Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Personlighets-vurdering

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Personlighets-vurdering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Personlighets-vurdering
Noen grunnleggende problemstillinger Cato Grønnerød PSYC4500

2 Dagens tekst Historikk -> kart Hvorfor personlighetsvurdering (PV)?
Hva slags PV? Deskriptiv vs funksjonell diagnostikk Problemer Kognitive feilkilder Multimetode

3 Historikk Galenos’ temperamenter Flegmatisk (slim) Sangvinsk (blod)
Rolig og avbalansert Sangvinsk (blod) Følelsesmennesker, optimister Kolerisk (gul galle) Ustabile og aggressive Melankolsk (svart galle) Pessismistiske og nedstemte

4 Historikk Gall/Spurzheim Lavater Lombroso Sheldon Frenologi Fysiognomi
Kriminell personlighet Sheldon Kroppstyper

5 Historikk Behovet for personlighetsvurdering Intelligenstesting
Første verdenskrig Vernepliktige med psykiske forstyrrelser Andre verdenskrig Piloter med ”the right stuff” Kliniske vurderinger Vekst i klinisk virksomhet

6 Hva er målet med PV? Bygge personlighetsteorier
Beskrivelse av psykiske lidelser WYSIWYG What You See Is What You Get Måten man vurderer personlighet på avgjør hvilket bilde man får av personligheten Forskjellige metoder gir forskjellig innblikk i personligheten

7 Hva er målet med PV? Utrede psykisk tilstand og struktur
Forskjellige typer testinformasjon settes i sammen heng med Historisk informasjon, anamnese Henvisningsinformasjon, epikrise Atferdsobservasjoner Informasjon samles for å vurdere Bevisst opplevelse Selvopplevelse Ubevisst dynamikk, implisitte prosesser Framtidig atferd og tilpasning

8 Hva er målet med PV? Økt selvinnsikt
Alle har noen spørsmål, bekymringer og engstelser om sin personlighet PV bør rette seg mot disse, og balansere Bidrag til å utvide personens bevissthet om seg selv som person Begrensninger, skjulte sider Empatisk resonnans med nåværende identitet Sterke sider, ressurser Planlegging og vurdering av terapi Terapeutisk tilbakemelding

9 Hva er PV? To aspekter Traverserer forsker-kliniker-skillet
Testing Vurdering Traverserer forsker-kliniker-skillet Nomotetisk/ideografisk Normal/patologi Interaktiv prosess Psykologers kjerneidentitet?

10 Hva er PV? Det meste av forskning på PV-metoder dreier seg om testing, ikke vurdering Skalavalidering Nomotetiske assosiasjoner mellom isolerte skårer og kriteriemål i heterogene grupper Klinikeren vil sjelden stole på én skala, men vil jobbe ideografisk, se etter meningsfulle mønstre i de genererte dataene som helhet

11 Hva slags PV? To typer To nivåer To metodetyper Kategoriell/typologisk
Dimensjonell To nivåer Deskriptiv diagnostikk Funksjonell diagnostikk To metodetyper ”Objektiv” ”Projektiv”

12 Kategoriell vs dimensjonell
Tendens vekk fra kategorielle inndelinger og hierarkiske stadiemodeller og mot multi- dimensjonelle modeller Interpersonlige modeller Tilknytningsmodeller Faktoranalytiske modeller Kurvilineært forhold mellom dimensjonene og helse

13 Deskriptiv vs funksjonell
Deskriptiv diagnostikk Beskrivende, nosologisk Kategoriell, ateoretisk ICD-10, DSM-IV, … Funksjonell diagnostikk Etiologisk forklarende, dynamisk Dimensjonell, teoretisk Rorschach-metoden, TAT, MMPI, PAI, …

14 Deskriptiv diagnostikk
Fokuserer på fellestrekk ved tilstanden Stor variasjon innen hver diagnosekategori Tilstander tas ut av vanlig menneskelig, relasjonell sammenheng og gjøres til et helsespørsmål Sirkulært: fra beskrivelse til årsaksforklaring Reifisering, offerkultur Sjenerthet blir til sosial fobi, nedstemthet og sorg blir til depresjon Fra å være spillegal til å ha spillegalskap Fra være til å ha

15 Funksjonell diagnostikk
Kartlegging av symptomer og plager Vise hvordan symptomer varierer i forhold til situasjoner og belastninger Gi en tentativ forklaring på hva som gjør denne personen tilbøyelig til å reagere med symptomer og redusert mestringsevne når han møter disse belastningene Formulere en arbeidshypotese som kan gi opphav til en behandlingsplan

16 ”Objektiv” vs ”projektiv”
Selvrapportmetoder Såkalt ”objektive” NEO-PI, MMPI, MCMI, IIP, ... Deklarativ kunnskap Selvattribuering Eksplisitte prosesser

17 ”Objektiv” vs ”projektiv”
Friresponsmetoder Performance based methods Såkalt ”projektive” (”subjektive”?) Rorschach, TAT, DMT, ... Non-deklarativ kunnskap Stimulusattribuering Implisitte prosesser

18 Metodetyper Ustrukturert intervju
Tematiske livshistorier, narrativer Strukturert intervju, selvrapportmetoder Bevisste selvrepresentasjoner Friresponsmetoder Implisitt dynamikk, persepsjons- og motivasjonsmønstre Observatører Situasjonsbundet atferd

19 Hvorfor PV? Finne styrker og svakheter Belyse opplevelseskvaliteter
Sider som ikke alltid kommer fram i vanlige situasjoner eller intervjuer Underliggende psykopatologi, mestringsstil, forsvarsfungering Belyse opplevelseskvaliteter Forskjellige situasjoner gir forskjellige vinklinger på opplevelse Personens egen opplevelse av forskjellene

20 Hvorfor PV? Vurdere underliggende tilstander Lage intervensjonsopplegg
Folk kan være flinke til å mestre og skjule problemer Svikt man ikke selv er klar over Lage intervensjonsopplegg Behandlingstype Personens egen læring om seg selv Kommunikasjon

21 Hvorfor PV? Forstå objektrelasjoner Raskt innblikk Befordrer forskning
Kvalitet på interaksjon i testdataene Kvaliteten på interaksjon med tester Raskt innblikk Informasjon om fungering som ellers tar tid å få tak på Systematisk bredde i vurderingen Befordrer forskning

22 Hvorfor PV? Terapeutisk i seg selv Forbereder den terapeutiske prosess
Personen lærer om seg selv Skaper dialog og spenning Gode tilbakemeldinger er terapeutiske ”Integrative Assessment” (Lewak & Hogan) ”Therapeutic Assessment” (Finn) Forbereder den terapeutiske prosess Fokus på problemområder Øker følelse av å bli sett og forstått

23 Kognitive feilkilder Selvbekreftende hypoteser Diagnostiske prototyper
Ser ikke alternative vinklinger Diagnostiske prototyper For lite oppmerksom på kriterier Overdreven sikkerhet Drives ofte av erfaring Etterpåklokskap Underkjenner tidligere usikkerhet Baseratefeil Overvurderer forekomst av sjeldne fenomener

24 Kognitive korrigeringer
Vurdering krever systematiske kriterier Knytte testindikatorer til kriterier Systematisk kontradiksjon Se etter informasjon som kan motsi Oppmerksom på baserater Empirisk validert statistisk prediksjon Åpenhet for feilvurderinger Feil er uungåelige Søke korrigerende tilbakemelding Kollegaer, klient Testvurderinger sammenliknes ofte med

25 Dataintegrering Ankerhypoteser Fokusere på en metode
Se etter bekreftende, overordnet informasjon i andre metoder Datadrevet, ikke basert på klinisk inntrykk eller bakgrunnsinformasjon Unngå bekreftelsesbias

26 Dataintegrering Hypoteserafinering Utvikle hypotesene
Sjekke holdbarheten av ankerhypoteser Detaljer i samme og andre metoder Klinisk inntrykk Bakgrunnsinformasjon Sammenstille motstridende informasjon, ikke forkaste en del av motsetningen Utvikle hypotesene Basert på teoretiske og kliniske ferdigheter

27 Dataintegrering Anamnestisk informasjon Finne mulig etiologi
Merke seg sterke sider Hendelser som har styrket selvbildet Vellykkede mestringsstrategier Avvergemønster Patologi som et tilpasningsforsøk til vanskelige eller traumatiske hendelser

28 Tilbakemelding Terapeutisk tilbakemelding Validere testresultater
Øke forståelsen av personens fungering Engasjement minsker sjansen for misforståelser og overseelser Empatiske formuleringer øker eierskapet til resultatene

29 Tilbakemelding Hva når personen ikke kjenner seg igjen?
Feil i testutfylling Metoden er ikke valid For lite spesifikk informasjon Personen ser ikke denne siden av seg selv Aksepter personens opplevelse Eventuelt beholde informasjon som arbeidshypotese

30 Tilbakemelding Første nivå Andre nivå Tredje nivå
Validere personens opplevelser Følge med på motstand Andre nivå Hvordan symptomer, atferd og opplevelser påvirker relasjoner og andres reaksjoner Tredje nivå Vise hvordan personens opplevelser gir mening ift tidligere og nåværendeopplevelser

31 Perspektiv Bornstein (2002, 2009)
Synergiske prosesser mellom forskjellige vitenskapelige fagfelt og kunst og kultur kan lede fram til nye perspektiver innen et fag Freuds ”Interpretation of dreams” (1900) Einsteins spesielle relativitetsteori (1905) Picassos ”Les Demoiselles D’Avignon” (1907) Innen en sjuårsperiode: Freuds ”interpretation of dreams” (1900) - Både pasientens og terapeutens perspektiv er essensielle Einsteins relativitetsteori (1905) - Bevegelse er relativ i forhold til observatørens fart og posisjon Picassos Les Demoiselles D’Avignon (1907) Forskjellige deler av bildet er malt fra forskjellige perspektiver Tilfeldig at Rorschach også etterhvert laget sin test?

32

33 Problemer Perspektiv Virkeligheten formes i hodet på oss Ulike perspektiver gir ulik informasjon om personen Campbell og Fiskes (1959) multitrekk- multimetodetilnærming Ulike skårer på ulike metoder bør konvergere Maksimering av interkorrelasjoner Konvergent validitet Konstruktvaliditet Ved lave korrelasjoner tolkes det som problemer med den ene eller den andre testen Campbell & Fiske (1959). Convergent and discriminant validation by the multitrait-multimethod matrix. Psychological Bulletin Cronbach & Meehl (1955). Construct validity in psychological tests. Psychological Bulletin

34 Problemer… Konstruktvaliditet
"Independence is, of course, a matter of degree, and in this sense, reliability and validity can be seen as regions on a continuum… Reliability is the agreement between two efforts to measure the same trait through maximally similar methods. Validity is represented in the agreement between two attempts to measure the same trait through maximally different methods." (p. 83; Campbell & Fiske, 1959, Psychological Bulletin, 56, ) BØR forskjellige mål gi forskjellige resultater? Kagan (1988): begreper er definert ved metoder C&F: Systematisk feilvarians K: Unik metodespesifikk informasjon

35 Mer problemer Forskning viser at
Ulike metoder er mer uenige enn enige med hverandre Spesielt for nomotetiske assosiasjoner på tvers av heterogene grupper Eks: Selvrapport av depresjon versus Rorschach eller observatørrapport Lite forskning på integrering av ulike kilder

36 Enda mer problemer Heterometodekonvergensproblemet
Bornstein (2002, 2009) Selv om selvrapport- og friresponstester for et gitt trekk, motiv eller behov begge predikerer teoretisk relevant atferd vil variablene på de to testene som oftest kun korrelere svakt Testmerkelapper kan være villedende Samme konstrukt måles på svært forskjellige måter

37 HMK-problemet Studier av utfall heller enn prosess
Utfall er lett å studere, prosess er vanskeligere Utfall vurderes med korrelasjoner, prosess studeres med eksperimentelle metoder Utfall setter standard, prosess lite interessant hvis ikke utfall er interessant Prosessdissosiasjonstilnærming Aktivt forsterke mulige påvirkninger Bornstein (1994) 1/3 fikk negative beskrivelser av avhengighet 1/3 fikk positive beskrivelser av avhengighet 1/3 fikk ingen beskrivelser IDI-skårer økte eller sank ROD-skårer var konstante MEN: Bornstein, Bowers, and Bonner (1996a) Induced mood state med positive/negative essay Negativt humør førte til økning i ROD, men ikke IDI-skårer Kjønn ikke faktor i ROD, men er det i IDI

38 HMK-problemet Minnesota Multiphasic Personality Inventory og Rorschach-metoden Archer & Krishnamurthy (1993), Meyer (1996, 1997) TAT-avledede (Murray, 1943) og selvrapportert Need for Achievement Mc-Clelland et al. (1989), Spangler (1992) Erklærte og implisitte holdninger og stereotyper Nosek, Greenwald, & Banaji (2005) Intervju versus spørsmålsbasert vurdering av personlighetsforstyrrelser Widiger & Clark (2000), Widiger & Samuel (2005)

39 Selvavsløringsproblemet
Berant, Newborn & Orgler (2008) 59 deltakere Selvavsløring (SA): høy og lav Sucidalitet, depresjon og ensomhet Selvrapport Rorschach Hele Lav SA Høy SA Suicidalitet 0,18 -0,13 0,30* Depresjon 0,36** 0,07 0,70** Ensomhet 0,22* -0,19 0,45** Convergence of Self-Report Scales and Rorschach Indexes of Psychological Distress: The Moderating Role of Self-Disclosure Stress: sucidalitet, depresjon og ensomhet Rorschach: S-Con, DEPI, Isolate Høy på selvavsløring: selv-rapport korrelerer høyt med Rorschach

40 Minneproblemet Wessely et al. (2003)
Britiske veteraner fra Persiabukten eller Bosnia N = 2 370 Spurt om en rekke spesifikke hendelser Sammenliknet rapporter fra 5,5 etter hendelse med 8,5 år etter hendelse Svært lav overensstemmelse: Variabel κ Vært vitne til at noen dør: .56 Selv blitt fysisk skadet I kamp: .36

41 Observatørproblemet Heisenbergs usikkerhetsrelasjon Hawthorne-effekten
Man kan ikke måle en partikkels fart og posisjon samtidig Hawthorne-effekten Nesten alle tiltak for å øke produktivitet ved en fabrikk virket Man endrer en egenskap ved å observere eller måle den Personlighetsvurdering endrer personligheten? Klasseromsobservasjon Selvrapport Vi må ta med påvirkningen når vi vurderer

42 Oversikt Eksempler fra det virkelige liv
Ulike metoder Oversikt Eksempler fra det virkelige liv

43 Personlighetsvurderings-metoder
Klinisk intervju MMPI-2 MCMI-III PAI NEO-PI-R Rorschach-metoden TAT WAIS Personality Assessment (Archer & Smith, 2008) Teaching and Learning Personality Assessment (Handler & Hilsenroth, 1998)

44 Andre metoder - selvrapport
16PF (Sixteen Personality Factors) PRF (Personality Research Form) CPI (California Personality Inventory) BDI (Beck’s Depression Inventory) MBTI (Myers-Briggs Type Inventory) SASB (Structured Analysis of Social Behavior) EPQ (Eysenck Personality Questionaire) Cattell (1947) Jackson (1974) Eysenck (1975) Benjamin

45 EPQ og temperamenter Ekstrovert Kolerisk Sangvinsk Emosjonelt stabil
Nevrotisk Flegmatisk Melankolsk Introvert 45

46 Andre metoder - frirespons
TAT (Thematic Apperception Test) Murray (1943) EM (Early Memories Protocol) Adler (1937) HT (Hand Test) Wagner (1983) DAP (Draw-A-Person) WZT (Wartegg Zeichen Test) Wartegg (1939) DMT (Defense Mechanism Test) Kragh (1960)

47 Wartegg Zeichen Test Wartegg (1939) Wass & Mattlar (2000)

48 Wartegg Zeichen Test Mye brukt i Finland, Sverige, Italia, Sør-Amerika
Tidligere også i Tyskland Universets største WZT-database 514 referanser Meta-analyse 37 studier rw = 0,33 Soilevuo Grønnerød, J., & Grønnerød, C. (2011, November 7). The Wartegg Zeichen Test: A Literature Overview and a Meta-Analysis of Reliability and Validity. Psychological Assessment.

49 Defense Mechanism Test
DMT (Kragh, 1960) Tachistoskopisk presentasjon av to TAT-liknende bilder 19/21 eksponeringer fra ms Forsvar aktiveres ved identifikasjon med sentral figur Forsvar binder energi som igjen hindrer effektiv mestring

50 DMT-bilde

51 Defense Mechanism Test
DMT brukt i Forsvaret siden 70-tallet Neuman (1978) Piloter med dårlig DMT-resultat (reaksjonsdannelse) var mer utsatt for ulykker Veldig sterk kritikk Lite forskning Dårlig validitet Ingen prediktiv validitet for piloter


Laste ned ppt "Personlighets-vurdering"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google