Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Styring og mål i norsk miljøforvaltning Øystein Nesje og Gunnar Farestveit Miljømålsdager i Umeå 15. -16. mai 2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Styring og mål i norsk miljøforvaltning Øystein Nesje og Gunnar Farestveit Miljømålsdager i Umeå 15. -16. mai 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Styring og mål i norsk miljøforvaltning Øystein Nesje og Gunnar Farestveit Miljømålsdager i Umeå mai 2013

2 Miljøforvaltningen Direktoratet for naturforvaltning 320 årsverk mill. kroner Førstelinje: SNO Fylkesmannen Fylkeskommunen Klima og forurensningsdirektoratet 339 årsverk 785 mill. kroner Førstelinje: Fylkesmannen Norsk polarinstitutt 148 årsverk 257 mill. kroner Statens kartverk 786 årsverk 720 mill. kroner Førstelinje: Fylkeskartkontorene Fylkesmannen Fylkeskommunen Riksantikvaren 146 årsverk 509 mill. kroner Førstelinje: Fylkeskommunen Forskningsrådet Forskningsinstituttene 521 mill. kroner Kommunikasjons- enheten Departementsråd Politisk ledelse N-avdelingenKF-avdelingenI-avdelingenK-avdelingenP-avdelingenO-avdelingen Kulturminnefondet 13 årsverk 61 mill. kroner Svalbard miljøvernfond 1 årsverk 12 mill. kroner

3 Kommunikasjons- enheten Departementsråd Politisk ledelse Direktoratet for naturforvaltning 320 årsverk mill. kroner Førstelinje: SNO Fylkesmannen Fylkeskommunen Klima og forurensningsdirektoratet 339 årsverk 785 mill. kroner Førstelinje: Fylkesmannen Norsk polarinstitutt 148 årsverk 257 mill. kroner Statens kartverk 786 årsverk 720 mill. kroner Førstelinje: Fylkeskartkontorene Fylkesmannen Fylkeskommunen Riksantikvaren 146 årsverk 509 mill. kroner Førstelinje: Fylkeskommunen Forskningsrådet Forskningsinstituttene 521 mill. kroner N-avdelingenKF-avdelingenI-avdelingenK-avdelingenP-avdelingen 1. juli 2013 Miljødirektoratet 659 årsverk mill. kroner Førstelinje: SNO Fylkesmannen Fylkeskommunen O-avdelingen Miljøforvaltningen Kulturminnefondet 13 årsverk 61 mill. kroner Svalbard miljøvernfond 1 årsverk 12 mill. kroner

4 Hønefoss Stavanger Miljøforvaltningen Tromsø Svalbard Umeå Oslo Klima og forurensningsdirektoratet Statens kartverk Svalbard miljøvernfond Norsk polarinstitutt Trondheim Røros Direktoratet for naturforvaltning Riksantikvaren Kulturminnefondet Miljødirektoratet

5 Budsjettutvikling Antall årsverk Nord- og polarområdene (NP) Kart, geodata og eiendomsinformasjon (SK) Fellesoppgaver osv. Naturens mangfold og friluftsliv (DN) Kulturminner og kulturmiljøer (RA) Klima og forurensning (Klif) Reell økning på 20,1 pst. fra 2005 (262 årsverk gjelder Tinglysningen) Reell økning på 91,6 pst. fra 2005 (224,5 mill. gjelder Tinglysningen) Årsverk og budsjett

6 Internasjonalt samarbeid Regelverk og samfunnsplanlegging Kunnskap og stedsdata • Marin verneplan • Oljeforurensning • Tareskog • Akvakultur • Marin naturforvaltning • Forvaltningsplaner • Strandsonen • Ospar Stikkord: • Overgjødsling • Villaks • Fritidsfiske • Vannforvaltning • Inngrep i vassdrag • Nedslamming • Forsuring • Myrer • Elvedeltaer • Ramsar • Skogvern • Rovdyr • Fremmede arter • Klima og skog • Viltforvaltning • Villrein • Nasjonalparker • Arealendringer og gjengroing • Fjellrev • Kulturmiljøer • Kulturminner • Verdiskaping • Miljø i jordbruket • Genmodifiserte organismer • Kulturlandskap • Verdensarv • Avfall • Miljøgifter • Radioaktiv forurensning • Stockholmskonvensjonen • Luftforurensninger • Ozonlaget • Støy • Göteborgprotokollen • Klimaendringer • Klima- og skogprosjektet • Fornybar energi • Klimatilpasninger • Klimakonvensjonen • Framtidens byer • Bymarker • Universell utforming • Nordisk samarbeid • EU/EØS • Bilateralt miljøsamarbeid • Nord- og polarområdene inkl. Svalbard • Handel, investeringer og miljø • UNEP og OECD • Miljø og utvikling • OECD Fjellheimen • Bruk av naturen • Allemannsretten • Friluftsområder • Friluftsliv 1. Levende hav og kyst2. Livskraftige elver og innsjøer3. Frodige våtmarker4. Mangfoldige skoger5. Storslått fjellandskap6. Verdifulle kulturminner og kulturlandskap 9. Giftfritt miljø 10. Ren luft11. Stabilt klima8. Aktivt friluftsliv7. Godt bymiljøVirkemidlene • Naturindeks • Forskning og overvåking • Kart og geodata • Kunnskapsgrunnlag • Fylkesmannen og fylkeskommunen • Samfunnsplanlegging • Offentlige anskaffelser og miljøledelse • Lover 1. Levende hav og kyst 2. Livskraftige elver og innsjøer 3. Frodige våtmarker 4. Mangfoldige skoger 5. Storslått fjellandskap 6. Verdifulle kulturminner og kulturlandskap 7. Godt bymiljø 8. Aktivt friluftsliv 9. Giftfritt miljø 10. Ren luft 11. Stabilt klima Fra 2011 har vi sett verden på denne måten Kunnskap og stedsdata Internasjonalt samarbeid Regelverk og samfunnsplanlegging

7 Nasjonale mål og indikatorer 1. Levende hav og kyst 2. Livskraftige elver og innsjøer 3. Frodige våtmarker 4. Mangfoldige skoger 5. Storslått fjellandskap 6. Verdifulle kulturminner og kulturlandskap 7. Godt bymiljø 8. Aktivt friluftsliv 9. Giftfritt miljø 10. Ren luft 11. Stabilt klima 2013* /29 13/18 8/9 11/20 13/23 16/25 1/10 4/8 9/11 12/11 7/ Administrasjonens forslag Målhierarki Endret over tid. Nå kun nasjonale mål. Tidligere hadde vi delmål for vår egen sektor. Nye mål i 2014 * 12 av målene er på virkemiddelområdene

8 Noen eksempler på nasjonale mål De årlige utslippene av nitrogenoksid (NO x ) skal maksimalt være tonn Tapet av truede arter i skog skal være stanset, og tilstanden til arter i nedgang skal være forbedret innen Byer og tettsteder skal være bærekraftige, attraktive og funksjonelt utformet, og fremme helse og livskvalitet. Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og naturen ellers. Et representativt utvalg av kulturminner og kultur- miljøer skal være vedtaksfredet innen Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO 2 ) skal ikke overskride 150 μg/m3 mer enn 8 timer pr. år. GENERELLE NORMALE KONKRETE Utvikling

9 Nasjonale måls plass NASJONALE MÅL Bruk: INDIKATORER RESULTATKRAV FØRINGER Opprinnelse: Proposisjoner Meldinger Politiske dokumenter R-notater Samarbeid Internasjonale avtaler MD Forlik Gir forankring for føringer og resultatkrav Rapporteres internt og eksternt (indikatorer) Framgår i styrings- dokumentene Skal også benyttes av andre sektorer

10 Dilemmaer i etatsstyringen Resultater Nasjonale mål (Gjelder alle sektorer) Virkemidler (Få virkemidler i miljøforvaltningen) Vårt ansvar Våre roller Dette gir utfordringer i forhold til hvem som egentlig har ansvar for at målet nås Dette gir utfordringer i forhold til hvordan vi skal jobbe i forvaltningen vår Påvirker føringer, resultatkrav og oppdrag vi kan stille i tildelingsbrevene

11 Økning på 137,4 pst. fra 2005 Miljøprofilen

12 Samarbeidet med sektorene Regjeringens budsjettproposisjoner kommer årlig og er de enkelte departementenes viktigste styringsredskap Regjeringens langtidsplan sier også noe om miljø Tidligere ble det laget en stortingsmelding annet hvert år – Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Alle sektorer medvirket til denne. Sist lagt fram i I 2002 lagde alle departementene miljøpolitiske handlingsplaner. Dette var uformelle dokumenter. Ordningen ble avviklet etter en evaluering, men opprettholdes likevel av 3-4 departementer den dag i dag. I dag er det ingen regelmessige dokumenter som samlet behandler regjeringens miljøpolitikk på tvers av sektorene

13 Ansvarlige etater Dataleverandører INDIKATORER NASJONALE MÅL Resultatrapportering Nasjonale måls plass i etatsstyringen KOSTRA

14 KOSTRA – KOmmune-STat RApportering Omfatter alt kommunene skal rapportere til staten på alle sektorer (helse, skole, samferdsel, miljø m.m.). Hva som skal rapporteres avklares gjennom forhandlinger i arbeidsgrupper Årlig rapportering til Statistisk sentralbyrå En ambisjon å sikre rapportering i henhold til nasjonale miljømål med tilhørende indikatorer Resultatområdestrukturen passer ikke alltid kommunene


Laste ned ppt "Styring og mål i norsk miljøforvaltning Øystein Nesje og Gunnar Farestveit Miljømålsdager i Umeå 15. -16. mai 2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google