Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Førsteamanuensis Kirsten Sivesind"— Utskrift av presentasjonen:

1 Førsteamanuensis Kirsten Sivesind
Kunnskapsløftet: implementering av nye læreplaner i reformen Avslutningskonferanse: Radisson Blu Scandinavia Hotel Evalueringen av Kunnskapsløftet, NIFU og ILS: FIRE Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av Kunnskapsløftet PFI: ARK Analyse av Reformen Kunnskapsløftets forutsetninger Nordlandsforskning: SMUL Sammenhengen mellom undervisning og læring

2 Følger dere med på valgkampen i USA?
Er det noen her som for et par uker side så Dave Letterman intervjue Barak Obama i sitt kveldsshow, fra New York? Programmet var viet Obama i sin helhet, et flott intervju og hvor han blir spurt om han føler seg ansvarlig for problemer som USA står overfor?

3 «I feel responsible for everything, that is part of being a president»
Videre sier Obama at i en valgkamp settes spørsmål på spissen og det kan fort ende opp i en debatt hvor det lages kunstige skillelinjer om problemer som krever felles løsninger. Han sier at folk flest har mange felles interesser, både for yrkesliv og for velferdstjenester, og derfor skulle han gjerne ønsket å bruke mer tid på politikkutforming. Dette ønsket om å løse problemer preger ikke bare den amerikanske politikken, men europapolitikken så vel som norsk utdanningspolitikk. Spørres kunnskapsministeren om hun er ansvarlig for reformen Kunnskapsløftet og at intensjonene er bestemt nasjonalt, vil hun helt sikkert svare ja, for dette er en del av å være statsråd. Det betyr imidlertid ikke at alle beslutninger behandles politisk, en rekke saker overlates til forvaltningen og underliggende sektorer, institusjoner m.m. som for eksempel skolen. Andre saker bestemmes internasjonalt, og preger nasjonal politikkutforming gjennom en tilpasning til internasjonale forventninger, men uten nødvendigvis å blir drøftet gjennom politiske prosesser og offentlig debatt.

4 Disposisjon Hvordan fungerer KL06 etter intensjonene? Syntese av funn (ARK, FIRE, SMUL) Kunnskapsbidraget i en nasjonal og internasjonal kontekst Denne foredraget omhandler om politikkutforming mer enn om de politiske debattene om Kunnskapsløftet. Temaet er læreplanenes plass og funksjon i Kunnskapsløftet. Målet har vært sammenstille og syntetisere hovedfunn fra de nasjonale rapportene som berører utforming og implementering av LK06. ARK (gjennomført ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo) FIRE (gjennomført av NIFU og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo) SMUL (gjennomført av Nordlandsforskning) Oppdraget har oppdraget gått ut på vurdere kunnskapsbidraget i en nasjonal og internasjonal kontekst. Rapporten avgrenset til grunnskolen og den videregående opplæringen (1. – 13. trinn)

5 Læreplanene endrer form
Innholdsorienterte læreplaner Kompetanseorienterte læreplaner Gir veiledning i hvordan undervisning bør planlegges for bestemte trinn Formål- og innholdsbeskrivelser i skolefag Skaper forventninger til hva elever skal ha lært av kompetanse Kunnskaps-, ferdighets-, og kompetanse-beskrivelser Læreplanreform er i denne rapporten forstått som et statlig program som både forandrer og bidrar til stabilitet. En reform dreier seg ikke om revolusjonære eller evolusjonære forandringer som omvandler et helt utdanningssystem, men om formålsrettede og skrittvise endringer over et gitt tidsrom. Det vil si at en reform forutsetter både orden og forandring av moderat størrelse som angår bestemte sider ved utdanningssystemet. I dette perspektivet antar man at reformen bæres frem av intensjoner men virker i kraft av hvordan reformen meningsbærer ulike tematikker og fungerer på bestemte måter. Intensjonene har vært mange: for å synliggjøre og legge til rette for progresjon og sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring skulle læreplanene for fag være gjennomgående for hele grunnopplæringen der dette var mulig læreplaner for fag skulle inneholde mål for fagkompetanse som skal kunne nås målene skulle relateres til hovedområdene i faget og mål for grunnleggende ferdigheter skulle integreres i alle læreplaner for fag – på fagets premisser målene skulle være slik utformet at de egnet seg som grunnlag for dialog mellom alle aktører som er involvert i opplæringen (elever/lærlinger, lærere/instruktører, foresatte, ledere og skoleeiere) det skulle utvikles ett sett læreplaner for hvert fag i grunnopplæringen; tilpassing til ulike målgruppers behov skulle være et profesjonelt ansvar det skulle utarbeides tilrettelegginger for den samiske skolen i nødvendig omfang læreplaner for fag skulle fortsatt fastsettes som forskrift elevene trenes mer systematisk opp i grunnleggende ferdigheter den innebærer en forenkling av læreplan- og målhierarkiet mål som skal kunne nås, blir tydeliggjort både for elever/lærlinger, lærere/instruktører, foresatte, ledere og skoleeiere det blir nær sammenheng mellom nasjonale prøver og læreplaner for alle fag forventningene til skolene og lærerne, bedriftene og instruktørene, elevene og lærlingene blir tydelig uttrykt dialogen med foresatte vil bli enklere Intensjonene er bestemt på nasjonalt nivå. Samtidig ser vi at læreplanene i sin form er tilpasset internasjonale forventninger og derfor ikke helt ulik læreplaner vi kjenner fra andre land. Norge KL06 Finland på 1990-tallet, 2004 Sverige, Lgr 2011.

6 KL06: Intensjoner Første del Siste del Generell del Prinsippdel
Grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy Fag og timefordeling Læreplaner for fag formål hovedområder timetall i faget grunnleggende ferdigheter kompetansemål vurdering Læreplanene i Kunnskapsløftet bidrar med noen nye elementer som er vurdert i evalueringen av Kunnskapsløftet. Det gjelder grunnleggende ferdigheter, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål. Vurdering er et element som også har fått stor oppmerksomhet i reformen selv om dette temaet ikke er svært utbrodert i selve læreplanene. Læreplanene følger en struktur som synes å bli mer og mer lik den vi finner i andre land (Sivesind et al. 2010)

7 Problemstillinger for syntesen
Hvordan er læreplanverket utformet etter intensjonene med reformen? Hvordan er sammenhengen mellom de ulike delene i læreplanverket? Hvordan er læreplanreformen implementert etter intensjonene? Hvordan har læreplanreformen påvirket forvaltningsnivåenes og skolenes praksis? Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurdering

8 KL06: Intensjoner Sentrum i systemet
Foreskriver mål for å forbedre systemet Periferien formulerer mål for forbedring Foreskriver hvordan mål skal kunne nås Implementeringsmodell (I) Gradvis utvikling (II) Periferien skal selv velge løsninger på hvordan mål skal nås Resultat-orientert ansvarlighet (III) Tillit til profesjonelle aktører (IV) Tabell 2 Styringsmodeller Ekholm (1996) Se også (Nieveen & Kuiper 2012).

9 KL06: Intensjoner Sentrum i systemet
Foreskriver mål for å forbedre systemet Periferien formulerer mål for forbedring Foreskriver hvordan mål skal kunne nås Implementeringsmodell (I) Gradvis utvikling (II) Periferien skal selv velge løsninger på hvordan mål skal nås Resultat-orientert ansvarlighet (III) Tillit til profesjonelle aktører (IV) Tabell 2 Styringsmodeller Ekholm (1996) Se også (Nieveen & Kuiper 2012).

10 FUNN Dokumentanalyser
Case-analyser på tvers av forvaltningsnivåer og skoler Intervjuer (dypdykk) Videoanalyser (longitudinelt design) Spørreundersøkelse (kartlegging) Grunnskolen og videregående opplæring Utvalg av bestemte skolefag og ferdighetsområder Metaetnografisk syntese + litteraturreview

11 Læreplanens funksjoner
Juridisk Lisensierer Regulerer Standardiserer Administrativ Styrer Faglig Skaper konsistens Koordinerer Skaper kontinuitet Veiledende Støttende Motiverer Bidrar til innovasjon Politisk Pedagogisk Tilpasset etter Scholl 2012, Hopmann 1988, 2004

12 Juridisk KL06 distribuerer et relativt stort ansvar på skoleeiere og skoler (skoleledere, lærere og elever) KL06 regulerer utdanning på tvers av institusjoner og nivåer KL06 beskriver kvalitetskrav men ikke i form av spesifiserte standarder Politikk: Utarbeidelse av lov- og læreplaner forutsetter bestemte prosedyrer som skal sikre at beslutninger har støtte i utdanningspolitikken, både i politiske organer og gjennom offentlig debatt. Læreplaner er derfor et utgangspunkt for offentlig legitimering av hva skole og utdanning skal handle om. Lisens: Videre følges læreplanene av en ansvarsfordeling som gir bestemte aktører en lisens til å utføre bestemte oppgaver i skolen (se Hopmann 1999). Lærerne er læreplanens viktigste addressat. Regulering – juridisk lovfesting (forskriftsfesting og derav bindende i styring, for faglige prioriteringer og aktiviteter). Forskriftsfestingen har implikasjoner for hvordan læreplaner virker. Eksempel: Forskrift om rammeplan for grunnskolelærer-utdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, § 1: Standard «Selv om kompetansemål ikke spesifiserer standarder eller kriterier for vurdering, synes kompetansemålene likevel å være å være bygd på et rasjonale som ligger til grunn for utviklingen av standarder, slik det gjøres i andre land.» (Sivesind 2012) En standard spesifiserer forventninger til en observerbar tilstand som kan oppnås (for eksempel kunnskapsnivå) I KL06 skal målene (og forventningskrav) kunne nås i ulik grad. De spesifiserer ikke kunnskapskrav. Dette kan være både en styrke og et problem. Styrken er at læreplanenes forventninger kan tilpasses den enkelte elev, svakheten er at læreplanene ikke stiller spesielle kunnskapskrav ved inntak til videregående opplæring, og det kan bli svært skjønnsmessig hvem som tildeles rettigheter til spesialt tilrettelagt opplæring.

13 Eksempel Kompetansemål etter 10. trinn i naturfag:
forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene

14 Adminstrativ KL06 styrer gjennom evalueringstiltak, det vil si gjennom fokus på kompetanser og forventninger til elevers læring Læreplaner styrer i liten grad som et normgrunnlag (både ved å beskrive framgangsmåter) eller ved å beskrive kvalitetsstandarder (hva er godt og hva er mindre godt). Veiledninger er utarbeidet etter at prosjektene har påpekt at skoleeiere og skoler har vanskeligheter med å se hvordan kompetansemål skal brukes, ferdigheter intergreres. Det førte til justeringer underveis i prosessen med utarbeidelser av veiledninger, blant annet for lokalt arbeid med læreplaner. Dette påtrykket om at et direktorat eller statlig myndighet skal utforme støttetiltak for skoler kjenner vi også til fra andre land, hvor prinsippene er en resultatbasert ansvarlighet, men hvor behovet tilsier klarere retningslinjer fra myndigheter. I Norge har statlige statsingsområder og prosjekter bidratt til dette fokuset.

15 Middelet er læring (organisasjonslæring)

16 Faglig KL06 preges av mangel på konsistens
KL06 bidrar til koordinering av fag, men det er uklart hvordan kompetansemålene integrerer kunnskaper og ferdigheter KL06 skaper faglig kontinuitet fordi kompetansemålene er tolkbare Konsistens En sentral målsetting for læreplanene er å skape et konsistent rammeverk for profesjonelt arbeid i skolen. Konsistensen handler om sammenhenger mellom læreplanens deler og den angår relasjoner mellom begreper, prinsipper og eventuelt standarder i den grad de er eksplistt uttrykt i læreplanverket. En grunnleggende ide er å bruke læreplaner i tilrettelegging av pedagogisk virksomhet, ikke minst i planlegging av undervisning. Koordinering Gjøres gjennom retningslinjer i måten fag organiseres på og gjennom beskrivelser av kjernetekster eller tematikker som bidrar til å kanonisere hva elevene arbeider med i skolen. Gjelder spørsmål om differensiering og spesialisering av de fagområder som rammer inn undervisning og læring. Handler om fagenes indre oppbygging og hvordan de knytter an til hverandre som fag og eventuelt bidrar til tverrfaglig arbeid i skolen og undervisning. Kan også gjelde transdisiplinære problemstillinger og temaer som blant annet retter seg mot trening i bestemte ferdighetsområder (Scholl 2012). Sammenheng Handler om å skape sammenheng for elever som bytter skole eller skoleklasser og som bytter lærer. Det vil si at et eventuelt bytte ikke skal innbære store tematiske eller tidsmessige brudd for eleven. Sammenheng er særlig viktig for progresjonen i utdanningen, som innebærer at elevene møter gradvis større ufordringer etterhvert som de kvalifiserer seg i arbeid med fagene. Sammenheng kan også komme til uttrykk i form av gjentagende temaer som gjør at elevene gradvis utvikler forståelse av innhold og fagstoff.

17 Læreplanverket funderes på ulike kunnskapssyn (mellom læreplanens generelle del), læringsplakat/prinsippdel, læreplaner for fag Yrkesfag må ha samme status som studieforberedende fag, gamle industrisamfunnet er overtatt av et kunnskapssamfunn. (ARK) Med ferdigheter innarbeidet i kompetansemål, er delene i læreplanen på kollisjonskurs. Det er en viktig diskusjon, også drøftet av Engelsen og Karseth i en artikkel i 2008 i Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Jeg mener det er behov for en videre drøfting av dette, ikke bare i forhold til trekløveret; kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanser inkludert holdninger, men hvorvidt læreplanen vektlegger kognitive, motoriske og emosjonelle sider ved læringsarbeidet. Betyr det at man vektlegger ferdigheter at den praktiske siden av faget ivaretas? Neppe, og det er et klart behov for at elever bruker både hender og føtter og lar seg emosjonelt inpsirere. En Blooms taksonomisk forståelse av komeptansemål med vekt på de kognitive ferdigheterne, gjør noe med læreplanen, men også skolen.

18 Faglig KL06 preges av mangel på konsistens på bestemte områder
KL06 bidrar til koordinering av fag, men det er uklart hvordan kompetansemålene integrerer kunnskaper og ferdigheter KL06 skaper faglig kontinuitet fordi kompetansemålene er tolkbare Koorderingen. Gjøres gjennom retningslinjer i måten fag organiseres på og gjennom beskrivelser av kjernetekster eller tematikker som bidrar til å kanonisere hva elevene arbeider med i skolen. Gjelder spørsmål om differensiering og spesialisering av de fagområder som rammer inn undervisning og læring. Handler om fagenes indre oppbygging og hvordan de knytter an til hverandre som fag og eventuelt bidrar til tverrfaglig arbeid i skolen og undervisning. Kan også gjelde transdisiplinære problemstillinger og temaer som blant annet retter seg mot trening i bestemte ferdighetsområder (Scholl 2012). I Rønning 2008, anbefales det at målformulderingene må brytes ned til mer konkrete og håndterbare mål som elevene kan vurdere seg selv etter eller bli vurder i forhold til Vi ser at i andre læreplaner, for eksempel i Skotland, beskrives slike mål. Sammenheng Handler om å skape sammenheng for elever som bytter skole eller skoleklasser og som bytter lærer. Det vil si at et eventuelt bytte ikke skal innbære store tematiske eller tidsmessige brudd for eleven. Sammenheng er særlig viktig for progresjonen i utdanningen, som innebærer at elevene møter gradvis større ufordringer etterhvert som de kvalifiserer seg i arbeid med fagene. Sammenheng kan også komme til uttrykk i form av gjentagende temaer som gjør at elevene gradvis utvikler forståelse av innhold og fagstoff.

19 Curriculum for Exellence Scotland (3-4 level)
Enjoyment and choice – within a motivating and challenging environment, developing an awareness of the relevance of texts in my life I regularly select and listen to or watch texts for enjoyment and interest, and I can express how well they meet my needs and expectations, and I can give reasons, with evidence, for my personal response.

20 Faglig KL06 preges av mangel på konsistens på bestemte områder
KL06 bidrar til koordinering av fag, men det er uklart hvordan kompetansemålene integrerer kunnskaper og ferdigheter KL06 skaper faglig kontinuitet fordi kompetansemålene er tolkbare Koorderingen. Gjøres gjennom retningslinjer i måten fag organiseres på og gjennom beskrivelser av kjernetekster eller tematikker som bidrar til å kanonisere hva elevene arbeider med i skolen. Gjelder spørsmål om differensiering og spesialisering av de fagområder som rammer inn undervisning og læring. Handler om fagenes indre oppbygging og hvordan de knytter an til hverandre som fag og eventuelt bidrar til tverrfaglig arbeid i skolen og undervisning. Kan også gjelde transdisiplinære problemstillinger og temaer som blant annet retter seg mot trening i bestemte ferdighetsområder (Scholl 2012). I Rønning 2008, anbefales det at målformulderingene må brytes ned til mer konkrete og håndterbare mål som elevene kan vurdere seg selv etter eller bli vurder i forhold til Vi ser at i andre læreplaner, for eksempel i Skotland, beskrives slike mål. Sammenheng Handler om å skape sammenheng for elever som bytter skole eller skoleklasser og som bytter lærer. Det vil si at et eventuelt bytte ikke skal innbære store tematiske eller tidsmessige brudd for eleven. Sammenheng er særlig viktig for progresjonen i utdanningen, som innebærer at elevene møter gradvis større ufordringer etterhvert som de kvalifiserer seg i arbeid med fagene. Sammenheng kan også komme til uttrykk i form av gjentagende temaer som gjør at elevene gradvis utvikler forståelse av innhold og fagstoff.

21 Veiledende KL06 var ikke alltid til hjelp når ledere og lærere ønsket det Læreplanene har motivert og aktivisert ledere og lærere Læreplanene har gitt rom for innovativ virksomhet knyttet til elevvurdering, men ikke alle har utnyttet mulighetene I og med at læreplanene har endret karakter fra å være retningsgivende handlingsplaner til å bli essensialistiske kompetanseplaner, er veiledningsfunksjonen ikke like tydelig som før. Kompetansemålene kan være til hjelp i vurdering av elevenes arbeid. KL06 er «tettere på» læringsarbeidet sammenliknet med tidligere læreplaner, men løsere koblet til måter å undervise på. Støtte og hjelp Læreplaner kan ha motiverende effekt på lærerarbeid. Når ledere og lærere motiveres til å tenke og handle på nye måter, er et viktig grunnlag lagt for reform og endring. Endringer i skolen kan være resultat av både planlagte og ikkeplanlagte akvititeter og framstå som både forutsigbare og mindre forutsigbare. I følge Scholl vil læreplaner som bidrar til støtte, struktur, trygghet og orden skape motivasjon for lærerarbeidet i skolen. Når læreplaner oppfattes å være til hjelp i pedagogisk aktivitet og inspirerer til eksperimentering og utvikling, bidrar reformen til innovasjon og endring. Det er særlig vurderingsarbeidet som har satt spor i reformen Kunnskapsløftet Fagekspertise spiller en viktigere rolle enn før Satsingstiltak og prosjekter bidrar til innovasjon Det er uklart hvorvidt dette arbeidet har ført til forbedring av elevresultater.

22 Læreplanens funksjoner
Juridisk Lisensierer Regulerer Standardiserer Administrativ Styrer Vurdering Faglig Skaper konsistens Kompetansemål Ferdigheter Skaper kontinuitet Veiledende Støttende Motiverer Innovasjon Politisk Pedagogisk Utfordringer Juridisk Bedre ansvarsfordeling (se svensk læreplan) Det er behov for en klarere presisjon av kunnskapsnivå (utprøving) Administrativt sett Styring – et varsko Faglig – behov for å se på konsistens i språkbruk og mellom deler (inkludert generell del) Kompetansemålene åpner opp for bredde i kunnskaper og skolen mangler kriterier for å avgrense undervisningsoppgavene – det kan igjen føre til overflatelæring og frafall Ferdighetene må integreres bedre (og nivå er ikke bare avhengig av verbbruk men av undervisningens «Hva» – om læreplanenen skriver noe om hva – er det stor sannsynlighet for store forskjeller i læringsforventninger mellom klasser, skoler og regioner. Lærere trenger med støtte og struktur

23 Læreplanens funksjoner
Juridisk Lisensierer Regulerer Standardiserer Administrativ Styrer Vurdering Faglig Skaper konsistens Kompetansemål Ferdigheter Skaper kontinuitet Veiledende Støttende Motiverer Innovasjon Politisk Pedagogisk Dokumentanalyser Case-analyser på tvers av forvaltningsnivåer og skoler Intervjuer (dypdykk) Videoanalyser (longitudinelt design) Spørreundersøkelse (kartlegging) Grunnskolen og videregående opplæring Utvalg av bestemte skolefag og ferdighetsområder 1) Utdanningsvitenskapelig kunnskap ) Pedagogisk refleksjonsteori ) Praktisk kunnskap

24 Internasjonalt perspektiv
Konvergens med andre lands systemer og læreplaner Veiledningsfunksjonen er ikke like tydelig som før Miks av vokabular som muliggjør fortolkninger Europeisering og nasjonalisering – hånd i hånd Koblingen mellom forvaltning og skole blir mer synlig Økt regulering – forskriftsfestede læreplaner? The European Higher Education Area (EHEA) (Ministeråd) The European Qualifications Framework (EQF) (EU) Common European Framework of Reference for Languages: Learning, Teaching and Assessment (CEFR) (Council of Europe) MÅ VURDERE OM LÆREPLANER SKAL VÆRE FORSKRIFTSFESTET

25 Takk for oppmerksomheten!
For mer informasjon:

26 Referanser: Aasen, P., Møller, J., Rye, E., Ottesen, E., Prøitz, T. S. & Hertzberg, F. (2012). Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte?: forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen. 20/2012. Oslo: NIFU. Dale, E. L., Engelsen, B. U. & Karseth, B. (2011). Kunnskapsløftets intensjoner, forutsetninger og operasjonaliseringer: En analyse av en læreplanreform Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Hodgson, J., Rønning, W. & Tomlinson, P. (2012). Sammenhengen mellom undervisning og læring: en studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Sluttrapport. Nr. 4/2012. Bodø: Nordlandsforskning. Hopmann, S. (1999). The Curriculum as a Standard of Public Education. Studies in Philosophy and Education, 18, Kluwer Academic Publishers, Netherland, Karseth, B. & Sivesind, K. (2009). Læreplanstudier - perspektiver og posisjoner. I E. L. Dale (red.), Læreplanen - i et forskningsperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. Klafki, W. (2001). Dannelsesteori og didaktik: nye studier. Århus: Klim Nieveen, N. & Kuiper, W. (2012). Balancing Curriculum Freedom and Regulation in the Netherlands. European Educational Research Journal, 11(3), 357–368. Scholl, D. (2012). Are the Traditional Curricula Dispensable? A Feature Pattern to Compare Different Types of Curriculum and a Critical View of Educational Standards and Essential Curricula in Germany. European Euducational Research Journal, 11(3), 328–341. Sivesind, K. (2008). Reformulating Reform. Curriculum history revisited. Avhandling for Dr.Phil graden: Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo. Sivesind, K., Akker, J. v. d. & Rosenmund, M. (2012). European Curriculum: restructuring and renewal. Introduction. European Education Research Journal, 11(3),


Laste ned ppt "Førsteamanuensis Kirsten Sivesind"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google