Fra enhetsskole til fellesskole ”Liten norsk skolehistorie”

Presentasjon om: "Fra enhetsskole til fellesskole ”Liten norsk skolehistorie”"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra enhetsskole til fellesskole ”Liten norsk skolehistorie”
MOSKVA SEPT.2010 Fra enhetsskole til fellesskole ”Liten norsk skolehistorie”

2 HVORFOR KUNNSKAPSLØFTET (2006)?

3 FLERE ÅRSAKER 1: Skolehistoriske årsaker, - en oversikt
2: Politisk kamp 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanning 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater

4 1: Skolehistoriske årsaker, - en oversikt

5 GROVSKISSE FOR SKOLEUTVIKLINGEN 1945-2010
Grunnskole (9/10 år) Videregående skole(YF/AF) Folkeskole Gymnas/yrkeskole - Framhaldskole Realskole Kunnskapsløftet (2005), 06,07,08,09,10……….. Grunnopplæringen =13 år Utdanning betraktes som verktøy i nasjonsbygging og velferd. Kunnskapens verdi= opplysning= fornuft=velferd Utdanningspolitikken gir skolen nye utfordringer og dermed oppgaver.

6 LÆREPLANER Læreplaner Grunnskolen Læreplanen av 1997 (L97)
Læreplaner for Grunnopplæringen (Gr.sk + Vgs) Kunnskapsløftet 2006 Læreplaner Videregående skole Reform 94 Læreplan av 1976 Læreplaner Grunnskolen Læreplanen av (L97) Mønsterplanen av (Mø87) Mønsterplanen av (Mø74)

7 BEHOV FOR REORGANISERING AV GRUNN- OG VIDEREGÅENDE SKOLE
NOEN ÅRSAKER: Krav om sosial utjevning. Hele av populasjonen (7-19) i skolen. Nye fag/skolemodeller/organisasjoner Sammenslåing av skoleslag i felles bygg Nye yrkesgrupper og funksjoner inn i skolen Nye arbeidsmetoder, yrkesroller, ny metodikk, differensiering og tverrfaglighet Krav til økt kontakt med nærmiljø/foresatte

8 2: Politisk kamp : Samordning av skoleverket. Opposisjon (konservative)ønsket friere ordninger : Sterk kritikk fra de konservative og ønske om endringer i skolepolitikk (Nyliberalismen). Internasjonale undersøkelser

9 2: Politisk kamp Konservativ minister (K
2: Politisk kamp Konservativ minister (K.Clemet fra ) med krav om fagkunnskap, disiplin, desentralisering, og konkurranse med frie (private alternativer). Endringer i hele utdanningssystemet. (fra barnehage via skole til universitet ”Kvalitetsreformen”

10 2: Politisk kamp Gjennom flere vedtak i Stortinget ble grunnskole og videregående skole slått sammen til Grunnopplæring med en felles læreplan. Kunnskapsløftet Den sosialdemokratiske enhetsskolen ble politisk lagt død og fellesskolen oppsto.

11 2: Politisk kamp Ny regjering i Norge (Rød/grønn) med minister fra ”SV (sosialdemokrater) endret ikke reformen. Kunnskapsløftet ble redigert noe, men hovedtankene er faste.

12 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av
utdanningssystemer.

13 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av
utdanningssystemer. Bolognaerklæring Høyere utdanning PISA (Programme for International Student Assessment(OECD) Nasjonale prøver Elevundersøkelser Brukerundersøkelser etc.

14 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av
utdanningssystemer.

15 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av
utdanningssystemer. Land OECD Andre PISA (lese) PISA (matematikk) PISA (naturfag) PISA (lese)

16 Resultater i naturfag

17

18 Lesing

19 Matematikk

20 Prestasjoner i et nordisk perspektiv over eller under OECD-gjennomsnittet

21 Kjønnsforskjeller (positive verdier betyr her i guttenes favør)

22 2006: Læreplanverket for kunnskapsløftet (K06)
Felles plan for hele det 13-årige løpet 3-årsplaner – ganske generelle Sterk vekt på individualisering/tilpasset opplæring ”Læringstrykk” Vekt på Norge som et pluralistisk samfunn Uklarere sammenheng mellom generell del og fagplandel? Programfag Byråkratisering (planen + forskrifter til opplæringslova)

23 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater
Mål: * En fellesskole fra klasse * Felles læreplan med klare kompetansemål * Staten skal styre via ”skoleeiere” * Lærerne har metodefrihet (profesjonalitet) * Gode kunnskaper i fag * Sikre grunnleggende ferdigheter * Garantere tilpasset opplæring * Effektiv skole (utnyttelse av skoledagen) * Konkurranse mellom skoler

24 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater
* Vektlegge likeverd (tilpasset opplæring, læringsstrategier) * Grunnleggende ferdigheter i alle fag i læreplanen for 13.år * Garantere godt faglig kvalifisert personell (metodefrihet) * Ny lærerutdanning (Lektorprogram, ny grunnskoleutdanning) * Etterutdanning og videreutdanning av lærere.

25 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater
Resultater foreløpig: * Fremdeles svake resultater på PISA/andre internasjonale undersøkelser. Meget god i demokratiforståelse/medvirkning. * Gjennomføringsprosent stabil, frafall stabilt, mer fag. * Etterutdanning av lærere i mindre grad. Skolebyråkrater prioritert. Målinger/tester tar tid * Metodefrihet for lærere skaper usikkerhet og ny tilstramming fra staten * Skolen klart mer byråkratisert og lærerne mindre tid til undervisning

26 Skolebidragsindikatorer for Oslo-skoler
Skolebidragsindikatorer for Oslo-skoler. Avgangskarakterer fra grunnskolen for skoleårene og Norsk, matematikk og engelsk. SSB 2007:22 Bakgrunnsfaktorer Gj.sn. karakter Alle 3,84 Jenter 3,97 Gutter 3,72 Foreldre har bare grunnskole 3,16 Foreldre har vg. utdanning 3,67 Foreldre har høy utdanning 4,63 Fattige foreldre 3,25 Rike foreldre 4,36 Minst én forelder har vært arbeidsledig 3,52 Foreldre uten arbeidsledighetshistorie 4,00 Minst én forelder har mottatt uføretrygd 3,47 Foreldre har ikke mottatt uføretrygd 3,90

27 Alle eksemplene fra Selma Therese Lyng (2004) Være eller lære
Alle eksemplene fra Selma Therese Lyng (2004) Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen.

28 Gjennomstrømming etter Reform 94 - III
Start grunnkurs 1997, situasjonen i Variabel: Bakgrunn. Prosent Elever Fullført Forts. i v.g.oppl Av-brudd Foreldre utd. Tal Normert tid Over normert t. Lang høgre utd. 5 063 81 10 1 8 Kort høgre utd. 13 307 75 11 3 12 Vidareg. utd. 29 781 57 13 5 21 Grunnskole 3 241 37 7 44 Ikke oppgitt 1 476 34 48 Σ og Mean* 52 868 62 * 12* 4* 26* Konklusjon: Klar sammenheng mellom foreldreutdanning og gjennomstrømming Ingen nevneverdig forskjell mellom og 1997-kulla

29 Takk for meg