Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Muntlig eksamen på 10. trinn i K06 Lærere fra Asker og Bærum 12.00 – 15.30.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Muntlig eksamen på 10. trinn i K06 Lærere fra Asker og Bærum 12.00 – 15.30."— Utskrift av presentasjonen:

1 Muntlig eksamen på 10. trinn i K06 Lærere fra Asker og Bærum – 15.30

2 Struktur på innledningen • Noen hovedtrekk ved K06 – Konsekvenser for skoler og lærere • Elevvurdering etter K06 – 5 hovedutfordringer • Hvordan styres vurderingen? – Styringen i læreplanverket, opplæringsloven, Utd.direktoratet • Muntlig eksamen – utfordringer og spenninger – Kjennetegnsutvikling – vurdering for læring – Objektiv karaktersetting – Taksonomisk belysning • Muntlig eksamen i praksis – Hvem bestemmer – tre beslutningsnivåer – Oppgaver, kriterier og kjennetegn – med eksempler fra samfunnsfag, norsk, naturfag og RLE

3 Noen hovedtrekk ved K06 • Kompetansemål som beskriver hva elevene skal ha lært i fag – Men kompetansemålene er nakne, lite detaljerte • FEM grunnleggende ferdigheter (GRFer) beskrevet i alle fag – GRFene gjenfinnes i verb og beskrivelser i kompetansemålene • Absolutt metodefrihet – med unntak av faglig begrunnede metoder • Større organiseringsfrihet – klasse ble fjernet som begrep i alle offentlige papirer • Tydeligere vurderingsutfordringer – nye retningslinjer i forskriften – og fortolkningshjelp

4 Lokale utfordringer • Organisering – Ikke klasse. Ikke skoletimer. Også årstrinn kan fravikes – aldersblanding. • Faglig innhold – Lite detaljerte planer. Fortolkning av fagets innhold – restaurering av fageksperten - faglæreren • Metodefrihet – Metodevalg – didaktiske utfordringer – hva skaper læring – i mitt fag? • Implementering av GRFene – ansvarsfordeling– anarki eller fagfordeling med progresjon? • Tydeligere skille vurdering for læring – av læring

5 Fem hovedutfordringer knyttet til vurdering 1.Nakne kompetansemål. Dekomponering til delmål/læringsmål. Kriterier /kjennetegn på vurdering. 2.Skillet mellom vurdering for læring og vurdering av læring – tydeligere og sterkere. 3.Sluttføring av flyttingen fra grupperelatert vurdering til målrelatert vurdering. 4.Økt fokus på objektiv og rettferdig karaktersetting på ungdomstrinnet – i fag uten nasjonale prøver. 5.Alle elever skal ha muntlig eksamen i 10. klasse – mange beslutninger.

6 Situasjonsbeskrivelse og bakgrunn for endringene • Forskere har konstatert et misforhold mellom undervisning orientert mot faglige mål og karaktersetting – og tilpasset opplæring og uformell vurdering. • Skolen har et system for elevvurdering der krav og forventninger til elevene blir diffuse og ubestemte – preget av urealistiske forventninger. • Stor bruk av allmenn ros og fravær av eksplisitte faglige standarder og produktkrav. • (Utdanningsdirektoratet til Kunnskapsdepartementet: Elevvurdering i Kunnskapsløftet april 2006)

7 Hvordan styres vurderingen? Kunnskapsløftet

8 LpK06 Vurdering i faget matematikk Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering • Matematikk 10. årssteget. Elevene skal ha ein standpunktkarakter. Eksamen for elevar • Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeid og sensurert sentralt. Elevene kan og trekkjast ut til munnleg eksamen. Munnleg eksamen blir utarbeid og sensurert lokalt.

9 LpK06 Vurdering i samfunnsfag Retningslinjer for sluttvurdering Standpunktvurdering Samfunnsfag 10. årssteget. Elevane skal ha ein standpunktkarakter Eksamen Elevane kan trekkjast ut til munnleg eksamen. Munnleg eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt.

10 Lokalt fortolkningsarbeid • Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. • For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn. • ( Fra innledningen til LpK06 – midlertidig utgave 2006 – side 10)

11 Kompetansemål og kriterier for vurdering – LpK06 Kompetansemålene i K06 forutsetter at lærestedene i det daglige arbeidet med vurdering må utvikle kriterier som beskriver kjennetegn på elevenes og lærlingenes kompetanse på ulike nivåer. Vurderingskriteriene skal være til hjelp for å identifisere og forstå hva som for eksempel er høy og lavere måloppnåelse i faget. (digital innledning til K06)

12 Styringen i forskrift til opplæringsloven Sist endret aug Høring på nye forskrifter mars 2009

13 § 3-3 Undervegsvurdering og sluttvurdering • Elevane skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering • Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til elevene og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og uten karakter. • Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av grunnskoleopplæringa.

14 §3-4 Vurdering utan karakter i fag • Både på barne og ungdomstrinnet skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i faga i LK06 med sikte på at eleven på beste måten skal kunne nå desse måla. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. • Elevana skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid.

15 § 3-5 Vurdering med karakterar • På ungdomstrinnet skal elevane i tillegg til vurdering utan karakter, ha karakter i fag, i orden og åtferd. • Kva for fag som skal ha karakter er angitt i LpK. • Elevane skal ha terminkarakterar og standpunktkarakterar. I tillegg eksamenskarakterar i fag dei blir trekte ut til eksamen.

16 § 3-5 Vurdering med karakterar (2) • Vurdering med karakterar skal givast med talkarakterar, med unntak av orden og åtferd. • Terminkarakterar i fag, orden og åtferd – midt i opplæringsperioden i 8., 9. og 10. og ved slutten av 8. og 9. i fag som ikkje er avgångsfag. • Terminkarakterane skal supplerast med grunngiving og rettleing. Det same gjeld når det blir gitt vurdering med karakter på prøver og anna arbeid undervegs i opplæringa.

17 § 3-5 Vurdering med karakterar (3) • Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved slutten av opplæringa i avgangsfag… Standpunktkarakteren skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget.

18 §3-7 Grunnlaget for vurdering med karakter i fag Grunnlaget for vurdering med karakterer er kompetansemåla i læreplanane slik dei er fastsette i LK06. Karakterane skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunkt vurderinga skjer og ut fra det som er forventa på dette tidspunktet. Føresetnadene til den enkelte elev skal ikkje trekkast inn, så nær som i faget kroppsøving.

19 §3-8 Karakterar i fag FØR aug 07: Det skal nyttast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Karakteren 1 inneber at elevene har oppnådd liten kompetanse i faget. Karakteren 6 inneber at eleven har oppnådd særleg høg kompetanse ETTER aug 07: Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget • Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget

20 § 3-8 Karakterar i fag Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget Karakteren 5 uttrykkjer at elevene har mykje god kompetanse i faget Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget.

21 Bedre vurderingspraksis Fra utdanningsdirektoratet

22 Utdanningsdirektoratet ”Bedre vurderingspraksis” • Kompetansemålene må brytes ned til delmål - ”etapper” – på veien til full mestring. • Delmål – hva som skal mestres. • Kjennetegn – beskriver kvaliteten på det som skal mestres.

23 ”Bedre vurderingspraksis” - kjennetegn • Kjennetegn – vurderingskriterier på måloppnåelse. • Kjennetegn på måloppnåelse beskriver hva som er høy – lav måloppnåelse i forhold til kompetansemålene i faget. • Kjennetegnene detaljerer hva kompetansemålene sier at elevene skal mestre etter endt opplæring.

24 Nasjonale kjennetegn Fra heftet om Vurdering (nov 2007 side 7) • Nasjonale kjennetegn kan oppfattes som lite konkrete og skal være det, ellers blir de for styrende for skolers egen utvikling av kjennetegn. • Nasjonale felles kjennetegn er altså ikke ment å brukes direkte inn mot vurdering av elevenes arbeid, men å gi felles referanser på landsbasis for hva som kjennetegner ulik måloppnåelse i fag.

25 Presisering av forskriften 1 (Brev fra Udir ) • Standpunktkarakterer skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (avsnitt 5) • Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. (avsnitt 6)

26 Presisering av forskriften 2 (Udir ) • Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen.(avsnitt 6) • Karakterer underveis i opplæringen skal settes på grunnlag av den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunkt vurderingen skjer,… (avsnitt 2)

27 Vurdering i praksis Utfordringer og spenninger

28 Fokusendring Fra av læring til for læring ”En gris blir ikke feit av å bli veid” Når middagsgjesten smaker på suppen er det vurdering av produktet. Når kokken smaker til suppen i løpet av suppelagingen er det vurdering for bedring av produktet. Kokken kan forbedre produktet.

29 Fra elevundersøkelsen 2007 • Nesten 60 % av eleven svarer at lærer 1-3 ganger per måned eller sjeldnere forteller dem hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene. (Ideell hyppighet?) • 19% av elevene svarer at lærer i noen fag ikke har snakket med elevene om hva som kreves for å oppnå ulike karakterer (81%?)

30 ”Bedre vurderingspraksis” – - vurdering for læring God faglig tilbakemelding kjennetegnes av: • Faglig konkret og ærlig • Elevene skal forstå hvor godt eller dårlig de ligger an • Hvor står jeg i forhold til faglige mål? • Hvor har jeg gjort det bra? • Hva mestrer jeg? • Hva kan jeg bygge videre på? • Hvordan kan jeg bli bedre?

31 Vurdering for læring (VFL) • Skjer fortløpende i læringsarbeid – muntlige innspill, skriftlige innspill, uttrykk, kroppsholdning • men skjer det tilstrekkelig systematisk? • skjer det ved tydeliggjøring av målene? • skjer det ved involvering av elevene? • hvordan dokumenteres VFL?

32 Matte – O Matte - V Ja Usikker NeiLK Engelsk – O Engelsk - V Ja Usikker Nei LK

33 Fra et vurderingsskjema - egenvurdering FagMålMin vurderingLK Matte – O Matte - V Jeg kan regne med positive og negative tall Jeg kan skifte mellom minus og pluss på kalkulatoren Ja Usikker Nei Engelsk – O Engelsk - V Jeg kan forklare når man bruker –s etter et verb i presens Jeg vet hva the Boston tea- party var og kan forklare det med fire setninger Ja Usikker Nei SamfunnsfagJeg kan forklare hvordan man ser forskjellen på ulike naturtyper i et atlas Ja Usikker Nei

34 TIMMS (2003) 15 x 9 = (Norske 4. klassinger ca. 20% riktig) (Nederlands 4. klassinger 80%riktig) (2008) 53 x 26 = (Norske 4. klassinger ca. x% riktig)

35 Nakne kompetansemål Mål matematikk: Tal og algebra - etter 4. trinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – utvikle og bruke ulike reknemetoder for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret – bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjoner

36 Eksemplifisering av lav og høy måloppnåelse Lav måloppnåelse Eleven kan • utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon og divisjon i beregninger med enkle tall Høy måloppnåelse Eleven kan •utnytte tallforståelse og sammenheng mellom addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon i beregninger

37 Mulige lokale mål til kjennetegnene i matematikk • Eleven skal kunne sette opp addisjonsstykker med flersifrede tall under hverandre. • Eleven skal kunne sette opp subtraksjonsstykker med flersifrede tall under hverandre. • Eleven skal kunne multiplisere enkle tall med to • Eleven skal kunne lage en halv porsjon ved å dele en matoppskrift i to. NB Kjennetegn på måloppnåelse er ikke det samme som mål for opplæringen, men kjennetegnene skal gjøre det enklere å identifisere hva elevene elevene faktisk mestrer i forhold til målene (Vurdering side 10).

38 Geografi – naturtyper i verden Du har høy måloppnåelse når du kan • beskrive tre naturtyper og menneskene som lever der og kan sammenligne dem og finner likheter og ulikheter. • bruker faguttrykk og forklarer dem i sammenheng • når du vurderer naturtypene og peker på hva slags utfordringer de gir. • formidler det du kan oversiktlig og kreativt Du har lav måloppnåelse når du kan • beskrive tre naturtyper og menneskene som lever der • bruker faguttrykk • formidler det du kan ryddig (Ørken, grassletter, løv/barskog, regnskog, tundra)

39 Objektiv karaktersetting

40 Noen problemstillinger • Er karaktersettingen på ungdomstrinnet – terminkarakterer og standpunktkarakterer rettferdig - i forhold til bosted - i forhold til trinn - i forhold til eksamenskarakterer - i forhold til den uformelle vurderingen for læring - i forhold til andre forskjellsindikatorer? • Reflekterer karaktersettingen forskjellen vi vet det er mellom elever på ungdomstrinnet?

41 Standpunkt og muntlig eksamen FagStandpunktMuntlig eksamen Samfunnsfag4,04,3 Naturfag3,84,2 KRL3,84,3 Engelsk4,04,6 Matematikk (felles skrft + muntl) 3,8

42 ”Bedre vurderingspraksis” – felles forståelse Det finnes ingen oppskrift på lik og rettferdig vurdering - som gjør vurderingen uavhengig av hvor eller hvem. Hva kan skape en …..felles forståelse av hva kompetansemålene krever av elevene?..felles oppfatning av hva som er kjennetegn på høy og lav måloppnåelse? Svar: Tolkningsfellesskap

43 Vurderingskompetanse Hva trengst på ungdomstrinnet? • Fagkompetanse – Evne til å formulere delmål/læringsmål og kriterier i faget • Fortolkningskompetanse – Evne til å lese læreplanen – se både fagmål og ferdighetsmål i taksonomisk belysning • Samarbeidsmuligheter – Fora for å utvikle tolkningsfellesskap og mest mulig objektiv vurdering – uavhengig av hvem/hvor.

44 Taksonomisk belysning Kjennetegnsutvikling

45 Blooms kognitive modell: Vurdering Syntese Analyse Anvendelse Redegjørelse/Forståelse Gjengivelse

46 Blooms kognitive klassifiseringssystem Begrunnelse • behov for et system for å klassifisere utfordringer i læreplaner, undervisning, tester og prøver. • behov for et system som lettet kommunikasjonen innad i skolen (elever og lærere) og utad (foreldre)

47 Klassifiseringsystemet er hierarkisk Eleven mestrer de lavere nivåene på høyere nivåer Kunnskap Eleven husker spesifikke fakta – hendelser, størrelser, fenomener – organiserer informasjon Redegjørelse (forståelse) Eleven kan beskrive – også med egne ord – det som er lært Anvendelse Eleven kan ta i bruk det lærte – for eksempel prinsipper, regler – i løsning av andre problemer.

48 Analyse Eleven viser dyktighet i å dele opp eller bryte ned helheter – og forstår sammenhengen mellom dem Syntese Eleven viser dyktighet i å sette sammen deler eller elementer slik at de danner en helhet Evaluering/vurdering Eleven viser dyktighet i å foreta ulike typer avveininger og vurderinger NB En beskrivelse - lav taksonomi - av kompliserte situasjoner og problemstillinger kan være et uttrykk for høy måloppnåelse.

49 Vurdering Syntese Analyse Anvendelse Forståelse Gjengivelse Blooms kognitive modell: Gjengivelse Forståelse AnvendelseAnalyseSyntese Vurdering Nivåer Områder

50

51 NIVÅFERDIGHETERSPØRREORD 1.HuskeÅ gjengi informasjonHva, hvem, hvor, når…. 2. ForståÅ forklare med egne ord, vise, velge eksempler, disponere stoff Hva, hvem, hvor når og hvordan 3. BrukeÅ demonstrere, dramatisere, illustrere på nye kreative måter Hva, hvem, hvor, når, hvordan og litt hvorfor. 4. AnalysereÅ dele opp i undertema og sammenligne. Undersøke hypoteser. Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor. ”Hvordan henger det sammen at…” 5. VurdereÅ argumentere, forsvare, bedømmeHva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor – men lengre svar, mer personlig tenkning, relatere til oss! 6. KonkludereÅ sammenligne egne erfaringer og meninger, drøfte, bedømme trekke slutninger og beslutte. Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor – men fyldigere svar, mer personlig tenkning, velge retning!

52 Tredelt taksonomi som er brukt i læreplanarbeidet KOMPETANSENIVÅ Lavt Middels Høyt KOMPETANSEKRAV Reproduksjon gjengivelse Anvendelse, bruk Vurdering, analyse drøfting

53 Reproduksjon • Eleven skal kunne gjenkjenne eller gjengi i den form det er lært. • Læreren spør eleven om å beskrive, gjengi, presentere (enkelt), regne opp eller gjøre rede for. • Eleven skal kunne gjengi i annen form og tolke enkle symboler (kart)

54 Anvendelse • Eleven skal kunne bruke kunnskapen i nye situasjoner. • Læreren kan spørre eleven om å avlese, bruke, demonstrere, beregne, identifisere, klassifisere, skille ut, sammenligne – men også gjøre rede for, presentere når innholdet er mer komplekst.

55 Vurdering og analyse • Eleven skal kunne sette sammen kunnskapen og deler av den til nye helheter, mønstre, konklusjoner. • Læreren bør be eleven ta stilling til, diskutere, drøfte, produsere, ta stilling til, trekke slutninger, bedømme, kritisere, skille mellom.

56 Mestringsnivåer u.trinn – nasjonale prøver i lesing Finne 1.lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon 2.lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med noe konkurrerende informasjon 3.lokalisere elementer flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon 4.lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst og vurdere hvilke elementer som er relevante 5.lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst og skille relevant informasjon fra sterkt konkurrerende informasjon

57 Mestringsnivåer u.trinn – nasjonale prøver i lesing Tolke 1.dra enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten 2.trekke slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst på bakgrunn av informasjon som ikke er tydelig uttrykt 3.definer et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst 4.Forstå hvordan ikke tydelig uttrykte elementer i en tekst henger sammen, eller hvordan de henger sammen med teksten i sin helhet 5.Forstå tvetydige utsagn, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, eller meningsinnhold som er negativt uttrykt i en tekst

58 Mestringsnivåer u.trinn – nasjonale prøver i lesing Reflektere 1.bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst 2.bruke personlige erfaringer eller holdninger til å vurdere form eller innhold i en tekst 3.bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst 4.gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst ved å sammenlikne, kontrastere eller kategorisere informasjon 5. vurdere form eller innhold i en tekst kritisk eller analytisk, eller å utforme hypoteser ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon i en tekst

59 Muntlig eksamen i 10. trinn

60 I hvilke fag? MUNTLIG EKSAMEN KAN GJENNOMFØRES I Norsk Matematikk Religion, livssyn, etikk Naturfag Engelsk Samfunnsfag 2. fremmedspråk Fordypning engelsk Fordypning norsk Ikke de praktisk-estetiske fagene: Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Kroppsøving

61 Muntlig eksamen Viktige beslutninger - førtiden • Hva skal en fagrapport inneholde? • Skal eleven ha tid til forberedelse? • Hvor lang skal eventuell forberedelsestid være? • Hvordan skal forberedelsestiden brukes? • Skal elevene prøves individuelt eller i gruppe? • Skal eleven få forberedelsesmateriell til eksamen? • Skal elevene forberede presentasjoner? • Hva skal sensor få av materiale i forkant av eksamen? • Når skal dette skje?

62 Muntlig eksamen Viktige beslutninger - oppgaven • Skal oppgaven være innenfor ett, flere eller alle hovedområder? • Skal oppgaven knyttes til arbeidet som er gjort alle tre år på ungdomstrinnet? • Skal oppgaven være åpen eller mer lukket? • Skal oppgaven formuleres kortfattet eller bestå av en lengre tekst? • Skal kriterier for måloppnåelse og karaktersetting være detaljerte eller mer generelle?

63 Muntlig eksamen Viktige beslutninger – selve eksamen • Hvordan skal forholdet være mellom presentasjon og eksaminerende samtale? • Kan eleven eksamineres i andre målområder enn de som er varslet? • Kan/skal vi dele ut og bruke ukjent relevant materiale under eksamen? • Hva skal være sensors rolle under eksamen? • Hvem bestemmer endelig karakter? • Når skal eleven få vite sin karakter?

64 Hvem bestemmer rammene for muntlig eksamen? Noe bestemmes av forskrift til opplæringsloven. §3-7, §3-14 til §3-24. Innenfor disse rammene gis kommunen (eller kommunene) fullmakt til å bestemme ordning, innhold, roller ….. Kommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale eksamenar (§3-18)

65 § 3-14 Muntlig eksamen - innhold Eksamen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (§3-14) Innenfor denne rammen betyr det at kommunen eller den kommunen delegerer til kan bestemme hvilke kompetansemål som skal prøves. Eleven skal normalt få vite hvilket fag han eller hun skal prøves i 48 timer før eksamen (§3-14) Her åpnes det for prøving med og uten organisert forberedelse. Eksamen skal organiseres slik at eleven kan få vist både bredde (breidd) og dybde (djupn) i kompetansen sin i faget (§3-14) Betyr dette at elevene skal prøves i alle hovedområder, men grundigere i et kompetansemål? Eller menes det bredde innenfor et hovedområde?

66 § 3-18 Muntlig eksamen - innhold Faglærerne har plikt til å utarbeide forslag til eksamensoppgaver (§3-18). Her gis faglærer også plikt til å foreslå emner og innhold – men ekstern sensor avgjør i samarbeid med skolen hva det skal eksamineres i (§3-18 og 3-24) Eksamen kan organiseres i to deler der første del er forberedelse, den andre delen selve eksamen (§3-18) Forberedelsestid og eventuell framføring må besluttes av kommune/skole/lærer.

67 Innholdsvalg – kommune B • Eksamen skal ha direkte sammenheng med det faglige arbeidet som er drevet i klassen/gruppen gjennom skoleåret og med fagrapporten (det som står i fagrapporten). • Det skal lages en fagrapport. • Basert i kompetansemålene i læreplanen. Hvorfor er det brukt kompetansemålene her – og ikke kompetansemål (utvalg?) • Elevene kan bli prøvd i det som er tatt med i fagrapporten. • Elevene må være godt kjent med innholdet i fagrapporten.

68 Fagrapport Bør inneholde Tema/emne Hovedområde Kompetansemål Lærestoff/læremidler Arbeidsmåter Skal det leveres fagrapport for alt som det er arbeidet med i tidsrommet som er aktuelt for muntlig prøve? Oppgavene til muntlig eksamen henter emner, kompetansemål og eventuelle arbeidsmåter med betydning for prøvingen fra fagrapporten.

69 Forberedelsestiden – kommune B • Det skal være forberedelsestid. 48 timer. Pkt 5. • Forberedelsen skal foregå på skolen med møteplikt • Alle hjelpemidler tillatt i forberedelsestiden • Veiledning innenfor normal skoletid 8.30 – 15 (Hvor mye avgjøres av skole/faglærer) • Veiledning – lærer svarer på spørsmål og godkjenner eventuelle problemstillinger • Nødvendig utstyr stilles til disposisjon.

70 Forberedelsestiden • Kan brukes til å forberede en presentasjon – Egnet til å integrere generelle og faglige ferdigheter i eksamen – Muntlighet, skriftlighet, digital kompetanse. Kildebruk. • Kan brukes til å gjøre seg kjent med et forberedelsesmateriale – Egnet til å integrere generelle og faglige ferdigheter i eksamen – Lesing og bearbeing av tekster, bilder, tall, grafer, kart. Muntlighet. Kildebruk.

71 § 3-7 Muntlig eksamen - vurderingsgrunnlag • Grunnlaget for vurdering med karakter er kompetansemålene i læreplanene… (§3-7) • Karakteren skal uttrykke kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunkt vurdering skjer, og ut fra det som er forventet på dette tidspunktet (§3-7) • Eventuell forberedelsestid skal ikke inngå i vurderingsgrunnlaget (§3-18)

72 Eksamensoppgaven – kommune B • Eksamenoppgaven må ha en åpen oppgaveformulering, slik at elevene har mulighet for å løse dem på flere måter. • Oppgaven må dekke flere kompetansemål. • Hva menes/ligger det i avgrensningen åpen oppgaveformulering?

73 Oppgaven skal være åpen – kommune B • Elevene skal selv finne ut på hvilken måte/hvilke måter de vil løse oppgaven • Kan løses forskjellig • De skal kunne velge ulike innfallsvinkler – Lager delmål – Finner ulike strategier – Lage arbeidsspørsmål til problemområdene • Ramme om egen tolkning av oppgave

74 Oppgaver – kommune B • Elevene trekker oppgaver ved starten på forberedelsestiden. • Oppgaven skal inneholde – Kompetansemål – Kjennetegn – Hvilke andre deler av fagrapporten det vil bli eksaminert fra. • Oppgaven kan brukes to ganger, av enkeltelever eller grupper.

75 Vurderingskriteriene – kommune B • Vurderingskriteriene skal oppgis i alle oppgaver – Kjennetegnene må være tydelige – Relatert til det som blir prøvd – Relatert til karakterskalaen 1-6 – Faglige krav må ses i sammenheng med forberedelsestiden, bruk av hjelpemidler, oppgaveutformingen. • NB Elevene må være kjent med oppgavetypen som benyttes.

76 § Hjelpemidler til eksamen • Eksamen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. • Sentralt gitt: Departementet fastset hva som er tillatt i kvart fag. • Lokalt gitt. Skoleeigar bestemmer kva som skal tillatas. • Hjelpemedel må vere formålstjenlige og relevante for eksamen.

77 § 3-24 Faglærer og sensor – ved lokalt gitt eksamen Prøvesvarene ved lokal eksamen skal vurderes av to sensorer, og den ene kan være elevens faglærer (§3-24) Hvis det er uenighet om karakteren avgjør den eksterne sensoren (§3-24) Ved eksamen som krever eksaminator, skal den ene sensoren være eksaminator (§3-24) Den eksterne sensoren avgjør i samarbeid med skolen hva eleven skal eksamineres i, og avgjer karakteren dersom det er uenighet. (§3-24) Ved lokal eksamener har faglærer plikt til å delta i vurderingen som sensor (§3-24)

78 Selve prøvingen • Kan vare inntil 30 minutter med en elev (§3-18) • Økt tid ved par- eller gruppeeksamen slik at individuell prøving sikres. • Framføring – presentasjon av resultat fra forberedelsestiden forventes ved bruk av ordet framføring i pkt. 6. • Framføringen kan støtte seg på papirbaserte eller IKT-baserte notater. Disse skal IKKE vurderes. • Notatene skal være til støtte – inngår i framføringen – skal vise valg av arbeidsstoff og arbeidsmåte. • Rollene er beskrevet som eksaminator og sensor (pkt 7)

79 Vurderingen – kommune B • Vurderingen gjennomføres av faglærer (som intern sensor) ekstern sensor (i Bærum/Asker ) fra annen skole (annen kommune?) • Karakter settes etter hver elev (pkt 7). Den kan ikke endres – målrelatert – ikke grupperelatert. Kunngjøring etter hver enkelt eller samlet til slutt avgjøres av den enkelte skole. • Skolen utarbeider vurderingsskjema til bruk ved prøven. • Ved uenighet om karakter – ekstern sensor har det avgjørende ordet (§3-24). Begge kan kreve protokolltilførsler • Ekstern sensor må følge eksamensskolens system og oppgaver. Ikke vurdere etter annet system som ikke er kjent for elevene.

80 Oppgaver og kjennetegn Generelle kjennetegn Kjennetegn fra samfunnsfag, norsk, naturfag og RLE

81 Generelt En oppgave • må være en utfordring for alle elever • tilstrekkelig lukket til at elevene ikke blir for generelle • tilstrekkelig åpen til at elevene kan få vist kreativitet • formulert slik at samme sett kriterier kan brukes på alle besvarelser og prestasjoner

82 Krav til kriterier Vurderingkriterier/kjennetegn må • være tilstrekkelig tydelige til at de kan brukes til skalering av vurderingen • være konkrete og tydelige nok til at elevene kan lese og forstå dem • innhold og ordning må være kjent for elevene fra undervisningen i skoleåret

83 Generelle kriterier – lavt nivå • Har noen kunnskaper om tema, men fragmenterte • Kan til en viss grad gjenta kunnskap som er gjennomgått • Viser uklar oppfatning av tema • Har problemer med å se sammenheng og trenger hjelp til årsak – virkning • Trenger mye hjelp, oppmuntring og støtte

84 Generelle kriterier – middels nivå • Har gode kunnskaper innenfor tema • Ser årsak – virkning og sammenhenger med noe hjelp • Kan gjøre rede for kunnskapene sine, men trenger noe hjelp

85 Generelle kriterier – høyt nivå • Har inngående kunnskaper om temaet • Ser lett sammenhenger og helheter, årsak – virkning – konsekvenser – viser forståelse • Uttrykker seg selvstendig • Kan diskutere, vurdere, ta stilling innenfor tema • Kan strukturere, planlegge og gjøre rede for på en selvstendig måte

86 Eksempel 1 Samfunnsfag 10. trinn – Cuba-krisen Redegjør for Cuba-krisen. Klargjør hvordan og hvorfor krisen oppstod og hvorfor krisen ble løst. Middels nivå •Reproduserer og forstå innholdet •Klarer å frigjøre seg fra manus. Klarer å skille mellom amerikansk og sovjetisk syn. •Viser til kilder som er brukt Lavt nivå •Overflatisk reproduksjon. •Har svært liten forståelse for stoffet. •Leser fra manus Høyt nivå •Evne til kildekritkk •Setter Cuba-krisen inn i større sammenheng •Viser ideologisk innsikt •Kan håndtere spørsmål ut fra egenrefleksjon.

87 Samfunnsfag 1B – Cuba-krise og kald krig Du/dere skal kunne forklare og bruke begreper knyttet til Den kalde krigen, ha oversikt over kjente personer fra perioden og hvorfor de var kjent. Du/dere skal ha oversikt over viktige land fra perioden og kunne lokalisere dem. BEGREPER: Jaltakonferansen, kommunisme, jernteppe, demokrati, Berlinblokade, Berlinmur, Marshallhjelp, Trumandoktrine, NATO, Warzawapakt, atombombe, FN, U2, Koreakrig, Cubakrise, Vietnamkrig, Afghanistan-krigen, Den første Gulf-krigen, rustningskappløp, Sputnik, raketter, velferdsstat, ungomsopprør, miljøvern, likestilling, diskriminering, Watergate PERSONER: Roosevelt, Stalin, Churchill, Kennedy, Nixon, reagan, Gorbatsjov, The beatles, King, Clinton, Bush jr. LAND: Sovjetunionen, Russland, USA, alle land i Europa, Korea, Vietnam, Cuba, Afghanistan, Kuwait, Irak, Israel, Palestina

88 Samfunnsfag eksempel2 Paroppgave: Vietnamkrigen Om presentasjonen i innledningen: I vurderingen vil det også bli lagt vekt på de grunnleggende ferdighetene skriving og muntlighet. Presentasjonene bør skje uten manus, eventuelt med ark og stikkord. Snakk klart og tydelig. Det må være sammenheng i framstillingen og dere bør bruke faguttrykk. Faglige opplysninger må være korrekte. Presentasjonen kan gjerne avsluttes med et kort sammendrag eller en konklusjon der dere også legger vekt på egne velbegrunnede meninger. Pass på tidsbruken. I samtalen etterpå er det viktig at dere viser god kjennskap til temaer klassen har arbeidet med i samfunnsfag og at dere bruker dette aktivt i samtalen. Det er viktig at framstillingen er klar og gjerne med bruk av faglige uttrykk. Det er også viktig at begge får komme til orde og får vist det de kan.

89 Samfunnsfag eksempel 2 Paroppgave: Vietnamkrigen Læreplanmål: • lage spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget århundre, formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktane • presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologier • gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir resepkterte • søkje etter og velge ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt • planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultat • lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kart • lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samalikna ulike land og regioner

90 Samfunnsfag eksempel 2 Kjennetegn på måloppnåelse HØY MÅLOPPNÅELSELAV MÅLOPPNÅELSE O1 Har god oversikt over årsaker til og følger av krigen og kan delta i en diskusjon om årsaksforklaringer Legger mest på selve krigen. Hva som hendte og mindre vekt på årsaker og følger O2 Legger fram to ulike måter å se krigen på ut fra ulike ideologier og kan reflektere over dette kan føre til ulikt syn Legger hovedvekten på én framstilling av krigen og er ikke særlig opptatt av ulike idelogier O3 Gir uttrykk for vel begrunnede tanker om menneskeretter og Vietnamkrigen og krig generelt Legger mer vekt på krigshendelsene og er ikke så opptatt av lidelsene krigen medført O4 Trekker fram hvor kildene er hentet og i hvilken grad en kan stole på kildene Har med ganske få kilder som man regner med framstiller krigen på en riktig måte. O5 Reflektere over arbeidet med stoffet, arbeidsprosessen og vurderer resultatene Forteller kort om hvordan en har arbeidet 06 Har god oversikt over land som deltok i krigen og hvilke land de grenser til Kan peke ut Vietnam og USA O7 Bruker kart til å dokumentere god kjennskap til verden Kan peke ut Vietnam og USA

91 Samfunnsfag 3 Cubakrisen og/eller annen internasjonal konflikt Oppgave Ta utgangspunkt i filmsnutten fra Cubakrisen. Ut fra denne kan du/dere velge, arbeide med, analysere, problematisere og presentere en eller flere konflikter på 1900-tallet. Hvilken betydning har konflikten(e) dere har valgt hatt for vår tid? Dere velger arbeidsformer selv. Bruk kompetansemålene og kjennetegnene når dere skal arbeide, svare på /finne løsninger om konflikter i vår tid, gi bakgrunnsstoff. Bruk og tolk mediedekningen. Andre konflikter kan være: Midtøsten, Irak, Den kalde krigen, USAs utvikling mot vår tid osv.

92 Kompetansemål aktuelle for oppgave 3 • Presentere en historisk hendelse med utgangspunkt i ulike ideologier. • Formulere spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt århundre, utforme årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktene.

93 Kjennetegn på måloppnåelse Samfunnsfag eksempel 3 Karakter 1 og 2 Du kan gjengi enkle faktaopplysninger fra perioden, sette dem inn i en enkel sammenheng. Du kan definere hva ordet ideologi betyr, og nevne hvilke ideologier som ligger i perioden du har valgt. Karakter 3 og 4 Du kan i tillegg peke på årsaker til viktige hendelser i perioden. Du kan gjenfortelle dem, hva som har hendt, og si noe om hvilke betydninger de har fått i ettertid. Du kan stille spørsmål til hendelsene. Karakter 5 og 6 Du kan i tillegg vise at du har meget god oversikt over stoffet, se sammenhenger og reflektere over hvordan hendelser i etterkrigstiden har påvirket vårt tid. Du kan diskutere hvilke konsekvenser de har hatt. Du kan bruke problemstillingen du/dere har satt opp til å se løsninger inn mot vår tid.

94 Eksempel 4 Samfunnsfag Kjennetegn/kriterier geografi • Utfordringen Befolkning – kompetansemål, delmål og kjennetegn • Geografi – etter 10. årssteg (kompetansemål nummer 8) • Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjere greie for storleik, struktur, og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering

95 Nedbryting til delmål/læringsmål DELMÅL: Eleven skal kunne • gi eksempler på land og regioner med stor befolkning og liten befolkning – og forklare begrepet befolkningstetthet • lese en befolkningspyramide, forklare hvordan den gir opplysninger om befolkningsstruktur og drøfte konsekvenser av ulike strukturer for samfunn • forklare hvordan vi måler vekst i befolkninger, eksemplifisere land med ulik vekst og diskutere muligheter og problemer med slik utvikling. • gjøre rede for hovedstrømmene av flytting i land og mellom land i vår tid • forklare og drøfte årsaker til at folk flytter • forklare og drøfte hva urbanisering er – og muligheter og problemer det kan føre med seg Allerede her ser vi spor av kjennetegn/kriterier

96 Skillelinjer mellom L: M: og H • Bruker RAV-taksonomien om kunnskapselementene – Lav: gir eksempler, viser, leser, forteller, kan grunnleggende begreper (reproduserer) – Middels: definerer, forklarer, forklarer årsaker, kan bruke (anvender) – Høy: Forklarer, drøfter, gjøre rede for/drøfter, knytter opp til; sammenlikner (vurderer) • Ferdighetskriterier: Ingen kildebruk. M: Noe kildebruk. H: Kritisk kildebruk. • Presentasjonskriterier: L: bundet av manus; M: friere fra manus; H: fri fra manus, stikkord; M: med egne ord

97 Naturfag eksempel 1 - oppgave Oppgave Ta utgangspunkt i den vedlagte artikkelen ”Julebakst er kjemi” og lag en presentasjon som er knyttet til relevante læreplanmål. På eksamensdagen skal du i tillegg til presentasjonen din, vise kjemiforsøk som er relevant.

98 Naturfag eksempel 1 – aktuelle kompetansemål I tillegg til de grunnleggende ferdighetene er følgende kompetansemål fra læreplanene aktuelle: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte - skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler - forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen. - demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen.

99 Naturfag eksempel 1 – aktuelle kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelserved bruk av periodesystemet - gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer - undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen - planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i blanding og analyse av ukjent stoff - gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og kaboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater

100 Vurderingskriterier naturfag Høy måloppnåelse (5-6) Du har evne til selvstendig å vurdere, presisere, drøfte, diskutere, anvende, tolke, se sammenhenger, videreutvikle, kritisere, argumentere og reflektere. Du kan legge fram stoffet uten vesentlige feil og mangler. Middels måloppnåelse (3-4) Du kan uten mye hjelp og veiledning forklare og forstå, til en viss grad tolke, anvende, begrepene, gjøre rede for, reflektere og sammenligne. Du kan legge fram stoffet med egne ord. Du viser noen feil, mangler og/eller misforståelser. Lav måloppnåelse (1-2) Du kan gjengi, referere, gjenkjenne, definere, liste opp, beskrive, omskrive, observere, reprodusere. Du kan til en viss grad beskrive med egne ord, men du viser en rekke feil, mangler og misforståelser.

101 RLE Forslag til faglige generelle vurderingskriterier: Eleven • har god faglig innsikt i temaet • gir en helhetlig, kreativ og variert framstilling • anvender og vurderer informasjon • viser evne til faglig refleksjon og selvstendige vurderinger • har øyekontakt med tilhører, god stemmebruk og bevisst kroppsspråk • viser engasjement • har et bevisst og kritisk forhold til kildene

102 Oppgaver i norsk Oppgave 1 Ta utgangspunkt i noen av bildene og lag en faglig presentasjon som skal vare ca. 15 minutter per elev. Du/dere skal velge et språklig tema og et litterært tema som bakgrunn for presentasjonen (dramadame, runealfabetet til fjærpenn til PC, de fire store, utdelig bilde av kvinne/mann.) Oppgave 2 Du skal velge to emner for din muntlige presentasjon. Du velger selv hvordan du vil disponere presentasjonen. Du skal velge fra listen du finner under (bilde av Typisk norsk): Emner: Norsk språkhistorie; novellesjangeren; moderne norsk språk; samisk litteratur; moderne litteratur.

103 Aktuelle kompetansemål i norsk Elevene skal • gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesning, rollespill og dramatisering tilpasset ulike mottakere. • drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende. • uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon. • presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk kulturarv. • vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder. • vurdere egne og andres muntlig framføringer

104 Vurderingskriterier - norsk Over middels • du er uavhengig av manus • du bruker kroppsspråket slik at det passer inn i presentasjonen • du har øyekontakt med tilhørerne • du snakker tydelig og artikulert – og gjennom vektlegging av ord og uttrykk viser du høy grad av forståelse for innholdet • du bruker og viser at du forstå et avansert fagspråk knyttet til norskfaget • presentasjonen er godt disponert, og du viser at du har fokusert på enkelte områder • presentasjonen viser at du har reflektert over emne, og kan komme med egne vurderinger knyttet til innholdet

105 Vurderingskriterier – norsk Middels • du er stort sett uavhengig av manus • kroppsspråket ditt er ikke forstyrrende i forhold til presentasjonen • du holder stort sett øyekontakt med tilhørerne • du snakker tydelig og viser en viss grad av forståelse for innholdet • du bruker et utvalg av fagspråk, og viser at du kan bruke det på innholdet i presentasjonen • presentasjonen er stort sett godt disponert og et visst fokus • du viser at du kan reflektere over emnet

106 Vurderingskriterier – norsk Under middels • du er avhengig av manus • kroppsspråket er ensformig, og ikke knyttet til presentasjonen • du har stort sett fokus på manuset, og ikke tilhørerne • du snakker med ”normal” stemme og gjerne fort. Du viser liten grad av forståelse for innholdet • du bruker dagligdagse ord, og i liten grad fagspråk • presentasjonen er disponert tilfeldig, og går ikke i dybden på sentrale emner

107 Matematikk – eksempel 1 48 timer forberedelse Noen oppgaveforslag: Planlegging av egen økonomi Geometrien rundt deg når du er på ferie Med blikket mot universet Spørreundersøkelse Matematisk modellering London here we come!

108 Matematikk – eksempel 1 48 timer forberedelse Orientering om forberedelse og eksaminering • Under forberedelsen er alle hjelpemidler tillatt • Før framlegging skal du/dere redegjøre for arbeidet med stoffet • På eksamen skal du/dere holde foredag på maks 20 min per elev • Du/dere kan bruke digitalt verktøy eller andre hjelpemidler til foredraget • Du /dere må forklare alle framgangsmåter • Du må gjøre rede for avgrensninger du har gjort • Du må oppgi kildene som du har brukt • Etter foredraget vil det bli satt av minutter til oppfølgingsspørsmål knyttet til presentasjonen din. • Du vil få anledning til å vurdere din egen innsats.

109 Matematikk – eksempel 1 48 timer forberedelse Vurdering: I vurderingen vil det bli lagt vekt på om du kan: • Formulere problemstillingen • Avgrense oppgaven • Vise fordypning gjennom valg av vanskegrad • Velge stoff som er sentralt for problemstillingen • Bruke ulike typer kilder • Nyttiggjøre deg digitalt verktøy og andre hjelpemidler • Anvende det matematiske språket • Vurdere resultat og trekke slutninger • Evaluere egen innsats Din kreativitet og evne til å formilde stoffet blir også vurdert. Dine kunnskaper, ferdigheter, forståelse og evne til logisk tenkning danner grunnlag for karakterfastsettelsen

110 Utfordringer det må arbeides videre med – og faglærere beslutte Skal eleven få forberedelsesmateriell? Hvor åpen og hvor lukket oppgave? Kortfattet eller lengre oppgavetekst? Skal oppgaven være innenfor ett, to eller flere hovedområder for å oppnå bredde og dybde i oppgaven? Detaljerte og spesialiserte kriterier/kjennetegn eller mer generelle? Beskrivelse av alle målnivåer eller bare ett eller få?


Laste ned ppt "Muntlig eksamen på 10. trinn i K06 Lærere fra Asker og Bærum 12.00 – 15.30."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google