Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

EKommune 2012 Line - lokal digital agenda.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "EKommune 2012 Line - lokal digital agenda."— Utskrift av presentasjonen:

1 eKommune 2012 Line - lokal digital agenda

2 ”Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden
på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning” Line

3 Fokusområder i eKommune 2012
Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Tjenester på nett IKT i helse og omsorg NAV-reformen og IKT IKT i grunnopplæringen Geografisk informasjon E-handel Arkivering og saksbehandling Informasjonssikkerhet IKT-arkitektur Åpne standarder Fri programvare Grønn IT Bredbånd Interkommunalt IKT-samarbeid Strategisk IKT-ledelse Kompetanseutvikling eKommune 2012 Line

4 Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet
eKommune 2012 Utfordringer Hvordan bruke teknologien til å styrke lokaldemokratiet? Hvordan engasjere unge velgere? Hvordan få eldre til å bruke elektroniske tjenester? Universell utforming? Bruk av sosiale medier? Line

5 Tjenester på nett eKommune 2012 EK

6 Hvorfor elektroniske tjenester?
eKommune 2012 Bedre tjenester til innbyggere og næringsliv Effektivisere interne prosesser Automatisere Høyne kvaliteten Forkorte saksbehandlingen EK

7 Forventninger fra innbyggere og næringsliv
eKommune 2012 Informasjon om kommunens organisasjon, aktiviteter og tjenester 24/7 Dialog med folkevalgte og administrasjonen på nett Innsending av søknader elektronisk Innsyn i kommunal saksbehandling Tilgang til off. data, f.eks. registerdata og kartdata Samhandling mellom offentlige virksomheter (registrering av informasjon én gang)

8 Forventninger fra sentrale myndigheter
Inkludering og deltakelse for alle i informasjonssamfunnet Digitalt førstevalg Elektronisk samhandling mellom offentlige virksomheter Effektivisering av forvaltning og tjenesteproduksjon Økt tjenestekvalitet Informasjonssikkerhet og personvern eKommune 2012 EK

9 Hvordan ta ut gevinstene?
Faktiske prosess- og kost/nytte-analyser i norske kommuner viser at elektroniske tjenester kan være svært lønnsomme. Eksempel Mottak og behandling av søknad om ambulerende skjenkebevilling (timekostnad kr. 400,-): - Kostnad manuell behandling kr. 580,- - Kostnad elektr. behandling kr. 40,- Saksbehandlingstiden redusert fra 14 til 2 dager! Økt status for kommunen! eKommune 2012 EK

10 eKommune 2012 Dette kan kreve endringer i organisering, i gamle arbeidsprosesser og introdusere ukjent teknologi… EK

11 Status eNorge 2010

12 Hva må til for å nå nivå 4? Samhandling med andre virksomheter EK
eKommune 2012 Samhandling med andre virksomheter EK

13 Verktøy på tvers i forvaltningen: ”Nytt barn eDialogen” – konseptbilde fra Skattedirektoratets samarbeidsprosjekt eKommune 2012 Graviditet Fødsel og navnevalg Barnet inn i samfunnet Mulige tjenester i Nytt barn dialogen: EK Melding om fødsel Første gangs navnevalg Fødsels-attest Helsekort gravid Svangerskapspenger Farskaps-melding Foreldre-penger Barnetrygd Helse-kort barn Vaksinasjonsregister SYSVAK Søknad om barnehageplass Søknad om kontant-støtte

14 Fødselscaset – Del 1 (Fokus: Helsevesen og Folkeregisteret)
Kommunehelsetjenesten Fastlege / Helsestasjon / Jordmor Helseforetak (sykehus) Før fødsel: Graviditet konstateres ”Helsekort” utstedes og følger den gravide gjennom svangerskapet Fastlege / helsestasjon sender søknad om fødested Fastlege / helsestasjon gjør jevnlige svangerskapskontroller Fastlege / helsestasjon kan ha dialog med sykehus ved spesielle behov Dersom den gravide har en yrkessituasjon som er skadelig for fosteret vil fastlege / helsestasjon vurdere behovet for endret arbeidssituasjon eller permisjon med svangerskapspenger (i samråd med arbeidsgiver). Skjema sendes NAV. Etter fødsel: Hjemmebesøk fra helsestasjon innen 2 uker. 6 kontroller på helsestasjon første leveår (barnet har egen journal (basert på lokale løsninger) Rapportere til nasjonalt vaksinasjonsregister Søknad om fødested < papir > Før fødsel: Den gravide tildeles fødested (brev til gravid/fastlege/helsestasjon) Svangerskapskontroll med ultralyd i 18.uke. Eventuelle andre prøver (f. eks. fostervannsprøve) avtales Kontakt med fastlege/helsestasjon ved spesielle behov Etter fødsel: Ved fødsel journalføres ”Helsekortet” fra svangerskapet Fødselsrapport sendes til helsestasjon Fødselsmelding sendes Medisinsk fødselsregister og Det sentrale folkeregister (DSF) Diverse interne prosesser sykehus (avhengig av fødselsnummer) Helsekort < papir > Søknad om svanger-skapspenger < papir > eKommune 2012 Helsejournal for barnet < lokal elektronisk løsning> Fødsels-rapport < papir > Mottar og behandler farskapsmelding og søknad om svangerskapspenger Farskapsmelding (hvis far ikke gift med mor) Attesteres av mor og offentlig person < papir > NAV Fødsels-melding < papir > Fødsels-nummer < papir > Elektronisk fødselsmelding DSF Elektronisk fødselsmelding MFR Det sentrale folkeregister (DSF) EK Fastlege / Helsestasjon: Hovedregel er at fastlegen har første kontakt med den gravide (i Bærum kan fastlegene og helsestasjonene inngå avtale om at den gravide kan møte hos helsestasjonen ved første konsultasjon). Den gravide kan også følges hele svangerskapet av fastlege. Helsekort: Utstedes ved første kontakt mellom gravid og lege/jordmor (fastlege/helsestasjon). Følger den gravide gjennom svangerskap og leveres ved fødsel, journalføres på sykehuset. Helsekortet har også en egen del med gjennomslag for søknad om fødested. Sendes fra fastlege/helsestasjon direkte til preferert sykehus/fødestue. Blir brukt som grunnlag for ultralyd på fødested/sykehus i 18.svangerskapsuke. Kontakt mellom helsesstasjon/fastlege og sykehus skjer normalt ikke utover dette, dersom det ikke er noe spesielt i oppfølgingen av den gravide, f.eks ved behov for egne undersøkelser på sykehus (f.eks fostervannsprøver), eller avvik i vekstkurver på foster. Den gravide er eier av helsekortet og bærer dette med seg gjennom svangerskapet. Det pågår et prosjekt som vurderer en elektronisk løsning for helsekortet. Dette bør Semicolon/eDialog se nærmere på. Siden det idag er den gravide som eier dataene i helsekortet må det vurderes hvem som kan få innsyn i disse ved en ny løsning. Norsk helsenett: Alle helseforetak er nå pålagt å bruke Norsk helsenett til elektronisk meldingsformidling. Fødselsmelding: Fødselsmelding fra sykehus til helsestasjon er ikke standardisert, hvert sykehus har sin egen mal. Sykepleierforbundet jobber med å få etablert en elektronisk løsning for rapportering av fødsel fra helseforetak til helsestasjon. Elektronisk melding til Folkeregisteret og til Medisinsk fødselsregister fulgte et felles utviklingsløp og baserte seg på samme meldingsstruktur. Meldingen til Folkeregisteret gir ikke raskt nok svar (fnr) tilbake, så denne tjenesten har ikke blitt tatt tilstrekkelig i bruk. Etter ny ekteskapslov har det blitt brukt mye ressurser til å få den nye bestemmelsen om ”med-mor” med i meldinger og systemer. Status for elektronisk fødselsmelding: Elektronisk Melding til medisinsk fødselsregister (MFR) er ved flere HF komme i drift, men har varierende kvalitet. Elektronisk Melding om fødsel til SKD er kun prøvd i pilot dvs sending fra fødeavdeling til SKD. Tilbakemelding i form av fødselsnummer fra folkereg. Til fødeavdelingene er ikke pilotert. Farskapsmelding: Her er det to forskjellige typer meldinger Erkjennelse av farskap: melding som far, mor og offentlig person skriver under på i svangerskap eller ved fødselen - hvem som er far til barnet er erkjent og de juridiske forhold til barnet er avklart. Melding til bidragsfogd (ikke tatt med i skissen): hvis farskapet ikke er erkjent eller foreldre ikke bor sammen ved barnets fødsel. Juridiske forhold (og økonomiske) skal avklares i etterkant. Kan medføre at offentlige betaler barnebidrag som i etterkant innkreves av barnefar Svangerskapspenger (NAV): Av ca gravide/fødsler per år er det kun ca som får svangerskapspenger (for permisjon i svangerskap grunnet en yrkessituasjon som kan være skadelig for fosteret). Skulle kanskje vært høyere antall? Ikke alle er klar over denne rettigheten (verken den gravide eller fastlege/helsestasjon). Mulig tilrettelegging av arbeidssituasjon gjøres med arbeidsgiver. Hvis ikke mulig sendes melding til NAV og svangerskapspenger blir innvilget (ingen overprøving). Oppfølging av mor/barn etter fødsel: Oppfølging med hjemmebesøk fra helsestasjon skal skje minimum 2 uker etter hjemkomst fra sykehus etter fødsel. Helsestasjon kontakter foreldrene. Det følges blant annet opp i Kostra-rapporteringen hvor lang tid dette tar (kvalitetsindikator). Det er frivillig hvorvidt foreldrene går til fastlege eller helsestasjon for oppfølging. Dersom foreldrene ikke sørger for at barnet får oppfølging hos fastlege eller helsestasjon, kan det medføre bekymringsmelding til barnevernet. Ved oppfølging av første leveår følger det dokumentasjon rundt barnet. Journalen vil flyttes mellom ulike helsestasjoner dersom mor/barn flytter. Hvis mellom kommuner er det ingen mulighet for at journalen kan overføres elektronisk. Minimum 7 konsultasjoner første leveår (inkl. hjemmebesøk) konsultasjoner totalt i løpet av 4 første leveår. Konsultasjoner (nye timer) avtales fra gang til gang med mor/barn første leveår. Ved 15 måneders alder skjer siste vaksine og siste kontaktpunkt etter første leveår. Egen melding sendes til nasjonalt vaksinasjonsregister (”SYSVAK”), forvaltet av Folkehelseinstituttet. Utveksling av journal-data: Journalsystemene kommuniserer meldingsbasert mellom helseforetakene, men i mindre grad mellom helseforetak og kommune. ”Helsevesenet” - Organisering Organisatorisk ligger fastlegehjemlene og helsestasjonene under kommunene og KRD, mens helseforetakene ligger under RHF og HOD. Helsedirektoratet utformer retningslinjer/føringer for hvordan kommunene skal drive sine helsetjenester. Melding om navnevalg (Forutsetter FNR) < papir > Tar imot fødselsmelding fra Norsk helsenett (elektronisk) eller i papirform fra sykehus/helseforetak. Utsteder fødselsnummer og sender tilbake til norsk helsenett (elektronisk) eller i papirform til sykehus/helseforetak. Tar imot navnevalgsskjema (papir) og registrerer navn på barnet. Utsteder fødselsattest og sender til foreldre (papir) Melding (XML) Kvittering tilbake (XML) Norsk helsenett Vaksinasjonsregister (SYSVAK) ASP / Formidlingssentral for sykehusene (eiet av de regionale helseforetakene) Fødselsattest < papir > FNR melding (XML) Medisinsk fødsels-register (MFR)

15 Status eNorge 2010 Investeringer Relativ avkastning - Økonomisk
- Samfunn Status eNorge 2010 Investeringer

16 IKT i helse og omsorg Line Dette er en tekstside med hvit bakgrunn.
eKommune 2012 Line Dette er en tekstside med hvit bakgrunn. KS Omstilling og konkurranse 16 16

17 KS Omstilling og konkurranse 17 17
eKommune 2012 Line KS Omstilling og konkurranse 17 17

18 Hovedutfordringen Line
eKommune 2012 Line Eldrebølgen kommer i løpet av de neste årene. Dette byr på utfordringer knyttet til økte kostnader og mangel på arbeidskraft. Regjeringen har samlet flere gode ideer (ikke alle er nye) og lansert dem i samlesekken som dere sikkert har hørt mye om, nemlig Samhandlingsreformen. Aldersbæreevnen (forholdet mellom yrkesaktiv og eldre del av befolkning) er av vesentlig interesse for finansiering av pensjoner, velferdstilbud og helse- og omsorgstjenester. 2000:4,7 -> 2030:3,5 -> 2050:2,9 (Altså en reduksjon på 38% i løpet av 50 år) Elektronisk meldingsutveksling vil i tillegg til å kunne gi en effektiviseringsgevinst også bidra til bedre kvalitet fordi dagens sykdomsbilde krever mer koordinasjon og samhandling enn tidligere: Ser en stor økning i sykdommer som kan være knyttet til levevaner og helseadferd som folk vil leve med livet ut. KOLS (Kronisk Obstruktiv LungeSykdom) Diabetes type 2 Demens Kreft Psykiske lidelser Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok Dette henger ikke bare sammen med at sykdomsbildet endrer seg, men også med måten å jobbe på i helsesektoren i dag der man har en søyle/silotankegang Dvs at hver aktør måles på egne prestasjoner og ikke hvordan de presterer sammen med andre. Dette fører til fragmenterte tjenester som ofte oppleves som uoversiktlige. Vekslingen mellom tjenester problematisk for pasient/bruker og utfordrende for aktører KS Omstilling og konkurranse 18 18

19 Kompleksiteten i helse- og sosialsektoren
eKommune 2012 Line En av hovedutfordringene ved bruk av IKT i helse- og sosialsektoren: Kompleksitet! Ikke bare mange ulike systemer å forholde seg til, men også ulike lov- og regelverk. Man må blant annet være tilknyttet NHN for å kunne sende elektroniske meldinger med helseforetak. Skal man sende melding gjennom NAV inntrer et annet nettverk. I tillegg må man selvsagt forholde seg til andre sektorer. Standardisering av blant annet elektroniske meldinger er nødvendig for få til kommunikasjon på tvers av alle disse systemene KS Omstilling og konkurranse 19

20 Elektronisk pasientjournal (EPJ)
eKommune 2012 Line Ut i fra bildet ser vi utfordringen knyttet til papirbaserte pasientjournaler. Fordeler knyttet til strukturering av informasjon ved å dokumentere i EPJ. En kan peke på fordeler som økt kvalitet, raskere informasjonsutveksling, økt personvern og informasjonssikkernhet, felles, sikkert nett (Helsenett) osv. Samtidig må en være oppmerksom på at dette er kompetansekrevende. Det blir ikke bedre enn det svakeste ledd! KS Omstilling og konkurranse 20

21 Elektronisk meldingsutveksling
eKommune 2012 Line Høring om forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester - Eget kapittel som tar for seg lovendringer som understøtter elektronisk samhandling Plikt til elektronisk dokumentasjon og forsendelse av helseopplysninger Forsvarlige IKT-systemer og hensynet til elektronisk samhandling Krav til funksjonalitet og standarder Sertifisering KS Omstilling og konkurranse 21

22 Forutsetninger for meldingsutveksling
eKommune 2012 Elektronisk pasientjournalsystem Norsk Helsenett Normen Opplæring Line Et EPJ-system som kan sende og motta Elin-k meldingene. Tilknytning til Norsk Helsenett. Oppleves av mange som dyrt, spesielt når man ikke er ferdige med å pilotere Elin-k meldingene. Man må ha en tilstrekkelig grad av informasjonssikkerhet. Nærmere bestemt oppfylle Norm for informasjonssikkerhet i helse- omsorgs- og sosialsektoren. KS Omstilling og konkurranse 22 22

23 Hva er gevinstene ? eKommune 2012 Line Leger og sykepleiere bruker mye tid på unødig kommunikasjon (telefoner mv.) – elektronisk kommunikasjon sparer tid og bidrar til bedre og sikrere informasjonsflyt Det formidles minst 40 mill. meldinger pr. år i helsevesenet, stort sett på papir– elektronisk meldingsutveksling kan spare betydelige beløp (en undersøkelse som så på meldingsutveksling mellom sykehus og legekontor kom frem til at man sparer 6 min pr meldingsforløp som gjøres elektronisk fremfor på papir) Økt effektivitet i kommunal helse- og omsorgstjeneste med 20 min. pr. dag pr. årsverk betyr 6000 årsverk på landsbasis KS Omstilling og konkurranse 23

24 Innspill til høringsuttalelse
eKommune 2012 KS ønsker innspill fra medlemmene til arbeidet med høringsuttalelse om forskriftsendringer og nye forskrifter knyttet til samhandlingsreformen. Brev sendt medlemmene 12. august Frist for tilbakemelding til KS er 16. september KS ønsker innspill fra medlemmene til arbeidet med høringsuttalelse om forskriftsendringer og nye forskrifter knyttet til samhandlingsreformen. I et brev til medlemmene som KS sendte ut 12. august, er det pekt på kritiske og prinsippielle områder som det bør ses nærmere på. Hovedstyret blir orientert om brevet til kommunene og videre framdrift på sitt møte 1. september. Høringsuttalelsen vil bygge på Hovedsstyrets tidligere vedtak og medlemmenes innspill. Frist for å gi tilbakemeldinger til KS er 16. september.

25 IKT i grunnopplæringen
”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.” Kilde: Digital skole hver dag, ITU 2005 eKommune 2012 EK

26 Offentlige strategier og planer
Program for digital kompetanse : Skolene skal ha til infrastruktur og tjenester av høy kvalitet, teknisk utstyr, tilstrekkelig båndbredde, driftsløsninger osv. Kunnskapsløftet: Bruk av digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet som skal innarbeides i alle læreplaner St. meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen: Informasjonsteknologien må ha en plass i skolen som gjenspeiler den sentrale samfunnsmessige betydningen av IKT Delplan til eKommune 2012 om IKT i grunnopplæringen eKommune 2012 EK Denne kom først, og har fokus på utstyr og infrastruktur Så kom Kunnskapsløftet, med en helt ny vending: Bruk av digitale verktøy får status som grunnleggende ferdighet, på linje med lesing, skriving og regning. Det er noe elevene skal kunne for å utføre andre oppgaver. Kvalitet i skolen utvider ytterligere med å si at ”Informasjonsteknologien må ha en plass i skolen som gjenspeiler betydningen den har i samfunnet for øvrig. KS har en egen del-strategi for grunnopplæringen. Ledelse: Oppdatert IKT-plan for grunnopplæringen. Rutiner som sikrer at IKT brukes iht. læreplanene. Skolelederutdanning som inkluderer digitale tema. Digital kompetanse - et av kvalitetskriteriene for virksomhetsbasert vurdering. Kompetanseutvikling: Digital kompetanse inn i kompetanse-utviklingsplanene I løpet av 2010 skal de som underviser i grunn-skolen og videregående skole kunne gjennomføre undervisningsopplegg basert på bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser. Digitale læringsressurser Ha utarbeidet strategier for anskaffelse av digitale læringsressurser. I løpet av 2009 skal alle fylkeskommuner kunne tilby Feide-identitet for elever og lærere i videregående skole. I løpet av 2010 skal alle kommuner kunne tilby Feide-identitet for elever og lærere i grunnskolen. Digital vurdering Skoleeier skal ha tatt i bruk hensiktsmessige kvalitetsvurderingsverktøy som inkluderer vurdering av skolens digitale tilstand og digital vurdering av eleven. (Det vil si: Bruk av digitale verktøy som vurderingsform f.eks: Digitale mapper, Quiz, Kartleggingstester eller Video/lyd)

27 Gode forutsetninger for fremtidsrettet bruk
eKommune 2012 Datamaskiner ”allemannseie” Elevene aktive nettbrukere Økt PC-tetthet i skolen Politisk vilje til å utjevne digitale skiller Positive holdninger hos lærerne EK Datamaskiner er blitt ”allemannseie” - I 2007 hadde 82% av husholdningene PC, 78% tilgang til Internett, 67% tilgang til bredbånd PC-tettheten i grunnskolen har økt kraftig - I 2007/2008 er det gjennomsnittlig 3,4 elever pr. PC i grunnskolen og 2 elever pr. PC i videregående skole. Relativt god infrastruktur Politisk vilje til å utjevne digitale skiller - I 2007 hadde bare 66% av lavinntektshusholdningene PC, mens 95% av høyinntektshusholdningene hadde dette. Likkevel viser undersøkelser som ITU-monitor at det er en forskjell.

28 Utfordringer Grunnskolen ligger langt etter vgs
eKommune 2012 Grunnskolen ligger langt etter vgs Utfordringen er IKT i fagene, ikke infrastruktur Begrenset bruk av digitale læringsressurser Digitale skiller Flaskehalsen er usystematisk skoleledelse og lav kompetanse / feil arbeidsmønster hos lærerne Kilde: ITU-monitor 2009 EK Program for digital kompetanse : Viktig styringsdokument som har bidratt til å sette visjonen ”digital kompetanse for alle” på dagsordenen. Læreplanens grunnleggende ferdighet «å kunne bruke digitale verktøy» skaper både muligheter og utfordringer for den digitale utviklingen i skolen. Definisjonen av digital kompetanse innebærer en bredere forståelse, og KS mener denne er viktig for IKT-satsingen i grunnopplæringen. Kompetanse for skole-eier.

29 Hva kjennetegner de som lykkes?
Bevisst IKT-ledelse fra skoleeiers side Setter prioriteringer og tilrettelegger Helhetlig og strukturert planlegging Elektronisk dialog ledelse / lærere Setter krav til lærerne Tilbud om faglig påfyll eKommune 2012 EK Program for digital kompetanse : Viktig styringsdokument som har bidratt til å sette visjonen ”digital kompetanse for alle” på dagsordenen. Læreplanens grunnleggende ferdighet «å kunne bruke digitale verktøy» skaper både muligheter og utfordringer for den digitale utviklingen i skolen. Definisjonen av digital kompetanse innebærer en bredere forståelse, og KS mener denne er viktig for IKT-satsingen i grunnopplæringen. Kompetanse for skole-eier.

30 Hva kjennetegner de som lykkes?
eKommune 2012 Skoleleder fornøyd med IKT-ressurser Har nødvendig infrastruktur Har nødvendige ressurser for drift / støtte Setter av ressurser til digitale læremidler Bruker læringsplattform integrert i fagene Ønsker kompetanseutvikling, legger planer og setter av midler EK Program for digital kompetanse : Viktig styringsdokument som har bidratt til å sette visjonen ”digital kompetanse for alle” på dagsordenen. Læreplanens grunnleggende ferdighet «å kunne bruke digitale verktøy» skaper både muligheter og utfordringer for den digitale utviklingen i skolen. Definisjonen av digital kompetanse innebærer en bredere forståelse, og KS mener denne er viktig for IKT-satsingen i grunnopplæringen. Kompetanse for skole-eier.

31 Arkivering og saksbehandling
eKommune 2012 Gjelder alle typer arkiv >> krav til oppbevaring, håndtering og tilgjengeliggjøring Gjelder både sak-/arkivsystem og fagsystem Også for data som innhentes via skjemaer Begreper: Noark 5 EK Arkivloven og forskriften gjelder for alle typer arkiv og stiller krav til oppbevaring, håndtering og tilgjengeliggjøring Gjelder informasjon og dokumentasjon som håndteres i sak-/arkivsystem og fagsystem Gjelder også for data som innhentes gjennom elektroniske tjenester (skjemaer) Ny Noark-standard er her – Noark 5 Siste! Faggruppe for arkivering og saksbehandling etablert under KS IKT-forum Deltar i utviklingen av ny ”integrasjonsstandard” for løsninger basert på Noark 5

32 Informasjonssikkerhet
Kommunens ansvar Ledelsen er ansvarlig for kommunens informasjonssikkerhet Ansvaret kan ikke delegeres! IKT-samarbeid / driftsutsetting endrer ikke ansvarsforholdet Ikke bare for den tekniske installasjonen: Manglende kunnskap - størst trussel eKommune 2012 Line Kommunen som juridisk virksomhet og behandlingsansvarlig har ansvaret for informasjonssikkerhet og personvern Ledelsen er ansvarlig for kommunens informasjonssikkerhet Ansvaret kan ikke delegeres! IKT-samarbeid eller driftsutsetting til ekstern leverandør endrer ikke ansvarsforholdet Informasjonssikkerhet gjelder ikke bare for den tekniske installasjonen Manglende kunnskap kan utgjøre den største trusselen

33 Kompetanseutvikling eKommune 2012 Ansattes IKT-kompetanse viktig for effektiv forvaltning og tjenesteyting Ledelsens IKT-kompetanse er knyttet til effekten av IKT som strategisk virkemiddel Kompetanseplanlegging Kartlegging Gap-analyse Kompetansehevingstiltak Line De ansattes IKT-kompetanse er avgjørende for effektiv forvaltning og tjenesteyting Ledelsens IKT-kompetanse er knyttet til effekten av IKT som strategisk virkemiddel Kompetanseplanlegging er viktig Kompetansekartlegging Gap-analyse Kompetansehevingstiltak

34 Eksempel på kompetansekartlegging av helse- og omsorgspersonell i stor kommune
eKommune 2012 Line Se hvor dårlig kunnskap de ansatte har innenfor sitt eget arbeidsredskap. Det er ikke så kritisk at de ikke kjenner økonomisystemet.

35 Hva er så hovedutfordringer framover?
Samordning av IKT-løsninger Integrasjon og standardisering Utvikling av felles verktøy og kravspesifikasjoner Økt nasjonalt og interkommunalt samarbeid Utvikling av felles løsninger og komponenter Informasjonssikkerhet og personvern Kobling av IKT til gevinstrealisering, organisasjonsutvikling og endringsledelse eKommune 2012 Line Samordning av IKT-løsninger i kommunesektoren og mellom statlige etater og kommunene Standardisering og utvikling av felles verktøy og kravspesifikasjoner i kommunesektoren Integrasjon mellom skjermdialogløsninger, sak/arkiv-systemer og fagsystemer Økt nasjonalt og interkommunalt samarbeid Utvikling av felles løsninger og komponenter som for eksempel eID, eSignatur, Minside, Altinn Informasjonssikkerhet og personvern Økt bruk av fri programvare Kobling av IKT til gevinstrealisering, organisasjonsutvikling og endringsledelse

36 IKT-utvikling i kommunal sektor
eKommune 2012

37 Felles IKT-utvikling i kommunal sektor
Oppdragsgiver – Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) Arbeidsgruppe FAD Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) KS Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Bergen kommune (rep for K10) Hamar kommune (rep for KS IKT-forum)

38 Mandatet… Arbeidet skal synliggjøre nye styrings- og organiseringsmuligheter innen IKT-området for kommunene og mellom kommune og stat, med henblikk på at det offentlige skal tilby effektive tjenester til innbyggere og næringsliv

39 Utfordringer med dagens kommunale IKT-utvikling
eKommune 2012 Dagens kommunale IKT- utvikling og forvaltning er ressurskrevende Dagens kommunale IKT- portefølje og arkitektur hemmer mer enn den tilrettelegger for nye og innovative IKT-løsninger Det er store gap mellom kommunene på IKT- området Det er vanskelig å få representert kommuner med store forskjeller i IKT-modenhet

40 Strategisk og operativ kompetanse
eKommune 2012 Stadig større strategisk og operativt kompetansebehov hos de ansvarlige for elektroniske tjenester og for samspillet mellom systemene Utfordring for spesielt de små kommunene, som typisk rår over begrenset IKT-kompetanse og IKT-ressurser

41 Store forskjeller i tjenestetilbudet
eKommune 2012 Kommuner med små IKT-ressurser klarer ikke å følge med i den rivende utviklingen innenfor IKT Vanskelig for kommuner å treffe effektive og kloke valg mht. IKT-investeringer De ulike teknologiske og organisatoriske forutsetningene gjør at det skapes større digitale skiller mellom kommunene

42 Kompetanse om IKT er en utfordring
eKommune 2012 Enkelte rådmenn er svært godt orientert om muligheter og utfordringer med IKT Andre ser mer på IKT som et nødvendig onde, og er primært opptatt av IKT-drift, og ikke i så stor grad tjenesteutvikling vha. IKT

43 De store kommunene og samarbeidsregioner..
Det er hovedsakelig bare de store kommunene og enkelte interkommunale IKT-samarbeid som: har ressurser til å ta investeringen i fremtidsrettet IKT-utvikling tilfredsstiller de fremtidige tjenesteorienterte kravene til samvirkeevne, fleksibilitet og skalerbarhet

44 Stor variasjon mht interkommunale samarbeid
eKommune 2012 Mulighetene for effektivisering og bedre utnyttelse av ressurser er knyttet til stordriftsfordeler Redusere enhetspriser Redusere drifts- og vedlikeholdskostnader Redusere sårbarheten med IKT-ressurser Mulighet for bedre og flere digitale tjenester til innbyggere og næringsliv

45 Interkommunale IKT-samarbeid som ikke fungerer så godt….
eKommune 2012 Ulike ambisjonsnivåer hos kommunene Ulike teknologiske behov hos kommunene Manglende bestiller-kompetanse i kommunene Manglende strategisk kompetanse i kommunene Samarbeidet er for lite for å trekke ut stordriftsfordelene

46 Manglende samordning i de ulike forvaltningsnivåene
eKommune 2012 IKT-kravene til kommunal sektor fra fagsektorene er lite koordinert Departementer og statlige etater tar ikke hensyn til kommunenes synspunkter og behov Mangel på en enhetlig kommunal IKT-arkitektur gjør koordineringsarbeid på vegne av kommunal sektor vanskelig Mangel på beslutningsmyndighet på IKT-området på vegne av kommunal sektor fører til mange og sprikende kommunale interessekrav

47 Manglende kommunale fellesløsninger på IKT-området
Kommunene etterspør fellesløsninger for en enklere og mer kostnadseffektiv IKT-utvikling Det er ønskelig med en sterkere grad av standardisering og felles spesifikasjoner slik at kommunene kan gjenbruke hverandres løsninger f.eks. brukerrettede elektroniske tjenester for innbyggere og næringsliv

48 Manglende oversikt over kommunale IKT-kostnader
Utfordringen er at IKT-virksomheten i kommunene ikke er uniform En kommune kan velge å betrakte alle prosjekter som har elementer av IKT-utvikling/anskaffelse som IKT-prosjekter Andre kan velge å knytte hele eller deler av tilsvarende prosjekter og kostnader til utvikling og forvaltning av et fagområde eller en praksis Kommunene velger også å organisere IKT-virksomheten forskjellig I noen kommuner har de egen IKT-avdeling som drifter og forvalter kommune virksomheten på vegne av de ulike kommunale etatene og virksomhetene Andre igjen velger å organisere virksomheten mer distribuert Vanskelig å etablere en ”baseline” som kan benyttes til å estimere kostnadsutviklingen fremover

49 Rapportens hovedkonklusjoner
Både fra kommunal og statlig side pekes det på at det er betydelige utfordringer knyttet til manglende IKT- samordning på kommuneområdet. Det vises til at dagens IKT-utvikling og forvaltning i kommunene er ressurskrevende, og at det er et stort potensiale for mer IKT- samarbeid og samordning i kommunal sektor. Kommunenes oppgaver er relativt like, kommunene skal tilby likeverdige tjenester til sine innbyggere og næringsliv. I store trekk de samme behovene for IKT-løsninger for hele kommunal sektor. For kommunene er det også en stor utfordring at de møter mange og ukoordinerte krav fra ulike statlige sektorer på IKT- området.

50 Fire ulike scenarier for hvilke IKT-oppgaver som bør utføres felles
Scenario 0: ”Nullscenarioet” (Ikke ytterligere tiltak for felles styring og samordning”) Scenario 1: ”Tilrettelegger” (Utvikle og forvalte felles kommunalt IKT-rammeverk) Scenario 2: ”Formidler” (Utvikle, forvalte og formidle felleskomponenter basert på et felles kommunalt rammeverk) Scenario 3: ”Leverandør” (Utvikler, forvalter og leverer felles IKT-tjenester)

51 Anbefalingene fra Decoteam daVinci
Det etableres en enhet med en effektiv beslutningsmyndighet på IKT-området Enheten bør få ansvar og myndighet til å fremme en kostnadseffektiv og fremtidsrettet IKT-utvikling i kommunal sektor Enheten bør ha mandat til å tale kommunal sektors sak i forbindelse med anvendelse av IKT i samhandling med statlige sektorer Over tid bør en gå inn for scenario 2: ”Formidler”. Det bør foretas en gradvis tilnærming, slik at en starter med scenario 1: ”Tilrettelegger” før en gradvis gjør tilpasninger i retning av scenario 2 Leverandørrollen (scenario 3) kan være hensiktsmessig for spesielle felleskomponenter Det synes avgjørende at en samlet kommunesektor får eierskap til en felles satsing som beskrevet. Dette kan best realiseres gjennom en egen juridisk enhet eid og styrt av kommunene Finansiering av oppstart bør skje ved statlige tilskudd Kommunene kan bidra gjennom egeninnsats i prosjekter, men også her bør det ligge insentiver i form av statlige støtteordninger Implementering bør gjennomføres ved et fasedelt program over fem år. Første fase bør starte så snart som mulig basert på en interimsorganisasjon

52 Veien videre…. Arbeidsgruppens anbefalinger:
Felles IKT-arkitektur for kommunal sektor Etablering av ”KommIT”, organisering av IKT-samordningen i kommunal sektor Statlig samordning og kommunal medvirkning i statens IKT-strategiske arbeid Tilretteleggelse av nasjonale felleskomponenter for bruk av kommunene Arbeidsgruppen anbefaler tiltak som har elementer av sentral styring og oppgaveløsning på IKT-området Kommunenes og fylkeskommunenes selvstendige ansvar for tjenesteproduksjon og IKT-basert fornying må videreføres Kommunale IKT-avdelinger kan få en viss dreining av sine oppgaver

53 Veien videre FAD konsekvensutredning
KS organisatorisk, juridisk og finansiell utredning Utredning ferdig i september Fremmes som sak for hovedstyret Konsultasjonsmøte med FAD Finansiering felles IKT-samordning i kommunesektoren Prosjektfinansiering knyttet til felleskomponenter og oppgaver for felles enhet Forpliktende møte på IKT-området mellom kommunesektor og stat Et felles organ/møte for hele offentlig sektor der det gjøres prioriteringer som omfatter tverrsektorielle satsinger på IKT eKommune 2012


Laste ned ppt "EKommune 2012 Line - lokal digital agenda."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google