Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Versjon 2.0 / 15.09.04 Kapittel 1 1 Kapittel 1 Computer Networks and the Internet Computer Networking: A Top Down Approach Featuring the Internet, 3 rd.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Versjon 2.0 / 15.09.04 Kapittel 1 1 Kapittel 1 Computer Networks and the Internet Computer Networking: A Top Down Approach Featuring the Internet, 3 rd."— Utskrift av presentasjonen:

1 Versjon 2.0 / Kapittel 1 1 Kapittel 1 Computer Networks and the Internet Computer Networking: A Top Down Approach Featuring the Internet, 3 rd edition. Jim Kurose, Keith Ross Addison-Wesley, July Slides adapted from the slides accompanying the book of Kurose & Ross. Copyright J.F Kurose and K.W. Ross, All Rights Reserved Norsk versjon: © Christian F Heide, 2004.

2 Versjon 2.0 / Kapittel What is the Internet? 1.2 Network edge 1.3 Network core 1.4 Network access and physical media 1.5 Internet structure and ISPs 1.6 Delay & loss in packet-switched networks 1.7 Protocol layers, service models 1.8 History

3 Versjon 2.0 / Kapittel 1 3 Hva er Internett: utstyrsperspektiv  millioner av tilknyttede enheter: vertsmaskiner, endesystemer m PCer, arbeidsstasjoner, servere m PDAer, telefoner, brødristere som kjører nettverks- applikasjoner  kommunikasjonslinker m fiber, kobber, radio, satellitt m overføringsrate = båndbredde  rutere: videresender pakker (klædder med data) lokal ISP bedrifts- nett regional ISP ruter arbeidsstasjon server mobilt utstyr

4 Versjon 2.0 / Kapittel 1 4 Hva er Internett: utstyrsperspektiv  protokoller som styrer sending og mottak av meldinger m f eks TCP, IP, HTTP, FTP, PPP  Internett: “nett av nettverk” m hierarkisk (på et vis) m Internet versus private intranett  Internettstandarder m RFC: Request for comments m IETF: Internet Engineering Task Force lokal ISP bedrifts- nett regional ISP ruter arbeidsstasjon server mobilt utstyr

5 Versjon 2.0 / Kapittel 1 5 Hva er Internett: tjenesteperspektiv  kommunikasjons- infrastruktur som muliggjør distribuerte applikasjoner: m Web, e-post, spill, e-handel, databaser, avstemming, fil- deling (MP3)  kommunikasjonstjenester for applikasjoner: m forbindelsesløse m forbindelsesorienterte

6 Versjon 2.0 / Kapittel 1 6 Hva er en protokoll? menneskelige protokoller:  “hva er klokken?”  “Jeg har et spørsmål”  presentasjoner … spesifikke meldinger sendes … spesifikke handlinger utføres på bakgrunn av mottatte meldinger eller andre hendelser nettverksprotokoller:  maskiner istedenfor mennesker  all kommunikasjon på Internet styres av protokoller protokoller definerer format og rekkefølge av meldinger, og handlinger som skal utføres ved mottak av ulike meldinger

7 Versjon 2.0 / Kapittel 1 7 Hva er en protokoll? En menneskelig protokoll og en nettverksprotokoll: Hei Hva er klokka? 12:00 TCP connection req TCP connection response Get tid

8 Versjon 2.0 / Kapittel 1 8 Kapittel 1 – hvor er vi? 1.1 What is the Internet? 1.2  Network edge 1.3 Network core 1.4 Network access and physical media 1.5 Internet structure and ISPs 1.6 Delay & loss in packet-switched networks 1.7 Protocol layers, service models 1.8 History

9 Versjon 2.0 / Kapittel 1 9 Nettverksstrukturen i Internett  nettverkets kant: applikasjoner og maskiner (hosts)  nettverkets kjerne: m rutere m et nettverk av nettverk  aksessnett, fysiske medier: kommunikasjonslinker

10 Versjon 2.0 / Kapittel 1 10 Nettverkets kant:  endesystemer (maskiner, hosts): m kjører applikasjoner •f.eks. web og e-post m i “utkanten” av nettet  klient/tjener modell m klientmaskin forespør og mottar tjenester fra tjener (server) •f. eks. nettleser/webtjener og e-post klient/tjener  peer-peer modell: m minimal (eller ingen) bruk av dedikerte tjenere •f.eks. Gnutella, KaZaA

11 Versjon 2.0 / Kapittel 1 11 Netteverkets kant: forbindelsesorienterte tjenester Mål: dataoverføring mellom endesystemer  håndhilsing (handshaking) : forbereder endesystemene på dataoverføringen m Tilsvarer hilsingen i den menneskelige protokollen  TCP - Transmission Control Protocol m Internetts forbindelsesorienterte tjeneste TCP-tjeneste [RFC 793]  pålitelig, i-rekkefølge byte-strøm overføring m tap håndteres ved kvitteringer og retransmisjoner  flytkontroll: m sender skal ikke oversvømme mottaker  metningskontroll: m sendere justerer ned dataraten når nettet blir mettet

12 Versjon 2.0 / Kapittel 1 12 Nettverkets kant: forbindelsesløse tjenester Mål: dataoverføring mellom endesystemer m samme som i stad  UDP - User Datagram Protocol [RFC 768]: m forbindelsesløs m upålitelig data- overføring m ingen flytkontroll m ingen metningskontroll Appl. som bruker TCP:  HTTP (Web), FTP (fil- overføring), Telnet (remote login), SMTP (e- post) Appl. som bruker UDP:  media streaming, DNS, Internettelefoni

13 Versjon 2.0 / Kapittel 1 13 Kapittel 1 – hvor er vi? 1.1 What is the Internet? 1.2 Network edge 1.3  Network core 1.4 Network access and physical media 1.5 Internet structure and ISPs 1.6 Delay & loss in packet-switched networks 1.7 Protocol layers, service models 1.8 History

14 Versjon 2.0 / Kapittel 1 14 Nettverkets kjerne  “maskenett” av sammenkoblede rutere  grunnleggende spørsmål: hvordan overføres data gjennom nettet? m linjesvitsjing: dedikert linje per “samtale”: telefonnett m pakkesvitsjing: data sendes gjennom nettet i klæddær (“pakker”)

15 Versjon 2.0 / Kapittel 1 15 Kjernenettet: Linjesvitsjing Reservering av ressurser ende til ende for en forbindelse  båndbredde, kapasitet i svitsj  Dedikerte ressurser: ingen deling  Garantert ytelse  Krever oppsett av forbindelse

16 Versjon 2.0 / Kapittel 1 16 Kjernenettet: Linjesvitsjing nettressursene (f.eks. båndbredden) deles i “biter”  biter tildeles ulike forbindelser  ressursbit ligger ubrukt hvis den ikke brukes av forbindelsen som eier den (ingen deling med andre)  deling av en links båndbredde i “biter” m frekvensdeling (FDMA) m tidsdeling (TDMA)

17 Versjon 2.0 / Kapittel 1 17 Linjesvitsjing: FDMA og TDMA FDMA frekvens tid TDMA frekvens tid 4 brukere Eksempel:

18 Versjon 2.0 / Kapittel 1 18 Talleksempel  Hvor lang tid tar det å sende en fil på bit fra maskin A til maskin B over et linjesvitsjet nett? m Alle linker er på kb/s (= 2 Mb/s) m Hver link bruker TDM med 32 tidsluker m Det tar 500 ms å etablere ende-til-ende forbindelsen Regn!

19 Versjon 2.0 / Kapittel 1 19 Kjernenett: Pakkesvitsjing hver ende til ende datastrøm deles opp i pakker  flere forbindelsers pakker deler nettressurser  hver pakke bruker hele båndbredden til linken  ressurser benyttes etter behov kamp om ressursene:  summen av ressurs- behovene kan overskride det som er tilgjengelig  metning: pakker må ligge i kø og vente på å bli sendt  “store and forward”: pakker forflytter seg ett hopp om gangen m En node mottar hele pakken før pakken videresendes Oppdeling av båndbredden i “biter” Dedikert tildeling Reservering av ressurser

20 Versjon 2.0 / Kapittel 1 20 Pakkesvitsjing: Statistisk multipleksing Ikke fast pakkemønster  statistisk multipleksing. A B C 10 Mb/s Ethernet 1.5 Mb/s D E statistisk multipleksing Kø av pakker som skal sendes

21 Versjon 2.0 / Kapittel 1 21 Pakkesvitsjing vs. linjesvitsjing  1 Mb/s link  hver bruker: m 100 kb/s når “aktiv” m aktiv 10% av tiden  linjesvitsjing: m 10 brukere  pakkesvitsjing: m med 35 brukere er sannsynligheten for at flere enn 10 er aktive samtidig, mindre enn Pakkesvitsjing tillater flere brukere om gangen! N brukere 1 Mb/s link

22 Versjon 2.0 / Kapittel 1 22 Pakkesvitsjing vs. linjesvitsjing  Bra for data som kommer i skurer (“bursty”) m ressursdeling m enklere, trenger ikke samtaleoppsett  Kan få metning: opphav til pakkeforsinkelse og pakketap m kan bruke protokoller som håndterer dette Er pakkesvitsjing alltid best?

23 Versjon 2.0 / Kapittel 1 23 Pakkesvitsjing: “store-and-forward”  Det tar L/R sekunder å sende ut en pakke på L bit på en link på R b/s  Hele pakken må ha ankommet ruteren før den kan videresendes: store and forward  forsinkelse = 3*(L/R) Eksempel:  L = 7.5 Mb  R = 1.5 Mb/s  L/R = 5 s  D (forsinkelse) = 15 s R R R L

24 Versjon 2.0 / Kapittel 1 24 Pakkesvitsjing: Segmentering av meldinger Deler meldingen i 5000 pakker  Hver pakke på 1500 b  L/R = 1500 b / 1.5 Mb/s = 1 ms for utsendelse av en pakke på en link  Kan videresende denne straks den er ankommet  Totalforsinkelse redusert fra 15 s til s

25 Versjon 2.0 / Kapittel 1 25 Pakkesvitsjede nett: videresending (forwarding)  datagram: m mottakeradressen i pakken bestemmer neste hopp m Ruten kan endre seg under en sesjon  virtuell forbindelse (virtual circuit, VC): m Hver pakke inneholder en merkelapp (“tag”, virtual circuit ID), tag bestemmer neste hopp m Fast sti bestemmes før man sender data

26 Versjon 2.0 / Kapittel 1 26 Nettverkstaksonomi (Taksonomi: systematikk, klassifisering; inndeling i kategorier) Telekommunikasjons- nett Linjesvitsjede nett FDM TDM Pakkesvitsjede nett Virtuell forbindelse Datagram- nett • Datagram-nett er ikke enten forbindelsesorienterte eller forbindelsesløse. • Eksempel: Internett som er datagram-nett, har både forbindelsesorienterte (TCP) og forbindelsesløse (UDP) tjenester.

27 Versjon 2.0 / Kapittel 1 27 Kapittel 1 – hvor er vi? 1.1 What is the Internet? 1.2 Network edge 1.3 Network core 1.4  Network access and physical media 1.5 Internet structure and ISPs 1.6 Delay & loss in packet-switched networks 1.7 Protocol layers, service models 1.8 History

28 Versjon 2.0 / Kapittel 1 28 Aksessnett og fysiske medier Q: Hvordan knytte ende- systemer til kantruter?  hjemmenett  institusjonsnett (skole, bedrift)  mobile aksessnett Ha i mente:  aksessnettets båndbredde (bit per sekund)  delt eller dedikert?

29 Versjon 2.0 / Kapittel 1 29 Fysiske medier  fysisk link: det som er mellom sender og mottaker som bita vandrer på  bølgeledere: m signaler vandrer i faste stoffer: kobber, glassfiber  frittromstransmisjon: m signaler forplanter seg i lufta eller i vakuum Tvunnet parkabel (Twisted Pair, TP)  to isolerte kobbertråder m Kategori 3: tradisjo- nelle telefonledninger, 10 Mb/s Ethernet m Kategori 5 TP: 100Mb/s Ethernet

30 Versjon 2.0 / Kapittel 1 30 Fysiske medier : koaks, fiber Koaksialkabel:  to konsentriske kobber- ledere  bidireksjonal (toveis)  basisbånd: m en kanal på kabelen m gammel type Ethernet  bredbånd: m flere kanaler på kabelen m HFC Fiberoptisk kabel:  glassfiber som leder lyspulser, hver puls er et bit  høyhastighets- transmisjon: m høyhastighets punkt til punkt transmisjon (f. eks., 5 Gb/s)  Lav bitfeilrate: repeatere med stor avstand; immun mot elektromagnetisk støy

31 Versjon 2.0 / Kapittel 1 31 Fysiske medier: radio  frittromstransmisjon av elektromagnetisk signal  ingen fysisk “tråd”  bidireksjonal (toveis)  påvirkning av signalet: m refleksjon m “radioskygge” fra objekter m interferens m flerveisdempning Radiolink-typer:  radiolinjer, jordbundet mikrobølge m f eks opp til 45 Mb/s kanaler  LAN (f eks WaveLAN) m 2Mb/s, 11Mb/s  wide-area (f eks mobiltlf) m f eks 3G: flere hundre kb/s  satellitt m opp til 50 Mb/s kanaler (eller flere og smalere kanaler) m 270 ms ende-til-ende forsinkelse (ulempe!) m geosynkrone vs lavbane

32 Versjon 2.0 / Kapittel 1 32 Kapittel 1 – hvor er vi? 1.1 What is the Internet? 1.2 Network edge 1.3 Network core 1.4 Network access and physical media 1.5  Internet structure and ISPs 1.6 Delay & loss in packet-switched networks 1.7 Protocol layers, service models 1.8 History

33 Versjon 2.0 / Kapittel 1 33 Internett struktur: et nettverk av nettverk  hierarkisk  i sentrum: nivå 1 (tier-1) ISPer (UUNet, Deutsche Telekom, Sprint, AT&T…), nasjonal/internasjonal dekning m behandler hverandre som likeverdige Tier 1 ISP Nivå-1- tilbydere sammen- knyttes (peer) privat NAP Nivå-1 tilbydere sammenknyttes også i “network access points” (NAP)

34 Versjon 2.0 / Kapittel 1 34 Nivå 1-ISP: f eks Sprint Sprints stamnett i USA

35 Versjon 2.0 / Kapittel 1 35 Internettstruktur: et nettverk av nettverk  Nivå 2-ISPer: mindre (ofte regionale) ISPer m knytter seg til en eller flere nivå 1-ISPer, og ofte andre nivå 2-ISPer Tier 1 ISP NAP Tier 2 ISP Nivå 2-ISP betaler nivå 1- ISP for forbindelse til resten av Internett. Nivå 2-ISP er kunde av nivå 1- ISP Nivå 2-ISPer knytter seg sammen (“peerer”) direkte, eller har for- bindelse i NAP

36 Versjon 2.0 / Kapittel 1 36 Internettstruktur: et nettverk av nettverk  “Nivå-3” ISPer og lokale ISPer m siste hopp (“aksess”) nett (nærmest endesystemene) Tier 1 ISP NAP Tier 2 ISP lokal ISP lokal ISP lokal ISP lokal ISP lokal ISP Tier 3 ISP lokal ISP lokal ISP lokal ISP Lokale og nivå- 3 ISPer er kunder av høyere nivå ISPer som knytter dem til resten av Internett

37 Versjon 2.0 / Kapittel 1 37  en pakke passerer gjennom mange nett! Tier 1 ISP NAP Tier 2 ISP lokal ISP lokal ISP lokal ISP lokal ISP lokal ISP Tier 3 ISP lokal ISP lokal ISP lokal ISP Internettstruktur: et nettverk av nettverk

38 Versjon 2.0 / Kapittel 1 38 Kapittel 1 – hvor er vi? 1.1 What is the Internet? 1.2 Network edge 1.3 Network core 1.4 Network access and physical media 1.5 Internet structure and ISPs 1.6  Delay & loss in packet-switched networks 1.7 Protocol layers, service models 1.8 History

39 Versjon 2.0 / Kapittel 1 39 Hvordan oppstår pakketap og forsinkelse? pakker står i kø i ruternes buffer  ankomstrate overstiger kapasiteten til utgangslinken  pakker legges i kø og venter på tur A B pakker sendes ut (forsinkelse) pakker står i kø (forsinkelse) Ledig bufferkapasitet for ankommende pakker. Pakker kastes (pakketap) når det ikke er mer plass.

40 Versjon 2.0 / Kapittel 1 40 Fire kilder til pakkeforsinkelse  1. prosessering i nodene m sjekke for bitfeil m bestemme utgangslink A B gangtid sending prosessering i nodene kø  2. kø m ventetid ved utgangen for å bli sendt m avhenger av metnings- grad i ruter (hvor stor trafikken er)

41 Versjon 2.0 / Kapittel sendeforsinkelse:  R = linkens båndbredde (b/s)  L = pakkelengde (b)  tiden det tar å sende ut en pakke = L/R 4. gangtid:  l = lengde på fysisk link  v = signalhastighet på mediet (~ 2 · 10 8 m/s)  gangtid = l/v A B gangtid sending prosessering i nodene kø Fire kilder til pakkeforsinkelse

42 Versjon 2.0 / Kapittel 1 42 Nodeforsinkelse  d proc = prosesseringsforinkelse  d queue = køforsinkelse  d trans = sendeforsinkelse  d prop = gangtid

43 Versjon 2.0 / Kapittel 1 43 Mer om køforsinkelse  R = linkens båndbredde (b/s)  L = pakkelengde (b)  a = ankomstrate (pakker) trafikkintensitet = La/R  La/R ~ 0: liten køforsinkelse  La/R -> 1: køforsinkelse blir betydelig  La/R > 1: ankomstrate større enn utsendelsesrate; køforsinkelsen går mot uendelig!

44 Versjon 2.0 / Kapittel 1 44 “Real” Internet delays and routes  What do “real” Internet delay & loss look like?  Traceroute program: provides delay measurement from source to router along end-end Internet path towards destination. For all i: m sends three packets that will reach router i on path towards destination m router i will return packets to sender m sender times interval between transmission and reply. 3 probes

45 Versjon 2.0 / Kapittel 1 45 “Real” Internet delays and routes 1 cs-gw ( ) 1 ms 1 ms 2 ms 2 border1-rt-fa5-1-0.gw.umass.edu ( ) 1 ms 1 ms 2 ms 3 cht-vbns.gw.umass.edu ( ) 6 ms 5 ms 5 ms 4 jn1-at wor.vbns.net ( ) 16 ms 11 ms 13 ms 5 jn1-so wae.vbns.net ( ) 21 ms 18 ms 18 ms 6 abilene-vbns.abilene.ucaid.edu ( ) 22 ms 18 ms 22 ms 7 nycm-wash.abilene.ucaid.edu ( ) 22 ms 22 ms 22 ms ( ) 104 ms 109 ms 106 ms 9 de2-1.de1.de.geant.net ( ) 109 ms 102 ms 104 ms 10 de.fr1.fr.geant.net ( ) 113 ms 121 ms 114 ms 11 renater-gw.fr1.fr.geant.net ( ) 112 ms 114 ms 112 ms 12 nio-n2.cssi.renater.fr ( ) 111 ms 114 ms 116 ms 13 nice.cssi.renater.fr ( ) 123 ms 125 ms 124 ms 14 r3t2-nice.cssi.renater.fr ( ) 126 ms 126 ms 124 ms 15 eurecom-valbonne.r3t2.ft.net ( ) 135 ms 128 ms 133 ms ( ) 126 ms 128 ms 126 ms 17 * * * 18 * * * 19 fantasia.eurecom.fr ( ) 132 ms 128 ms 136 ms traceroute: gaia.cs.umass.edu to Three delay measements from gaia.cs.umass.edu to cs-gw.cs.umass.edu * means no reponse (probe lost, router not replying) trans-oceanic link

46 Versjon 2.0 / Kapittel 1 46 Pakketap  ruternes buffer har begrenset kapasitet  dersom pakker ankommer når bufferet er fullt, vil pakken kastes  pakketap  tapte pakker vil kunne bli retransmittert (sendt om igjen) av forrige node eller av endesystemet som sendte den

47 Versjon 2.0 / Kapittel 1 47 Kapittel 1 – hvor er vi? 1.1 What is the Internet? 1.2 Network edge 1.3 Network core 1.4 Network access and physical media 1.5 Internet structure and ISPs 1.6 Delay & loss in packet-switched networks 1.7  Protocol layers, service models 1.8 History

48 Versjon 2.0 / Kapittel 1 48 Internett-protokollstack  applikasjon (application): støtte for nettverksapplikasjoner m FTP, SMTP, HTTP  transport: program til program dataoverføring m TCP, UDP  nettverk (network): ruting av datagram (pakker) fra avsender til mottaker m IP, rutingprotokoller  link: dataoverføring mellom nettelementer (maskiner) på samme nett m PPP, Ethernet  fysisk: bit på tråden applikasjon transport nettverk link fysisk

49 Versjon 2.0 / Kapittel 1 49 Hvorfor lagdeling? Fordi kommunikasjon er en kompleks prosess:  lagdeling deler prosessen i mindre deler som er enklere å håndtere  lagdeling forenkler vedlikehold og oppdatering av systemet m endringer i implementasjonen av et lags tjenester er ikke merkbart for resten av systemet

50 Versjon 2.0 / Kapittel 1 50 Lagdeling: logisk kommunikasjon applikasjon transport nettverk link fysisk applikasjon transport nettverk link fysisk applikasjon transport nettverk link fysisk applikasjon transport nettverk link fysisk nettverk link fysisk data f eks: transport  ta data fra applikasjon  sett på adresser og sjekksum for å lage “datagram”  send datagram til “peer”  vent på at peer kvitterer for mottak  analogi: leveranse av brev data transport ack

51 Versjon 2.0 / Kapittel 1 51 Lagdeling: fysisk kommunikasjon applikasjon transport nettverk link fysisk applikasjon transport nettverk link fysisk applikasjon transport nettverk link fysisk applikasjon transport nettverk link fysisk nettverk link fysisk data

52 Versjon 2.0 / Kapittel 1 52 Lagdelte protokoller Hvert lag tar data fra laget over og  legger på en “header” med informasjon og får således en ny dataenhet  videresender dataenheten til laget under applikasjon transport nettverk link fysisk applikasjon transport nettverk link fysisk avsender mottaker M M M M H t H t H n H t H n H l M M M M H t H t H n H t H n H l melding segment datagram ramme

53 Versjon 2.0 / Kapittel 1 53 melding segment datagram ramme avsender applikasjon transport nettverk link fysisk HtHt HnHn HlHl M HtHt HnHn M HtHt M M mottaker applikasjon transport nettverk link fysisk HtHt HnHn HlHl M HtHt HnHn M HtHt M M nettverk link fysisk link fysisk HtHt HnHn HlHl M HtHt HnHn M HtHt HnHn HlHl M HtHt HnHn M HtHt HnHn HlHl M HtHt HnHn HlHl M ruter svitsj Innkapsling

54 Versjon 2.0 / Kapittel 1 54 Kapittel 1 – hvor er vi? 1.1 What is the Internet? 1.2 Network edge 1.3 Network core 1.4 Network access and physical media 1.5 Internet structure and ISPs 1.6 Delay & loss in packet-switched networks 1.7 Protocol layers, service models 1.8  History

55 Versjon 2.0 / Kapittel 1 55 ARPANET

56 Versjon 2.0 / Kapittel 1 56 Internetts historie  1961: Kleinrock benytter køteori til å vise pakke- svitsjingens effektivitet  1964: Baran – pakkesvitsjing i militære nett  1967: ARPAnet unnfanget av Advanced Research Projects Agency  1969: første ARPAnet- node i funksjon  1972: m ARPAnet vist offentlig m NCP (Network Control Protocol) første host- host protokoll m første e-post program m ARPAnet har vokst til 15 noder : Utforskning av prinsipper for pakkesvitsjing

57 Versjon 2.0 / Kapittel 1 57 Internetts historie  1970: ALOHAnet - satellitt- nett på Hawaii  1973: Metcalfes doktor- avhandling foreslår Ethernet  1974: Cerf og Kahn – arkitektur for å knytte sammen nett  slutten av 70-tallet: proprietære arkitekturer: DECnet, SNA, XNA  slutten av 70-tallet : svitsjing av pakker med fast lengde (forløper til ATM)  1979: ARPAnet har 200 noder Cerf og Kahns prinsipper for sammenkobling av nett m minimalisme, autonomi – ingen interne endringer skal være påkrevet for å sammenkoble nett m “best effort” tjeneste- modell m tilstandsløse rutere m desentralisert styring definerer dagens Internett- arkitektur : Internetworking, nye og proprietære nett

58 Versjon 2.0 / Kapittel 1 58 Internetts historie  1983: TCP/IP  1982: SMTP (e-post)  1983: DNS (over- settelse fra navn til IP-adresse)  1985: FTP (filoverføring)  1988: TCP metnings- kontroll  nye nasjonale nett: Csnet, BITnet, NSFnet, Minitel  100,000 maskiner knyttet til “alliansen” av nettverk : utvikling av nye protokoller, kraftig økning i antall nett

59 Versjon 2.0 / Kapittel 1 59 Internetts historie  tidlig i 1990-åra: ARPAnet nedlagt  1991: NSF fjerner restriksjoner på kommersiell bruk av NSFnet (nedlagt 1995)  tidlig i 1990-åra: web m hypertekst [Bush 1945, Nelson 1960] m HTML, HTTP: Berners-Lee m 1994: Mosaic, senere Netscape m sent på 1990-tallet: kommersialisering av w eben Sent 1990-åra – 2000:  nye applikasjoner: instant messaging, peer2peer fildeling (f. eks. KaZaA)  nettsikkerhet blant de viktigste aspekter  antall tilknyttede maskiner estimert til 50 mill., over 100 millioner brukere  stamnett med kapasiteter på noen Gb/s 1990 – 2000: kommersialisering, web, nye applikasjoner

60 Versjon 2.0 / Kapittel 1 60 Introduksjon: oppsummering Vært innom et tonn med emner!  oversikt over Internett  hva er en protokoll?  nettets kant og kjerne, aksessnett m pakkesvitsjing vs linjesvitsjing  Internett/ISP struktur  ytelse: tap og forsinkelse  lagdeling og tjenestemodeller  historie Du har nå:  kontekst, oversikt, en følelse av hva det dreier seg om  større dybde og flere detaljer følger!


Laste ned ppt "Versjon 2.0 / 15.09.04 Kapittel 1 1 Kapittel 1 Computer Networks and the Internet Computer Networking: A Top Down Approach Featuring the Internet, 3 rd."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google