Introduksjonskurs for ICD-10 og NCSP-N

Presentasjon om: "Introduksjonskurs for ICD-10 og NCSP-N"— Utskrift av presentasjonen:

1 Introduksjonskurs for ICD-10 og NCSP-N
Statens helsetilsyn Introduksjonskurs for ICD-10 og NCSP-N - Oversikt over ICD-10 - Innføringsprosjektet - Overgang fra ICD-9 til ICD-10 - Råd for opplæring og oppfølging Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

2 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
1. Januar 1999 innføres ICD-10 NCSP-N Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

3 Arbeidet med ICD-10 og NCSP
- nasjonalt og internasjonalt Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

4 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Ordforklaringer ICD International Classification of Diseases International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems Klassifikasjon av kirurgiske inngrep 1999 (NCSP-N) Norsk versjon av NCSP NOMESCO Classification of Surgical Procedures NOMESCO = Nordic Medico-Statistical Committee ATC Anatomical Therapeutical Chemical Classification System Klassifisering av medikamenter f.eks. i Felleskatalogen SNOMED Standardized Nomenclature in Medicine Medisinsk nomenklatur Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

5 Internasjonalt klassifikasjonsarbeid
WHO - Genève WHO - Collaborating Centres for Classification of Diseases Nordiskt WHO-center för klassifikation av sjukdomar Styre + Referansegruppe for nordiske klassifikasjonsspørsmål Nomesko (Nordic Medico-Statistical Committee) Sosial- og helsedepartementet Statens helsetilsyn - WHO Counterpart Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

6 ICD ”family” of disease and health- related classifications
Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

7 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Hovedaktører i Norge Sosial- og helsedepartementet (SHD) Statens helsetilsyn SMKK KITH (Kompetansesenter for IT i helsevesenet) Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

8 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
SMKK Samordningsgruppe for medisinske kodeverk og klassifikasjoner. KITH er sekretariat Etablert av Sosial- og helsedepartementet i 1993 for å få til en nasjonal samordning av arbeidet med medisinske kode- og klassifikasjons-systemer De mest sentrale brukerorganisasjoner er representert i denne samordningsgruppen. Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

9 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
SMKKs sammensetning SHD (leder) Statens helsetilsyn Dnlf Statistisk sentralbyrå Statens institutt for folkehelse Kommunenes Sentral-forbund (KS) KITH (sekretariat) Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

10 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Historikk ICD 1853 Den internasjonale statistiske kongress i Brussel ga i oppdrag å utforme nomenklatur 1855 Kongressen utarbeider en Liste over dødsårsaker på i alt 139 kategorier 1893 Det internasjonale statistiske institutt utarbeider en ny klassifikasjon av dødsårsaker 1900 Første revisjon av Den internasjonale klassifikasjon av dødsårsaker i Paris 1909, 1920 , Blandingskommisjonen 1938 Femte revisjon. Viktige anbefalinger: En internasjonal liste over sykdommer Dødsmelding og utvelgelse av dødsårsak med flere årsaker oppgitt på meldingen. ICD ICD-10 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

11 Innføring av ICD-10 i Norden
Danmark 1994 (direkte fra ICD-8) Finland Island 1997 Sverige 1997 Norge psykiatri somatikk Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

12 Status i Norge for ICD-10 og NCSP-N
ICD-10 tatt i bruk av Kreftregisteret (kap. 2) i 1994 ICD-10 ved Statistisk sentralbyrå for dødsårsaker i 1996 ICD-10 innført innen psykiatrien fra 1. januar 1997 ICD-10 tatt i bruk av Rikstrygdeverket fra 1. januar 1998 ICD-10 innføres i somatiske sykehus 1. januar 1999 NCSP-N (kirurgisk prosedyrekodeverk) innføres 1. jan. 1999 En del ikke-kirurgiske prosedyrekoder er tatt med i NCSP-N pga DRG og ISF Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

13 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Hvorfor innføre ICD-10? Norge har som medlem av FN forpliktet seg til å innføre den 10. revisjon av ICD (ICD-10) som sykdomsklassifikasjon i spesialist-helsetjenesten ICD-10 revideres jevnlig. Noen få endringer og tillegg vedtatt av WHO fra Arbeidet med en norsk versjon av ICD-10 har pågått siden 1992 ICD-10 koding som basis for DRG og ISF Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

14 Innføringsprosjektet for ICD-10 og NCSP-N
Organisering og gjennomføring. Bokutgaver, hjelpemidler, opplæring Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

15 Organisering og bemanning i Statens helsetilsyn
Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP i somatiske sykehus på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet Organisering og bemanning i Statens helsetilsyn Prosjektorganisasjon: Prosjektet er forankret i avdeling for samfunnsmedisin, seksjon for tilsyn og kvalitet Styringsgruppe: Anne Wyller Shetelig fagsjef for seksjon for tilsyn og kvalitet Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

16 Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP forts.
Prosjektgruppe: Asbjørn Haugsbø avdelingsdirektør, leder av NOMESKO, medlem av styret for WHO-senteret i Uppsala, leder av referansegruppe for NCSP Elin Sæther rådgiver, arbeider med oppgaver innen helseregistre og statistikk og skal ivareta daglig drift av innføringsprosjektet Arnt Ole Ree engasjert til prosjektet som spesiallege Medlem av referansegruppen for klassifikasjoner, WHO-senteret Uppsala Kari Indahl engasjert til sekretariatsoppgaver og kursgjennomføring Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

17 Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP
Rapportering: Prosjektgruppen rapporterer til styringsgruppen som rapporterer videre i linjen i Helsetilsynet. Sluttrapport for prosjektet skal oversendes SHD Referansegruppe: Helsetilsynet har oppnevnt en ekstern referansegruppe for innføringsprosjektet med representanter for Legeforeningen, sykehusene (Ullevål og Aker), privatpraktiserende spesialister, KITH. Leder: Eystein Glattre, Kreftregisteret (Dnlf). Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

18 Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP
Samarbeid: Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med KITH ved Bjørn Buan, Olafr Steinum, Glen Thorsen NCSP-N Tilsvarende prosjektorganisering for kodeverk for kirurgiske inngrep, ledet av KITH Referansegruppe ledet av Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

19 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Hovedaktiviteter 1998 Etablere ekstern referansegruppe Utarbeide informasjonsmateriell Revisjon av ICD-10 bokutgave Utgivelse av norsk versjon av NCSP-N Revidere veiledningshefte Videreutvikle elektronisk utgave Datafiler for PAS- og journalsystemer Distribusjon av informasjonsmateriell Opplæring og brukerstøtte Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

20 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Norsk bokutgave av ICD-10: Systematisk del Alfabetisk indeks Opplæringshefte Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer 10. revisjonen Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

21 Utgitt av Statens helsetilsyn på oppdrag
fra Sosial- og helsedepartementet med tillatelse fra Verdens helseorganisasjon, WHO. Statens helsetilsyn 1998 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

22 Prosjekt ”Norsk ICD-10” (jf forordet)
SHD gav Helsetilsynet ansvar for norsk utgave Prosjektorganisasjon med mange instanser Styringsgrupper (faglig + øko/adm.) Faglig arbeidsgruppe oppnevnt av Helsetilsynet Norsk Termbank prosjektsekretariat Normeringskomité Høringsrunder spesialforeningene Dnlf Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

23 - forskjeller og konsekvenser - bruk av klassifikasjonen - koderegler
Fra ICD-9 til ICD-10 - forskjeller og konsekvenser - bruk av klassifikasjonen - koderegler Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

24 Kode- og klassifikasjonssystemer
Medisinske kodesystemer samler sentrale begreper med unike koder og betegnelser. Definisjoner er utviklet i varierende grad Medisinske klassifikasjonssystemer er kodesystemer som dessuten plasserer begrepene hierarkisk med tanke på aggregering og statistikkformål Hvert begrep kan ha ulike språklige uttrykk, f eks synonymer, norsk, engelsk osv, men koden er felles. (fra SMKK) Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

25 Hvorfor klassifikasjoner
Enhetlig klassifisering av diagnoser og prosedyrer er en forutsetning for: overvåkning og analyse av helsetilstand, epidemiologi lokal og sentral rapportering av sykelighet/dødsårsaker driftsstatistikk, praksisprofil helsetjenesteplanlegging, styring og evaluering sammenligning av avdelinger og institusjoner forskning og utviklingsarbeid finansiering/økonomi (DRG - ISF) Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

26 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Hva er koding Koding er oversettelse av informasjon Koding av en diagnose etter ICD er oversettelse av sykdomsbetegnelsen til koden for den kategori som denne diagnosen tilhører i ICD Diagnosekoding skal utføres med minst mulig tap av informasjon og uten noen form for informasjonspåplussing Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

27 Hvorfor nye utgaver av ICD
Den medisinske kunnskapen forandres Nye sykdommer Nye årsaker Nye bruksområder Mer detaljert virksomhetsstatistikk (DRG) Ressursfordelingsinstrument Internasjonal sammenlikning Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

28 Klassifikasjonen har mange anvendelsesområder
Statistikk, epidemiologi Dødsårsaker Pasientstatistikk Ulykker Sykmelding Søkeregister i PAS og evt. pasientjournaler Forskningsregister Virksomhetsbeskrivelser ved sykehus DRG ISF Ressursfordeling Kvalitetskontroll Datakommunikasjon Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

29 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Generelt om ICD-10 Revisjonen startet i Vedtatt av WHO 1990 Den tradisjonelle kapittelstruktur er beholdt Nytt alfanumerisk kodesystem Sverd og stjernesystem (ny i ICD-9) er beholdt Dobbeltkoding/tilleggskoding videreutviklet Utvidet med nye kapitler og mange nye koder Kun delvis kompatibel med ICD-9 Tidligere E og V-koder inkludert i ICD-10 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

30 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Norsk utgave av ICD-10 Den norske utgaven av ICD-10 består av en bok, ett opplæringshefte og en elektronisk versjon Boken inneholder både den systematiske og den alfabetiske delen trykt i ett bind + opplæringshefte (format som Felleskatalogen) Opplæringsheftet utgitt i Helsetilsynets veiledningsserie Elektroniske versjon baseres på HTLM-koding Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

31 Norsk Termbank: Overordnede mål og prinsipper for norsk ICD-10
Klassifikasjonsmessig samsvar med originalen Utarbeidelse av elektronisk versjon Fagmiljøenes ønsker i terminologispørsmål skulle veie tungt Etablere en hovedterm for hvert begrep, men samtidig skulle synonymer tas vare på Videre skulle man tilstrebe å unngå eponymer - unngå stigmatiserende termer - bruke gjeldende rettskriving for bokmål - bruke minst mulig engelsk terminologi - bruke norsk skrivemåte for latin Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

32 TERMINOLOGI: BEHANDLING AV SYNONYMER
I den norske utgaven av ICD-10 er en rekke synonyme termer inkludert i teksten. Termene ble drøftet i en normeringskomité For hvert enkelt begrep er det etablert én hovedterm. Denne hovedtermen fungerer som en norm. I tillegg kan hovedtermen ha ett eller flere synonymer Synonymien er svært ofte en konsekvens av at vi har tre viktige hovedregistre i norsk medisinsk fagterminologi: Originalnorsk, fornorsket latin og originallatin "magesekk", "ventrikkel" og "ventriculus" Synonyme termer fra samme register forekommer også, f eks "brysthinne" og "lungehinne". Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

33 Systematisk del av ICD-10
Størstedelen av systematisk del består av hovedklassifikasjonen, dvs listen over tretegnskategorier, inklusjonstermer og firetegnskategorier (underkategorier) Kjerneklassifikasjonen - listen over tretegnskategoriene - utgjør det obligatoriske nivået for rapportering til Verdens helseorganisasjons mortalitetsdatabase og for generelle internasjonale sammenligninger Hovedklassifikasjonen, som gir alle detaljer på firetegnsnivå, er delt inn i 21 kapitler Svulsters morfologi- Definisjoner -Nomenklaturbestemmelser. Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

34 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Særnorske forhold En del endringer i forhold til den engelske originalen. Spesielt kapittel XX, som er blitt sterkt forenklet og tar utgangspunkt i data som trengs til SYNAPS (System for nasjonal personskadestatistikk) I kapittel XIX og XX er det gjort forenklinger med hensyn til koding av legemidler og substanser. Det kreves i stedet tilleggskoding ved hjelp av ATC-kode som angitt i Felleskatalogen I kapittel II, Svulster, er den opprinnelige terminologien modifisert i kategoriblokken C81-C96. Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

35 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Alfabetisk indeks I den norske utgaven av ICD-10 utgis alfabetisk indeks (bind III i originalutgaven) og systematisk del (bind I i originalutgaven) i ett bind En kort beskrivelse av hva indeksen inneholder, og hvordan den skal brukes, er gitt i opplæringsheftet. Les forord til alfabetisk indeks! Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

36 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

37 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Oppbygging av ICD-10 Kapitler (21) f eks IX Sykdommer i sirkulasjonssystemet (I00-I99) Kategoriblokker (avsnitt) f eks Hypertensjon I10-I15 Tretegnskoder (noen ”gyldige”) f eks I10 Essensiell (primær) hypertensjon Firetegnskoder (det nasjonale kodenivå) f eks I15.0 Renovaskulær hypertensjon Evt. Femtetegn M Menisklidelse som skyldes gammel ruptur eller skade i bakre horn av lateral menisk Evt lokal underinndeling, helst i egen rubrikk koplet til ICD-kode Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

38 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Struktur i ICD-10 Det første tegnet i ICD-koden er en bokstav Stort sett forbindes hver enkelt bokstav med ett bestemt kapittel Dette gjelder imidlertid ikke for bokstaven D, som er brukt både i kapittel II, Svulster, og kapittel III, Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet Likeså er bokstaven H brukt både i kapittel VII, Sykdommer i øyet og øyets omgivelser, og kapittel VIII, Sykdommer i øre og ørebensknute (processus mastoideus) Fire kapitler (I, II, XIX og XX) strekker seg over mer enn én bokstav Ikke alle tilgjengelige koder er brukt, slik at det er rom for utvidelser ved fremtidige revisjoner. Bokstav U er ikke benyttet. Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

39 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
De enkelte kapitler Kapitlene I til XVII omhandler sykdommer og sykdomstilstander Kapittel XIX omhandler tilstander forårsaket av skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker De øvrige kapitlene dekker resten av det som per i dag inngår i diagnostiske data Kapittel XVIII dekker symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted Kapittel XX, Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall, som tradisjonelt ble brukt til å klassifisere årsaker til skader og forgiftninger, har fra og med 9. revisjon også vært brukt for en hvilken som helst dokumentert, kjent ytre årsak til sykdommer og sykdomstilstander Kapittel XXI, Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten, er beregnet på klassifikasjon av data som angir årsaken til kontakt i de tilfeller der den aktuelle personen ikke er syk. Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

40 Kapitteloversikt ICD-10
I Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer A00-B99 II Svulster C00-D48 III Sykdommer i blod og bloddannende organer og D50-D89 visse tilstander som angår immunsystemet IV Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer E00-E99 og metabolsk forstyrrelser V Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser F00-F99 VI Sykdommer i nervesystemet G00-G99 VII Sykdommer i øyet og øyets omgivelser H00-H59 VIII Sykdommer i øre og ørebensknute H60-H95 IX Sykdommer i sirkulasjonssystemet I00-I99 X Sykdommer i åndedrettssystemet J00-J99 XI Sykdommer i fordøyelsessystemet K00-K93 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

41 Kapitteloversikt ICD-10 forts.
XII Sykdommer i hud og underhud L00-L99 XIII Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev M00-M99 XIV Sykdommer i urin- og kjønnsorganer N00-N99 XV Svangerskap, fødsel og barseltid O00-O99 XVI Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden P00-P96 XVII Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik Q00-Q99 XVIII Symptomer, tegn og unormale kliniske funn og R00-R99 laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted XIX Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser S00-T98 av ytre årsaker XX Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall V01-Y98 XXI Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten Z00-Z99 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

42 Forskjell på ICD-9 og ICD-10
Nye kapitler, inkl tidl. tillegg (E og V-koder) Alfanumeriske koder En bokstav + 3 tall, f eks M54.5 Lumbago Flere koder (over linjer i 60-tegnsfil) Endret innhold i enkelte kapitler Dobbeltkoding/tilleggskoding videreutviklet Morfologikoder er tatt med (i Norge SNOMED) i tillegg til malignitetspotensiale og lokalisasjon Baseres på elektronisk oppdatering Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

43 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

44 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
032 Difteri Inkl.: Infeksjon med Corynebacterium diphtheriae Diphtheria faucium Membranøs angina Diphtheria nasopharyngealis Diphtheria anterior nasalis Diphtheria laryngealis A36.2 i ICD-10 Krupp Diphtherisk laryngotrakeitt Annet Kutan difteri Difteri i.n.a A36.9 i ICD-10 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

45 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
A36 Difteri A36.0 Svelgdifteri Difteri som omfatter mandler Difterisk membranøs halsesyke A36.1 Difteri i nasopharynx A36.2 Larynksdifteri [032.3] ICD-9 (Angitt i første bokutgave!) Difterisk laryngotrakeitt A36.3 Kutan difteri Ekskl: erythrasma (L08.1) Ekskl. A36.8 Annen spesifisert difteri Difterisk: · konjunktivitt † (H13.1*) Sverd † - Stjerne * · myokarditt † (I41.0*) (Dagger - Asterisk) · polynevritt † (G63.0*) (etiologi - manifestasjon) A36.9 Uspesifisert difteri [032.9] ICD-9 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

46 Råd for opplæring og oppfølging
Innføring av ICD-1O Råd for opplæring og oppfølging Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

47 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Råd for innføring Ledelsesansvar God tilgang på hjelpemidler Grundig opplæring Regelmessig oppfølging Korrekt koding gir pålitelig statistikk, kvalitet i rapportering/oppfølging og korrekt ISF. Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

48 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Råd for opplæring Ledelsens ansvar Kurs og opplæring må planlegges nøye Avsett tilstrekkelig tid Anskaff nødvendige hjelpemidler (bøker, hefter) Utprøv elektroniske hjelpemiddel Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

49 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Råd for oppfølging Planlegg oppfølging (spesielt av nyansatte) Repetisjon med eksempler/oppgaver Tilsyn med kodepraksis, drøft statistikk Tema-møter Motivasjon er viktig! Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

50 Rammebetingelser for opplæring
En opplæringsleder Flere medansvarlige Avklare ressursbehov (tid, personer, penger) Planlegging Gjennomføring Oppfølging Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

51 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Opplæring i koding Forstå klassifikasjonen Oppbygging Inndeling Struktur Forstå koderegler Incitament forstå hensikten forstå systematikken motta gevinst for god kvalitet praktisk nyttige rapporter/statistikk Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

52 God kodepraksis betinger
Lære kodereglene for klassifikasjonen Følg systematikken Vurdere inklusjoner/eksklusjoner og kriterier Bruk alfabetisk indeks ved tvilstilfeller, for deretter å kontrollere ved oppslag i systematisk del Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

53 Bruk plakat og brosjyre:
Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

54 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999
Oppfølgingsansvar Hver avdeling utpeker en ”kode”-ansvarlig Sikre at alle brukere forstår ICD-10 og NCSP-N Sikre at alle brukere koder korrekt og likt fastsette mål for presisjonsnivå (utover det obligatoriske), hva vil vi kode regelmessig / i perioder? innøve felles forståelse av termene regelmessig oppfølging i fagmiljøene Tilbakemelding viktig, bruk statistikken aktivt Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

55 Opplæring og brukerstøtte
Introduksjonskurs for lokale opplærings-ledere Plan for brukerstøtte Etablering av registreringssystem for henvendelser om kodespørsmål Fast adresse, telefon og faksnummer E-postadresse Etablering av Intranett / Internett-sider Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

56 ICD-10 materiell bestilles fra:
Bok (inkl opplæringshefte, overisktstabell og skadeskjema) Elanders forlag/bokhandel Opplæringshefte A4-format Statens helsetilsyn Plakater og brosjyrer Statens helsetilsyn Elektronisk utgave KITH Datafiler KITH Introduksjonsperm Statens helsetilsyn - inneholder kopi av kursmateriell, lysark, disketter, bestillingsskjema (sendes alle sykehus og tillitsvalgte for spesialister i alle fylker) Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

57 Lokale opplæringsledere Lykke til!
Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999