Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker og leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium Sosiale ulikheter i oppvekst med fokus på helse, utdanning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker og leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium Sosiale ulikheter i oppvekst med fokus på helse, utdanning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker og leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium
Sosiale ulikheter i oppvekst med fokus på helse, utdanning og økonomi

2 Vestfold Fylkeskommune
Kunnskapsgrunnlag sosiale helseforskjeller og levevaner Vedlegg til regional plan for folkehelse i Vestfold Mai 2010. 1DBD21804D8.ashx

3 Sammendrag Forklaringer på sosiale ulikheter i helse finner vi både på individnivå og strukturnivå. Innsatsen for å bekjempe helseulikheter, må derfor rettes mot mange ulike områder. Vestfold har i gjennomsnitt lavere utdanning, høyere arbeidsledighet, flere sosialhjelpsmottakere, og flere lovbrudd enn i andre fylker. Vi finner også noen flere som dør av kreft og noen færre som dør av hjerte- og karsykdommer sammenliknet med resten av landet. Når det gjelder levevaner har vi i liten grad hatt tilgang til statistiske data over Vestfold, men erfaringsdata viser at det er ingen grunn til å tro at Vestfold scorer bedre på levevaner enn det vi finner i landssammenheng. Levekårsindeksen tyder tvert imot på det motsatte

4 Forts. sammendrag Levevaner er et område som kan henlede oppmerksomheten mot individets helseadferd. Kompetansegruppen for levevaner har imidlertid tatt til orde for at mulighet for helsefremmende levevaner, også er strukturelt betinget. Våre anbefalinger er derfor rettet mot tiltak som legger til rette for og muliggjør helsefremmende valg også for grupper som er helseutsatt.

5 Forts. sammendrag Anbefalingene omhandler Helsefremmende barnehager og skoler, God oppvekst: Samarbeid med Fylkesmannens innsats – fokus utsatte barn og ungdom og Fysisk aktivitet med fokus på inaktive. Vi tar også til orde for å utrede nærmere levekårene til eldre i Vestfold med fokus både på ressurser og utfordringer. Eldre utgjør en stadig økende befolkningsgruppe som det er knyttet betydelige helseutfordringer til, men som også innehar ressurser som kan bidra til å bedre helsen for andre grupper.

6 Innholdet Det ikke likegyldig hvilken forklaringsmodell vi anvender når vi i det videre skal identifisere tiltak som kan virke utjevnende på sosiale helseforskjeller. Vårt oppdrag er å se på levevaner. I dette kan det ligge implisitt en forståelse av at helseadferdsteorien har stor forklaringskraft. Kompetansegruppen for levevaner har derimot valgt en tilnærming der vi trekker inn elementer fra ulike teorier som vi har redegjort for over. Vi vil likevel presisere at vi oppfatter den neomaterialistiske forklaringen å være av sentral betydning i arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller, samt forståelsen om at det sosioøkonomiske hierarkiet i seg selv generer og vedlikeholder helseulikheter. Vår vurdering er at dette må få betydning for fokus i det samlede planarbeid for folkehelse og utjevning av sosiale helseforskjeller i Vestfold.

7 Tor levin hofgaard president i Norsk Psykologforening. Publisert: 15
Tor levin hofgaard president i Norsk Psykologforening. Publisert: 15.jan :42 Oppdatert: 15.jan :43 Hans stadig gjentatte setning minner betenkelig om den mektiges tendens til å almenngjøre seg selv og sitt levevis; fordi Støre og hans sosiale klasse trener og spiser sunt, så må da sannelig også andre kunne klare det! Klare å gjøre det riktige! Her overser han  at det vi kan definere som «helseatferd», atferd som særlig har konsekvenser for vår helsetilstand, er utviklet og blir opprettholdt i en gitt kulturell og sosial sammenheng. Det frister å minne om sosialmedisiner Per Fugellis advarsel mot gnålet  om det  individuelle ansvaret for livsstil. «Du blir dannet av måten du danser med flokkene dine på», sier Fugelli.

8 Hovedreferanse i utredningen
Elstad, Jon Ivar ( 2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer. Sosial- og helsedirektoratet ( 2005) Andre tips: Kommunehelseprofiler Barnebarometeret Salutogenese og empowerment i allmennpraksis: Salutogenese er læren som hva som gir god helse. Empowerment innebærer støtte og styrking i forhold til å påvirke egen livssituasjon

9 Barn og Unges Samfunnslaboratorium
Der barn og unger er utforskere Der samfunnsforskere er veiledere Pilotkommuner: Sagene, Drammen, Bodø. Samarbeid med Redd Barna og med Ungdom i Svevet. Samfunnslab.com

10 Disposisjon foredraget
Første økt: Sosiale ulikheter med fokus helse: Voksne, barn Livet nederst i helsegradienten: Fattigdom Reproduksjon av fattigdom og levekårsutsatthet Hva viser denne kunnskapen og hvilke betydning bør den få?

11 Gradientutfordringen
Sosial- og helsedirektoratets strategi mot sosial ulikhet i helse Gradientutfordringen Det finnes omfattende dokumentasjon på at det eksisterer betydelige sosiale ulikheter i helse i Norge som danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen.

12 Sosial ulikhet i helse (Kilde: folkehelseinstituttet ( www.fhi.no)
Helseforskjeller berører mao ikke bare bestemte yrkesgrupper, de fattigste eller de med kortest utdanning. Det er en kontinuerlig økning i helseplager med synkende sosioøkonomisk status gjennom hele befolkningen. Mennesker fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Dette er både et folkehelseproblem og et rettferdighetsproblem. 

13 Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?
Sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og helse Mål på sosioøkonomisk status: utdanning, yrke, inntekt Mål på helse: dødelighet, forventet levealder, sykelighet, selvopplevd helse, livsstil, trygdeytelser

14 Sosial ulikhet i helse i Norge
• forekommer i alle aldersgrupper • gjelder for begge kjønn • er store uansett mål på sosial status • gjelder for mange ulike mål på helse • har vedvart over tid, og er kanskje i ferd med å øke • danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse

15 Sosial ulikhet i helse Ingen biologiske grunner til forskjellene
Sosiale årsaker Det er mulig å gjøre noe med det

16 Sosiale ulikheter i tannhelse

17 Sosiale forskjeller og søvn
Sosiale forskjeller avgjør hvor mye søvn norske barn får, viser en ny undersøkelse gjennomført med 6000 barn i femte til sjuende klasse. Barn fra familier med dårlig økonomi, eller der mor har lite utdanning, får mindre søvn enn andre barn, i gjennomsnitt én time mindre søvn hver natt. Samtidig viser undersøkelsen en sammenheng mellom dårlig økonomi og psykiske vanker hos barn.  Les mer om undersøkelsen her:

18 Unicef-rapport: Barns helse i rike land ( 2007)
Rapporten viser seks dimensjoner for barns helse og levekår: (1) materielle levekår, (2) helse og trygghet, (3) utdanningskår, (4) familie og venner, (5) atferd og risikotaking og (6) subjektiv oppfatning av helse og levekår. Norge: Nummer sju Altså nederst på lista i den beste tredjedelen. Alle våre nordiske naboland er foran oss. Samlet sett står Nederland øverst på pallen Storbritannia og USA på bunnen.

19 The State of the World's Children 2012: Children in an Urban World
Dette er den årlige rapport om situasjonen for verdens barn. I år handler rapporten om situasjonen til sårbare barn i byer. Økende urbanisering fører til flere barn i slum og fattigdom uten mulighet til å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter, og konsekvensen er at den urbane underklassen vokser. Les rapporten her

20 Sosial ulikhet i helse - Barn
Elstad ( 2008) viser til at den sosiale gradienten i helse ikke fremstår like tydelig i barndom som vi finner hos voksne og fremholder at forskningen gir et inkonsistent inntrykk og at det ofte er små forskjeller som er funnet. Andre studier peker på tilsvarende funn (West & Sweeting 2004). Elstad ( 2008) fant imidlertid fattigdom over tid påvirket helsen negativt, primært knyttet til psykosomatiske plager og vekst ( målt ved høyde).

21 Sosial ulikhet i helse Flere nordiske studier har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt Med data fra alle de nordiske landene viste Grøholt og medarbeidere at forekomsten av flere kroniske barnesykdommer former en sosial gradient (Grøholt mfl. 2001).

22 Sosial ulikhet i helse - Barn
Både for utdanningsnivå, inntekt og yrke fant man i denne studien høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status. Grøholt og medarbeidere har i en senere studie med data for alle de nordiske landene undersøkt ulike smertetilstander hos barn etter sosioøkonomisk status hos foreldrene (Grøholt mfl. 2003b).

23 Sosial ulikhet i helse - Barn
De fant høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt Man viste i denne studien en økt risiko på 40 prosent for at barna opplevde disse smertetilstandene dersom familien hadde lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt.

24 Folkehelseinstituttet sier:
Norske barn og unge har gjennomgående god helse. Man ser likevel helseforskjeller knyttet til foreldrenes inntekt, utdanning og sivile status. I voksen alder: er det forholdsvis store forskjeller i egenvurdert helse, psykiske plager og lidelser. er det forholdsvis store forskjeller i kroniske sykdommer, noe som øker risikoen for tidlig død er enslige menn og kvinner med lav inntekt og lav utdanning særlig utsatt for tidlig død. Mellom grupper som har ulik sosial bakgrunn, ser vi tydelige helseforskjeller opp til meget høy alder. Levekår har stor betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler

25 Gir vond oppvekst dårlig helse?
Studier tyder på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet. Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder.

26 Konsekvenser for barn som opplever fattigdom; Helseutsatthet
”Majoriteten av de fattige bare er fattige i en periode av sitt liv. Det er til å bære for de voksne som må leve med dette en stund. – Men de barna som opplever denne perioden må sannsynligvis leve med konsekvensene av dette hele Livet”, sier Ole Rikard Haavet ( lege og 1. am.. ved UIO). ”Forskere i Japan og i USA har studert betydningen av negative livshendelser for immunapparatet, og funnet at slike opplevelser forstyrrer de deler av hjernen som styrer dette apparatet”.

27 Budskap Ole Rikard Haavet Forum for barnefattigdomsbekjempelse Redd Barna, 8 sept 2009
Jeg vil i innlegget vise hvordan fattigdom er en alvorlig trussel mot barn og unges helse på kort og lang sikt. Helsa er truet av den virkning stress knyttet til fattigdom i oppveksten har på utvikling av hjerne og immunapparat. Denne type stress er vist å resultere i svekkede kognitive funksjoner, økt risiko for infeksjoner, hjerte kar sykdommer, diabetes type II og kreft. Stress på grunn av fattigdom kan ha ulik karakter. En type er ikke å ha råd til å delta sosialt. En annen type er negative livserfaringer, hvor antallet er vist å øke med økende fattigdom. Effekten av stress er avhengig av varigheten. - I Norge har i tillegg ikke alle fattige råd til å gå til lege eller til å kjøpe medisiner og de rapporterer å bli avvist når de ber om hjelp fra det offentlige. Å utrydde barn og unges fattigdom vil løse store helseproblemer og trolig ha en netto samfunnsøkonomisk gevinst. Ole Rikard Haavet 27

28 Sosial ulikhet: Fattigdom
Det er bla påvist at fattige lever kortere enn ikke-fattige, vi finner systematisk ulikhet i helse, utdanning, kosthold, tannhelse og spebarnsdødelighet mellom ulike sosioøkonomiske grupper i den norske befolkning Ref: Arntzen Anett: (1996):”Sociodemographic factors and outcomes of pregnancy”. Department of Population Health Sciences National Institute of Public Health. Utjamningsmeldinga Gradientutfordringen

29 Nasjonale tall lavinntekt / fattigdom
EU – skala 60 % av medianen: 11, 7 % = personer OECD – skala 50% av medianen: 5,9 % = personer

30 Nasjonale tall lavinntekt / fattigdom
SSB 30. august 2012: Økning av hushold med barn som lever i mer enn 3 år på ei inntekt som ligger under 60% av medianen = EUs fattigdomsmål Etniske minoriteter Flere ungdommer

31 Fattigdom: Hvem rammes?
Fattigdommen rammer ikke tilfeldig; Først og fremst enslige forsørgere som rammes Etniske minoriteter fattigdomsutsatt Arbeidsledighet er den viktigste årsaken til fattigdom, og lav utdanning den viktigste årsak til arbeidsledighet

32 Fattigdommens psykologi
Underlid Kjell (2005): ” Fattigdommens psykologi. Oppleving av fattigdom i det moderne Norge. Samlaget . ”Formålet med psykologisk fattigdomsforskning bør være å få tilgang til fattige sin subjektivitet, dvs opplevelser i form av tanker, følelser, adferd og sosial samhandling”

33 Hovedkonklusjon Opplevd uttrygghet Hemming/tap av autonomi
Underlid har kategorisert fattigdommens psykologi i 4 ”essenser” : Opplevd uttrygghet Hemming/tap av autonomi Sosial devaluering Truet selvbilde og selvoppfattning

34 Funn: Informantene føler skyld og skam fordi de ikke klarer seg uten økonomisk hjelp fra staten Mange kvier seg for å be sosialkontoret om hjelp De fleste føler de blir negativt vurdert både når det gjelder personlighetstrekk og egenskaper. De mener andre oppfatter dem som verdiløse, late, arbeidssky, kravstore, mislykkete, dumme og udugelige, dvs følelsen av vanære og devaluering. Ofte unnlater sosialtjenesten å benytte seg av helsetjenester på grunn av pengemangel Suppe og grøt er vanlig middagsmat. Næringsrik mat har de ikke råd til, og kostholdet blir derfor gjerne dårlig De har konstant økonomiske bekymringer. Uttrygghet og fryktrelaterte helseproblemer gir lavere livskvalitet Fattigdomsopplevelsen forsterkes i sommerferier og helger, til jul og 17.mai. Særlig gjelder det de som har barn. De fleste kvier seg for å oppsøke sosialtjenesten og opplever seg dårlig behandlet.

35 Vedr. Underlids undersøkelse
Barn som lever i familier der voksne har det slik som rapportert i Underlids studie, skal håndtere både fars og mors bekymringer og egne barndomsbekymringer

36 Fra SIMBA – Drammen Levekår: Følgende sitater er uttrykk for kategorien svært dårlige levekår: Jeg lever i helvete, skal jeg være ærlig. Jeg er veldig glad for at jeg i det hele tatt kan sette mat på bordet for mine barn. Men ingen i familien har datamaskiner. Vi får problemer med lekser og slikt. Min sønn på 14 år går noen ganger til venner, men han synes det er litt ekkelt. Jeg kan heller ikke gå på nett ift. å følge med på nettsiden på skole og fotball. Alt går nå på nett, jeg har ikke datamaskin og må da ringe de andre som sender meg hva som skal skje på sms.

37 Fra SIMBA - Drammen Jente 9 år: Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt penal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om. (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også)

38 Ridge: Funn - nøkkeltemaer fra studien ( side 140): Ridge viser til at nær 1/3 av alle barn i Storbritannia, lever i fattigdom. Familieliv: Barn og unge fra lav-inntektsfamilier beskytte sine foreldre Skolehverdag: Barn og unge fra lav-inntektsfamilie føler seg utenfor et fellesskap de oppfatter er dominerende Vennskap og sosiale nettverk som verdi: Barn og unge fra lavinntektsfamilier har langt større problemer med å beholde adekvat sosiale nettverk

39 Barnefattigdom Ridge fant også at fattige barn opplevde at de ble mobbet i større grad enn andre barn, de hadde langt høyere grad av mistrivsel på skolen, fravær av ferie og opplevelser var vanlig, de er bekymret for skolen, for sine foreldre og for fremtiden.

40 Ridge: Funn - nøkkeltemaer fra studien ( side 140):
Barnefokusert sosial eksklusjon: Dataene viser at barn og unge fra lavinntektsfamilier er svært bekymret for å se annerledes ut, ikke ha mulighet til å ”passe inn” og er bekymret for hvilke sosiale implikasjoner dette kan ha for dem.

41 Deltagelse generelt: Fakta (http://www. nova. no/id/22192
Deltagelse generelt: Fakta ( Kilde: Sletten, M.A. (2010). Social costs of poverty; leisure time socializing and the subjective experience and social isolation among year old Norwegians. Journal of Youth Studies, 13(3):291–315 Ungdom som vokser opp i familier med dårlig råd, deltar mindre i fritidsaktiviteter og har mindre sosial omgang med venner enn annen ungdom. Forskeren finner også at opplevelsen av å ha mindre enn andre økonomisk, er relatert til en subjektiv følelse av utenforskap. Ungdom i familier med dårlig råd opplever oftere enn andre lav grad av intimitet og aksept i relasjonen til jevnaldrende (kontrollert for kjønn, innvandrerbakgrunn, urbanitet og depressivt stemningsleie).

42 Deltagelse generelt: Fakta
At ungdom i fattige familier deltar mindre i sosialt samvær med jevnaldrende, kan ikke alene forklare opplevelsen av utenforskap i forhold til andre ungdommer. Mekanismer som skam og stigmatisering spiller også en rolle (Sletten ).

43 bevisst sin situasjon som fattig innsnevret sosialt handlingsrom
Vidar Hjelmtveits (2004) studie viser følgende funn (samsvarer med funn i studien til Gustavsen Tvetene (2001), Tess Ridge 2002 og Haju (2008) viser tilsvarende funn) mange savn bevisst sin situasjon som fattig innsnevret sosialt handlingsrom mange reagerer med resignasjon

44 Barnefattigdom Hjelmtveit sier videre: ”Savnet av selve de materielle godene og aktivitetene innebærer altså samtidig en opplevelse av sosial deprivasjon. Det å ikke ha ting og ikke kunne gjøre ting har samtidig en tilleggsdimensjon som handler om sosial rangering.”

45 Barnefattigdom Fra Hjelmtveits studie:
”du blir utenfor hvis du ikke har noen penger, de andre tenker at vi kan ikke drive og spandere på henne hele tiden, så vi får droppe å spørre henne om å være med på ting.” (jente, 15) - ”jeg sier bare at nei det gidder jeg ikke være med på, men det har også gjort at jeg har mistet kontakten med mange. (jente, 17)

46 SIMBA – gutt 15 år Det er ganske irriterende. Det er vanskelig ikke å ha det samme som de andre på skolen. Jeg har ikke lyst til å ta med venner hjem fra skolen og sånt. Det er flaut å vise dette her. Jeg gjør alt jeg kan for at jeg ikke skal leve sånn som det her når jeg blir stor. Jeg gjør det jeg kan for å være flink på skolen. Det er veldig kipt at vi i familien aldri kan være med på kinobesøk eller å gå ut å spise sammen. Hvorfor kan vi ikke være en ordentlig familie, hvorfor kan ikke vi ha det hyggelig på lørdager sånn som andre? Jeg ønsker at mamma og pappa blir friske så de kan jobbe og tjene mer penger.

47 SIMBA – 15 år Jeg er ikke med på noe, jeg kan ikke være med på kino på lørdagskvelder, jeg sier at jeg ikke kan. Jeg er da hjemme med min mor. Og enne turen til Polen. Det var foreldre som arrangerte, alle var med, jeg var ikke med, vi søkte om det i Drammen kommune, men jeg fikk det ikke. Jeg var tre dager på skolen, resten var helgen og høstferien. Vi var nesten ingen på skolen. Det var bare jeg og et par til. Jeg hadde lyst til å være med til Polen. Det var veldig grusomt å være igjen hjemme.

48 En mor fra SIMBA Jeg skulle ønske sønnen min kunne ta med seg venner hjem, men de vil ikke bli med hit for vi har ikke internett eller gode møbler.

49 En far fra SIMBA Vi har ikke pc. Vi har ikke pc, det har vi ikke råd til. Vi har ikke råd til å ha bursdag for egne barn. De får gå i andres bursdag, men da finner vi billigst mulig gave. Ingen av barna deltar i aktiviteter. Hadde vi hatt råd så hadde de fått lov til hva de måtte ønske. Eldste jenta vil gjerne gå på skøyter, men det går ikke, utstyr koster jævlig mye penger. Barna merker vi har dårlig økonomi.

50 Sitat fra SIMBA arbeidet:
Jeg og andre i tjenesteforvaltningen har kjent denne familien i mange år og har vært på mange hjemmebesøk. Men ingen har sett dette! Ingen har vært opptatt av familiens levekår. Vi har unnlatt å se hvor elendige forhold barna lever under, som handler om levekår. Jeg får dårlig samvittighet, jeg blir lei meg og får bare lyst til å gråte”.

51 Prosjektet Barn og levekår – NOVA - Nye data fremlagt august 2008
Foreldre og barn Eier sjeldnere de tingene som utgjør "standardpakken". Barna har langt oftere opplevd å ikke få penger til aktiviteter med venner

52 Fra prosjektet til NOVA:
Foreldrene skjermer barna Studier antyder imidlertid at barn ofte merker fattigdommen mindre enn det foreldrene deres gjør Barns behov prioriteres høyt også i fattige familier.

53 Utdanningslinja St.meld. nr. 44 (2008-2009)
For å lykkes med arbeidslinja må vi først lykkes med utdanningslinja. Frafall og sosiale skjevheter er i dag et problem på alle nivåer i utdanningssystemet. Legg inn siste fra OECD

54 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen
”Jeg skulka gymmen hver gang i hele 8.klasse. Jeg orket ikke å ha det. Jeg hadde ikke gymklær og alle de andre kom i sånne proffe gymtøy og sånn. Og så hadde ikke jeg noen ting. Jeg fikk 2 minus i karakter. Læreren spurte meg en gang om fraværet. Jeg sa at jeg ikke likte gymmen. Det var det jeg svarte. Man har ikke lyst til å si at man er fattig, liksom.” ( jente 15 år )

55 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen
Så husker jeg en gang vi hadde heimkunnskap. Da hadde vi fem om dagen greier. Da skulle vi trene en time om dagen og så spise masse frukt og sånn. Og det koster mye penger. Og så gikk jeg og sa det til mamma, og vi har jo ikke penger til så mye frukt, så da måtte hun skrive melding til læreren at vi ikke hadde penger til frukt og det var skikkelig flaut. Og da sa lærer: Å nei, men gulrøtter er billig! Alle så det liksom. Det var skikkelig flaut. Grusomt. Jeg hadde bare lyst til å synke i gulvet. ”

56 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen
På spørsmål om hun tror lærerne forstår den situasjonen hun og familien er i, svarte informanten: ”Nei, nesten ingen lærere forstår det, de er liksom mer sånn byfolk, de har masse penger og, de er ikke helt vant med at det finns folk som ikke har så mye penger, de er uvant med det, å møte på noen, det er ikke naturlig for dem liksom. Det er kanskje litt med holdninger å gjøre også, at de ikke er lært opp til at noen i det rike landet Norge har det sånn. De veit ikke bare helt åssen de skal takle det. Det er fremmed for dem.”

57 Børnehaven gør en forskel : Charlotte Palludan: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. 2005.
En feltstudie fra Danmark av hverdagslivet i en barnehage, viste at pedagogene i barnehagen gjør forskjell på barna. Studien viser at barna gies ulike muligheter og ”spor ut” av barnehagen, og at dette henger nøye sammen med møtet mellom pedagogene og barnehagebarna SNAKKE MED – SNAKKE TIL

58 Kan fagpraksis bidra til å reprodusere sosiale ulikheter?
Snakke MED Snakke TIL Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir tillagt vekt Anerkjennelse Likeverd Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir ikke tillagt vekt Underkjenne Underlegen

59 Reproduksjon av fattigdom
To studier fra 2008 omhandler hvorvidt fattigdom går i arv mellom generasjoner. Den ene studien fra NOVA, ser på forholdet mellom barnevern og sosialhjelp. Den andre studien, fra Fafo, ser på langtidseffektene av å voksne opp i familier som mottar sosialhjelp. Begge studiene konkluderer med at det foreligger en vesentlig overføring av fattigdom, sosial ulikhet og sosial eksklusjon mellom generasjoner i Norge i dag. Lorentzen og Nilsen finner at hele 25 prosent av 20-åringene som vokste opp i en familie som mottok sosialhjelp i 1994, selv mottok sosialhjelp innenfor perioden

60 Reproduksjon av sosiale ulikheter Sosiale ulikheter i oppvekst, en humanitær utfordring. Gustavsen Opphoping av belastninger er en viktig faktor når vi skal forklare helseutsatthet i oppvekst og dets påvirkning på voksenhelsen. Studier tyder altså på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet, der nettopp opphopning av belastninger er sentralt. Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder (Haavet 2009). Sosiale ulikheter i barndom kan derved føre til sosiale ulikheter gjennom hele livsløpet.

61 Reproduksjon av sosiale ulikheter
Barndom er her og nå. Økonomisk fattigdom påvirker muligheter under oppvekst. Negative livshendelser har klare innvirkninger på helsen både i barndom og som voksen. Derved påvirkes også muligheter både i barndom og senere i livet på områder som arbeid, utdanning, økonomi, fritid. Vi får reproduksjon av sosiale ulikheter Om faglig praksis også bidrar til å sementere ulikheter, stikk i strid med fagets oppgave og oppdrag, er det en vanskelig oppgave barn og unge står overfor

62 MEN DET ER MULIG Å GJØRE NOE MED DET!!!!!!!!
Om vi reduserer antallet negativ livshendelser i barndom, vil mulighetene øke. Eks. bedring av boforhold. Eks. forutsigbar inntekt og tilstrekkelig til livets opphold, også som NAV bruker. Betydning av anerkjennelse og opplevelse av likeverd er sentralt ( jft studien til Haavet) Betydningen av kunnskap om levekårsutsatthet er nødvendig Tidlig identifisering er viktig

63 Rapporten ”Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring”,
Peker på fem forhold. ( Gustavsen 2011) Behov for både kompenserende og strukturelle tiltak. 63

64 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres grunnleggende rettigheter knyttet til forsvarlig levekår. Dette dreier seg blant annet om foresattes inntekt og bosituasjon. Vi etterlyser en felles normativ og helhetlig praksis overfor foreldre og barn i dette arbeidet.

65 Hovedutfordringer Barn og unge på sikres like muligheter til aktiv fritid. Ekskludering fra fritidsaktiviteter fører til ekskludering og marginalisering. Det kan også påvirke barn og unges læringskapasitet. Derfor er det nødvendig at fritidsaktiviteter er gratis, slik at de blir tilgjengelig for alle barn og unge.

66 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres grunnleggende rettigheter knyttet til helse. Dette henger sammen med tilgang til helsetjenester og om å bedre foreldrenes helsetilstand. Helsetilstand er nært forbundet med tilgang til utdanning og arbeid. Derfor må økonomi, utdanning og helse sees som en helhetlig oppgave.

67 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres like muligheter til å gjennomføre utdanning. Dette arbeidet må starte i førskole- og grunnskolealder. Tilgang til helsebringende kosthold, fysisk aktivitet, pedagogisk veiledning, samt arenaer for mestring i og utenfor skoletiden, er sentralt.

68 Hovedutfordringer Barn og unge må sikres mulighet for opplevelse av anerkjennelse , likeverd og mestring. Dette styrker selvbildet og påvirker utdannings løp og helse. Fagutøveres kontakt med barn og unge bør derfor i større grad fokusere på talenter, ressurser, medvirkning, mestring og aksept. Dette er et ansvar for alle fagfolk som er i kontakt med barn, unge og deres foreldre.

69 Barnas egne menneskerettigheter
Barnekonvensjonen; Barnas egne menneskerettigheter Bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt. Er overordnet annen lovgivning dersom denne ikke gir barna de rettigheter de har etter barnekonvensjonen Barnekonvensjonen stadfester at barn er selvstendige mennesker men egne rettigheter, og ikke ”vedheng” til foreldre/foresatte. Regulerer blant barns politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

70 Eks. Nordland :Vårres unga – vårres framti :
Med utgangspunkt i 10 sentrale artikler, ber Fylkesmannen kommuneledelsen om å iverksette en analyse/vurdering av kommunens tilbud til barn og unge. Ved å gjennomgå både omfanget av og kvaliteten på allerede eksisterende tjenester, kan kommunene finne forbedringspunkter, igangsette tiltak og kvalitetssikre tjenestene. Fylkesmannen i Nordland har inviterer kommunene i Nordland til felles løft for å sette barn og unges oppvekstvilkår på den politiske dagsorden. Med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, skal satsingen hjelpe kommunene til bedre og mer samordnede tjenester. Satsingen Vårres unga - vårres framtid er ment som en hjelp for kommunene til å konkretisere og iverksette FNs barnekonvensjon.

71

72 Takk for meg

73 Ytterligere litteratur:
Backe-Hansen, Elisabeth (2004). Barn og unges håndtering av vanskelige livsvilkår. Kunnskapsbidrag fra 34 studier av hvordan økonomisk knapphet i hele eller deler av oppveksten innvirker på barn og unge. Oslo: NOVA-rapport 12/04 Backe-Hansen, Elisabeth, Tone Fløtten, Jens Hjort, Jens Lunnan og Bjørn Richard Nuland (2009). Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge. En evaluering av to statlige tilskuddsordninger Fafo-rapport 2009:50 Dahl, Espen og Jon Ivar Elstad (2009). Kan helserelatert seleksjon forklare sosial ulikhet i helse? I Mæland, J.G., Elstad, J.I., Næss, Ø. & Westin, S. (red.): Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 249–265 Dahl, Espen, Harsløf, I og K.van der Wel (2010). Arbeid, helse og sosial ulikhet. Oslo: Helsedirektoratet Elstad, Jon Ivar (2008). Helse blant lavinntektsbarna i Sandbæk (red.) mfl. (2008): Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid. Rapport 7/08, Oslo NOVA

74 Ytterligere litteratur:
Fløtten, Tone (red.) (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge – en oppsummering. Fafo-rapport 2011:11 Fløtten, Tone (red.) (2009). Barnefattigdom. Gyldendal akademisk Fløtten, Tone, Espen Dahl og Arne Grønningsæter (2001). Den norske fattigdommen: Hvordan arter den seg, hvor lenge varer den og hva kan vi gjøre med den? Fafo-notat 2001:16 Fløtten Tone, Hansen Inger Lise Skog, Grødem Anne Skevik, Grønninngsæter Arne Backer, Nielsen Roy A. (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge. En oppsummering. Fafo-rapport 2011:21 Gustavsen, Karin (2011). Sosiale ulikheter i oppvekst – en humanitær utfordring. TF -rapport 283/ Telemarksforsking Gustavsen Karin, Dalen Hilde, Myhre-Haug Siri, Kruuse Meyer Sissel (2009). Hortensia. Notat fra arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Horten kommune, TF-notat Telemarksforsking

75 Ytterligere litteratur
Gustavsen, Karin, Dalen Hilde, Myhre-Haug Siri, Kruuse Meyer Sissel (2012). Hortensia. Fra levekårsprosjekt til sosial innovasjon: I partnerskap for fattigdomsbekjempelse. Lærings- og resultatrapport fra arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Horten kommune, 2008–2011. Rapport Telemarksforsking (publiseres september 2012) Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2010). SIMBA. Notat fra pilotstudiet i arbeidet med å bekjempe fattigdom blant barn og unge Drammen kommune. TF-notat nr. 18/2010. Telemarksforsking Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2012). SIMBA - sammen i innsatsen mot barnefattigdom i Drammen kommune. Praksisutvikling i utforskende partnerskap 2009 – 2011 TF rapport 302 – 2011. Markussen, Eifred, Mari Wiggum Frøseth, Berit Løddingen og Nina Sandberg (2008). Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Rapport 13 Larsen, Hege og Sissel Seim (red.) (2011). Barnefattigdom i et rikt land. Kunnskapsoppsummering om fattigdom og eksklusjon blant barn i Norge. HiO-rapport 2011 nr. 10 Hjelmtveit, Vidar (2008). Langvarig, økonomisk sosialhjelp i barnefamilier. I Harsløf, Ivan og Seim, Sissel (red.) (2008). Fattigdommens dynamikk. Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet. Universitetsforlaget 2008


Laste ned ppt "Karin Gustavsen Sosionom og sosiolog Samfunnsforsker og leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium Sosiale ulikheter i oppvekst med fokus på helse, utdanning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google