Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Symptomer fra og sykdommer/skader i nervesystemet Endre Sundal Lege/Nevrolog Haukeland Universitetssykehus.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Symptomer fra og sykdommer/skader i nervesystemet Endre Sundal Lege/Nevrolog Haukeland Universitetssykehus."— Utskrift av presentasjonen:

1 Symptomer fra og sykdommer/skader i nervesystemet Endre Sundal Lege/Nevrolog Haukeland Universitetssykehus

2 Sentralnervesystemet

3

4 De viktigste symptomene fra hjernen •Hodepine •Kvalme •Svimmelhet •Språk- og taleforstyrrelser •Bevissthetstap/reduksjon •Hukommelsestap •Lammelser •Nummenhet •Skjelving •Kramper

5 Hva du kan spørre pasienten om •Ved mistanke om sykdom eller skade: –Hodepine? –Kvalme? –Svimmelhet? –Nedsatt kraft? –Nedsatt følelse? –Syn? –Hørsel?

6 Hva du kan undersøke –Bevisshetsnivå? –Pupillene like store? –Muskelstyrken? •På de to sidene •I armer og bein –Syn og hørsel normalt? –Normal følesans? –Ansiktslammelse?

7 Mental status •Bevissthetsnivå –Normalt –Somnolent –Soporøs(vanskelig å vekke) –Koma •Realitetsoppfatning –Orienteringsgrad for •Tid, Sted, Situasjon, Egne data –Vrangforestillinger? –Hallusinasjoner? •Emosjonell tilstand –Euforisk (oppstemt) –Deprimert? –Angstpreget? –Affektlabil(varierende stemningsleie)? •Mentale funksjoner –Hukommelse –Fremstillingsevne –Intellektuelt nivå

8 Hva du kan undersøke – litt mer avansert –fotsålerefleksen normal? –finger –nesetipp test –posisjonstest av armene –balansefunksjon( Rombergs prøve) –tempo i fingrene/hendene/anklene

9 Generelt •Iøynefallende forandringer (patologi)? •Symmetrisk? •Påfallende ulikhet mellom armer- og bein? •Forandringer i forhold til tidligere?

10

11 Kortvarig bevissthetstap •Besvimelse (Vasovagal synkope) –Angst, smerter, brekninger, diarrhe, vannlatning –Svimmelhet, svette, blekhet, svartning for øynene og sus i ørene  besvimelse •Ortostatisk besvimelse(synkope) –Umiddelbart etter oppreising •Hyperventilasjon •Hysterisk besvimelse(synkope) –“Teatereffekt” – stritter i mot å “vekkes” –Belastende situasjon •Hjertebetinget besvimelse(synkope) –Rask puls, langsom puls, forsnevring i årene, •Epileptisk anfall •TIA (transitorisk ischemisk attakk) –Anfall med forbigående redusert blodtilførsel til hjernen •Sinus caroticus syndrom –P.g.a. kraftig strekning eller rotasjon av halsen, trykk mot halsen hos disponerte •Lavt blodsukker –Forvirring, uro, rask puls, svette.

12 Kortvarig bevissthetstap •Spørre om: –Hva holdt pas. på med? –Forvarsel? –Tidligere bevissthetstap? –Hjertesykdom, epilepsi, diabetes? –Nylig inntatt medikamenter (Nitroglycerin) –Faste medisiner?

13 Kortvarig bevissthetstap •Behandling –Legg pasienten flatt med beina opp –Ved mistanke om hjertesykdom, nevrologisk sykdom eller sukkersyke •Legg inn venekanyle –Kontakt Radio Medico

14 Vedvarende bevissthetstap •Sirkulasjonssvikt •Forgiftninger •Metabolske årsaker(sukkersyke) •Simulering •Årsaker i hjernen

15 Vedvarende bevissthetstap •Årsaker i hjernen –Epilepsi –Hjerneblødning –Hjernehinneblødning –Hjernestammesykdom –Meningitt(hjernehinnebetennelse eller encephalitt(hjernebetennelse) –Hodeskade

16 Ved bevisstløshet •Puls •Pust •Hudfarge/utslett •Pupillene •Nakkestiv •Feber •Ytre skader •Reaksjon på smerte

17 Hodepine- vanlige årsaker •Spenningshodepine – samtidig smerter i nakke-og skuldermuskulatur - stress, angst…. •Migrene – plutselig utvidelse av hjernens blodkar – halvsidig, pulserende, smerter bak øyne, lyssky, kvalme, kjent mønster – aurafase •Høyt BT

18 Hodepine- andre årsaker •Hjernehinnebetennelse •Hjerneblødning/hjernehinneblødning •Hjernesvulst •Bihulebetennelse •Hortons hodepine •Trigeminusnevralgi

19 Hodepine •Symptom ved mange nevrologiske tilstander: -hjerneblødning/hjernehinneblødning -hjernehinnebetennelse -hjernebetennelse -hjernesvulst -økt trykk intrakranielt

20 Hjernehinneblødning •Symptomer: -Akutt hodepine -Kvalme/brekning -Redusert bevissthet- ikke alltid -Lammelser kan forekomme -Nakkestivhet

21 Hjernehinneblødning •Ustabil tilstand – kan plutselig bli verre •Subarachnoidal- oppstår ofte spontant- hurtig utvikling- utposning på blodkar(arterie) •Subdural – oftest etter hodetraumer- langsommere utvikling (venøs)

22 Hjernehinneblødning •Kan gi et farlig høyt trykk inne i hodet •Dette kan klemme av blodsirkulasjon •trykk mot pustesenteret i hjernestammen -pustestopp -alvorlig hjerneskade -død

23 Hjernehinneblødning •Observere: -bevissthetsnivå -pupiller -puls -BT •Krever hurtig transport til sykehus •Kontakt Radio Medico

24 Sykdom i hjernens blodkar -sirkulasjonsforstyrrelser -TIA -hjerneslag/hjerneinfarkt •Årsak: - Åreforkalkning(atherosclerose) - blodlevring

25 Risikofaktorer •TOBAKK •høyt cholesterol •sukkersyke(diabetes) •høyt BT •arv(genetikk) •ernæring(folinsyre, B12) •hjerterytmeforstyrrelser •forstyrrelse av blodets koagulering •kreftsykdom

26 Symptomer på sirkulasjonsforstyrrelser •tretthet •konsentrasjonsvansker •hukommelsesproblemer •synsforstyrrelser •svimmelhet •øresus •hodepine •psykiske forandringer

27 Symptomer på TIA •Repeterte episoder med forbigående utfall fra sentralnervesystemet •Vanligvis fra det samme området i hjernen - for eks. forbigående taleforstyrrelse sammen med nummenhet og lammelse i høyre arm

28 Symptomer på hjerneinfarkt •Kan variere alt etter hvilket område i hjernen som rammes •Symptomer som ved TIA men vedvarende symptomer

29 Behandling •Behandle risikofaktorene (høyt BT, diabetes) •Hindre blodlevring (Albyl-E, Heparin, Fragmin, Marevan) •Løse opp blodpropper(Actilyse) -tidsaspektet viktig

30 Behandling •Kontakt Radio Medico for råd -viktig da å beskrive hendelsesforløp -tidsaspekt -symptomer -utfall/funn

31 Infeksjoner i CNS •Hjernehinnebetennelse (meningitt) -bakteriell, viral •Hjernebetennelse (Encephalitt) •Hjerneabscess •Borreliose(etter flåttbitt)

32 Infeksjoner i CNS •Hjernehinnebetennelse – symptomer: -hodepine -feber -red. almentilstand -red. bevissthetsnivå -hudutslett -nakkestivhet

33 Hjernehinnebetennelse •Krever hurtig behandling – ustabil tilstand! •Antibiotika •Væsketilførsel i.v. – viktigst! •Kontakt Radio Medico

34 Svulster •Godartede •Ondartede -kan gi kramper som første symptom -oftere: - morgenhodepine -kvalme/brekning -tåkesyn -ustøhet -lammelser -svimmelhet -emosjonelle forandringer

35 Økt intrakranielt trykk •Svulster •Avløpshinder for cerebrospinalvæsken -morgenhodepine -kvalme/brekning -tåkesyn -ustøhet -lammelser -svimmelhet -emosjonelle forandringer -kramper

36 Kramper, epilepsi

37 •Symptom på forskjellige tilstander som har det til felles at de leder til anfallsvis funksjonsforstyrrelse i hjernen

38 Normal hjerneaktivitet, EEG

39 Epilepsi, årsak •Kan være knyttet til nesten alle former for sykdom eller skade på hjernen •I over halvparten av tilfellene finner man ingen sikker årsak •Uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen •Plutselig, ukontrollert, unormal synkron elektrisk impulsaktivitet i hjernen.

40 EEG- epilepsi

41 Epilepsi-årsaker: •Genetisk •Oksygenmangel under fødselen •Infeksjoner i hjernen •utviklingsforstyrrelser •Blodpropp •Hjerneblødning •Hodeskade •Hjernesvulst •Alkoholmisbruk

42 Epilepsi •Hjernens normale funksjoner forstyrres •Vanligvis av kort varighet- fra noen sekunder til minutter

43 Typisk anfall(grand mal) •Mister plutselig bevisstheten •Armer og bein blir stive/utstrekt en kort tid •Deretter krampaktige bevegelser-rytmisk •Ingen respirasjon under anfallet •hudfargen kan bli blågrå •Ufrivillig avgang av urin og avføring (ofte) •Tungebitt(kan forekomme) •Bevisstløs fra sekunder til flere timer etterpå

44 Grand mal(generalisert anfall) •Hele hjernen mer eller mindre involvert •Tonisk- klonisk (GTK)

45 Andre generaliserte anfall •Absense- anfall - korte, ofte under 10 sek - blir fjern - blinking,smatting,dreining av hodet/øyne •Myoklonier- kortvarige, symmetriske rykninger i armer og bein •Astatiske(atoniske)anfall- mister plutselig muskelkraft- faller plutselig

46 Partielle(fokale)anfall •Starter i en avgrenset del av hjernebarken •Forbli lokalt eller spre seg til naboområder •Kan spre seg til hele hjernen- sekundær generalisering - starte med rykninger i en finger(motorisk senter) - starte med lysglimt(synsbarken) - sammensatte, hallusinatoriske opplevelser(tinninglappen)

47 Partielle anfall •Enkle - klar, våken, kan følge med •Komplekse- tinninglappen, pannelappen -uklar, desorientert, husker ikke hva som har skjedd -upassende handlinger, lage lyder, merkelige bevegelser, kle av seg…….

48 Flere typer symptomer-anfall •Følelsesforstyrrelser •Muskelsammentrekninger •Syns –eller hørselsforstyrrelser •Magesmerter, kvalme, stor spyttsekresjon •Psykiske symptomer- plutselig angstanfall •Normal eller reduser bevissthet •Bevisst- men ikke kontaktbar(absenser)

49 Hva man kan gjøre •Sørge for at personen ikke kommer til skade- beskytte hodet •Legge pas. i stabilt sideleie så snart krampene avtar •Sikre frie luftveier •Beholde roen

50 Ved gjentatte eller langvarige krampeanfall: •Krampestillende medisin(Stesolid, Valium) •Via endetarmen, intramuskulært eller intravenøst(5-10 mg langsomt i.v.) •Status epilepticus: Evt. stesolid drypp i.v. eller Epinat 250 mg. langsomt i.v. •Kontakt Radio Medico

51 Epilepsi- andre tiltak •Behandle evt. bakenforliggende årsak (svulst, arrvev, trykk, alkoholisme) •Passe på: - regelmessig døgnrytme -utløsende årsaker som for eksempel flimrende lys, stress, infeksjoner, feber, alkohol……..

52 Epilepsi- medikamenter •Mange ulike typer •Stadig nye medikamenter på markedet •Ulik behandling for generalisert og partiell epilepsi •ofte er en kombinasjon av medikamenter nødvendig

53 Epilepsi- medikamenter •Tegretol •Orfiril •Fenytoin •Rivotril •Frisium •Sabrilex •Lamictal

54

55 Sykdommer og skader i ryggsøylen •Arthrose(slitasjeforandringer) •Forsnevring av foramen intervertebrale -nakke -korsrygg •Skiveprolaps -nakke -korsrygg

56 Sykdommer og skader i ryggsøylen

57 •Brudd(fractur) av ryggvirvel -nakke -rygg •Beinsplinter kan gi skjæringsskader i ryggmargen

58 Ryggmargskade •Incidens: ca. 15 pasienter/mill/år. •Kjønnsfordeling: menn:kvinner = 4:1 •Aldersfordeling: unge voksne •Etiologi: –Fall –Trafikkulykker

59 Ryggmargskade •Komplett tverrsnittslesjon •Inkomplett tverrsnittslesjon •Tetraparese (lam fra halsen og ned…) •Paraparese (lam fra livet og ned…)

60 Ryggmargskade Respirasjon affisert ved cervicale(nakke) og thoracale(bryst) skader. •Ved skade over C3: ingen egenrespirasjon •Skade under C4: ”abdominal respirasjon” (lammet intercostalmuskulatur og intakt diaphragma) •Thoracale skader: varierende grader av lammet intercostalmuskulatur.

61 Skade av rygg –eller nakkesøyle •Smerter i nakken eller ryggen? •Stråler smerter ut i arm eller ben? •Feilstilling i nakke/rygg •Bevege armer/bein? •Følelse i armer/bein?

62 Skade av rygg –eller nakkesøyle •Våken- beveger armer/bein, har følelse i armer/bein: -beholde en eventuell rotasjon eller bøy •Lammelse: -korrigere hodet og nakken mot rett stilling mens man holder et drag i hodet i kroppens lengderetning -ikke bøye nakken framover!!

63 Skade av rygg –eller nakkesøyle

64 Forflytning •Unngå enhver bevegelse av et sannsynlig bruddområde •4-6 personer for å flytte/løfte korrekt •Bruke et fast underlag under pasienten •Støtte opp kroppen og hodet •Pute under knærne •Feste pasienten til båren med 6-8 reimer •Reim over pannen •Stiv nakkekrage

65

66 Sykdommer i det perifere nervesystem •Polynevropati -symptomer: Gradvis utvikling, nummenhet, prikking/stikking/brenning, kraftsvikt, muskelatrofi, ofte symmetrisk -årsaker: Mange: Diabetes, alkohol, mangelsykdom, genetisk, toksisk, infeksjon……

67 Skader i det perifere nervesystem •Lesjon av nerve •kompresjon av nerve/nerverot

68

69 Hodeskader

70 •Selv om den ytre skaden ikke er stor, kan betydelige indre skader forekomme •Sårskader i hodebunnen blør ofte rikelig-ufarlig •Viktig å følge bevissthetsnivået •Puls og blodtrykk •Økende hodepine kvalme eller brekning •Hematom rundt øynene •Blod eller blank væske fra øregangen/nesen

71 Hodeskader

72 Hjernerystelse •Kortvarig bevissthetstap •Hodepine •Kvalme •Senfølger: • -vedvarende hodepine • -trøtthet • -svimmelhet • -lav toleranse for lyder

73 Hjernerystelse-komplikasjoner •Blødning mellom skallen og den harde hjernehinnen- øker gradvis -symptomer ofte etter flere timer -blir verre med økende hodepine, kvalme, brekning, økende BT, langsommere puls -redusert bevissthet -ulike pupiller -kramper

74 Hodeskader • hodeskader pr år •500 døde •750 alvorlig skadet •Trafikkulykker den viktigste årsaken •Ca 10 % av hodeskadene er alvorlige (10 mod, 80 lette)

75 Hodeskader •Har det egentlig så mye å si hva vi gjør med hodeskade-pasienten før de kommer til sykehus ? •Kan de ikke bare fikse det når pasienten kommer til sykehuset ?

76 Hodeskader •Primær hjerneskade – det toget er gått …og Nevrokirurgen sitter på neste stasjon og venter. •Fokus på å forhindre eller redusere sekundær hjerneskade. •Avdekke og korrigere livstruende skader (ABCDE) •60 % av pas med alvorlig hodeskade har skader i andre organsystem

77 Hva er viktigst med hodeskader før transport til sykehus ? •Vurder: -Hypoksi(lavt oksygennivå i blodet) -Hypotensjon(lavt BT) -Hypoventilasjon(svak egen-pusting)

78 Dødelighet(mortalitet) : •Hypoksi (SpO2 < 90) 33 % mort •Hypotensjon (Syst BT< 90) 60 % mort •Begge deler 75 % mort !!! •Ingen av delene 27 % mort

79 Hypoksi •SaO2 < 90 •Intubasjon: Liberal indikasjon - progresjon nevrologi –barn. •hypoksi er vist å være en av de viktigste uavhengige prediktorene for outcome.

80 Hypotensjon •Grensene er statistiske •Systolisk BT < 90 mmHg Chesnut RM et al: … at en enkelt episode av hypotensjon er assosiert med dobling av mortaliteten… …det gikk dårligst med dem hvor hypotensjonen ikke var korrigert før ankomst sykehus… Silverston : …at det finnes holdepunkt for at resusitering av BT hos hypotensive pas med alvorlig hodeskade forbedrer outcome proporsjonalt med graden av resusitering… (Særlig barn- hypervolem resusitering..)

81 Hypoventilasjon •Viktigste årsaken til hypoksi og hypoventilasjon er hodeskade •Normoventilasjon tilstrebes •Profylaktisk hyperventilasjon er kontraindisert

82 Hva er best ? •Rescue-Flow: –Hypertont saltvann er vist å øke overlevelsen hos hypotensive pasienter med alvorlig hodeskade (sign- subgruppe analyse av hodeskadepas) •Mannitol : Ingen indikasjon prehospitalt i fravær av cerebral herniering. •Hyperventilering: kun ved økende nevrologi / herniering. •Medikamenter: lokale forhold bestemmer

83 Hodeskader- hjernerystelse •Observere hver halvtime: - de første 6 timene, deretter hver 2. time i et døgn -lar seg vekke -vurdere bevissthetsnivået -kan bevege fingrene, armene, beina -pupillene -puls, BT

84 Hodeskader- bevisstløshet -måle BT -gi oksygen på maske -stabilisere nakken med stiv nakkekrage -stoppe blødninger -overkroppen hevet grader dersom BT er >90 systolisk -evt i.v. venekanyle -holde varmen

85 Hodeskader- kraniebrudd •Blod i øregangen •Blank væske, cerebrospinalvæske -inneholder sukker, teststrimmel for glukose -gi antibiotika

86 Hodeskader- åpen skade •Stanse blødninger - sterile kompresser •Tiltak for å opprettholde respirasjon og BT •Stor fare for infeksjon - antibiotika •Stor fare for hjerneødem •Stor fare for blødning i hjernevevet og økt trykk- hurtig til kirurgisk behandling

87 Hodeskader •Langvarig tap av bevissthet og hukommelse er tegn på mer alvorlig hjerneskade


Laste ned ppt "Symptomer fra og sykdommer/skader i nervesystemet Endre Sundal Lege/Nevrolog Haukeland Universitetssykehus."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google