Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

MoRo -prosjektet ”Mosjon på Romsås”. Bakgrunn •Helseutfordringer på Romsås –Lav levealder –Økende forekomst av •fedme •type 2-diabetes •hjerte- og karsykdom.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "MoRo -prosjektet ”Mosjon på Romsås”. Bakgrunn •Helseutfordringer på Romsås –Lav levealder –Økende forekomst av •fedme •type 2-diabetes •hjerte- og karsykdom."— Utskrift av presentasjonen:

1 MoRo -prosjektet ”Mosjon på Romsås”

2 Bakgrunn •Helseutfordringer på Romsås –Lav levealder –Økende forekomst av •fedme •type 2-diabetes •hjerte- og karsykdom •Lite fysisk aktivitet på Romsås •Fysisk aktivitet har en gunstig effekt på nevnte helsefaktorer

3 Hovedmål •Fremme fysisk aktivitet blant den voksne befolkningen på Romsås for på sikt å redusere utvikling av overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdom

4 Samarbeidspartnere •Bydel Romsås •Norges idrettshøgskole •Statens helseundersøkelser (nå Nasjonalt Folkehelseinstitutt) •Aker Diabetesforskningssenter •Bydel Furuset (kontrollbydel) •Lokal ressursgruppe •Kommunenes Sentralforbund •Helse & Rehabilitering

5 Bakgrunn •Tidligere fysisk aktivitetsfremmende intervensjoner ofte lite effektive •Sammensatte strategier basert på teoretiske modeller og tidligere forskning anses viktig •Teoretiske modeller for endring i helseatferd – fysisk aktivitet: –Sosial-kognitiv læringsteori •Mestringsforventninger (self-efficacy) •Sosial støtte

6 Bakgrunn –Teorien om planlagte handlinger •Holdninger •Oppfattet kontroll •Intensjoner –Selvteori •Selvpersepsjon / identitet

7 Bakgrunn –Stadiemodellen for atferdsendring •Prekontemplativt •Kontemplativt •Forberedelse •Handling •Opprettholdelse –Sosialøkologiske modeller •Endringer i det fysiske og sosiale nærmiljøet vil kunne fremme eller hindre fysisk aktivitet –”Empowerment”/ ressursstyrking •Involvering av lokalbefolkningen i prosjektet •Bevisstgjøring •Medeierskap

8 Bakgrunn •Mediatortilnærmingen –Mediator: ”en mellomliggende prosess-variabel mellom intervensjon og atferdsendring” (Bauman et al., 2003) –Variabler fra nevnte teoretiske modeller for atferdsendring antas å virke medierende på fysisk aktivitets-atferd. –Fysisk aktivitetsfremmende intervensjoner bør derfor fokusere på tiltak som har som mål å påvirke medierende variabler i gunstig retning Intervensjonstiltak: ”Lavterskeltilbud” Økte mestrings- forventninger Økt fysisk aktivitet

9 Populasjon •Alle i bydel Romsås som i år 2000 fylte fra år (intervensjonsgruppe), ca 3000 personer •Gruppe av tilsvarende størrelse fra bydel Furuset matchet for alder og kjønn (kontrollgruppe)

10 Prosjektdesign Intervensjons- bydel (Romsås) Kontroll bydel (Furuset) Intervensjons- bydel (Romsås) Kontroll bydel (Furuset) : Implementering av intervensjonstiltak og strategier for økt fysisk aktivitet -Befolkning -Høyrisiko Tidspunkt 1 målinger År 2000 Tidspunkt 2 målinger År 2003

11 Effektmål •Helsevariabler •Fysisk aktivitet •Psykososiale variabler •Eksposisjon

12 Tverrsnittsundersøkelsene (T1 & T2) •Helseundersøkelse (blodtrykk, blodprøver, fedmemål osv.) •Spørreskjema om egen helse og levevaner •Spørreskjema om fysisk aktivitet og ”holdninger”/psykososiale variabler knyttet til fysisk aktivitet •Måling av fysisk form (UKK Walk test) •Spørreskjema om eksposisjon (kun T2)

13 Målemetoder - Fysisk aktivitet •IPAQ •SHUS •Stadiemodellen 1. ikke fysisk aktiv, ingen planer om å bli fysisk aktiv i løpet av de neste 6 måneder 2. ikke fysisk aktiv, tenker på å bli mer fysisk aktiv i løpet av de neste 6 måneder 3. noe fysisk aktiv, men ikke regelmessig 4. regelmessig fysisk aktiv, men først i løpet av de siste 6 måneder 5. regelmessig fysisk aktiv, vært det lengre enn de siste 6 månedene

14 Målemetoder – Psykososiale variabler •Mestringsforventninger (psykologiske/praktiske barrierer) –”Jeg er sikker på at jeg kan gjennomføre planlagt fysisk aktivitet selv om jeg føler meg stresset / familien min tar mye av tiden min” •Opplevd sosial støtte (familie/venner) –”I løpet av de siste 3 måneder far familien min/vennene mine drevet fysisk aktivitet sammen med meg” •Holdninger til FA (verdi/affekt) –”At jeg er regelmessig fysisk aktiv i løpet av den neste måneden vil være dumt/klokt, ubehagelig/behagelig

15 Målemetoder – Psykososiale variabler •Sannsynlighet for å være fysisk aktiv –”……. •Intensjoner om å være fysisk aktiv –”Jeg har til hensikt å være regelmessig fysisk aktiv i løpet av den neste måneden…” •Opplevd kontroll –”Hvor mye kontroll føler du at du har over å være regelmessig fysisk aktiv i neste måned?” •Identitet –”Jeg ser på meg selv som en person som er opptatt av fysisk aktivitet”

16 Målemetoder - Eksposisjon •Deltakelse i og kjennskap til ulike tiltak •Synspunkter og meninger om prosjektet og om dets effekt på eget og andres aktivitetsnivå og holdninger til fysisk aktivitet

17 Befolkningsintervensjonen •4 typer tiltak: –Informasjonsrettede tiltak –Fysisk aktivitetsrettede tiltak –Strukturelle tiltak –Strategiske tiltak

18 Befolkningsintervensjonen •Informasjonsrettede tiltak: •Stadiebasert informasjonsbrosjyre (Rører du på deg?) •Brosjyrer og plakater om aktivitetstilbud •Reportasjer og innlegg i lokalavisa, lokale internettsider, lokal-TV osv. •Stands •Foredrag/temakvelder •Strategisk plasserte påminnere (”reminders”) •Oppslagstavle på legesenteret •Individuell veiledning etter henvendelse fra lege (grønn resept)

19 Befolkningsintervensjonen •Fysisk aktivitetsrettede tiltak •Gågrupper •Trimgrupper •Danse-/trimgruppe for innvandrerkvinner •Test av fysisk form (UKK Walk test) •”Folkestimarsj” •Trim i arbeidstiden for ansatte •Dansekurs

20 Befolkningsintervensjonen •Strukturelle tiltak •Etablering av Folkestien ”Romsås Rundt” (inkl. informasjonsfolder og registreringssystem) •Natur og kultursti til Bånkall Gård •Bedre belysning og mer snøbrøyting og strøing av gangveiene på Romsås på vinteren

21 Befolkningsintervensjonen •Strategiske tiltak (”Empowerment”/ressursstyrking strategi) •Prosjektet integrert i strategisk plan for bydel Romsås •Prosjektet forankret i årsplan for Romsås •Etablering av en lokal ressursgruppe •Informasjon om prosjektet og deltakelse i ulike fora i bydelen

22 Høyrisikointervensjonen •Høyrisikoindivider definert gjennom første tverrsnittsundersøkelse ble spesielt fulgt opp (ca 150 personer) •Jevnlige konsultasjoner hos lege, sykepleier og fysioterapeut med rådgivning om fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt •Gruppebaserte informasjonsmøter •Jevnlige helseundersøkelser •Jevnlig måling av fysisk form •Egne trim- og gågrupper

23 Resultater - Baselineundersøkelsen •2950 deltok (48%) •Gj.snittsalder menn 48,5 år, kvinner 47,4 år •Selvrapportert diabetes menn 5,1 %, kvinner 3,5 % •All diabetes menn 9 %, kvinner 5,1 % •Gj.snitt. BMI menn 27,2, kvinner 26,6 •Inaktive menn 37,8 %, kvinner 29,2 % •Psykososiale variabler; forholdsvis høye gj.snittsverdier •Få signifikante forskjeller mellom bydelene

24 Resultater - Baselineundersøkelsen Stadiemodellen for atferdsendring Prosentfordeling på stadier vedrørende fysisk aktivitet: (n=2119)

25 Resultater - Baselineundersøkelsen •Sammenhengen mellom stadiemodellen for fysisk aktivitet og psykososiale variabler (n=2336) –Mestringsforventninger ved psykologiske barrierer, støtte fra familie og venner, oppfattet kontroll og identitet bidrar alle signifikant i den forklarte variasjonen i stadiene for fysisk aktivitet (til sammen 42 %) –Alle psykososiale variabler kan differensieres av stadiene, med signifikante forskjeller mellom de fleste stadiene. Trend av gunstigere verdier på de psykososiale variablene med økende stadium

26 Mean values of self-efficacy faced with psychological barriers in relation to stages of physical activity change among men (n=1073) and women (n=1387) (Range= 1-7) Men: PC

27 Mean values of social support from family in relation to stages of physical activity change among men (n=1073) and women (n=1387) (Range= 1-5) Men: PC

28 Mean values of physical activity identity in relation to stages of physical activity change among men (n=1073) and women (n=1387) (Range= 1-5) Men: PC

29 Resultater – Effekt •Helsevariabler (n=….) –Signifikant gunstigere utvikling på Romsås i forhold til Furuset på følgende variabler: •Menn: kroppsvekt, BMI, hoftemål, systolisk blodtrykk, total kolesterol/HDL-kolesterol, triglyserider, glukose •Kvinner: hoftemål, systolisk blodtrykk, triglyserider

30 Resultater - Effekt •Fysisk aktivitet –Signifikant gunstigere utvikling på Romsås i forhold til Furuset på følgende variabler: •Menn < 50 år: total FA, FA i hjemmet, anstrengende FA, tid på å sitte (alle IPAQ), anstrengende FA på fritiden (SHUS) •Menn ≥ 50 år: fritidsaktivitet (SHUS) •Kvinner < 50 år: •Kvinner ≥ 50 år: FA i hjemmet (IPAQ), fritidsaktivitet (SHUS)

31 Resultater - Effekt •Forflytning i stadiene fra T1 til T2, hele utvalget uten ikke vestlige, fordelt på bydel……… tabell?

32 Resultater - Effekt •Psykososiale variabler –Signifikant gunstigere utvikling på Romsås i forhold til Furuset på følgende variabler: •Hele utvalget uten ikke-vestlige: sosial støtte familie, mestringsforventninger ved psykologiske barrierer, sannsynlighet, identitet •Nærsignifikante (p<0.10): sosial støtte venner, oppfattet kontroll, intensjoner •Trenden for de tre siste variablene (mestringsforventninger ved praktiske barrierer, holdninger affektiv og verdi) var i samme retning

33 Resultater - Effekt •Mediasjon –Baron og Kennys` (1986) kriterier for mediasjon: 1.Signifikant effekt av intervensjonen på effektmål (A) 2.Signifikant effekt av intervensjonen på potensiell mediator (B) 3.Signifikant effekt av mediator på effektmål (C) 4.Redusert effekt av intervensjonen på effektmål (A), når kontrollert for potensiell mediator IntervensjonEffektmål Mediator A B C

34 Resultater - Effekt •Psykososiale variabler som oppfyller kriteriene for mediasjon for intervensjonens effekt på forflytning i stadiemodellen (hele utvalget uten ikke-vestlige, n=…): –sosial støtte familie –mestringsforventninger ved psykologiske barrierer –sannsynlighet –identitet

35 Resultater – eksposisjon (n= ) % JA Lagt merke til prosjektet93.2 Deltatt på Gå-2000-test45.5 Deltatt i Gå-gruppe9.2 Deltatt i Trim-gruppe12.6 Deltatt i Folkestien18.8 Deltatt på Turdagbok5.0 Deltatt i Grønn resept1.1 Deltatt på Temakveld om fysisk aktivitet 2.9 Sett stands vedrørende MoRo-tiltak42.9 Sett brosjyrer om FA73.7 Sett ”Ta trappa” plakat40.8

36 Resultater – eksposisjon (n= ) % JA Din mening om MoRo-prosjektet Positiv82.7 Verken positiv eller negativ16.7 Har MoRo-prosjektet endret ditt syn på FA? Ja, mer positiv44.1 Ja, mer negativ0.5 Har MoRo-prosjektet endret ditt aktivitetsnivå? Ja, mer aktiv24.4 Ja, men ikke som følge av MoRo11.5 Nei59.0 Har MoRo-prosjektet ført til at du har snakket mer med andre om FA?45.4 Har MoRo-prosjektet ført til at du opplever mer støtte for å være FA?29.5 Har MoRo-prosjektet ført til at folk på Romsås er blitt mer positive til FA? 55.5 Har MoRo-prosjektet ført til at folk på Romsås er blitt mer FA?49.6

37 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "MoRo -prosjektet ”Mosjon på Romsås”. Bakgrunn •Helseutfordringer på Romsås –Lav levealder –Økende forekomst av •fedme •type 2-diabetes •hjerte- og karsykdom."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google