Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Voksne med Cerebral Parese Lege/stipendiat Grethe Månum Sunnaas Sykehus HF.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Voksne med Cerebral Parese Lege/stipendiat Grethe Månum Sunnaas Sykehus HF."— Utskrift av presentasjonen:

1 Voksne med Cerebral Parese Lege/stipendiat Grethe Månum Sunnaas Sykehus HF

2 Klinikk for nevrorehabilitering Vurderingsopphold, Postoperativ rehabilitering, Lærings- og mestringssenteret Forskning CP-voksen forskergruppa Fagutvikling CP-voksen kompetansegruppa Voksne med CP på Sunnaas sykehus HF Bevegelseslaboratoriet

3 Den voksne CP-pasient på Sunnaas: Klinikk for nevrorehabilitering Eksisterende aktivitet: Vurderingsopphold Kurs på L&M-senteret Fagutvikling (CP-kompetansegruppa) Tilbudet som gis er i en rehabiliteringskonteks, dvs: •Tverrfaglig med ICF som rammeverk •Tidsavgrenset •For pasienter som kan nyttiggjøre seg en rehabiliteringsprosess* Vi har ikke: •Treningsopphold •Poliklinikk •Mulighet til å ta imot pasienter med stort hjelpebehov *Rehabiliteringsprosess: Individets egen prosess med mål om varig endring

4 Klinikk for nevrorehabilitering Vurderingsopphold, Postoperativ rehabilitering, Lærings- og mestringssenteret Forskning CP-voksen forskergruppa Fagutvikling CP-voksen kompetansegruppa Voksne med CP på Sunnaas sykehus HF Bevegelseslaboratoriet

5 Forskningspublikasjoner om voksne med CP fra Sunnaas sykehus 1 doktorgrad (R Jahnsen, 2004) 2 pågående doktorgradsarbeider (A Opheim, G Månum) 11 publiserte artikler i internasjonale tidsskrifter 5 artikler i publikasjonsprosess i internasjonale tidsskrifter 5 hovedfag/masteroppgaver

6 Klinikk for nevrorehabilitering Vurderingsopphold, Postoperativ rehabilitering, Lærings- og mestringssenteret Forskning CP- voksen forskergruppa Fagutvikling CP-voksen kompetansegruppa Så litt mer detaljert Bevegelseslaboratoriet

7 Å bli voksen med en ”barnesykdom” Jahnsen 2004 Mål: Undersøke prevalens og debut av nye helse- og funksjonsproblemer hos voksne med CP, og studere og identifisere mulige forklaringsvariabler til problemene Design: En multidimensjonalt spørreskjema som inkluderte items om nye helse- og funksjonsproblemer og behov for oppfølging som voksne Studiepopulasjon: 406 voksne med CP fra 18 til 72 år, 51% menn og 49% kvinner ; ikke beskrevet psykisk utviklingshemming i medisinsk journal

8 Avhandlingen Artikkel I: Jahnsen R, Villien L, Aamodt G, Stanghelle JK, Holm I. Musculoskeletal pain in adults with cerebral palsy compared to the general population. J Rehabil Med. 2004; 36: Artikkel II: Jahnsen R, Villien L, Stanghelle JK, Holm I.Fatigue in adults with cerebral palsy in Norway compared with the general population. Dev Med Child Neurol. 2003; 45: Artikkel III: Jahnsen R, Villien L, Egeland T, Stanghelle JK, Holm I. Locomotion skills in persons with cerebral palsy. Clin Rehabil 2004; 18: Artikkel IV: Jahnsen R, Villien L, Stanghelle JK, Holm I. Coping potential and disability - Sense of Coherence in adults with cerebral palsy. Disability and Rehabil 2002; 24: Artikkel V: Jahnsen R, Villien L, Aamodt G, Stanghelle JK, Holm I. Physiotherapy and physical activity - experiences of adults with cerebral palsy - with implications for children. Advances in Physiotherapy. 2003; 5(1): Å bli voksen med en ”barnesykdom” Jahnsen 2004

9 Locomotion skills in persons with cerebral palsy Jahnsen R et al. Clin Rehabil 2004; 18:

10 Faktorer med betydning for smerte: •Det var sterk sammenheng mellom smerteintensitet og -hyppighet •Smerte hadde sterk sammenheng med alvorlig og moderat grad av CP, med størst innvirkning på dagliglivet ved moderat grad av CP •Smerte hadde sammenheng med antallet ledd med nedsatt bevegelighet •Smertelokalisasjon syntes å være knyttet til risikofaktorer som de ulike typene CP utsetter kroppen for Musculoskeletal pain in adults with cerebral palsy compared to the general population Jahnsen et aI. J Rehabil Med. 2004; 36: 78-84

11 Fatigue in adults with cerebral palsy in Norway compared with the general population. Jahnsen et al. Dev Med Child Neurol. 2003; 45: Høy trøtthets-skåre hadde signifikant sammenheng med: •Smerter •Dårligere gangfunksjon •Lav livskvalitet

12 Physiotherapy and physical activity - experiences of adults with cerebral palsy - with implications for children Jahnsen et al. Advances in Physiotherapy. 2003; 5(1): •92% av de voksne med CP hadde fått fysioterapi gjennom hele barndommen sin •45% hadde lært noe av behandlingen som de brukte på egen hånd i voksen alder •46% er fysisk aktive på egen hånd som voksne •Fysisk aktivitet i voksen alder er bare assosiert med læring som barn, ikke alder, kjønn eller grad av CP

13 Reidun Jahnsen hadde lagt et grunnlag for videre arbeid…………… Idealer og realiteter – en kartlegging av yrkesaktivitet hos voksne med CP. Hovedfagsoppgave L. Villien 2001 Belastninger i Arbeidslivet for personer med cerebral parese. Hovedfagsoppgave A. Opheim 2004 Funksjonsendringer hos voksne med cerebral parese Sluttrapport Helse og Rehabilitering G. Månum 2006 Og så er vi her og nå………………..

14 Pågående PhD (fysioterapeut A. Opheim): Hva karakteriserer de som rapporterer redusert gangfunksjon? Med mer kunnskap om dette kan vi vite mer om hvilke forebyggende og behandlende tiltak som kan være aktuelle å sette inn. Utgangspunkt: Reidun Jahnsens store undersøkelse av voksne med CP i Er det en økende forekomst av gangvansker? Hva med tretthet/utmattelse og smerter? Økende eller minskende grad?

15 Arve valgte ut gruppen med spastisk hemiplegi og diplegi, og gjorde en syv års etterundersøkelse i 2006.

16 Walking function, pain, and fatigue in adults with cerebral palsy; a 7-year follow up study (Opheim et al. 2009) Fra 1999 til 2006: Ingen endring i graden av tretthet/utmattelse Økende forekomst av redusert gangfunksjon Ingen endring i smerteintensitet og antall smertesteder Økende smertehyppighet, og større smertepåvirkning De som rapporterte redusert gangfunksjon, rapporterte mere smerter og høyere grad av fysisk utmattelse Sekundære problemer: Smerter, fysisk tretthet/utmattelse, redusert funksjon.

17 Syv års etterundersøkelse 2006: smerte Fordi smerte var et sentralt område for redusert gangfunksjon, valgte Arve å undersøke dette nærmere ved å se på: 1.Forholdet mellom smertebelastning og livskvalitetskomponentene fysisk helse og mental (psykologisk) helse? 2.Hvilke smertesteder er mest vanlige, hvordan har dette endret seg i en syv års periode?

18 Antall smertesteder og fysisk helse Antall smertesteder og mental helse De med større smertebelastning, har en større reduksjon i de fysiske faktorene som påvirker livskvaliteten Ikke lavere psykologisk helse hos de med større smertebelastning Gode mestringsstrategier? Vant med smerter gjør at man ikke blir like deprimert av at de ikke blir borte? Lave forventinger til smerteforbedring/behandling? ”Forståelige” smerter? Ikke lavere psykologisk helse hos de med større smertebelastning Gode mestringsstrategier? Vant med smerter gjør at man ikke blir like deprimert av at de ikke blir borte? Lave forventinger til smerteforbedring/behandling? ”Forståelige” smerter? Ikke lavere psykologisk helse hos de med større smertebelastning Gode mestringsstrategier? Vant med smerter gjør at man ikke blir like deprimert av at de ikke blir borte? Lave forventinger til smerteforbedring/behandling? ”Forståelige” smerter? Ikke lavere psykologisk helse hos de med større smertebelastning Gode mestringsstrategier? Vant med smerter gjør at man ikke blir like deprimert av at de ikke blir borte? Lave forventinger til smerteforbedring/behandling? ”Forståelige” smerter? Ikke lavere psykologisk helse hos de med større smertebelastning Gode mestringsstrategier? Vant med smerter gjør at man ikke blir like deprimert av at de ikke blir borte? Lave forventinger til smerteforbedring/behandling? ”Forståelige” smerter? Ikke lavere psykologisk helse hos de med større smertebelastning Gode mestringsstrategier? Vant med smerter gjør at man ikke blir like deprimert av at de ikke blir borte? Lave forventinger til smerteforbedring/behandling? ”Forståelige” smerter?

19 Konklusjon og videre studier Økende forekomst av redusert gangfunksjon Balanse blir angitt av mange som en årsak Smerter og tretthet/utmattelse er andre viktige faktorer Smertene påvirker ikke psykologisk helse i samme grad som hos andre Holder nå på med analyser/publisering av to studier som ser mer spesifikt på gange og balansefunksjon Resultatene fra disse undersøkelsene kommer på neste års CP konferanse.

20 Studien som følger – en styrketreningsstudie – rekrutterte også deltagere fra studien til R. Jahnsen Deltagere i studien til Jahnsen som hadde sagt ja til å bli kontaktet igjen og som bodde i Oslo-regionen mottok et informasjonsbrev og en invitasjon om å delta i en styrketreningsstudie Deltagerne i denne studien var 4 menn og 8 kvinner i aldersgruppen år

21 No effect on gait function of progressive resistance exercise in adults with cerebral palsy – A single-blind randomized controlled trial (Maeland et al. Advances in Physiotherapy 2009) Hensikt: Å undersøke om styrketrening av benmuskulatur kunne påvirke gangfunksjon hos voksne med cerebral parese Design: Enkelt blindet randomisert kontrollert design hvor 6 ble tilfeldig valgt til treningsgruppe og 6 tilfeldig valgt til kontrollgruppen

22 Intervensjon Styrketrening med : Få repetisjoner Tilstrekkelig hvile mellom settene Økt motstand etter hvert som sterkere

23 Resultater Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene i noen av evalueringstestene

24 Diskusjon og konklusjon Treningseffekt av styrketrening ikke nødvendigvis overførbart til bedret funksjon For å bedre gange bør treningen trolig være individuelt tilpasset, funksjonell, målrettet og spesifikt rettet mot bedring av gangfunksjon

25 Intensiv trening av håndfunksjon for voksne med spastisk unilateral cerebral parese En pilotstudie med bruk av modifisert Constraint Induced Movement Therapy Mastergrad i helsefagvitenskap Universitetet i Oslo 2010 Susanne Følstad

26 Bakgrunn Voksne med spastisk unilateral CP rapporter ofte belastningsrelaterte smerter i funksjonsfrisk arm og hånd - og også redusert funksjon i affisert hånd Det er ikke kjent om spesialisert intensiv trening kan kompensere for dette Det finnes i dag ikke et behandlingstilbud for å bedre håndfunksjon

27 Hensikt: Å undersøke i hvilken grad intensiv trening med Constraint Induced Movement Therapy (CI-terapi) kan gi bedret håndfunksjon for voksne med spastisk unilateral CP Hvilke instrumenter som er egnet for å måle dette? Er treningsformen gjennomførbar for voksne med spastisk unilateral CP? Er det grunnlag for en størres studie?

28 Gjennomføring Deltagerne ble rekruttert fra klinikken på Sunnaas og randomisert til: Treningsgruppe: 7 personer (trent med modifisert CI-terapi i 10 dager) Alle trente >40 timer Kontrollgruppe: 5 personer (”levde som før”, mottok ingen intervensjon)

29 Resultater Tempo/finmotorikk målt etter 3 måneder: •Treningsgruppa oppnådde signifikant forbedring •Kontrollgruppa viste ingen signifikante endringer Flere av instrumentene var sensitive for å måle endring CI-terapi er en gjennomførbar treningsform – intensiv trening er krevende og krever god motivasjon og tett oppfølging Trendene i resultatene er lovende og indikerer at det er grunnlag for en større studie

30 Kartlegging av gangfunksjon hos voksne med CP ved hjelp av videoanalyse en validitets- og reliabilitetsstudie Mastergrad i helsefagvitenskap Universitetet i Oslo 2008 Kerstin Lundberg Larsen

31 Resultater og diskusjon/konklusjon Video-opptak egner seg best for en kvalitativ beskrivelse av gangmønster Ved repeterte målinger bør samme person utføre målingene

32 Pågående PhD (lege G Månum): Voksne med spastisk cerebral parese som rapporterer økte gangvansker: – funksjonell gangkapasitet – nytte av BoNT-A injeksjoner – Hvilken type ganganalyse når og på hvem? Utgangspunkt: Reidun Jahnsens store undersøkelse av voksne med CP i 1999 avdekket behovet for å etablere et spesialisert klinisk tilbud for voksne med CP Som ledd i etableringen av et rehabiliteringstilbud for voksne med lett/moderat spastisk CP og økende gangvansker var et behov for å: 1) Undersøke med kliniske tester de som rapporterer redusert gangfunksjon, 2) Undersøke effekten av BoNT-A injeksjoner på gående voksne med spastisk CP, og 3) teste gyldigheten av video-gange-analyse.

33 Deltagere i studien Annonsering Uke 8 ( n = 33) Fordeling Telefonsamtale ( n = 201) Samtale og klinisk undersøkelse på poliklinikken ( n = 156) 3DGA ( n = 66) Randomisert Placebo ( n = 33) Vurdert for deltagelse RCT Standardisert klinisk undersøkelse og spørreskjema ( n = 126) Uke 8 ( n = 32) BoNT-A ( n = 33) Uke 16 ( n = 32) Uke 16 ( n = 31) Analysert ( n= 33) Excluded from analysis ( n = 0) Evaluering Analyse Analysert ( n = 32) Excluded from analysis ( n = 1)

34 Studie I var en tverrsnittsstudie - hensikt: 1.Beskrive gang evne hos en gruppe voksne med spastic CP som rapporterte redusert gangfunksjon sammenlignet med tidligere 2.Identifisere kliniske og demografiske faktorer som predikerte deres funksjonelle gangkapasitet målt med 6-minutters gangtest

35 GMFCS a, n (%) Niv å Selvrapportert i ungdoms å rene N å som voksen* Klassifisert til lavere GMFCS niv å I44 (35)12 (10) II80 (64)94 (74) 32 (25) fra niv å I til II III2 (2)20 (16) 18 (14) fra niv å II til III *gjennomsnittlig alder for studiepopulasjonen = 39 år, (aldersgruppe år) Noen resultater (n = 126)

36 Konklusjon, kliniske implikasjoner og behov for videre studier Studien indikerer at funksjonell balanse, muskellengde og smerte er viktige faktorer for gangdistanse hos voksne med spastisk type CP, GMFCS I-III. Det synes relevant å fokusere på disse faktorene i livsløps oppfølgingsprogram rettet mot mobilitet for pasienter med spastisk type CP og gangfunksjon.

37 Bakgrunn og hensikt: Spørreundersøkelser har vist at økt muskelstivhet/spastisitet er blant de hyppigst rapporterte plagene for gående voksne med spastisk CP (Andersson et al. 2001, Opheim et al. 2009) Injeksjonsbehandling med Botulinum toxin A (BoNT-A) kan bedre gangfunksjon og utsette behovet for kirurgi hos barn med CP (Molenaers et al. 2006, Simpson et al. 2008, Heinen et al. 2009, Love et al. 2010) Hvilken nytte BoNT-A kan ha på gangvansker hos voksne med CP er etter det vi vet ikke undersøkt Vi undersøkte derfor isolert effekt av BoNT-A injeksjoner hos voksne med CP som opplever redusert gangfunksjon Studie II Effects of botulinum toxin A in ambulant adults with spastic cerebral palsy: A randomized double blind placebo controlled trial

38 Studie intervensjon → intramuskulære injeksjoner BoNT-A: Botox® (Allergan) 50 enheter/ml Placebo: 0.9% Saltvann Muskler injisert: Individualisert multilevel tilnærming (klinisk undersøkelse, gang analyse, elektromyografi)

39 Effektmål Primære Ankel, kne og hofte leddutslag under gange (kinematikk, 3DGA) Helse relatert livskvalitet (SF-36) Sekundære Funksjonell balanse (Timed Up and Go) Funksjonell gangkapasitet (6-minute walk test) Muskel stivhet/spastisitet under gange ((VAS) (0-100 mm) Global Skala (verre – uendret – bedre)

40 Resultater: Studie populasjon (n = 66) Placebo ( n = 33)BoNT-A ( n = 33) Menn/kvinner, ( n )16/1714/19 Alder, år (mean (SD))38.4 (12.1)36.2 (10.6) Unilateral CP/ Bilateral CP, ( n )14/1916/17 GMFCS: Level I, ( n ) Level II, ( n ) Level III, ( n ) Muskel-skjelett kirurgi uekstr, ( n )4143 Fysioterapi/trening, ja, ( n )25/627/6 Previous injections of BoNT-A, ja, ( n )22 Antall muskler injisert ( n )104101

41 Konklusjoner Ingen forskjell mellom BoNT-A og placebogruppe for hoved-effektmålene, men positive effekter i favør BoNT-A gruppa for muskel-stivhet/spastisitet og global behandlingseffekt Behandlingen ble vel tolerert Vitenskapelige implikasjoner Dette var – etter det vi vet - den første studien på effekter av BoNT-A mot økte gangvansker hos voksne med CP……………………. Det er nødvendig med flere studier med lengre behandlingsperiode og tillegg av spesifikk trening etter injeksjonen Kliniske implikasjoner Voksne med spastisk type CP ønsker å opprettholde funksjonsnivået sitt. Dette krever tiltak mot “nye problemer”. Studien indikerer at BoNT-A behandling kan være et alternativ for utvalgte voksne med CP

42 Dette var litt om forskningen som pågår Nå tilbake til fagutvikling og klinikk med utgangspunkt i eget pågående prosjekt

43 Klinikk for nevrorehabilitering Vurderingsopphold, Postoperativ rehabilitering, Lærings- og mestringssenteret Forskning CP-voksen forskergruppa Fagutvikling CP-voksen kompetansegruppa Voksne med CP på Sunnaas sykehus HF: Bevegelseslaboratoriet Bevegelseslaboratoriet

44 Ganglaboratorium og ganganalyse Gange er sammensatt, og vanskelig å observere og analysere i detalj

45 Hvorfor 3D ganganalyse? 3D ganganalyse kan brukes til å: •Systematisere avvik i bevegelsesmønsteret •Identifisere kompensatoriske bevegelser/ mekanismer •Forstå (bio-)mekaniske konsekvenser •Evaluere behandlingstiltak

46 Ortopediske problemer hos voksne med cerebral parese (Terjesen et al. Tidsskr Nor Lægeforen 2004) •Indikasjoner: •Lindre smerter •Redusere kontrakturer •Bedre funksjon •Hyppigste aktuelle prosedyrene: •Tenotomier i hofter og knær •Achillesseneforlengelse •Trippelartrodese fot

47 Lofterød B, Jahnsen R, Terjesen T: Cerebral parese hos barn – motorisk funksjon og nye behandlingsstrategier. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: •”•” …viktig at aktørene er koordinerte, har god kompetanse og innsikt i målsettingen for inngrepet.” •”•”Barn med cerebral parese er en relativt liten pasientgruppe, og man kan spørre seg om deler av behandlingen bør sentraliseres…….” •H•Hva med voksne som har CP??? Joda vi er i gang

48 Avdelingen som gir et klinisk tilbud til voksne med CP på Sunnaas nås på Tlf: CP-voksen kompetansegruppa: Finnes det et tilbud for meg på Sunnaas? Kan min pasient ha nytte av å komme til Sunnaas? Kan noen svare på dette? Bevegelseslaboratoriet kan nås på Tlf:

49 Takk for oppmerksomheten !


Laste ned ppt "Voksne med Cerebral Parese Lege/stipendiat Grethe Månum Sunnaas Sykehus HF."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google