Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

MOSKVA SEPT.2010 Fra enhetsskole til fellesskole ”Liten norsk skolehistorie”

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "MOSKVA SEPT.2010 Fra enhetsskole til fellesskole ”Liten norsk skolehistorie”"— Utskrift av presentasjonen:

1 MOSKVA SEPT.2010 Fra enhetsskole til fellesskole ”Liten norsk skolehistorie”

2 HVORFOR KUNNSKAPSLØFTET (2006)?

3 FLERE ÅRSAKER • 1: Skolehistoriske årsaker, - en oversikt • 2: Politisk kamp • 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanning • 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater

4 1: Skolehistoriske årsaker, - en oversikt

5 GROVSKISSE FOR SKOLEUTVIKLINGEN •Grunnskole (9/10 år) Videregående skole(YF/AF) • Folkeskole Gymnas/yrkeskole - Framhaldskole Realskole Kunnskapsløftet (2005), 06,07,08,09,10……….. Grunnopplæringen =13 år

6 LÆREPLANER Læreplaner for Grunnopplæringen (Gr.sk + Vgs) Kunnskapsløftet 2006 Læreplaner Videregående skole Reform 94 Læreplan av 1976 Læreplaner Grunnskolen Læreplanen av 1997 (L97) Mønsterplanen av 1987 (Mø87) Mønsterplanen av 1974 (Mø74)

7 NOEN ÅRSAKER: •Krav om sosial utjevning. •Hele av populasjonen (7-19) i skolen. •Nye fag/skolemodeller/organisasjoner •Sammenslåing av skoleslag i felles bygg •Nye yrkesgrupper og funksjoner inn i skolen •Nye arbeidsmetoder, yrkesroller, ny metodikk, differensiering og tverrfaglighet •Krav til økt kontakt med nærmiljø/foresatte BEHOV FOR REORGANISERING AV GRUNN- OG VIDEREGÅENDE SKOLE

8 2: Politisk kamp • : Samordning av skoleverket. Opposisjon (konservative)ønsket friere ordninger : Sterk kritikk fra de konservative og ønske om endringer i skolepolitikk (Nyliberalismen). Internasjonale undersøkelser

9 2: Politisk kamp Konservativ minister (K.Clemet fra ) med krav om fagkunnskap, disiplin, desentralisering, og konkurranse med frie (private alternativer). Endringer i hele utdanningssystemet. (fra barnehage via skole til universitet ”Kvalitetsreformen”

10 2: Politisk kamp Gjennom flere vedtak i Stortinget ble grunnskole og videregående skole slått sammen til Grunnopplæring med en felles læreplan. Kunnskapsløftet Den sosialdemokratiske enhetsskolen ble politisk lagt død og fellesskolen oppsto.

11 2: Politisk kamp Ny regjering i Norge (Rød/grønn) med minister fra ”SV (sosialdemokrater) endret ikke reformen. Kunnskapsløftet ble redigert noe, men hovedtankene er faste.

12 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer.

13 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer. • Bolognaerklæring Høyere utdanning • PISA (Programme for International Student Assessment(OECD) Nasjonale prøver Elevundersøkelser Brukerundersøkelser etc.

14 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer. • International_Student_Assessment

15 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer. Land OECD Andre • PISA 2000 (lese) 28 4 • PISA 2003 (matematikk) • PISA 2006 (naturfag) • PISA 2009 (lese) 30 33

16 Resultater i naturfag

17

18 Lesing

19 Matematikk

20 Prestasjoner i et nordisk perspektiv over eller under OECD-gjennomsnittet

21 Kjønnsforskjeller (positive verdier betyr her i guttenes favør)

22 2006: Læreplanverket for kunnskapsløftet (K06) • Felles plan for hele det 13- årige løpet • 3-årsplaner – ganske generelle • Sterk vekt på individualisering/tilpasset opplæring • ”Læringstrykk” • Vekt på Norge som et pluralistisk samfunn • Uklarere sammenheng mellom generell del og fagplandel? • Programfag • Byråkratisering (planen + forskrifter til opplæringslova)

23 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater Mål: *En fellesskole fra klasse *Felles læreplan med klare kompetansemål *Staten skal styre via ”skoleeiere” *Lærerne har metodefrihet (profesjonalitet) *Gode kunnskaper i fag *Sikre grunnleggende ferdigheter *Garantere tilpasset opplæring *Effektiv skole (utnyttelse av skoledagen) *Konkurranse mellom skoler

24 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater Pedagogisk argument: *Vektlegge likeverd (tilpasset opplæring, læringsstrategier) *Grunnleggende ferdigheter i alle fag i læreplanen for 13.år *Garantere godt faglig kvalifisert personell (metodefrihet) *Ny lærerutdanning (Lektorprogram, ny grunnskoleutdanning) *Etterutdanning og videreutdanning av lærere.

25 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater Resultater foreløpig: *Fremdeles svake resultater på PISA/andre internasjonale undersøkelser. Meget god i demokratiforståelse/medvirkning. *Gjennomføringsprosent stabil, frafall stabilt, mer fag. *Etterutdanning av lærere i mindre grad. Skolebyråkrater prioritert. Målinger/tester tar tid *Metodefrihet for lærere skaper usikkerhet og ny tilstramming fra staten *Skolen klart mer byråkratisert og lærerne mindre tid til undervisning

26 Skolebidragsindikatorer for Oslo-skoler. Avgangskarakterer fra grunnskolen for skoleårene og Norsk, matematikk og engelsk. SSB 2007:22 BakgrunnsfaktorerGj.sn. karakter Alle3,84 Jenter3,97 Gutter3,72 Foreldre har bare grunnskole3,16 Foreldre har vg. utdanning3,67 Foreldre har høy utdanning4,63 Fattige foreldre3,25 Rike foreldre4,36 Minst én forelder har vært arbeidsledig3,52 Foreldre uten arbeidsledighetshistorie4,00 Minst én forelder har mottatt uføretrygd3,47 Foreldre har ikke mottatt uføretrygd3,90

27 Alle eksemplene fra Selma Therese Lyng (2004) Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen.

28 Gjennomstrømming etter Reform 94 - III EleverFullførtForts. i v.g.oppl Av- brudd Foreldre utd.TalNormert tidOver normert t. Lang høgre utd Kort høgre utd Vidareg. utd Grunnskole Ikke oppgitt Σ og Mean* *12*4*26* Start grunnkurs 1997, situasjonen i Variabel: Bakgrunn. Prosent Konklusjon: • Klar sammenheng mellom foreldreutdanning og gjennomstrømming • Ingen nevneverdig forskjell mellom og 1997-kulla

29 Takk for meg


Laste ned ppt "MOSKVA SEPT.2010 Fra enhetsskole til fellesskole ”Liten norsk skolehistorie”"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google