MoRo -prosjektet ”Mosjon på Romsås”.

Presentasjon om: "MoRo -prosjektet ”Mosjon på Romsås”."— Utskrift av presentasjonen:

1 MoRo -prosjektet ”Mosjon på Romsås”

2 Bakgrunn Helseutfordringer på Romsås Lav levealder Økende forekomst av
fedme type 2-diabetes hjerte- og karsykdom Lite fysisk aktivitet på Romsås Fysisk aktivitet har en gunstig effekt på nevnte helsefaktorer Ta litt om bakgrunn. Grunnen til at prosjektet ble satt i gang. -Undersøkelser fra rundt 1997/8 viste at Romsås, i likhet med flere andre bydeler i Oslo øst, har en del helseutfordinger. -Bla. Lav levealder sammenlignet med bydeler i Oslo vest. Menn lever i snitt 12 år mindre, og kvinner 7 år mindre. - Det er også observert økende forekomst av….. -Disse helseproblemene ville bydelen gjøre noe med og det var de som tok initiativ til å sette i gang et prosjekt for å redusere disse tallene. -Når en samtidig vet at Romsåsinnbyggerne generelt er lite fysisk aktive, spesielt sammenlignet med befolkninger i Oslo vest, og at fysisk aktivitet har en klar gunstig sammenheng med de nevnte helsefaktorere, ble det bestemt å bruke fysisk aktivitet som middel til å nå målet.

3 Hovedmål Fremme fysisk aktivitet blant den voksne befolkningen på Romsås for på sikt å redusere utvikling av overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdom

4 Samarbeidspartnere Bydel Romsås Norges idrettshøgskole
Statens helseundersøkelser (nå Nasjonalt Folkehelseinstitutt) Aker Diabetesforskningssenter Bydel Furuset (kontrollbydel) Lokal ressursgruppe Kommunenes Sentralforbund Helse & Rehabilitering -Det var Bydelsoverlegen på Romsås som i sin tid tok kontakt med NIH med forespørsel om samarbeid på prosjektet -SHUS: Bidrar med omfattende helseundersøkelse 2 ganger + punching av data

5 Bakgrunn Tidligere fysisk aktivitetsfremmende intervensjoner ofte lite effektive Sammensatte strategier basert på teoretiske modeller og tidligere forskning anses viktig Teoretiske modeller for endring i helseatferd – fysisk aktivitet: Sosial-kognitiv læringsteori Mestringsforventninger (self-efficacy) Sosial støtte -Mestringsforventninger kan fremmes på ulike måter, der tidligere positive erfaringer er den sterkeste påvirkningsfaktoren; viktig med lavterskeltiltak

6 Bakgrunn Teorien om planlagte handlinger Holdninger Oppfattet kontroll
Intensjoner Selvteori Selvpersepsjon / identitet -Personlige oppfatninger om positive konsekvenser viktig for intensjon om deltakelse i fysisk aktivitet. Dette gjelder også oppfattet kontroll over det å kunne være aktiv.

7 Bakgrunn Stadiemodellen for atferdsendring Prekontemplativt
Forberedelse Handling Opprettholdelse Sosialøkologiske modeller Endringer i det fysiske og sosiale nærmiljøet vil kunne fremme eller hindre fysisk aktivitet ”Empowerment”/ ressursstyrking Involvering av lokalbefolkningen i prosjektet Bevisstgjøring Medeierskap -SOC fokuserer på at endring i helseatferd skjer i stadier, der en går fra å ikke være aktiv og motivert for FA, gjennom ulike stadier, til der en har holdt på med aktivitet regelmessig over lang tid. Det er vist at ulike prosesser bidrar til forflytning gjennom stadiene, bla. SE, sosial støtte, rollemodeller, opplevde barrierer og gevinster. Det anses dermed viktig å treffe personer der de er/ tilpasse tiltak til det stadiet man befinner seg på. Man må dermed være klar over at det i en befolkning vil være folk på alle de ulike stadiene, og ulike tiltak er viktige for folk i ulike stadier. Selve intervensjonen i prosjektet bygger på teorien om at personer befinner seg på ulike stadier i forhold til psykologisk beredskap for FA og endring i aktivitetsatferd. Målet er da hele tiden å skyve folk oppover i systemet, for til slutt å kunne få de til å være regelmessig FA. -Teorien sier at en må forflytte seg gjennom alle stadiene, og en kan også falle tilbake til en tidligere stadie. -Det spesielle i teorien er at tiltak må tilpasses folk i de ulike stadiene, slik at noen tiltak vil klare å få personer over fra det til det stadie, men kanskje ikke fra det til det……………………. -Det vi til nå bl.a. Vet er at for personer i de 2 første fasene er det viktigst å sette i gang tiltak som vil øke kunnskapen og bedre holdningene til FA, mens i neste fase f.eks er viktigst å til rettelegge enkle mosjonstilbud som er lett tilgjengelig for folk (lavterskeltilbud). Her kan det også være på plass med tiltak som fremmer tro på egen mestring og sosial støtte…………………… -Det er tatt hensyn til den tenkningen i prosjektet og intervensjonen ved at det inneholder en rekke ulike tiltak som skal treffe personer alle stadier. -Vi har også analysert dette spørsmålet fra den første undersølkelsen i 2000 og sett at en ganske stor andel av befolkningen befinner seg på de tre første stadiene. Prioritering av tiltak vil også baseres på den analysen. Empowerment: viktig at lokalbefolkningen får et eierforhold til intervensjonstiltakene ved at de involveres aktivt i planlegging, valg av og iverksetting av tiltak. Slik lokal forankring er avgjørende for at befolkningen skal kunne identifisere seg med tiltakene, og slik øke sannsynligheten for at de blir aktive. Det er også viktig å inkludere lokalbefolkningen for å kunne få en god analyse av behov og barrierer knyttet til FA i lokalmiljøet.

8 Intervensjonstiltak:
Bakgrunn Mediatortilnærmingen Mediator: ”en mellomliggende prosess-variabel mellom intervensjon og atferdsendring” (Bauman et al., 2003) Variabler fra nevnte teoretiske modeller for atferdsendring antas å virke medierende på fysisk aktivitets-atferd. Fysisk aktivitetsfremmende intervensjoner bør derfor fokusere på tiltak som har som mål å påvirke medierende variabler i gunstig retning Intervensjonstiltak: ”Lavterskeltilbud” Økte mestrings- forventninger Økt fysisk aktivitet

9 Populasjon Alle i bydel Romsås som i år 2000 fylte fra år (intervensjonsgruppe), ca 3000 personer Gruppe av tilsvarende størrelse fra bydel Furuset matchet for alder og kjønn (kontrollgruppe) et like stort utvalg med tilsvarende befolkningssammensetning som de voksne Romsåsinnbyggerne

10 Prosjektdesign Tidspunkt 1 målinger År 2000 Tidspunkt 2 målinger
: Implementering av intervensjonstiltak og strategier for økt fysisk aktivitet Befolkning Høyrisiko Intervensjons- bydel (Romsås) Intervensjons- bydel (Romsås) Kontroll bydel (Furuset) Kontroll bydel (Furuset) - Tverrsnittundersøkelser i år 2000 og 2003

11 Effektmål Helsevariabler Fysisk aktivitet Psykososiale variabler
Eksposisjon

12 Tverrsnittsundersøkelsene (T1 & T2)
Helseundersøkelse (blodtrykk, blodprøver, fedmemål osv.) Spørreskjema om egen helse og levevaner Spørreskjema om fysisk aktivitet og ”holdninger”/psykososiale variabler knyttet til fysisk aktivitet Måling av fysisk form (UKK Walk test) Spørreskjema om eksposisjon (kun T2) - Vise fram spørreskjemaene -IPAQ - nyutviklet skjema med registrering av FA fra 4 ulike arenaer: arbeid, transport, hjem/hus og fritid (i motsetning til tidligere skjemaer) -Del to av dette skjemaet har fått en samlebetegnelse ”holdninger til FA”. Her inngår måling av en del psykososiale variabler som er av betydning i forhold til det å være fysisk aktiv. Dette er den delen jeg jobber med i doktorgradsarbeidet, så jeg kommer tilbake til det seinere. -UKK walk test, som vi kaller GÅ 2000-testen, er en ganske nyutviklet indirekte test av fysisk form som har mulighet til å måle på mange samtidig til en lav kostnad. Den går ut på å gå 2000 m så fort man kan i jevn hastighet, og ut fra tid, HF i mål, alder, og vekt gir en kondisjonsindeks, et tall som anviser din fysiske form.

13 Målemetoder - Fysisk aktivitet
IPAQ SHUS Stadiemodellen 1. ikke fysisk aktiv, ingen planer om å bli fysisk aktiv i løpet av de neste 6 måneder 2. ikke fysisk aktiv, tenker på å bli mer fysisk aktiv i løpet av de neste 6 måneder 3. noe fysisk aktiv, men ikke regelmessig 4. regelmessig fysisk aktiv, men først i løpet av de siste 6 måneder 5. regelmessig fysisk aktiv, vært det lengre enn de siste 6 månedene -Et av spørsmålene i aktivitetsskjemaet går ut på at en skal beskrive ens generelle fysiske aktivitet. En har da disse svaralternativene……………………………………………… -Og ut i fra hva man svarer på dette spørsmål blir man plassert i ett av fem stadier……..

14 Målemetoder – Psykososiale variabler
Mestringsforventninger (psykologiske/praktiske barrierer) ”Jeg er sikker på at jeg kan gjennomføre planlagt fysisk aktivitet selv om jeg føler meg stresset / familien min tar mye av tiden min” Opplevd sosial støtte (familie/venner) ”I løpet av de siste 3 måneder far familien min/vennene mine drevet fysisk aktivitet sammen med meg” Holdninger til FA (verdi/affekt) ”At jeg er regelmessig fysisk aktiv i løpet av den neste måneden vil være dumt/klokt, ubehagelig/behagelig

15 Målemetoder – Psykososiale variabler
Sannsynlighet for å være fysisk aktiv ”……. Intensjoner om å være fysisk aktiv ”Jeg har til hensikt å være regelmessig fysisk aktiv i løpet av den neste måneden…” Opplevd kontroll ”Hvor mye kontroll føler du at du har over å være regelmessig fysisk aktiv i neste måned?” Identitet ”Jeg ser på meg selv som en person som er opptatt av fysisk aktivitet”

16 Målemetoder - Eksposisjon
Deltakelse i og kjennskap til ulike tiltak Synspunkter og meninger om prosjektet og om dets effekt på eget og andres aktivitetsnivå og holdninger til fysisk aktivitet

17 Befolkningsintervensjonen
4 typer tiltak: Informasjonsrettede tiltak Fysisk aktivitetsrettede tiltak Strukturelle tiltak Strategiske tiltak

18 Befolkningsintervensjonen
Informasjonsrettede tiltak: Stadiebasert informasjonsbrosjyre (Rører du på deg?) Brosjyrer og plakater om aktivitetstilbud Reportasjer og innlegg i lokalavisa, lokale internettsider, lokal-TV osv. Stands Foredrag/temakvelder Strategisk plasserte påminnere (”reminders”) Oppslagstavle på legesenteret Individuell veiledning etter henvendelse fra lege (grønn resept) -Info både om FA og helse for å endre folks oppfatninger, kunnskap og holdninger knyttet til FA, og dermed fremme folks motivasjon for å begynne med fysisk aktivitet. Fokuserte på dagens anbefalinger, hvor lite som skal til, hverdagsaktiviteter osv. Også info om prosjektets tilbud for litt mer motiverte personer. - Utviklet i samarbeid med SEF Trimtilbud i regi av prosjektet som deles ut ved passende anledninger Temakvelder i borettslag, barnehagene,, skolene, voksenopplæringen Påminnere: ”Gå deg til en bedre helse- ta trappa!”

19 Befolkningsintervensjonen
Fysisk aktivitetsrettede tiltak Gågrupper Trimgrupper Danse-/trimgruppe for innvandrerkvinner Test av fysisk form (UKK Walk test) ”Folkestimarsj” Trim i arbeidstiden for ansatte Dansekurs Planlagt i samarbeid med befolkningen, trivselsskapende, skape sosial støtte, styrke sosiale nettverk,

20 Befolkningsintervensjonen
Strukturelle tiltak Etablering av Folkestien ”Romsås Rundt” (inkl. informasjonsfolder og registreringssystem) Natur og kultursti til Bånkall Gård Bedre belysning og mer snøbrøyting og strøing av gangveiene på Romsås på vinteren Disse tiltakene går litt mer på det å legge til rette for FA i det fysiske miljøet rundt en, for det er vist å være viktig i forhold til aktivitetsadferd, jmf økologiske modeller - Bånkall gård: i samarbeid med kulturavdelingen i bydelen som sto for skiltinga og ferdigstillingen av stien. BG er en gammel gård som ligger noen km innover i skogen fra Romsås, som ligger der som et kulturminne. Det er nå under restaurering.

21 Befolkningsintervensjonen
Strategiske tiltak (”Empowerment”/ressursstyrking strategi) Prosjektet integrert i strategisk plan for bydel Romsås Prosjektet forankret i årsplan for Romsås Etablering av en lokal ressursgruppe Informasjon om prosjektet og deltakelse i ulike fora i bydelen Det var ønskelig å forankre prosjektet i bydelens strategiske plan og de konkrete samarbeidstiltak i bydelens årsplaner. En hovedintensjon var å involvere og spille på lag med eksisterende strukturer, foreninger og nettverk i lokalsamfunnet. En ønsket bla å samarbeide med borettslagene (sterk stilling i bydelen), idrettslag og andre frivillige organisajoner på Romsås. 3 hovedsatsingsområder i den strategiske planen for Romsås for år er levekår, helse og identitet, sånn at prosjektet faller inn under i hvertfall 2 av punktene, og da selvfølgelig også blitt integret i planen. Dette er da mål som også de andre tjenestestedene i bydelen må støtte oss for å nå. -Det ble helt i starten, 1999?, etablert en ressursgruppe sammensatt av representanter fra ulike organisasjoner og foreninger i bydelen (10-12 personer). Disse har vært med hele veien både når det gjelder valg av tiltak, planlegging og også gjennomføring. Gruppen har hatt funksjon som en høringsinstans på ulike saker. Dette har vært viktig i forhold til empowerment tenkning som sier at hvis lokalbefolkningen får være med og bidra på denne måten, så vil de utvikle et eierforhold til prosjektet og det er større sjangs for at prosjektet vil lykkes og at folk vil delta. I tillegg har det vært viktig fordi de kjenner de lokale forholdene bedre enn oss som kommer utenifra. Men også fordi at vi da lettere kommer fram til tiltak som dekker deres behov og ønsker. -Vi har deltatt på ulike møter og forsamlinger i bydelen og dens administrasjon og informert om prosjektet (bl.a. med lokale politikere, borettslagene, Romsås idrettslag osv). Dette for å få aksept, og få disse personer til å fungere som ambassadører for prosjektet og dets budskap nedover i sine rekker. Prosjektet fikk en politisk forankring og hele bydelsorganisasjonen ble forpliktet til å jobbe for å fremme fysisk aktiivtet på Romsås.

22 Høyrisikointervensjonen
Høyrisikoindivider definert gjennom første tverrsnittsundersøkelse ble spesielt fulgt opp (ca 150 personer) Jevnlige konsultasjoner hos lege, sykepleier og fysioterapeut med rådgivning om fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt Gruppebaserte informasjonsmøter Jevnlige helseundersøkelser Jevnlig måling av fysisk form Egne trim- og gågrupper

23 Resultater - Baselineundersøkelsen
2950 deltok (48%) Gj.snittsalder menn 48,5 år, kvinner 47,4 år Selvrapportert diabetes menn 5,1 %, kvinner 3,5 % All diabetes menn 9 %, kvinner 5,1 % Gj.snitt. BMI menn 27,2, kvinner 26,6 Inaktive menn 37,8 %, kvinner 29,2 % Psykososiale variabler; forholdsvis høye gj.snittsverdier Få signifikante forskjeller mellom bydelene Psykososiale variabler: Flere av gjennomsnittsveridene lå ganske høyt, med holdningsvariablene spesielt høyt, i begge bydeler, noe som antyder et forholdsvis høyt psykologisk beredskap for endring/økning i aktivitetsatferd.

24 Resultater - Baselineundersøkelsen
Stadiemodellen for atferdsendring Prosentfordeling på stadier vedrørende fysisk aktivitet: (n=2119)

25 Resultater - Baselineundersøkelsen
Sammenhengen mellom stadiemodellen for fysisk aktivitet og psykososiale variabler (n=2336) Mestringsforventninger ved psykologiske barrierer, støtte fra familie og venner, oppfattet kontroll og identitet bidrar alle signifikant i den forklarte variasjonen i stadiene for fysisk aktivitet (til sammen 42 %) Alle psykososiale variabler kan differensieres av stadiene, med signifikante forskjeller mellom de fleste stadiene. Trend av gunstigere verdier på de psykososiale variablene med økende stadium

26 Mean values of self-efficacy faced with psychological barriers in relation to stages of physical activity change among men (n=1073) and women (n=1387) (Range= 1-7) Men: PC<C,P,A,M; C<M; P<M; A<M (Tukey’s) (p<.005) Women: PC<C,P,A,M; C<A,M; P<A,M; A<M (Tukey’s) (p<.005)

27 Mean values of social support from family in relation to stages of physical activity change among men (n=1073) and women (n=1387) (Range= 1-5) Men: PC<C,P,A,M; C<P,A,M; P<M (Tukey’s) (p<.005) Women: PC<C,P,A,M; C<M; P<M; (Tukey’s) (p<.005)

28 Mean values of physical activity identity in relation to stages of physical activity change among men (n=1073) and women (n=1387) (Range= 1-5) Når det er signifikant forskjell i en variabel fra en stadie til en annen, så antyder det at forflytning mellom disse stadiene kan påvirkes ved å påvirke nevnte variabel. For eksempel så kan man tenke seg at det å fremme personers identitet som fysisk aktive mennesker bidrar til å forflytte disse menneskene oppover i stadiene. For kvinner kan det se ut til at det er viktig på alle stadier, mens det for menn kanskje ikke vil fungere i å få de fra stadie 2 til 3…… Men: PC<C,P,A,M; C<A,M; P<A,M; A<M (Tukey’s) (p<.005) Women: PC<C,P,A,M; C<P,A,M; P<A,M; A<M (Tukey’s) (p<.005)

29 Resultater – Effekt Helsevariabler (n=….)
Signifikant gunstigere utvikling på Romsås i forhold til Furuset på følgende variabler: Menn: kroppsvekt, BMI, hoftemål, systolisk blodtrykk, total kolesterol/HDL-kolesterol, triglyserider, glukose Kvinner: hoftemål, systolisk blodtrykk, triglyserider

30 Resultater - Effekt Fysisk aktivitet
Signifikant gunstigere utvikling på Romsås i forhold til Furuset på følgende variabler: Menn < 50 år: total FA, FA i hjemmet, anstrengende FA, tid på å sitte (alle IPAQ), anstrengende FA på fritiden (SHUS) Menn ≥ 50 år: fritidsaktivitet (SHUS) Kvinner < 50 år: Kvinner ≥ 50 år: FA i hjemmet (IPAQ), fritidsaktivitet (SHUS)

31 Resultater - Effekt Forflytning i stadiene fra T1 til T2, hele utvalget uten ikke vestlige, fordelt på bydel……… tabell?

32 Resultater - Effekt Psykososiale variabler
Signifikant gunstigere utvikling på Romsås i forhold til Furuset på følgende variabler: Hele utvalget uten ikke-vestlige: sosial støtte familie, mestringsforventninger ved psykologiske barrierer, sannsynlighet, identitet Nærsignifikante (p<0.10): sosial støtte venner, oppfattet kontroll, intensjoner Trenden for de tre siste variablene (mestringsforventninger ved praktiske barrierer, holdninger affektiv og verdi) var i samme retning

33 Resultater - Effekt Mediasjon
Baron og Kennys` (1986) kriterier for mediasjon: Signifikant effekt av intervensjonen på effektmål (A) Signifikant effekt av intervensjonen på potensiell mediator (B) Signifikant effekt av mediator på effektmål (C) Redusert effekt av intervensjonen på effektmål (A), når kontrollert for potensiell mediator Mediator C B Intervensjon Effektmål A

34 Resultater - Effekt Psykososiale variabler som oppfyller kriteriene for mediasjon for intervensjonens effekt på forflytning i stadiemodellen (hele utvalget uten ikke-vestlige, n=…): sosial støtte familie mestringsforventninger ved psykologiske barrierer sannsynlighet identitet

35 Resultater – eksposisjon (n=535-783)
% JA Lagt merke til prosjektet 93.2 Deltatt på Gå-2000-test 45.5 Deltatt i Gå-gruppe 9.2 Deltatt i Trim-gruppe 12.6 Deltatt i Folkestien 18.8 Deltatt på Turdagbok 5.0 Deltatt i Grønn resept 1.1 Deltatt på Temakveld om fysisk aktivitet 2.9 Sett stands vedrørende MoRo-tiltak 42.9 Sett brosjyrer om FA 73.7 Sett ”Ta trappa” plakat 40.8

36 Resultater – eksposisjon (n=535-783)
% JA Din mening om MoRo-prosjektet Positiv 82.7 Verken positiv eller negativ 16.7 Har MoRo-prosjektet endret ditt syn på FA? Ja, mer positiv 44.1 Ja, mer negativ 0.5 Har MoRo-prosjektet endret ditt aktivitetsnivå? Ja, mer aktiv 24.4 Ja, men ikke som følge av MoRo 11.5 Nei 59.0 Har MoRo-prosjektet ført til at du har snakket mer med andre om FA? 45.4 Har MoRo-prosjektet ført til at du opplever mer støtte for å være FA? 29.5 Har MoRo-prosjektet ført til at folk på Romsås er blitt mer positive til FA? 55.5 Har MoRo-prosjektet ført til at folk på Romsås er blitt mer FA? 49.6

37 Takk for oppmerksomheten!