Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Norge – et dialektparadis? Ann-Kristin Molde Doktorgradskandidat i nordisk språkvitenskap, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Norge – et dialektparadis? Ann-Kristin Molde Doktorgradskandidat i nordisk språkvitenskap, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier,"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Norge – et dialektparadis? Ann-Kristin Molde Doktorgradskandidat i nordisk språkvitenskap, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen

3 Begrepet dialekt • Dialekt har tradisjonelt betydd et geografisk basert talemål. • Et nyere, alternativt syn: Dialekt er et felles begrep for alle grupper talemål som ikke er språk • Geolekt (geografisk basert talemål) – Sosiolekt (sosialt basert talemål, f.eks. finspråk og gatespråk i en by) – Etnolekt (etnisk basert talemål, f.eks. norsken til en gruppe innvandrere) • Jeg bruker i forelesningen den tradisjonelle betydningen av begrepet dialekt. 2

4 Norge – et land med mange dialekter • Dialektprøver – «Nordavinden og sola» (http://www.ling.hf.ntnu.no/nos) – Dette er en database med opptak og transkripsjoner på mange dialekter av historien Nordavinden og sola. – For å finne dialektprøvene må man gå inn på norgeskartet (trykk «Kart») og trykke på dialektprøver fra ulike steder. 3

5 Er Norge et dialektparadis? Kilde: ving.no Kilde: reisenorge.no

6 Standardtalemål Dialekt A Dialekt BDialekt CDialekt DDialekt E ”Normal” modell

7 Standardtalemål i Norge tidligere? • Ja, på et vis – Rundt 1814: en skriftbunden høytidsuttale av de dannedes tale – Senere: de dannedes dagligtale – Fellesnevner: språk knyttet til de høyere sosiale lag, som er bakgrunn for dagens finspråk i Oslo, nemlig vestkantmål (versus østkantmål). – Ble bakgrunnen for skriftspråket bokmål. • Jeg omtaler fra nå av denne typen talemål veldig forenklet som bokmålsnært østlandsk • (Skriftspråket nynorsk ble derimot basert på dialektene som helhet.) 6

8 Bokmålsnært østlandsk Dialekt A Dialekt BDialekt CDialekt DDialekt E Tidligere norsk modell

9 1970-tallet • Store samfunnsendringer, både i Norge og mange andre land: – Økt mobilitet i samfunnet og utdanningseksplosjon. – Kunne lett ført til overgang til bokmålsnært østlandsk blant folk flest i visse sammenhenger. – Til dels var det alt slik da, • Diskriminering av folk med visse dialekter • Mye bokmålsnært østlandsk i media • Flere artister med andre dialekter sang på bokmålsnært østlandsk, osv. • Men hva skjedde så? 8

10 Bokmålsnært østlandsk Dialekt A Dialekt BDialekt CDialekt DDialekt E Tidligere norsk modell

11 Bokmålsnært østlandsk Dialekt A Dialekt BDialekt CDialekt DDialekt E Dialektene tar makten ? Bokmålsnært østlandsk

12 Dialektreisingen • Prosess – Sterk kamp for at man skulle kunne bruke dialekten sin i alle situasjoner. – Usikkert hvor brå og omfattende endringen var • Veldig lite forskning på dette, men Agnete Nesse (UiB) forsker i hvert fall nå på endringene i media. • Resultat – Folk kunne bruke dialekten sin overalt. – Bokmålsnært østlandsk ble i praksis omdefinert til å være bare én dialekt blant mange (jf. fallet) 11

13 12 Den offisielle oppfatningen om dialekt og standardtalemål i Norge i dag • ”Nøytral” informasjon til innvandrere – ”Det finnes ikke et normert talemål, og de fleste bruker dialekt i både privat og offentlig sammenheng. Bruken av ens egen dialekt er akseptert både på fjernsyn, på radio og i politikken.” – Hentet fra: ”Ny i Norge. Praktiske opplysninger fra offentlige etater”: vite/Fakta-om-Norge/

14 Stemmer dette? • Folk kan snakke dialekt i alle sammenhenger. • Ingen opplæring i skolen eller andre steder i at vi har noe standardtalemål. • Vanlig at norske barn og unge (muligens delvis med unntak av på Østlandet) ser det slik at alle i Norge snakker dialekt. 13

15 Sant at Norge er et dialektparadis? Kilde: ving.no Kilde: reisenorge.no

16 Dialekt A Dialekt BDialekt CDialekt DDialekt E Ikke noe talemål i Norge som har en spesiell nasjonal funksjon? ? Bokmålsnært østlandsk

17 Eller har også vi i Norge egentlig et slags standardtalemål (selv om det sies at vi ikke har det)? 16

18 17 Hva sier talemålsforskerne i Norge? • Sterk uenighet blant norske talemålsforskere i flere tiår om hvorvidt vi har et standardtalemål i Norge • 2008: egen konferanse om temaet på Røros • 2009: temahefte av Norsk lingvistisk tidsskrift med artikler basert på innleggene

19 18 1. Vi har et standardtalemål i Norge i dag. • Brit Mæhlum (2009) – Stemmer ”ganske så godt” for bokmålsnært østlandsk som helhet – ”en utbredt forestilling blant norske språkbrukere om at det er ett bestemt talemål i det norske språk-samfunnet som står i en særstilling sammenlignet med alle andre norske talemålsvarieteter og at denne varieteten befinner seg på toppen av det nasjonale språklige prestisjehierarkiet.” (Mæhlum 2009: 13)

20 19 2. Vi har ikke noe standardtalemål i Norge i dag. • Helge Sandøy (2009) – Uenig i at bokmålsnært østlandsk som helhet er noe standardtalemål. – Tar utgangspunkt i ulike talemål og undersøker om det stemmer for dem – Mener at det stemmer mest for NRK-bokmål og NRK- nynorsk. Mer presist gjelder dette for talemålet i nyhetssendinger i nasjonal rikskringkasting. Disse skal være bokmålsnære eller nynorsknære.

21 Bokmålsnært østlandsk – påvirkningsfaktor for talemålsendringene i Norge i dag? - 1 • Talemålet i Norge er i endring. • Sentralt forskningsfelt blant norske talemålsforsikere. • Dette er grunnen til at man de siste årene også har diskutert mer generelt hvilken rolle bokmålsnært østlandsk spiller i Norge. 20

22 21 Bokmålsnært østlandsk – påvirkningsfaktor for talemålsendringene i Norge i dag? - 2 • Alle er enige om at det skjer endringer med dialektene, men er det – primært talespråklig regionalisering? • påvirkning mellom nærliggende dialekter eller fra regionsentrum, som Trondheim – primært talespråklig standardisering? • påvirkning fra hovedstadsområdet eller eventuelt fra skriftspråket? • Uenighetens kjerne er om man trenger å trekke inn et nasjonalt talemål i Norge (mer presist: bokmålsnært østlandsk) for å forklare språkendringene.

23 Har vi da noe mer nasjonalt talemål i Norge, eller har vi det ikke? • Talemålsforskerne er uenige, her er noen mulige «tester» sett fra mitt perspektiv: 1.Holder barn som flytter til et nytt sted med østlandsk som dialekt, mer på dialekten enn barn med andre dialekter? 2.Skiller språkholdningene til østlandsk seg ut fra språkholdningene til andre dialekter i Norge? 3.Blir østlandsk brukt på en annen måte enn andre dialekter i nasjonale medier? • Ikke systematisk forsket på noe av dette for hele Norge, bare enkeltstående studier

24 «Test» 1: Holder barn som flytter til et nytt sted med østlandsk som dialekt, mer på dialekten enn barn med andre dialekter? 23

25 Doktorgradsprosjektet mitt (Molde under arbeid) Holder utflyttede østlandsbarn mer på dialekten enn andre innflytterbarn i Bergen, og i så fall hvorfor og med hvilke konsekvenser for dem selv?

26 Oslo

27

28 Bergen

29 To utflyttede østlandsbarn Eva (18) - kom som 5-åring - ble i hovedsak forstått - foreldre fra Østlandet - følte seg som østlending - lite plaget for dialekten ØSTLANDSK Liv (18) - kom som 5-åring - ble i hovedsak forstått

30 To utflyttede østlandsbarn Eva (18) - kom som 5-åring - ble i hovedsak forstått - foreldre fra Østlandet - følte seg som østlending - lite plaget for dialekten ØSTLANDSK Liv (18) - kom som 5-åring - ble i hovedsak forstått - foreldre fra Bergen - følte seg ikke som østlending - mer plaget for dialekten BERGENSK

31 Innflyttere som ikke er fra Østlandet

32 Innflyttere fra Østlandet

33 Viktig for innflytteres språkvalg 1.Får du til den nye dialekten? 2.Ønsker du å snakke den nye dialekten? – Blir du forstått? – Blir du plaget? – Hva slags personlighet har du? – Hvilken identitet har du? + – Hvilken dialekt har du fra før?

34 «Test» 2: Skiller språkholdningene til østlandsk seg ut fra språkholdningene til andre dialekter i Norge? 33

35 Forskning på språkholdninger 1.Spørreskjema 2.Individuelle intervju 3.Gruppeintervju 4.Undersøkelse av reaksjoner 5.Undersøkelse av adferd

36 Fokusgrupper • To fokusgrupper med 8 ungdommer fra videregående skoler i Bergen • Fokusgruppe A: Erkebergensere – bodd i Bergen alltid – foreldre fra Bergen • Fokusgruppe B: Andre bergensere

37 Ungdommenes oppfatninger • Østlendingen – snobbete – overlegen • Bergenseren – ærlig – vennlig – morsom – engasjert – osv…

38 Men …

39 På tv!

40 Ambivalente holdninger til østlendinger • Østlendingen – snobbete – overlegen + – Passer ypperlig på tv • rolig • seriøs • profesjonell • erfaren • Bergenseren – ærlig – vennlig – morsom – engasjert – osv… + – Passer mindre bra på tv • for engasjert • for lite seriøs • pinlig

41 «Test» 3: Blir østlandsk brukt på en annen måte enn andre dialekter i nasjonale medier? 40

42 Dialektbruk i P4 - 1 • Sverre Høisæther: Standardtalemål og dialekt i radioreklame (1999) • Reklamedel 1: hverdagssituasjon • Reklamedel 2: informasjonsdelen

43 Dialektbruk i P4 - 2 • Reklamedel 1: hverdagssituasjon – 23 % reklamer med innslag av dialekter (her forstått som alt unntatt bokmålsnært østlandsk) – til dels basert på stereotypier • Reklamedel 2: informasjonsdelen: – 9 % dialekter, resten bokmålsnært østlandsk

44 Foreløpig oppsummering Holder barn som flytter til et nytt sted med østlandsk som dialekt, mer på dialekten enn barn med andre dialekter? • JA, ifølge spørreundersøkelsen jeg gjennomførte 2.Skiller språkholdningene til østlandsk seg ut fra språkholdningene til andre dialekter i Norge? • JA, kan virke slik, men her trengs det mer forskning. Samtidig kommer dialekter generelt godt ut av slike undersøkelser. 3.Blir østlandsk brukt på en annen måte enn andre dialekter i nasjonale medier? • TJA, delvis i hvert fall 43

45 Foreløpig oppsummering - 2 • Østlandsk ser altså ut til å stå i en særstilling. • Men alt i alt må man kunne si at vi har en del dialekttoleranse i Norge • Eller? 44

46 Samtidig: Er dialekttoleranse det samme som språklig toleranse? Eller kan man være tolerant overfor dialektbruk, men ikke like tolerant overfor andre former for språkbruk?

47 KNOT

48 Knot • Else Berit Molde (2007): Knot. Omgrepet, definisjonane og førestellingane • Undersøkelse: – Oppfatninger om og holdninger til knot blant unge og eldre på Voss • Arbeidsdefinisjon: – Knot er ein munnleg språkbruk som vert rekna som brot på dialektnormene (s. 10)

49 Språklige avvikere • Folk med blandingsdialekt – Forsvarsbarn, misjonærbarn osv. • Folk som er flerdialektale, dvs. bruker forskjellige dialekter i ulike situasjoner • Folk som snakker ”feil” dialekt ut fra hvor de har bodd mest som barn – kommet flyttende veldig tidlig, men holdt på dialekten – tatt dialekten etter foreldrene eller andre

50 IKKE SNAKKE DIALEKT

51 Reaksjoner på språklige avvikere • Scenarium 1: Talemålet ens ligner på den lokale dialekten et sted i Norge – Bli mer eller mindre ”feilplassert”, andre ser det som at man kommer fra det stedet, uansett kobling • Scenarium 2: Talemålet ens ligner ikke så mye på noen lokal dialekt i Norge – Bli ”plassert” som en som har en rar dialekt

52 De fire språkbud 1.Du skal snakke en geografisk basert dialekt •Alle skal kunne høre hvor du kommer fra

53 De fire språkbud 1.Du skal snakke en geografisk basert dialekt •Alle skal kunne høre hvor du kommer fra 2.Du skal bruke denne dialekten i alle situasjoner •Uansett om det gir deg fordeler eller ulemper

54 De fire språkbud 1.Du skal snakke en geografisk basert dialekt •Alle skal kunne høre hvor du kommer fra 2.Du skal bruke denne dialekten i alle situasjoner •Uansett om det gir deg fordeler eller ulemper 3.Du skal ikke kombinere flere dialekter •Ikke ha en blandingsdialekt eller bruk flere dialekter

55 De fire språkbud 1.Du skal snakke en geografisk basert dialekt •Alle skal kunne høre hvor du kommer fra 2.Du skal bruke denne dialekten i alle situasjoner •Uansett om det gir deg fordeler eller ulemper 3.Du skal ikke kombinere flere dialekter •Ikke ha en blandingsdialekt eller bruk flere dialekter 4. Du skal ikke bli påvirket av andre dialekter •Unngå enhver form for språklig tilpassing


Laste ned ppt "Norge – et dialektparadis? Ann-Kristin Molde Doktorgradskandidat i nordisk språkvitenskap, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google