Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

2 Tverrfaglig samarbeidsprosjekt
mellom kommuner og sykehus i Helse Stavanger HF om kompetanseheving, individuell plan, samhandling og interkommunalt samarbeid innen lindrende omsorg og behandling.

3 Hvilke kommuner ?

4 Hva er palliasjon? WHO definisjon/EAPC definisjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pas. med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, samt tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/ eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig livskvalitet.

5 5 ”… å leve til du dør og å dø fredfullt”-
verken fremskynde eller utsette døden. Snakke om levetid heller enn ventetid innfor døden. Forsøk å legge liv til dagene mer enn dager til livet. Moderne palliasjon ble grunnlagt på 60-tallet av Cicecley Saunders Hvorfor er dette så viktig?? Sier mye om hvor stor betydning den jobben vi gjør kan ha for det enkelte mennesket vi møter Saunders: 1 : Start m/ C.S. Et av de store navnene innenfor Hospice-filosofi – holdning til arbeidet med alvorlig syke – et holistisk perspektiv – fysiske- psykologisk, sosiale/familiære og åndelige/religiøse aspekt Total pain. Tverrfaglige team 2. Hun grunnla og arbeidet på St. Christophers Hospice i 1967 i London. Hun var utdannet sykepleier, sosionom og lege St Cristophers Hospice har siden vært en modell når det gjelder å gi lindrende behandling til mennesker som har kort tid igjen å leve 3. Definisjonen av palliativ medisin reflekterer verdigrunnlaget i det pionerarbeidet hun og hennes medarbeidere utførte. De siste 25 årene har det vært en rivende utvikling i fagfeltet – mye takket være arbeidet i hospicene i England og Canada. I dag har vi flyttes oss fra fra hospice til lindrende behandling/enheter, palliativ behandling/medisin. Palliasjon er i dag et eget fagfelt med forskning og mye erfaring 5

6 2007 ( og oppdatert i 2010) Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

7 Hva er palliasjon? Palliasjon er en tilnærming ( an approach )
WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming ( an approach ) Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig livskvalitet, når de står ovenfor problemene relatert til en livstruende sykdom gjennom forebygging og lindring av lidelse med hjelp av -tidlig identifisering -god (”impeccable”) kartlegging - og god behandling av smerter og andre problemer, både av fysisk, psykososial og åndelig/eksistensiell (”spiritual”) karakter

8 Den palliativ kultur kjennetegnes ved:
Helhetlig tilnærming til den alvorlig syke og døende pasient og hans/hennes pårørende Respekt for pasient, pårørende og medarbeidere, med fokus på pasientens beste. Dette innebærer at pasient og pårørende blir møtt og forstått i forhold til sin situasjon. Aktiv og målrettet holding til diagnostikk, forebygging og lindring av symptomer.

9 Den palliativ kultur kjennetegnes ved:
Forutseende planlegging og tilrettelegging med tanke på behov og komplikasjoner som kan komme til å oppstå. Fokus på åpen kommunikasjon og informasjon. Tverrfaglig arbeid. Koordinerte tjenester og systematisk samarbeid på tvers av nivåene. Systematisk samarbeid med andre medisinske fagområder.

10 Hva karakteriserer pasientene?
Et komplekst symptombilde varierer over tid endres ofte raskt Betydelig redusert fysisk funksjon organsvikt pleiebehov Samtidig innsats fra pårørende flere profesjoner flere nivåer Kompetanse Tilgjengelighet Fleksibilitet Samarbeid pall pas kjennetegnes av en rekke plagsomme symptomer og sviktende funksjon av flere organsystemer. Situasjonen er ofte ustabil og endrer seg raskt. Komplikasjoner inntreffer hyppig og mange pasienter får behov for øyeblikkelig hjelp innleggelse i palliativ enhet eller annen sykehusavdeling. God behandling stiller store krav både til pleire og medisinsk kompetanse. De fleste pasientene har behov for innsats fra flere faggrupper innenfor kommune- og spesialisthelsetjenesten i tillegg til sine pårørernde. Mest mulig tid hjemme. Nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og eller andre plagsomme symptom de siste levemåneder. Flere lever lengre med sin sykdom – flere eldre – antall pasienter med behov for palliativ behandling, pleie og omsorg vil øke. Kommunehelsetjenesten får flere pasienter tidligere og sykere. Pasienter med langtkommen, uhelbredelig sykdom vil forflytte seg mellom hjem, sykehus og sykehjem avhengig av behandlings- og pleiebehovet til enhver tid. En god organisering skal sikre at disse overgangene skjer så smertefritt som mulig og at pasienten hele tiden har tilgang til nødvendig kompetanse 10

11 Palliasjon hos de eldre
Terapeutiske tiltak som opprettholder funksjon og hjelper pasienten å bedre livskvalitet åpne og ærlige samtaler om det naturlige/forventede sykdomsforløpet, så at pasienten og pårørende kan planlegge den (nære) framtiden synliggjøre belastningen på de nærmeste, legge til rette for at de kan mestre hverdagen symptomlindring ved akutte og kroniske sykdommer

12 Hospice-tankegang God symptomlindring God kommunikasjon
Støtte familien Teamarbeid (tverrfaglig) trygghet evnen og vilje til oppfølging

13 Målet med palliasjon Gold Standards Framework
God symptomlindring Pas får hjelp der de ønsker det Trygghet og støtte - ”advanced care planning”, - informasjon - mindre angst, færre kriser, færre sykehusinnleggelser Omsorgspersoner får støtte og veiledning Personal tillitt, teamarbeid, tilfredsstillelse, bedre kommunikasjon

14 Hvor i sykdomsforløpet er pasienten?
Kronisk organsvikt kreft Alderdom, demens Hvor i sykdomsforløpet er pasienten?

15 Tradisjonelt konsept i palliasjon
død Mulig kurativ behandling palliasjon Kilde: fra Lynn og Adamson, 2003, sitert i WHO-the solid facts,palliative care- the , 2004

16 Nytt konsept i palliasjon
død Kurativ intensjon Palliativ intensjon Palliativ intensjon Tid sorg Tilpasset etter Kilde: fra Lynn og Adamson, 2003, sitert i WHO-the solid facts,palliative care- the , 2004

17 familieperspektivet Hver person i familien har sine egne behov og egne nettverk Den spesielle rolle som søsken får ved alvorlig sykdom og ved langvarig sykdom Familie som nettverk og støttesystem Oppfølging over tid , både under sykdommen og ved og etter dødsfall Viktigheten av andre aktiviteter Viktigheten av god tilrettelegging

18 Palliasjon tilgjengelig for alle som trenger det

19 Hvem har behov for palliasjon?

20 Hvem har behov for palliasjon? Referanse: Gold Standards Framework
The surprise question: Hadde du blitt overrasket hvis pasienten din skulle dø i løpet av det nærmeste året? Kliniske indikatorer i langtkommen sykdom som beskriver funksjonsnedsettelse Når videre sykdomsrettet behandling ikke er ønsket

21 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens
Nevrologiske sykdommer (ALS, MS, slag?) KOLS Langtkommen hjertesvikt Kroniske nyresykdom Mange (de fleste) pasienter på sykehjem

22 Hjemmetjeneste 264 pasienter

23 Palliasjon fra starten av
Early Palliative Care for Patients with Metastatic Non–Small-Cell Lung Cancer Jennifer S. Temel, M.D., Joseph A. Greer, Ph.D., Alona Muzikansky, M.A., Emily R. Gallagher, R.N., Sonal Admane, M.B., B.S., M.P.H., Vicki A. Jackson, M.D., M.P.H., Constance M. Dahlin, A.P.N., Craig D. Blinderman, M.D., Juliet Jacobsen, M.D., William F. Pirl, M.D., M.P.H., J. Andrew Billings, M.D., and Thomas J. Lynch, M.D. N Engl J Med 2010; 363: August 19, 2010

24 Tidlig palliasjon nytter
RCT: Randomised controlled study 151 pasienter: 1 gruppe med vanlig kreftbehandling og opplegg på poliklinikken (74) 1 gruppe med kreftbehandling og oppfølging av palliativt team (77 Resultat: livskvalitet var bedre færre pasienter med depressive symptomer 16% vs. 38% mindre aggressiv behandling ( 33% vs. 54%) lengre levetid ( median: 11,6 måneder vs 8,9 måneder)

25 Utfordringer Flere eldre med flere komplekse sykdomsbilder
Flere krefttilfeller Mer krevende behandling nye behandlings metoder flere pasienter behandles eldre pasienter behandles den palliative fasen blir lengre flere komplikasjoner flere muligheter innenfor palliative tiltak Økte krav til effektivisering i sykehus reduksjon i sengetall kortere liggetid økt poliklinisk beh. mindre tid og ressurser til pasient-rådgivning og omsorg kommunehelsetjenesten får flere pasienter, tidligere og sykere

26 utfordringer Komplekst bilde med raske endringer
aktiv og målrettet holdning til diagnostikk, forebygging og lindring av symptomer (ofte komplekse symptombilder). forutseende planlegging og tilrettelegging med tanke på behov og komplikasjoner som kan komme til å oppstå. Grunnleggende palliasjon ( nivå A og B) og spesialist nivå (nivå C) Palliasjon til barn og unge

27 Utfordringer For å få til en god behandlingskjede:
en helhetlig tjeneste: Kompetanse Kontinuitet: også etter kl Koordinering Samhandling innad i kommunen, Samhandling mellom 1.og 2. linjetjeneste Finansiering

28 Hva må gjøres ? Forbedre helsetjenesten:
Best care practices, innovative approaches Øke kompetanse til helsepersonalet Informere publikum om mulighetene Forskning WHO: the solid facts

29 What Can Patients and Families Do?
Hvordan kan pasientene og pårørende få den hjelpen de trenger? De kan spørre om personalet har nok kompetanse i palliasjon De kan ønske en vurdering av et palliativt team/ helsepersonnel med kompetanse i palliasjon Hvis befolkningen etterlyser palliasjon, er det mye større mulighet for at helsevesenet kommer til å sørge for at palliasjon er tilgjengelig “ Karen Kaplan, President and CEO of Partnership for Caring.

30 Grunnleggende palliasjon ivaretar:
Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon Ivaretakelse av pårørende Terminal pleie/ den døende pasient Sorgarbeid og oppfølging av etterlatte Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene Pasienter i palliativ fase tas hånd om på alle nivåer av helsevesenet. Derfor må grunnleggende palliasjon beherskes av alt helsepersonell som deltar i dette arbeidet, uavhengig av hvor vi arbeider. 30

31 Sårbare grupper Lav økonomisk status Kroniske psykiatriske pasienter
andre kulturelle og etniske grupper Eldre: bevis for underbehandling av symptomer og mangelfull vurdering Barn og ungdom: spesielle behov for tilrettelegging og støtte til pårørende

32 Kartlegging av symptomer og plager
Hva er viktig for deg? Hva er målet med oppholdet? Tidligere erfaringer med helsevesenet ESAS –skjema Standard for omsorg for døende

33 Forekomst av symptomer i kreft og andre kroniske sykdommer

34 Forekomst av symptomer
kreft AIDS Hjerte KOLS nyresvikt Smerter 35-96 63-80 41-77 34-77 47-50 Depresjon 3-77 10-82 9-36 37-71 5-60 Angst 13-79 8-34 49 51-75 39-70 Delir 6-93 30-65 18-32 18-33 ? Fatigue 32-90 54-85 69-82 68-80 73-87 Dyspnoe 10-70 11-62 60-88 90-95 Søvnløshet 9-69 74 36-48 55-65 31-71 Kvalme 6-68 43-49 17-48 30-43 Obstipasjon 23-65 34-35 38-42 27-44 29-70 diare 3-29 30-90 12 21 anorexi 30-92 51 21-41 35-67 25-64 34 34

35 Susan L.Mitchell, ea., NEJM 361;16 , october15, 2009

36 Systematisk kartlegging av symptomer
Edmonton Symptom Assessment Scale : ESAS- skjema

37 Hvor i sykdomsforløpet er pasienten?
Kronisk organsvikt kreft Alderdom, demens Hvor i sykdomsforløpet er pasienten?

38 ECOG skåre eller WHO skåre
0= Normal aktivitet 1 = Begrensning ved fysisk aktivitet. Oppegående, kan gjøre lett arbeid. 2 = Oppe> 50% av dagtid. Selvhjulpen, kan ikke arbeide. 3 = I seng eller stol > 50% av dagtid. Noe hjelpetrengende. 4 = Helt sengeliggende. Helt hjelpetrengende.

39 Karnofsky perfomance status
100   Normal no complaints; no evidence of disease. 90 Able to carry on normal activity; minor signs or symptoms of disease. Normal activity with effort; some signs or symptoms of disease.Unable to work; able to live at home and care for most personal needs; varying amount of assistance needed. 70 Cares for self; unable to carry on normal activity or to do active work. 60 Requires occasional assistance, but is able to care for most of his personal needs. Requires considerable assistance and frequent medical care.Unable to care for self; requires equivalent of institutional or hospital care; disease may be progressing rapidly. 40 Disabled; requires special care and assistance. 30 Severely disabled; hospital admission is indicated although death not imminent. 20 Very sick; hospital admission necessary; active supportive treatment necessary. Moribund; fatal processes progressing rapidly. 0 Dead

40 Karnofsky Performance Status for vurdering av fysisk funksjon
BESKRIVELSE KARNOFSKY-SKÅR 100 Normal. Ingen plager eller subjektive tegn på sykdom. 90 Klarer normal aktivitet, sykdommen gir lite symptomer. 80 Klarer med nød normal aktivitet. Sykdommen gir en del symptomer. 70 Klarer seg selv, ute av stand til normal aktivitet eller aktivt arbeid. Trenger noe hjelp, men klarer stort sett å tilfredsstille egne behov. 50 Trenger betydelig hjelp og trenger stadig medisinske tiltak. 40 Ufør, trenger spesiell hjelp og omsorg. 30 Helt ufør, men fare for død er ikke overhengende. 20 Svært syk, understøttende behandling nødvendig . 10 Moribund, dødsprosessen i rask frammarsj.

41 Karnofsky skår og antatt behov for palliasjon
hos 39 pasienter på Boganes sykehjem ( 29 med behov for palliasjon)

42 Hvilke kliniske utfordringer møter dere ?

43 Kliniske utfordringer hos pasienter i palliativ fase
Hvor i sykdomsforløpet er pasienten? God symptomlindring Redusere angst og uro hos pasienter, pårørende og personalet Gjenkjenne vendepunktene Den døende pasient

44 symptomlindring still en diagnose av den bakenforliggende mekanisme eller årsak til symptomet angrip årsaken så sant det er mulig individualiser behandlingen gjør behandlingen så enkel som mulig dokumenter effekt evaluer tiltakene etter på forhånd avtalt tid

45 God symptomlindring Hoste Smerter Hikke Dyspnoe Angst Depresjon Kvalme
Kramper Ascites Icterus Kløe Lymfødem Den døende pasient Smerter Dyspnoe Kvalme Obstipasjon Delir Diaré Munnproblemer Fatigue

46 Samhandling med pasient og pårørende
Takk til Ingrid Lotsberg Norås, Kreftsjukepleiar Klepp kommune, og Dagfinn Carlsen, tidligere fastlege i Klepp Føre var samtale: Kva tenkjer du om tida vidare? Kva er viktig for deg?  Ofte når det er en endring i situasjonen

47 Seks sentrale elementer i den kliniske-etiske løsningsprosessen
Hva er de etiske problemer i dette tilfellet? Hva er fakta i saken? Hvem er de berørte parter og hva er deres syn og interesser? Relevante verdier, prinsipper og erfaringer fra lignende situasjoner og juridiske føringer? Mulige handlingsalternativer Drøfte det ovenstående og forsøke å formulere et eller flere akseptable handlingsalternativer og en konklusjon

48 Tiltak Tiltak som behandler sykdommens årsak
Tiltak som er symptomlindrende , og av og til symptomforebyggende Tiltak som støtter pasienten og pårørende i å takle /mestre hverdagen og den (nære) framtiden ( både den forventede og den ønskede )

49 Årsaker til angst og uro
Redd for symptomer Tidligere erfaringer med helsevesenet Tapsopplevelser Det å miste kontrollen Økonomi Bekymret for familien: klarer de seg? Redsel for døden

50 Hvordan komme på sporet av angst/uro
Hva håper du på? Hva er du bekymret for? Hva er viktig for deg (nå) Det som skjer nå: hva gjør det med deg? Hva trenger du nå ?

51 Delirium i palliasjon 2001-Cassarett et al., Ann. Intern Med
Forekomst % viktig fordi: - gir angst og ubehag for pasienten - pårørende opplever det som vanskelig , de klarer ikke lenger å kommunisere -for noen pasienter er det et tegn på nærstående død -viktig tid går tapt og det blir vanskelig pasienten kan ikke delta i avgjørelser 51 51

52 Årsaker til delir i palliativ setting
Medikamenter: antikolinergika, opioder, antiepileptika, corticosteroider, benzodiazepiner, … infeksjoner : UVI, pneumoni, sepsis dehydrering metabolsk svikt, organsvikt, hypoxi hjernemetastaser abstinens obstipasjon urinretensjon smerter , for eksempel pga frakturer (skjelettmetastaser eller fall) terminal delir 52 52

53 Ser du meg, dokter ? Det første møtet Pasientforventninger: Verdighet
Kvalitet av hotell service God medisinsk informasjon Ikke bli usett, overlatt til seg selv ( neglect) ( patient satisfaction and geriatric care Z. Ger Ger 2006 , Clausen G, Germany) Verdighet

54 Eldre pasientens vurdering av helse
Helse betyr: å være i stand til Å være den person jeg er, var og vil være Å gjøre hva jeg gjør, hva jeg pleide å gjøre, og liker å gjøre Å føle meg vel og ha styrke Helsefremmede tiltak: støtter meg i å oppnå det Bli sett, bli hørt, behandlet med respekt, får informasjon og tillitt, får støtte og blir oppmuntret Hospitalized older peoples views of health and healthpromotion, G.V. Berg , Intern. Journ. Older people nursing, 2006

55 Prognose indikator for behov for palliasjon: hos den skrøpelige pasienten
Komorbiditet med flere sykdommer med tegn på vansker i å fungere i hverdagen Uttalt funksjonstap som vises i for eksempel ECOG /Karnofsky Forekomst av minst 3 symptomer/funn: -slapphet -lav fysisk aktivitet -vekttap -selv rapportert utmattelse Gold Standards Framework, UK 2008

56 Gjenkjenne vendepunkter
Gjenkjenne viktige hendelser/mulige ”turning points” Redefiner behandlingsmål sammen med pas og pårørende og personalet: – hva er realistisk å forvente? - hva gjør vi hvis?

57 de skrøpelige eldre - palliative tiltak
Gjør regelmessig symptomvurdering: Bruk emnene nevnt på ESAS Er det underliggende sykdommer/faktorer som kan bidra til symptomene – er behandling mulig? God symptomlindring Evaluer tiltakene Redefiner behandlingsmål sammen med pas og pårørende: – hva er realistisk å forvente? - hva gjør vi hvis?

58 ”Turning points” ved KOLS
Symptomer Varig dyspnoe For tungpusten for å komme seg ut av huset, eller dyspnoe ved av/påkledning Uttalt fatigue Smerter i kroppen Angst Klarer ikke å harke eller hoste opp alt slim Vil eller kan ikke spise eller drikke 2 eller flere sykehusinnleggelser i løpet av det siste året Takk til: Claes Lundgren, AHS-Viool, Skelleftå Lasaret

59 Hvor lenge kommer jeg til å leve ?
Se tilbake på utviklingen de siste ukene, måneder? Er det reversible prosesser/årsaker? Hvis ikke: forvent at utviklingen fortsetter sånn, med mindre det opptrer en stabilisering, som blir mer og mer usannsynlig dess to lenger denne utiklingen fortsetter . Ha et 1 – 2 uker tidsperspektiv for å ta en ny vurdering.

60 Hva vet pasienten om sin situasjon ?
Frykt for forvirring, smerter, bli kvalt, Tungt å ta avskjed. Savnet om å ikke dele framtiden. Bekymret om familien kommer til å klare seg bra. Ønsker ikke å være til byrde ønsker ikke å være alene

61 Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det
Å oppfatte pasientens eksistensielle problemer Lytte il disse problemenes mening i pasientens livshistorie og assistere pasienten i hans/hennes arbeid med problemene med utganspunkt i hans/hennes egen livssituasjon Hans Stifoss-Hansen i Stein Kaas (red), 1998: Palliativ behandling og pleie, s. 85

62 Hvordan sikre tverrfaglighet?
tverrfaglige møter

63 journalregistrering Aktuelle punkter som en kan bruke som en sjekkliste:  kartlegging av symptomer ( ESAS) kartlegging av funksjon (Karnofsky) beskrivelse av problemområder for pasient og pårørende tverrfaglig samarbeid tilgjengelighet etter kontortid avtale evt. medikasjon avtal oppfølging/kontroll

64 Pårørendes rolle Det er ofte pårørendes forståelse av prognosen/ forventet levetid/forløp som er den avgjørende faktor om pas skal legges inn eller om pas skal få inngripende behandling. God kommunikasjon med dem er nøkkelen og utfordringen

65 Ernæring? En medisinsk og en eksistensiell aspekt
Behandlingens nytteverdi ? Ved nei: er det fortsatt å viktig å ha et aktivt forhold til ernæring, som viktig uttrykk for å gjøre noe godt og for å redusere fare for aspirasjon

66 Ernæring og væske Det blir ofte sagt/ en er redd for at:
Han/hun sulter og tørster i hjel Men det er viktig å forklare i terminalfasen at: Pas. har sluttet å spise og drikke fordi han/hun er døende. symptomlindring av tørr munn er viktig- oppnås ved å fuktige munnen 66

67 Væsketilførsel ? Viktig å skille mellom 2 forskjellige livssituasjoner: er pasienten døende pga sykdommen eller er pasienten døende fordi en ikke får nok væske Målet: å forbygge plagsomme symptomer å lindre plagsomme symptomer Ved væskebehandling: gi det for 1-2 dager og så revurder

68 Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene
Dokumentasjon må legge vekt på: Hvor i sykdomsforløpet er pasienten? Beskriv utviklingen den siste tiden Vurdering av hensiktsmessige tiltak har pasienten spesielle ønsker eller reservasjoner? Hva bør/skal gjøres dersom det oppstår nye situasjoner eller komplikasjoner? Hvilken informasjon er formidlet til pasient og pårørende – hva vet pasienten?

69 Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende
IS 1691

70 Seks sentrale elementer i den kliniske-etiske løsningsprosessen
Hva er de etiske problemer i dette tilfellet? Hva er fakta i saken? Hvem er de berørte parter og hva er deres syn og interesser? Relevante verdier, prinsipper og erfaringer fra lignende situasjoner og juridiske føringer? Mulige handlingsalternativer Drøfte det ovenstående og forsøke å formulere et eller flere akseptable handlingsalternativer og en konklusjon

71 Hva bør vi gjøre (helsetilsynet)
Samhandling med pasient og pårørende Diskusjoner i fagteamet journalføring Takk til Geir Sverre Braut, april-2010

72 Individuell plan: ”Gjør det så enkelt som mulig”

73 Diagnose ”pasienten er døende”: en viktig klinisk ferdighet
Diagnose: døende Pas er døende bedring død sorgarbeid Diagnose ”pasienten er døende”: en viktig klinisk ferdighet

74 Refleksiv læring Analyse av viktige hendelser ”trafikklysene”
Hva gikk bra ? Hva kunne blitt gjort bedre ? Hva gikk ikke (så ) bra ?

75 Omsorg til den døende pasient er lagarbeid
Dette arbeidet bør alltid vurderes i etterkant: Fikk vi det til slik vi ville? To samtaler er viktige dagen etter at pasienten er død. Den ene er med de pårørende, som nesten alltid har spørsmål og viktige kommentarer. Den andre er med personalet, som har sine refleksjoner. På denne måten kan avdelingen gradvis bygge opp kompetanse og engasjement. Takk til Peter Hjort, 2004

76 Er personalet ivaretatt?

77 Lykke til

78 adresser Håndbok Lindring i Nord
Norsk forening for palliativ medisin Norsk Palliativ forening


Laste ned ppt "Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google