undersøkelser fra mange forsøk >Ettereffekter fra frøproduksjonen på 58 o N >Senere vekststart og –avslutning vs. bestandsfrø >Anbefalt brukt på arealer som ikke er frostutsatt (høst) >Plantefelt i Trøndelag og Nordland (Skrøppa mfl. 2006a) >111 felt med Lyngdal og bestandsfrø >Høyere tretall på flater med bestandsfrø, men lik overlevelse der dette kunne testes >Lik utvikling mhp vitalitet, skader og feil >Forsøk i Trøndelag og Nordland (Skrøppa mfl 2006b) >Lik overlevelse >Lik eller mindre frekvens av skader og feil vs. bestandsfrø >10 – 30 % bedre høydevekst etter år

19 Forsøk med Lyngdal (Erik.) i Stjørdal målt i 2011, 30 år etter utplanting Foto: H.C. Brede Plantetall 250, overlevelse 91 % Areal: 10 da Middelhøyde 30 år: 8,4 m Middeltrevolum 30 år: 40 liter Stående volum: 9 m 3 /da Observert H 40 bonitet: G20 (G14 - G26) (Bærlyng, blåbær, lågurt) Klassisk forsøk med en plante fra hver sort i hvert gjentak Sorter: Familier fra Lyngdal Erikstad Kontroller fra K1-K3

20 Frøplantasjegevinst for Lyngdal brukt i Trøndelag Målt i 2011 og 2012, 30 år etter utplanting EgenskapStjørdal (Epledal - Erikstad) Steinkjer (Epledal - Nyland) Overlevelse-5 %+13 % Høyde+9 %+4 % Diameter+14 %+18 % Volum+36 %+40 % Kvistdiameter+7 %+2 % Stammekrok (negativt er positivt) -5 %-13 % Frøplantasjegevinst for hele Norge = 13 – 15 %

21 Hva består den svært høye observerte frøplantasjegevinsten i Trøndelag av?

22 Lyngdal frøplantasje First observations of environmental modification of phenology Bjørnstad (1981) A region where phenology is important for survival

23 Long lasting changes in growth rhythm - leader elongation at age 15

24 Dekning fra frøplantasjer >Frøplantasjeproduksjon: 0.2 kg/da/år >Undesløs 60 da = 12 kg/år >J, K, L, N i høydelag 1-2 >Dekningsgrad i dag (alt. 0): 0.3 >Lyngdal avd. Epledal 75 da: 15 kg/år >J, K, L, M, N, O, P, Q, R i høydelag 1-2 >Dekningsgrad i dag (alt. 0): 0.4 Sone Areal hkl I-V Avvirka areal ha Framtidig avvirka areal Arealtillegg for klimaskog Fr ø behov alt. 0 Fr ø behov alt 1 Fr ø behov alt 2 Fr ø behov alt Avvirkning Dagens St.meld 39 Kysts.meld PlantetallDagens Minimum forskriftH40 x 11 St.meld 39 Kysts.meld

25 Nye frøplantasjer for Trøndelag og Helgeland >Testede materialer >Lyngdal og Undesløs >1998 innsamlingen >150 da, (40 – 60 x 3) >Godt klimaområde >Tørt >Varmt >Lite hegg >www.skogfroverket.nowww.skogfroverket.no Klimasoner jfr. hagebruk

26 >Takk!

27 Klimatilpassing, investering og risiko >Også «optimalt» tilpassede foryngelsesmaterialer kan bli skadet eller drept

28

29 Tynning og utvalgseffekt >Densitet, kvistdiameter og ungdomsvedandel kontrolleres direkte gjennom tetthet >Størst effekt på kvist >Minst på ungdomsvedandel >Hva blir stående igjen etter tynning? >Lavtynning – grøvre kvist og lavere densitet på gjenstående >Høytynning – finere kvist og høyere densitet på gjenstående >Hva om vi ikke skal tynne? >Valgmuligheter og risiko

30 Beregna frøbehov (H. Kvaalen) >Frøbehov i kg/år Hlag Areal hkl I-V Avvirka areal ha Framtidig avvirka areal Arealtillegg for klimaskog Fr ø behov alt. 0 Fr ø behov alt 1 Fr ø behov alt 2 Fr ø behov alt Avvirkning Dagens St.meld 39 Kysts.meld PlantetallDagens Minimum forskriftH40 x 11 St.meld 39 Kysts.meld


Laste ned ppt "Gevinst av skogplanteforedling - og litt om skogskjøtsel med foredlede planter Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap Heia i Grong, 11/4-2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google