Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Erfaringer, utfordringer og løsninger ved oppstart av datasamling ved Psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Bergen Liv Mellesdal.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Erfaringer, utfordringer og løsninger ved oppstart av datasamling ved Psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Bergen Liv Mellesdal."— Utskrift av presentasjonen:

1 Erfaringer, utfordringer og løsninger ved oppstart av datasamling ved Psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Bergen Liv Mellesdal

2 2 Psykiatrisk akuttmottak PAM Alle øh- innleggelser i Helse Bergen  Opptaksområde ca innbyggere  To poster, til sammen 19 sengeplasser  Til sammen rundt 60 stillingshjemler (ca. 50 sykepleiere p.t.)  Ca innleggelser pr. år  Ca. 155 innleggelser  Ca. 118 personer pr. mnd.  5-6 innleggelser pr. døgn (gj.snitt)  Gj. snittlig 4.3 liggedøgn (Tall fra Ingvild Helle, sykepleier i Mottak)

3 3 To lokale prosjekter knyttet til ”Akuttnettverksstudien”  Begge prosjekter skal bruke (noen) data fra SINTEF-skjemaet.  ”Tvangsprosjektet”: Samarbeid med Stavanger og Kristiansand (overlege Rune Kroken)  ”SIPEA-prosjektet”: Pasienter som innlegges i PAM på grunn av mulig selvmordsrisiko (Liv Mellesdal)  Psykiatrisk divisjon får bred beskrivelse av pasientpopulasjon, aktivitet i PAM etc.

4 4 Viktige forutsetninger  Divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord er initiativtaker  Avdelingssjef Kristin Bovim sentral i valg av tema for de lokale prosjektene  Overlege Rune Kroken er lokal prosjektleder for tvangsprosjektet  Forskningssjef i Psykiatrisk divisjon prof. Hugo Jørgensen og prof. ved SSFF (UiO), Lars Mehlum, er veiledere for SIPEA.  Sykepleier i Mottak, Ingvild Helle, er aktiv prosjektmedarbeider  Ass. enhetsleder i hver post, Brede Aasen og Fredrik Hiis Bergh, er aktive prosjektmedarbeidere  NB! Ikke satt av ekstra tid til prosjektarbeid for medhjelperne

5 5 PAM PAM 1 PAM 2 Mottak HK 4 SK 4 SK 5 Avd. for psykose Avd. for stemningslidelser SK 2 SK 6 HK 1 HK 3 Avd. for psykosomatisk medisin HK 5 HK 6 Avd. for langtid B 1 B 2 M1 M 2 M 3 HL 2 Avd. for sikkerhet R S L S DPS Fjell/ Årstad Bjørgvin Askviknes VPS Solli Nerves. Betanien psyk. senter Bjørkeli Voss p.s.

6 6 Tvangsprosjektet og SIPEA-prosjektet  Omfatter til sammen de aller fleste som innlegges  SINTEF- skjemaet bygget inn som standard registrering ved alle inn- og utskrivninger i PAM  Erstatter ”gamle” skjemaer  MBDS ved innkomst: Lagt inn på første side i SINTEF-skjemaet  MBDS ved utskrivning: Lagt inn på siste side i SINTEF-skjemaet

7 7 SINTEF-skjemaet NÅR? HVEM skårer?  Ved mottak  Gjennom hele oppholdet  Ved utskrivning Alle faggrupper, inkludert merkantil staben, involveres!

8 8 HoNOS – skåring ved mottak  Alltid lege og sykepleier ved mottakssamtaler  Vi drøftet om HoNOS skulle være  legeansvar?  sykepleieransvar?  felles ansvar?  Landet på felles ansvar og opplæring av alle leger som gikk mottaksvakter og alle sykepleiere

9 9 HoNOS-opplæring Høsten -04  Medio september: Tone Bergerud holdt HoNOS- kurs i PAM  Deltakere:  Avdelingssjef Kristin Bovim  Overlege Rune Kroken  Alle assistentleger som hadde mottaksvakter  Assisterende enhetsleder fra begge poster  Tre spesialsykepleiere fra hver post  Ingvild i Mottak og Liv M.

10 10 HoNOS-opplæring - sykepleierstaben…  I overkant av 50 sykepleiere….  Hvordan motivere og lære opp så mange??  Turnus og delte stillinger (noen arbeider kun ettermiddager, helger og netter)..  Brede, Fredrik og Ingvild bidrog på ulike vis  Noen synes det er motiverende å jobbe systematisk  Noen er stolte av å være ansatt ved universitetssykehus…

11 11 P – POSITIV A – AKTIV M – MÅLRETTET ”Spiceboys” (HoNOS-lærere)

12 12 HoNOS-opplæring -sykepleierstaben  Startet med internundervisning  Brede og Fredrik underviste 30 spl. i tillegg til de som deltok på internundervisning  To samlinger på dagtid  Kveldsundervisning for nattevakter  Trening og drøfting  Slutten av oktober-04: Startet prøveperiode med HoNOS-skåring ved inn- og utskrivning  Fortsatte med HoNOS skåring etter prøveperioden

13 13 HoNOS-innføring - noe gikk bra, noe mindre bra  Lyktes bra med å få leger og sykepleiere til å samarbeide om skåring ved mottak  Legene tok ansvar hvis sykepleier ikke hadde fått opplæring eller måtte ta med seg pasienten til posten før de fikk drøftet skåring  Har ikke oppnådd å få personalet til å ta HoNOS i bruk som klinisk instrument  Ble lagt i mappen. Sjelden tatt frem og drøftet på rapporter og behandlingsmøter etc.

14 14 HoNOS - utfordringer og problemer  Skåring ved utskrivning: Vanskelig å gjennomføre  Ca. kl : Melding om hvilke pasienter som skal overføres til andre poster  Kl : Transport til Psyk. klinikk, Haukeland  Sykepleier som har ansvar ved overføring/ utskrivning kjenner ikke alltid pasienten.  Mye skal ordnes på kort tid

15 15 HoNOS- problemer - etterpåklokskap  Lansert som instrument som skulle brukes i forbindelse med prosjektene som skulle komme  Prosjektstart stadig utsatt. HoNOS-motivasjonen sank, fordi skåringen ikke opplevdes som ”gjeldende”  U.t. formidlet ikke tydelig at jeg så på skåringen som gjeldende: Jo bedre integrert før prosjektstart, jo bedre kvalitet  Planla, men gjennomførte ikke reliabilitetstester; redd for å belaste personalet for mye (”ekstremuke” hver uke etter innføring)  Uheldig!

16 16 HoNOS- problemer - etterpåklokskap  Mange skårere – ikke mulig å sikre god interrater reliabilitet  ”Tvangsprosjektet” skal dessuten bruke skårere fra både Kristiansand, Stavanger og Bergen….  Ikke godt nok system for å gi opplæring til nye medarbeidere og medarbeidere som har hatt permisjon (både leger og sykepleiere)  Besluttet at legene skal skåre HoNOS ved mottak (gjennomføre reliabilitetstest).

17 17 ”DET ROSA SKJEMA” Den 11. april-05 INNFØRING AV HELE SINTEF-SKJEMAET

18 18 SINTEF-skjemaet - Utfordring å skaffe informasjonen  Fra henvisningsskriv og andre opplysninger fra innleggende instans  Spørre pasient og evt. pårørende  Observasjon, undersøkelse og vurdering av pasienten  Informasjon fra samarbeidsinstanser  Registerdata (tidligere innleggelser/behandling)  Registrering av tiltak og behandling som blir gjort under oppholdet

19 19 Forberedelse 1 Skjemainnhold og - rutiner  Nytt skjema bør erstatte gamle  Tok bort tre gamle skjemaer  Nært samarbeid med merkantilstaben  MBDS- DIPS-skjemaer  GAF på forsiden og siste siden  Kopi av førstesiden for at legeeksp. (merkantil) skulle få registrert pasienten inn  Komplisert å endre skjemarutiner!!!!

20 20 Forberedelse 2 - Gjennomgang av skjemaet Medio mars og utover:  Internundervisning for miljøpersonalet.  Skjemaet lå fremme i postene sammen med info om skjemarutiner Primo april: Rune Kroken og u.t. hadde gjennomgang av hele skjemaet med behandlerne i PAM og assistentlegene som går mottaksvakter: PAM: 3 overleger, 1 psykolog, 2 assistentleger (p.t.) Mottaksleger fra andre poster: 7 personer (p.t.) En forutsetning for suksess: Rune, overlege og kst. avdelingssjef, deltok på alle samlinger med behandlerne: Presiserte hvilke items de må skåre. Påla alle å gjøre sin del av jobben.

21 21 Fra oppstart Daglig opplæring Justering av eksisterende rutine Rutine før 11. april: K : Mottakssykepleierne på seinvakt kom til Ingvild i for å bli oppdatert vedrørende meldte pasienter etc. Fra oppstart til d.d.: Fremskyndet til kl for et kvarters skjema-undervisning: Ingvild går igjennom skjemaet, viser hvilke items spl. har ansvar for, sjekker om spl. kan søke frem info i DIPS, gjennomgår skjemarutiner (Kopi av side 1 til legeekspedisjonen/DIPS)

22 22 VED MOTTAK SINTEF- skjemaet ligger i hver pasientmappe, sammen med sykepleiedok., lab.ark etc. Felt A, B og C på skjemaet:  Sykepleier som tar imot pasient sammen med lege har ansvar for å fylle ut alle items som det finnes info om, gjerne før mottakssamtalen  Bruke henvisningsskriv, DIPS, spørre pasient/følge  Lege supplerer utfyllingen dersom pasient/komparent kommer med mer info under samtalen (for eksempel mottatt behandling, tatt/ikke tatt medisin)

23 23 VED MOTTAK Legeansvar  C04* Bruk av medisiner før innleggelse  D 01* – D07*: HoNOS, Alkohol/stoff, Selvmordsfare  *Alle items som skal vurderes av lege er merket*  Folierte eksemplarer av GAF, HoNOS og Alkohol/stoff-skalaen ligger på skrivebordet i mottaksrommet.

24 24 PÅ POST  Hovedsakelig sykepleieransvar  Sosionomene skårer gjerne selv  Spl. sjekker om noen av punktene på de to første sidene er mangelfullt utfylt, prøver å innhente informasjon  D08 Hovedgrunn for innleggelsen skåres på første behandlingsmøte:  E og F: Skåres etter hvert som tiltak er gjort, vedtak er fattet, samtaler/møter med pårørende og samarbeidsinstanser har funnet sted (det meste fanges opp på behandlingsmøtene)

25 25 Første fire uker: ”Bli kjent med skjemaet-fasen”

26 26 Første fire uker: ”Bli kjent med skjemaet-fasen”  Oppfordret til å bruke skjemaet ved rapportskriving og på behandlingsmøter.  Skjemaet ble sjelden tatt frem hvis ikke Rune Kroken eller u.t. var tilstede de første tre ukene.  U.t. deltar daglig på behandlingsmøtet på postene  Fyller ut skjemaer sammen med spl. etter møtet.  Hjelp til orientering ”jungelen”.  Orientering om skjemarutiner som har blitt hyppig endret de første ukene. Nb! FLYTSKJEMA (x ?)  U.t har gått på tidlig- og seinvakt for å nå flest mulig

27 dag ”På sammenbruddets rand”  Mange innleggelser, flere pasienter kom samtidig på ettermiddagen, fysisk utagering, ”tynn” bemanning.  Skjemaene ble bare delvis (eller ikke) utfylt  Personalet i legeekspedisjonen fikk ikke informasjonen de trengte for å skrive inn/ut pasienter  Personale i postene fortvilte og frustrerte  U.t. inn i posten for å hjelpe der jeg kunne bidra: med pasienter, skjemaer, til butikken for å kjøpe tobakk…

28 28 Ved utskrivning/overføring Prøving og feiling på ”Logistikken”  Skjemaet skal helst være klart for å legges ved øvrige utskrivningspapirer når pasienten drar, eller seinest ved slutten av den aktuelle vakten.  Sykepleier er avhengig av at de som har hatt ansvar for pasienten i løpet av oppholdet har skåret etter hvert (eller at dokumentasjon finnes andre steder)  Behandler bør om mulig skåre G*-punktene (02, 03, 05, 06, 08 ).  Informasjon som finnes i DIPS kan vi i prosjektet finne i ettertid.

29 29 Behov for forenkling av skjemaet  Svært kort liggetid i PAM (ofte bare 1-2 døgn)  Behandlerne synes i mange tilfeller at vurderingspunktene er vanskelig å skåre.  ”Hva er kriterier for behandling på riktig nivå?”  ”Planlagt tidspunkt” for overføring/utskrivning er avhengig av mange faktorer.  Skjønn og ulike vurderinger gjør at verdien av skåringene blir deretter.

30 30 …Behov for forenkling…  Mange gjør mye på kort tid. Ofte tilfeldig hvem snakker med pårørende og samarbeidsinstanser  Sykepleier/miljøpersonale  Sosionom  Behandler  Sykepleier som fyller ut er ikke alltid informert om alt som er gjort.

31 31 Items som kan/bør forenkles  C01 og C02:  Psykisk helsevern siste 12 mnd. og siste 3 mnd: Begge krever tid og ressurser å finne ut av. Kan de slås sammen og gjøres enklere?  E01, E02, F01 og H06:  Alle inneholder varianter av ”samtaler, møter, telefonkontakt” med familie/nettverk/samarbeidsinstanser.  E01:  ”Hvor mange” samtaler/møter med diverse faggrupper: Vanskelig å ha oversikt over. Bedre med ”JA/NEI”

32 32 Instanser eller tiltak som mangler E01  Sosionom ikke på listen F01  Boligavdelingen i kommunen  Skåringskategori for sendt søknad/skriv F01 Skal bare settes et kryss på hver linje: Hva skåres når det har vært både telefoner og møte?

33 33 Tanker rundt erfaringer  Avgjørende å ha noen som har tid til å jobbe med å lære opp og følge opp  Skjemaet kan med fordel ryddes og forenkles  Krevende at flere faggrupper og flere personer skal fylle ut  Utfylling tar tid!!  En time pr. pasient = 35 t. pr. uke = Et årsverk?  Burde vært tilført personalressurser?  Ikke sikker på hvor lurt det var å bygge inn skjemaet som standard registreringsskjema for alle pasienter og erstatte gamle skjemaer  Men usikker på om det ville bli fylt ut hvis ikke...

34 34 Forskning er mulig i en hektisk klinisk hverdag fordi personalet ønsker å bidra til bedre tilbud for pasientene. De er eksepsjonelt lojale og velvillige – og de behersker seg, selv om de ønsker ”Det rosa skjema” (kanskje også ”skjemadamen”) dit pepperen gror…


Laste ned ppt "Erfaringer, utfordringer og løsninger ved oppstart av datasamling ved Psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Bergen Liv Mellesdal."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google