SELEKSJON OG INNKOMST-CTG I NORGE

Presentasjon om: "SELEKSJON OG INNKOMST-CTG I NORGE"— Utskrift av presentasjonen:

1 SELEKSJON OG INNKOMST-CTG I NORGE
KRISTIN RYKKJE, JMU06

2 Litt om meg selv og jordmorstudiet i Norge
4 uker praksis i Lund, Nordpluss – stipend. Jordmorstudent ved Høgskolen i Bergen. 2-årig fulltidsstudie, ca 50 % praksis. Sykepleierutdanning og minimum 1 år som sykepleier.

3 BERGEN

4 Kvinneklinikken i Bergen

5 Hva vil jeg formidle til dere?
Seleksjon Litt om utviklingen i Norge de siste 40 årene - ”verstefallstenkning” Fokus på det normale – differensiering Innkomst-CTG

6 Seleksjon – Fødselsomsorgen i Norge
- 58 fødeinstitusjoner fordelt på 3 nivå: 1. Fødestuer – minimum 40 fødsler/år, vaktberedskap av jordmødre, ca 2%. 2. Fødeavdelinger – minimum fødsler/år, vaktberedskap av fødsels- og anestesileger, nødvendig jordmor- og operasjonsbemanning, barnelege tilknyttet avdelingen, ca % 3. Kvinneklinikker – minimum 1500 fødsler/år, tilstedevakt av fødsels – og anestesileger og vaktberedskap av barnelege, nødvendig jordmor – og operasjonsbemanning og barneavdeling med intensivbehandling av nyfødte, ca % - 6 kvinneklinikker har egne ABC- enheter tilknyttet sykehuset som er jordmorstyrt. Innstilling fra sosialkomiteen om akuttmedisinsk beredskap, 2001

7 Seleksjon og risiko Frem til 1970 – vanlig å føde på fødestue.
1970: 13,5 %, 1980: 3,5 %, 1990: 1,2 %, 1998: 1,0 %. Fra 1970: Sentralisering av fødeinstitusjonene i Norge. Frem til år 2000 ble antallet redusert fra 150 til 66. Fra 1980 til 1994 ble antall fødestuer redusert fra 30 til 10. Hovedargument – mulige fødselskomplikasjoner og trygghet ved å føde der det var tilgang til operative forløsninger og anestesitjeneste. Lise Kjølsrød (sosiolog) presenterte begrepet ”verstefallstenkning” om reduksjonen av fødestuer på `70-tallet. - Sikre mor og barn mot det verste som kan skje.

8 Differensiering av fødetilbudet
Kvinners ønske om å ”ta fødselen tilbake”… Reaksjon på den tiltagende medikaliseringen av fødselsomsorgen. - Fødsel i fokus var pådriver.

9 Rød/grønn fødsel Grønn fødsel – friske kvinner med normalt svangerskap. Forventet normalt forløp. Kan bli rød ved endring/komplikasjoner underveis. Rød fødsel – tidligere komplikasjoner ved svangerskap/fødsel, syk gravid/barn, komplikasjoner til dette svangerskapet/fødsel, rusmisbruk osv.

10 Kriterier for å føde på Storken/ABC
Alle friske mødre med ukomplisert svangerskap kan føde på Storken. Den gravide må ha gått til regelmessig svangerskapskontroll. Det må ikke foreligge vannavgang mer enn 24 timer før kvinnen er i fødsel. Det skal ikke være påvist vesentlig utviklingsavvik eller sykdom hos fosteret. Epiduralanestesi gis ikke på Storken.    ( )  Tilgjengelig fra:

11 Seleksjon etter avdeling
Sentralsykehuset i Østfold (Fredrikstad) er foregangssykehus. Sykehuset har en ABC-enhet, en normalenhet og en spesialenhet. Dette er noe som kommer mer og mer i Norge – Kvinneklinikken i Bergen startet byggingen høsten enheter - ABC, normalenhet, 2 spesialenheter. Seleksjon med mulighet for overflytting til annen enhet. Man mener at mindre teknologi fremmer den ”normale” tankegangen både hos kvinnen og personalet.

12 Fosterets hjertelyd Fosterhjertet er ferdigdannet 46 dager etter konsepsjonen. Legen Lannec beskrev i 1819 at man kunne få kunnskap om fosterets tilstand ved å lytte etter fosterlyden. Føtoskop/trestetoskop I begynnelsen av det 20. århundre ble auskultasjon etablert praksis i Europa. Antas å være nyttig selv om det aldri er vitenskaplig prøvd…

13 CTG CTG – Kardiotokografi er teknologi utviklet for overvåkning av fosteret under svangerskap og fødsel. Fosterlyden og rienes hyppighet overvåkes kontinuerlig. Utviklet sist i 1950-årene og kom i kommersiell produksjon fra Spredte seg raskt i den vestlige verdenen uten at det ble gjort noen vitenskapelig vurdering av nytteverdien. Formålet var å redusere perinatal dødelighet og sykelighet ved å oppdage oksygenmangel tidlig hos fosteret. 1979 – Banta og Thacker – systematisk oversikt hvor de vurderte effekten av kontinuerlig CTG-overvåkning. Konklusjon: ingen særlig nytteverdi sammenlignet med auskultasjon. Økende keisersnittfrekvens. Senere RCT-studier har heller ikke vist entydig nytteeffekt. Flere keisersnitt, vakuum - og tang-forløsninger. Færre nyfødtkramper.

14 Innkomst-CTG Innkomst-CTG innebærer at kvinnen får tatt en CTG registrering av ca minutters varighet ved innleggelse i fødeavdelingen. Det tas også vanlig innkomst status. Introdusert i Norge i slutten av 1980-årene. Det vitenskaplige grunnlaget var en observasjonsstudie fra Singapore av Ingemarsson, 1986. Mai 2001, britiske foreningen for obstetrikere og gynekologer – faglige retningslinjer = ikke vitenskapelig grunnlag for å anbefale rutinemessig innkomst-CTG for lavrisiko fødende (basert på 3 studier). Juni 2001, den svenske Socialstyrelsen - retningslinjer hvor innkomst-CTG anbefales (basert på 7 studier). 2005, Norge, Kunnskapsbaserte retningslinjer for svangerskapsomsorgen anbefaler ikke innkomst-CTG for lavrisiko fødende.

15 Ellen Blix sin avhandling
Ellen Blix – PHD i 2006 Avhandlingen hennes vurderer nytteverdien av rutinemessig kardiotokografi (CTG) ved innkomst i fødeavdeling. Det ble undersøkt i hvilken grad testen kan forutsi uønsket fødselsutfall, og om testen kan forebygge disse utfallene. Det ble også undersøkt betydningen testen kan ha for jordmødre i deres daglige arbeid.

16 Konklusjon – Ellen Blix
Avhandlingen konkluderer med at det ikke finnes vitenskapelig kunnskap som tyder på at innkomst-CTG er nyttig for lavrisiko fødende. Testen forebygger ikke uønsket utfall og kan heller ikke forutsi disse utfallene. Det finnes for lite forskning til at man kan konkludere om testen er nyttig hos risikofødende. Det kom frem av intervjuene med de 12 jordmødrene at makthierarkiet i fødeavdelingen påvirket bruk og tolking av innkomst-CTG, spesielt når det gjaldt unormale tester. Jordmødrene ble generelt dårligere i tradisjonelle kliniske ferdigheter på grunn av økende obstetrisk teknologi.

17 Publikasjoner avhandlingen er basert på – Ellen Blix
Blix E, Øian P. Labor admission test: An assessment of the test’s value as screening for fetal distress in labor. Acta Obstet Gynecol Scand 2001;80:738-43 Blix E, Sviggum O, Koss KS, Øian P. Inter-observer agreement in assessment of 845 labor admission tests: comparison between midwives/obstetricians in the clinical setting and two experts. BJOG 2003;110:1-5 Blix E, Øian P. Interobserver agreements in assessing 549 labor admission tests after a standardized training program. Acta Obstet Gynecol Scand 2005;84: Blix E, Reinar LM, Klovning A, Øian P. Prognostic value of the labor admission test and it’s effectiveness compared with auscultation only: a systematic review. BJOG 2005;112: Blix E, Öhlung LS. Norwegian midwives’ perception of the labor admission test. Midwifery 2006.

18 Spørsmål?