Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Introduksjonskurs for ICD-10 og NCSP-N - Oversikt over ICD-10 - Innføringsprosjektet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Introduksjonskurs for ICD-10 og NCSP-N - Oversikt over ICD-10 - Innføringsprosjektet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Introduksjonskurs for ICD-10 og NCSP-N - Oversikt over ICD-10 - Innføringsprosjektet - Overgang fra ICD-9 til ICD-10 - Råd for opplæring og oppfølging Statens helsetilsyn

2 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar Januar 1999 innføres ICD-10 NCSP-N

3 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Arbeidet med ICD-10 og NCSP - nasjonalt og internasjonalt

4 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Ordforklaringer •ICD International Classification of Diseases •International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems •Klassifikasjon av kirurgiske inngrep 1999 (NCSP-N) –Norsk versjon av NCSP –NOMESCO Classification of Surgical Procedures »NOMESCO = Nordic Medico-Statistical Committee •ATC Anatomical Therapeutical Chemical Classification System –Klassifisering av medikamenter f.eks. i Felleskatalogen •SNOMED Standardized Nomenclature in Medicine –Medisinsk nomenklatur

5 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Internasjonalt klassifikasjonsarbeid •WHO - Genève •WHO - Collaborating Centres for Classification of Diseases •Nordiskt WHO-center för klassifikation av sjukdomar –Styre + Referansegruppe for nordiske klassifikasjonsspørsmål •Nomesko (Nordic Medico-Statistical Committee) •Sosial- og helsedepartementet •Statens helsetilsyn - WHO Counterpart

6 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 ICD ”family” of disease and health- related classifications

7 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Hovedaktører i Norge •Sosial- og helsedepartementet (SHD) •Statens helsetilsyn •SMKK •KITH (Kompetansesenter for IT i helsevesenet)

8 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 SMKK •Samordningsgruppe for medisinske kodeverk og klassifikasjoner. KITH er sekretariat •Etablert av Sosial- og helsedepartementet i 1993 for å få til en nasjonal samordning av arbeidet med medisinske kode- og klassifikasjons- systemer • De mest sentrale brukerorganisasjoner er representert i denne samordningsgruppen.

9 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 SMKKs sammensetning •SHD (leder) •Statens helsetilsyn • Dnlf •Statistisk sentralbyrå •Statens institutt for folkehelse •Kommunenes Sentral- forbund (KS) •KITH (sekretariat)

10 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Historikk ICD –1853 Den internasjonale statistiske kongress i Brussel ga i oppdrag å utforme nomenklatur –1855 Kongressen utarbeider en Liste over dødsårsaker på i alt 139 kategorier –1893 Det internasjonale statistiske institutt utarbeider en ny klassifikasjon av dødsårsaker – 1900 Første revisjon av Den internasjonale klassifikasjon av dødsårsaker i Paris –1909, 1920,1929 Blandingskommisjonen –1938 Femte revisjon. Viktige anbefalinger : •En internasjonal liste over sykdommer •Dødsmelding og utvelgelse av dødsårsak med flere årsaker oppgitt på meldingen. – ICD ICD-10

11 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Innføring av ICD-10 i Norden •Danmark1994 (direkte fra ICD-8) •Finland 1996 •Island1997 •Sverige1997 •Norge1997 psykiatri somatikk

12 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Status i Norge for ICD-10 og NCSP-N •ICD-10 tatt i bruk av Kreftregisteret (kap. 2) i 1994 •ICD-10 ved Statistisk sentralbyrå for dødsårsaker i 1996 •ICD-10 innført innen psykiatrien fra 1. januar 1997 •ICD-10 tatt i bruk av Rikstrygdeverket fra 1. januar 1998 •ICD-10 innføres i somatiske sykehus 1. januar 1999 •NCSP-N (kirurgisk prosedyrekodeverk) innføres 1. jan –En del ikke-kirurgiske prosedyrekoder er tatt med i NCSP-N pga DRG og ISF

13 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Hvorfor innføre ICD-10? •Norge har som medlem av FN forpliktet seg til å innføre den 10. revisjon av ICD (ICD-10) som sykdomsklassifikasjon i spesialist- helsetjenesten •ICD-10 revideres jevnlig. Noen få endringer og tillegg vedtatt av WHO fra •Arbeidet med en norsk versjon av ICD-10 har pågått siden 1992 •ICD-10 koding som basis for DRG og ISF

14 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Innføringsprosjektet for ICD-10 og NCSP-N Organisering og gjennomføring. Bokutgaver, hjelpemidler, opplæring

15 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP i somatiske sykehus på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet Organisering og bemanning i Statens helsetilsyn •Prosjektorganisasjon: Prosjektet er forankret i avdeling for samfunnsmedisin, seksjon for tilsyn og kvalitet •Styringsgruppe: Anne Wyller Sheteligfagsjef for seksjon for tilsyn og kvalitet

16 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP forts. •Prosjektgruppe : Asbjørn Haugsbø avdelingsdirektør, leder av NOMESKO, medlem av styret for WHO-senteret i Uppsala, leder av referansegruppe for NCSP Elin Sæther rådgiver, arbeider med oppgaver innen helseregistre og statistikk og skal ivareta daglig drift av innføringsprosjektet Arnt Ole Ree engasjert til prosjektet som spesiallege Medlem av referansegruppen for klassifikasjoner, WHO-senteret Uppsala Kari Indahl engasjert til sekretariatsoppgaver og kursgjennomføring

17 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP •Rapportering: Prosjektgruppen rapporterer til styringsgruppen som rapporterer videre i linjen i Helsetilsynet. Sluttrapport for prosjektet skal oversendes SHD •Referansegruppe: Helsetilsynet har oppnevnt en ekstern referansegruppe for innføringsprosjektet med representanter for Legeforeningen, sykehusene (Ullevål og Aker), privatpraktiserende spesialister, KITH. Leder: Eystein Glattre, Kreftregisteret (Dnlf).

18 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP •Samarbeid: Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med KITH ved Bjørn Buan, Olafr Steinum, Glen Thorsen •NCSP-N –Tilsvarende prosjektorganisering for kodeverk for kirurgiske inngrep, ledet av KITH –Referansegruppe ledet av Statens helsetilsyn

19 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Hovedaktiviteter 1998 •Etablere ekstern referansegruppe •Utarbeide informasjonsmateriell •Revisjon av ICD-10 bokutgave •Utgivelse av norsk versjon av NCSP-N •Revidere veiledningshefte •Videreutvikle elektronisk utgave •Datafiler for PAS- og journalsystemer •Distribusjon av informasjonsmateriell •Opplæring og brukerstøtte

20 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Norsk bokutgave av ICD-10: Systematisk del Alfabetisk indeks Opplæringshefte Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer 10. revisjonen

21 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Statens helsetilsyn 1998 Utgitt av Statens helsetilsyn på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet med tillatelse fra Verdens helseorganisasjon, WHO.

22 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Prosjekt ”Norsk ICD-10” (jf forordet) •SHD gav Helsetilsynet ansvar for norsk utgave •Prosjektorganisasjon med mange instanser •Styringsgrupper (faglig + øko/adm.) •Faglig arbeidsgruppe oppnevnt av Helsetilsynet •Norsk Termbank prosjektsekretariat •Normeringskomité •Høringsrunder spesialforeningene Dnlf

23 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Fra ICD-9 til ICD-10 - forskjeller og konsekvenser - bruk av klassifikasjonen - koderegler

24 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Kode- og klassifikasjonssystemer •Medisinske kodesystemer samler sentrale begreper med unike koder og betegnelser. Definisjoner er utviklet i varierende grad •Medisinske klassifikasjonssystemer er kodesystemer som dessuten plasserer begrepene hierarkisk med tanke på aggregering og statistikkformål •Hvert begrep kan ha ulike språklige uttrykk, f eks synonymer, norsk, engelsk osv, men koden er felles. (fra SMKK)

25 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Hvorfor klassifikasjoner Enhetlig klassifisering av diagnoser og prosedyrer er en forutsetning for: •overvåkning og analyse av helsetilstand, epidemiologi •lokal og sentral rapportering av sykelighet/dødsårsaker •driftsstatistikk, praksisprofil •helsetjenesteplanlegging, styring og evaluering •sammenligning av avdelinger og institusjoner •forskning og utviklingsarbeid •finansiering/økonomi (DRG - ISF)

26 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Hva er koding •Koding er oversettelse av informasjon •Koding av en diagnose etter ICD er oversettelse av sykdomsbetegnelsen til koden for den kategori som denne diagnosen tilhører i ICD •Diagnosekoding skal utføres med minst mulig tap av informasjon og uten noen form for informasjonspåplussing

27 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Hvorfor nye utgaver av ICD •Den medisinske kunnskapen forandres –Nye sykdommer –Nye årsaker •Nye bruksområder –Mer detaljert virksomhetsstatistikk (DRG) –Ressursfordelingsinstrument •Internasjonal sammenlikning

28 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Klassifikasjonen har mange anvendelsesområder •Statistikk, epidemiologi –Dødsårsaker –Pasientstatistikk –Ulykker –Sykmelding •Søkeregister i PAS og evt. pasientjournaler •Forskningsregister •Virksomhetsbeskrivelser ved sykehus –DRG –ISF Ressursfordeling –Kvalitetskontroll •Datakommunikasjon

29 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Generelt om ICD-10 •Revisjonen startet i Vedtatt av WHO 1990 •Den tradisjonelle kapittelstruktur er beholdt •Nytt alfanumerisk kodesystem •Sverd og stjernesystem (ny i ICD-9) er beholdt •Dobbeltkoding/tilleggskoding videreutviklet •Utvidet med nye kapitler og mange nye koder •Kun delvis kompatibel med ICD-9 •Tidligere E og V-koder inkludert i ICD-10

30 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Norsk utgave av ICD-10 •Den norske utgaven av ICD-10 består av en bok, ett opplæringshefte og en elektronisk versjon •Boken inneholder både den systematiske og den alfabetiske delen trykt i ett bind + opplæringshefte (format som Felleskatalogen) •Opplæringsheftet utgitt i Helsetilsynets veiledningsserie •Elektroniske versjon baseres på HTLM-koding

31 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Norsk Termbank: Overordnede mål og prinsipper for norsk ICD-10 •Klassifikasjonsmessig samsvar med originalen •Utarbeidelse av elektronisk versjon •Fagmiljøenes ønsker i terminologispørsmål skulle veie tungt •Etablere en hovedterm for hvert begrep, men samtidig skulle synonymer tas vare på •Videre skulle man tilstrebe –å unngå eponymer - unngå stigmatiserende termer - bruke gjeldende rettskriving for bokmål - bruke minst mulig engelsk terminologi - bruke norsk skrivemåte for latin

32 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 TERMINOLOGI : BEHANDLING AV SYNONYMER •I den norske utgaven av ICD-10 er en rekke synonyme termer inkludert i teksten. Termene ble drøftet i en normeringskomité •For hvert enkelt begrep er det etablert én hovedterm. Denne hovedtermen fungerer som en norm. I tillegg kan hovedtermen ha ett eller flere synonymer •Synonymien er svært ofte en konsekvens av at vi har tre viktige hovedregistre i norsk medisinsk fagterminologi: –Originalnorsk, fornorsket latin og originallatin –"magesekk", "ventrikkel" og "ventriculus" •Synonyme termer fra samme register forekommer også, f eks "brysthinne" og "lungehinne".

33 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Systematisk del av ICD-10 •Størstedelen av systematisk del består av hovedklassifikasjonen, dvs listen over tretegnskategorier, inklusjonstermer og firetegnskategorier (underkategorier) • Kjerneklassifikasjonen - listen over tretegnskategoriene - utgjør det obligatoriske nivået for rapportering til Verdens helseorganisasjons mortalitetsdatabase og for generelle internasjonale sammenligninger • Hovedklassifikasjonen, som gir alle detaljer på firetegnsnivå, er delt inn i 21 kapitler •Svulsters morfologi- Definisjoner -Nomenklaturbestemmelser.

34 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Særnorske forhold •En del endringer i forhold til den engelske originalen. Spesielt kapittel XX, som er blitt sterkt forenklet og tar utgangspunkt i data som trengs til SYNAPS (System for nasjonal personskadestatistikk) •I kapittel XIX og XX er det gjort forenklinger med hensyn til koding av legemidler og substanser. Det kreves i stedet tilleggskoding ved hjelp av ATC-kode som angitt i Felleskatalogen •I kapittel II, Svulster, er den opprinnelige terminologien modifisert i kategoriblokken C81-C96.

35 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Alfabetisk indeks •I den norske utgaven av ICD-10 utgis alfabetisk indeks (bind III i originalutgaven) og systematisk del (bind I i originalutgaven) i ett bind •En kort beskrivelse av hva indeksen inneholder, og hvordan den skal brukes, er gitt i opplæringsheftet. •Les forord til alfabetisk indeks!

36 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

37 Oppbygging av ICD-10 •Kapitler (21) –f eks IX Sykdommer i sirkulasjonssystemet (I00-I99) •Kategoriblokker (avsnitt) –f eks Hypertensjon I10-I15 •Tretegnskoder (noen ”gyldige”) –f eks I10 Essensiell (primær) hypertensjon •Firetegnskoder (det nasjonale kodenivå) –f eks I15.0 Renovaskulær hypertensjon •Evt. Femtetegn –M23.25 Menisklidelse som skyldes gammel ruptur eller skade i bakre horn av lateral menisk •Evt lokal underinndeling, helst i egen rubrikk koplet til ICD-kode

38 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Struktur i ICD-10 •Det første tegnet i ICD-koden er en bokstav •Stort sett forbindes hver enkelt bokstav med ett bestemt kapittel –Dette gjelder imidlertid ikke for bokstaven D, som er brukt både i kapittel II, Svulster, og kapittel III, Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet – Likeså er bokstaven H brukt både i kapittel VII, Sykdommer i øyet og øyets omgivelser, og kapittel VIII, Sykdommer i øre og ørebensknute (processus mastoideus) •Fire kapitler (I, II, XIX og XX) strekker seg over mer enn én bokstav •Ikke alle tilgjengelige koder er brukt, slik at det er rom for utvidelser ved fremtidige revisjoner. Bokstav U er ikke benyttet.

39 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 De enkelte kapitler •Kapitlene I til XVII omhandler sykdommer og sykdomstilstander •Kapittel XIX omhandler tilstander forårsaket av skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker •De øvrige kapitlene dekker resten av det som per i dag inngår i diagnostiske data •Kapittel XVIII dekker symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted •Kapittel XX, Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall, som tradisjonelt ble brukt til å klassifisere årsaker til skader og forgiftninger, har fra og med 9. revisjon også vært brukt for en hvilken som helst dokumentert, kjent ytre årsak til sykdommer og sykdomstilstander •Kapittel XXI, Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten, er beregnet på klassifikasjon av data som angir årsaken til kontakt i de tilfeller der den aktuelle personen ikke er syk.

40 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Kapitteloversikt ICD-10 •IVisse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer A00-B99 •IISvulster C00-D48 •IIISykdommer i blod og bloddannende organer og D50-D89 visse tilstander som angår immunsystemet •IVEndokrine sykdommer, ernæringssykdommer E00-E99 og metabolsk forstyrrelser •VPsykiske lidelser og atferdsforstyrrelserF00-F99 •VISykdommer i nervesystemetG00-G99 •VIISykdommer i øyet og øyets omgivelserH00-H59 •VIIISykdommer i øre og ørebensknuteH60-H95 •IXSykdommer i sirkulasjonssystemetI00-I99 •XSykdommer i åndedrettssystemetJ00-J99 •XISykdommer i fordøyelsessystemet K00-K93

41 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Kapitteloversikt ICD-10 forts. •XIISykdommer i hud og underhud L00-L99 •XIIISykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevevM00-M99 •XIVSykdommer i urin- og kjønnsorganerN00-N99 •XVSvangerskap, fødsel og barseltidO00-O99 •XVIVisse tilstander som oppstår i perinatalperiodenP00-P96 •XVII Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvikQ00-Q99 •XVIII Symptomer, tegn og unormale kliniske funn ogR00-R99 laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted •XIXSkader, forgiftninger og visse andre konsekvenserS00-T98 av ytre årsaker •XXYtre årsaker til sykdommer, skader og dødsfallV01-Y98 •XXIFaktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten Z00-Z99

42 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Forskjell på ICD-9 og ICD-10 •Nye kapitler, inkl tidl. tillegg (E og V-koder) •Alfanumeriske koder –En bokstav + 3 tall, f eks M54.5 Lumbago •Flere koder (over linjer i 60-tegnsfil) •Endret innhold i enkelte kapitler •Dobbeltkoding/tilleggskoding videreutviklet •Morfologikoder er tatt med (i Norge SNOMED) – i tillegg til malignitetspotensiale og lokalisasjon •Baseres på elektronisk oppdatering

43 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

44 ICD-9 032Difteri Inkl.: Infeksjon med Corynebacterium diphtheriae Diphtheria faucium Membranøs angina Diphtheria nasopharyngealis Diphtheria anterior nasalis Diphtheria laryngealisA36.2 i ICD-10 Krupp Diphtherisk laryngotrakeitt Annet Kutan difteri Difteri i.n.aA36.9 i ICD-10

45 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 ICD-10 A36Difteri A36.0Svelgdifteri Difteri som omfatter mandler Difterisk membranøs halsesyke A36.1Difteri i nasopharynx A36.2Larynksdifteri [032.3]ICD-9 (Angitt i første bokutgave!) Difterisk laryngotrakeitt A36.3Kutan difteri Ekskl: erythrasma (L08.1) Ekskl. A36.8Annen spesifisert difteri Difterisk: · konjunktivitt † (H13.1*) Sverd † - Stjerne * · myokarditt † (I41.0*) (Dagger - Asterisk) · polynevritt † (G63.0*) (etiologi - manifestasjon) A36.9Uspesifisert difteri [032.9]ICD-9

46 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Innføring av ICD-1O Råd for opplæring og oppfølging

47 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Råd for innføring •Ledelsesansvar •God tilgang på hjelpemidler •Grundig opplæring •Regelmessig oppfølging •Korrekt koding gir pålitelig statistikk, kvalitet i rapportering/oppfølging og korrekt ISF.

48 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Råd for opplæring •Ledelsens ansvar •Kurs og opplæring må planlegges nøye •Avsett tilstrekkelig tid •Anskaff nødvendige hjelpemidler (bøker, hefter) •Utprøv elektroniske hjelpemiddel

49 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Råd for oppfølging •Planlegg oppfølging (spesielt av nyansatte) •Repetisjon med eksempler/oppgaver •Tilsyn med kodepraksis, drøft statistikk •Tema-møter •Motivasjon er viktig!

50 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Rammebetingelser for opplæring •En opplæringsleder •Flere medansvarlige •Avklare ressursbehov (tid, personer, penger) •Planlegging •Gjennomføring •Oppfølging

51 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Opplæring i koding •Forstå klassifikasjonen –Oppbygging –Inndeling –Struktur •Forstå koderegler •Incitament –forstå hensikten –forstå systematikken –motta gevinst for god kvalitet –praktisk nyttige rapporter/statistikk

52 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 God kodepraksis betinger •Lære kodereglene for klassifikasjonen •Følg systematikken •Vurdere inklusjoner/eksklusjoner og kriterier •Bruk alfabetisk indeks ved tvilstilfeller, for deretter å kontrollere ved oppslag i systematisk del

53 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Bruk plakat og brosjyre:

54 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Oppfølgingsansvar •Hver avdeling utpeker en ”kode”-ansvarlig •Sikre at alle brukere forstår ICD-10 og NCSP-N •Sikre at alle brukere koder korrekt og likt –fastsette mål for presisjonsnivå (utover det obligatoriske), hva vil vi kode regelmessig / i perioder? –innøve felles forståelse av termene –regelmessig oppfølging i fagmiljøene •Tilbakemelding viktig, bruk statistikken aktivt

55 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Opplæring og brukerstøtte •Introduksjonskurs for lokale opplærings-ledere •Plan for brukerstøtte •Etablering av registreringssystem for henvendelser om kodespørsmål •Fast adresse, telefon og faksnummer •E-postadresse •Etablering av Intranett / Internett-sider

56 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 ICD-10 materiell bestilles fra: •Bok (inkl opplæringshefte, overisktstabell og skadeskjema) Elanders forlag/bokhandel •Opplæringshefte A4-formatStatens helsetilsyn •Plakater og brosjyrer Statens helsetilsyn •Elektronisk utgaveKITH •DatafilerKITH •IntroduksjonspermStatens helsetilsyn - inneholder kopi av kursmateriell, lysark, disketter, bestillingsskjema (sendes alle sykehus og tillitsvalgte for spesialister i alle fylker)

57 Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Lokale opplæringsledere Lykke til!


Laste ned ppt "Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999 Introduksjonskurs for ICD-10 og NCSP-N - Oversikt over ICD-10 - Innføringsprosjektet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google