Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

EKommune 2012 - lokal digital agenda. eKommune 2012 ”Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "EKommune 2012 - lokal digital agenda. eKommune 2012 ”Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog,"— Utskrift av presentasjonen:

1 eKommune lokal digital agenda

2 eKommune 2012 ”Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning”

3 eKommune Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet 2.Tjenester på nett 3.IKT i helse og omsorg 4.NAV-reformen og IKT 5.IKT i grunnopplæringen 6.Geografisk informasjon 7.E-handel 8.Arkivering og saksbehandling 9.Informasjonssikkerhet 10.IKT-arkitektur 11.Åpne standarder 12.Fri programvare 13.Grønn IT 14.Bredbånd 15.Interkommunalt IKT-samarbeid 16.Strategisk IKT-ledelse 17.Kompetanseutvikling Fokusområder i eKommune 2012

4 eKommune 2012 Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet Utfordringer •Hvordan bruke teknologien til å styrke lokaldemokratiet? •Hvordan engasjere unge velgere? •Hvordan få eldre til å bruke elektroniske tjenester? •Universell utforming? •Bruk av sosiale medier?

5 eKommune 2012 Tjenester på nett

6 eKommune 2012 Hvorfor elektroniske tjenester? •Bedre tjenester til innbyggere og næringsliv –Effektivisere interne prosesser –Automatisere –Høyne kvaliteten –Forkorte saksbehandlingen

7 eKommune 2012 Forventninger fra innbyggere og næringsliv •Informasjon om kommunens organisasjon, aktiviteter og tjenester 24/7 •Dialog med folkevalgte og administrasjonen på nett •Innsending av søknader elektronisk •Innsyn i kommunal saksbehandling •Tilgang til off. data, f.eks. registerdata og kartdata •Samhandling mellom offentlige virksomheter (registrering av informasjon én gang)

8 eKommune 2012 •Inkludering og deltakelse for alle i informasjonssamfunnet •Digitalt førstevalg •Elektronisk samhandling mellom offentlige virksomheter •Effektivisering av forvaltning og tjenesteproduksjon •Økt tjenestekvalitet •Informasjonssikkerhet og personvern Forventninger fra sentrale myndigheter

9 eKommune 2012 Hvordan ta ut gevinstene? •Faktiske prosess- og kost/nytte-analyser i norske kommuner viser at elektroniske tjenester kan være svært lønnsomme. •Eksempel Mottak og behandling av søknad om ambulerende skjenkebevilling (timekostnad kr. 400,-): -Kostnad manuell behandling kr. 580,- -Kostnad elektr. behandling kr. 40,- •Saksbehandlingstiden redusert fra 14 til 2 dager! •Økt status for kommunen!

10 eKommune 2012 •Dette kan kreve endringer i organisering, i gamle arbeidsprosesser og introdusere ukjent teknologi…

11 Status eNorge 2010

12 eKommune 2012 Hva må til for å nå nivå 4? Samhandling med andre virksomheter

13 eKommune 2012 Verktøy på tvers i forvaltningen: ”Nytt barn eDialogen” – konseptbilde fra Skattedirektoratets samarbeidsprosjekt Graviditet Fødsel og navnevalg Barnet inn i samfunnet Første gangs navnevalg Fødsels- attest Mulige tjenester i Nytt barn dialogen: Helsekort gravid Svangerskap spenger Foreldre- penger Helse- kort barn Søknad om barnehag eplass Søknad om kontant- støtte Barnetrygd Farskaps- melding Melding om fødsel Vaksinas jonsregis ter SYSVAK

14 eKommune 2012 Fødselscaset – Del 1 (Fokus: Helsevesen og Folkeregisteret) Før fødsel: •Graviditet konstateres •”Helsekort” utstedes og følger den gravide gjennom svangerskapet •Fastlege / helsestasjon sender søknad om fødested •Fastlege / helsestasjon gjør jevnlige svangerskapskontroller •Fastlege / helsestasjon kan ha dialog med sykehus ved spesielle behov •Dersom den gravide har en yrkessituasjon som er skadelig for fosteret vil fastlege / helsestasjon vurdere behovet for endret arbeidssituasjon eller permisjon med svangerskapspenger (i samråd med arbeidsgiver). Skjema sendes NAV. Etter fødsel: •Hjemmebesøk fra helsestasjon innen 2 uker. •6 kontroller på helsestasjon første leveår (barnet har egen journal (basert på lokale løsninger) •Rapportere til nasjonalt vaksinasjonsregister Kommunehelsetjenesten Fastlege / Helsestasjon / Jordmor Helseforetak (sykehus) Søknad om fødested Før fødsel: •Den gravide tildeles fødested (brev til gravid/fastlege/helsestasjon) •Svangerskapskontroll med ultralyd i 18.uke. •Eventuelle andre prøver (f. eks. fostervannsprøve) avtales •Kontakt med fastlege/helsestasjon ved spesielle behov Etter fødsel: •Ved fødsel journalføres ”Helsekortet” fra svangerskapet •Fødselsrapport sendes til helsestasjon •Fødselsmelding sendes Medisinsk fødselsregister og Det sentrale folkeregister (DSF) •Diverse interne prosesser sykehus (avhengig av fødselsnummer) Fødsels- rapport Norsk helsenett Elektronisk fødselsmelding DSF Det sentrale folkeregister (DSF) FNR melding (XML) Fødsels- melding Farskapsmelding (hvis far ikke gift med mor) Attesteres av mor og offentlig person ASP / Formidlingssentral for sykehusene (eiet av de regionale helseforetakene) Melding om navnevalg (Forutsetter FNR) Melding (XML) Kvittering tilbake (XML) Medisinsk fødsels-register (MFR) •Tar imot fødselsmelding fra Norsk helsenett (elektronisk) eller i papirform fra sykehus/helseforetak. •Utsteder fødselsnummer og sender tilbake til norsk helsenett (elektronisk) eller i papirform til sykehus/helseforetak. •Tar imot navnevalgsskjema (papir) og registrerer navn på barnet. •Utsteder fødselsattest og sender til foreldre (papir) Fødselsattest Fødsels- nummer Elektronisk fødselsmelding MFR NAV Mottar og behandler farskapsmelding og søknad om svangerskapspenger Søknad om svanger- skapspenger Vaksinasjonsregister (SYSVAK) Helsekort Helsejournal for barnet

15 Status eNorge 2010 Relativ avkastning - Økonomisk - Samfunn Investeringer

16 eKommune 2012 IKT i helse og omsorg

17 eKommune 2012

18 Hovedutfordringen

19 eKommune 2012 Kompleksiteten i helse- og sosialsektoren

20 eKommune 2012 Elektronisk pasientjournal (EPJ)

21 eKommune 2012 Elektronisk meldingsutveksling

22 eKommune 2012 Forutsetninger for meldingsutveksling

23 eKommune 2012 Hva er gevinstene ?

24 Innspill til høringsuttalelse •KS ønsker innspill fra medlemmene til arbeidet med høringsuttalelse om forskriftsendringer og nye forskrifter knyttet til samhandlingsreformen. •Brev sendt medlemmene 12. august •Frist for tilbakemelding til KS er 16. september •http://www.ks.no/Portaler/Samhandlingsreformen/Sentrale-dokumenter/ eKommune 2012

25 IKT i grunnopplæringen ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.” Kilde: Digital skole hver dag, ITU 2005

26 eKommune 2012 Offentlige strategier og planer Program for digital kompetanse : •Skolene skal ha til infrastruktur og tjenester av høy kvalitet, teknisk utstyr, tilstrekkelig båndbredde, driftsløsninger osv. Kunnskapsløftet: •Bruk av digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet som skal innarbeides i alle læreplaner St. meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen: •Informasjonsteknologien må ha en plass i skolen som gjenspeiler den sentrale samfunnsmessige betydningen av IKT Delplan til eKommune 2012 om IKT i grunnopplæringen

27 eKommune 2012 Gode forutsetninger for fremtidsrettet bruk  Datamaskiner ”allemannseie”  Elevene aktive nettbrukere  Økt PC-tetthet i skolen  Politisk vilje til å utjevne digitale skiller  Positive holdninger hos lærerne

28 eKommune 2012 Utfordringer •Grunnskolen ligger langt etter vgs •Utfordringen er IKT i fagene, ikke infrastruktur •Begrenset bruk av digitale læringsressurser •Digitale skiller •Flaskehalsen er usystematisk skoleledelse og lav kompetanse / feil arbeidsmønster hos lærerne Kilde: ITU-monitor 2009

29 eKommune 2012 Hva kjennetegner de som lykkes? •Bevisst IKT-ledelse fra skoleeiers side •Setter prioriteringer og tilrettelegger •Helhetlig og strukturert planlegging •Elektronisk dialog ledelse / lærere •Setter krav til lærerne •Tilbud om faglig påfyll

30 eKommune 2012 Hva kjennetegner de som lykkes? •Skoleleder fornøyd med IKT- ressurser •Har nødvendig infrastruktur •Har nødvendige ressurser for drift / støtte •Setter av ressurser til digitale læremidler •Bruker læringsplattform integrert i fagene •Ønsker kompetanseutvikling, legger planer og setter av midler

31 eKommune 2012 Arkivering og saksbehandling •Gjelder alle typer arkiv >> krav til oppbevaring, håndtering og tilgjengeliggjøring •Gjelder både sak-/arkivsystem og fagsystem •Også for data som innhentes via skjemaer Begreper: Noark 5

32 eKommune 2012 Informasjonssikkerhet •Kommunens ansvar •Ledelsen er ansvarlig for kommunens informasjonssikkerhet •Ansvaret kan ikke delegeres! •IKT-samarbeid / driftsutsetting endrer ikke ansvarsforholdet •Ikke bare for den tekniske installasjonen: –Manglende kunnskap - størst trussel

33 eKommune 2012 Kompetanseutvikling •Ansattes IKT-kompetanse viktig for effektiv forvaltning og tjenesteyting •Ledelsens IKT-kompetanse er knyttet til effekten av IKT som strategisk virkemiddel •Kompetanseplanlegging –Kartlegging –Gap-analyse –Kompetansehevingstiltak

34 eKommune 2012 Eksempel på kompetansekartlegging av helse- og omsorgspersonell i stor kommune

35 eKommune 2012 Hva er så hovedutfordringer framover? •Samordning av IKT-løsninger •Integrasjon og standardisering •Utvikling av felles verktøy og kravspesifikasjoner •Økt nasjonalt og interkommunalt samarbeid •Utvikling av felles løsninger og komponenter •Informasjonssikkerhet og personvern •Kobling av IKT til gevinstrealisering, organisasjonsutvikling og endringsledelse

36 eKommune 2012

37 •Oppdragsgiver – Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) •Arbeidsgruppe –FAD –Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) –KS –Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) –Bergen kommune (rep for K10) –Hamar kommune (rep for KS IKT-forum) Felles IKT-utvikling i kommunal sektor

38 Arbeidet skal synliggjøre nye styrings- og organiseringsmuligheter innen IKT-området for kommunene og mellom kommune og stat, med henblikk på at det offentlige skal tilby effektive tjenester til innbyggere og næringsliv Mandatet…

39 eKommune 2012 Utfordringer med dagens kommunale IKT-utvikling •Dagens kommunale IKT- utvikling og forvaltning er ressurskrevende •Dagens kommunale IKT- portefølje og arkitektur hemmer mer enn den tilrettelegger for nye og innovative IKT-løsninger •Det er store gap mellom kommunene på IKT- området •Det er vanskelig å få representert kommuner med store forskjeller i IKT-modenhet

40 •Stadig større strategisk og operativt kompetansebehov hos de ansvarlige for elektroniske tjenester og for samspillet mellom systemene •Utfordring for spesielt de små kommunene, som typisk rår over begrenset IKT-kompetanse og IKT- ressurser eKommune 2012 Strategisk og operativ kompetanse

41 •Kommuner med små IKT-ressurser klarer ikke å følge med i den rivende utviklingen innenfor IKT •Vanskelig for kommuner å treffe effektive og kloke valg mht. IKT-investeringer •De ulike teknologiske og organisatoriske forutsetningene gjør at det skapes større digitale skiller mellom kommunene eKommune 2012 Store forskjeller i tjenestetilbudet

42 •Enkelte rådmenn er svært godt orientert om muligheter og utfordringer med IKT •Andre ser mer på IKT som et nødvendig onde, og er primært opptatt av IKT-drift, og ikke i så stor grad tjenesteutvikling vha. IKT eKommune 2012 Kompetanse om IKT er en utfordring

43 Det er hovedsakelig bare de store kommunene og enkelte interkommunale IKT-samarbeid som: •har ressurser til å ta investeringen i fremtidsrettet IKT-utvikling •tilfredsstiller de fremtidige tjenesteorienterte kravene til samvirkeevne, fleksibilitet og skalerbarhet eKommune 2012 De store kommunene og samarbeidsregioner..

44 Mulighetene for effektivisering og bedre utnyttelse av ressurser er knyttet til stordriftsfordeler •Redusere enhetspriser •Redusere drifts- og vedlikeholdskostnader •Redusere sårbarheten med IKT-ressurser •Mulighet for bedre og flere digitale tjenester til innbyggere og næringsliv eKommune 2012 Stor variasjon mht interkommunale samarbeid

45 •Ulike ambisjonsnivåer hos kommunene •Ulike teknologiske behov hos kommunene •Manglende bestiller-kompetanse i kommunene •Manglende strategisk kompetanse i kommunene •Samarbeidet er for lite for å trekke ut stordriftsfordelene eKommune 2012 Interkommunale IKT-samarbeid som ikke fungerer så godt….

46 •IKT-kravene til kommunal sektor fra fagsektorene er lite koordinert •Departementer og statlige etater tar ikke hensyn til kommunenes synspunkter og behov •Mangel på en enhetlig kommunal IKT-arkitektur –gjør koordineringsarbeid på vegne av kommunal sektor vanskelig •Mangel på beslutningsmyndighet på IKT-området på vegne av kommunal sektor –fører til mange og sprikende kommunale interessekrav eKommune 2012 Manglende samordning i de ulike forvaltningsnivåene

47 •Kommunene etterspør fellesløsninger for en enklere og mer kostnadseffektiv IKT-utvikling •Det er ønskelig med en sterkere grad av standardisering og felles spesifikasjoner slik at kommunene kan gjenbruke hverandres løsninger –f.eks. brukerrettede elektroniske tjenester for innbyggere og næringsliv Manglende kommunale fellesløsninger på IKT-området

48 •Utfordringen er at IKT-virksomheten i kommunene ikke er uniform –En kommune kan velge å betrakte alle prosjekter som har elementer av IKT-utvikling/anskaffelse som IKT-prosjekter –Andre kan velge å knytte hele eller deler av tilsvarende prosjekter og kostnader til utvikling og forvaltning av et fagområde eller en praksis –Kommunene velger også å organisere IKT-virksomheten forskjellig –I noen kommuner har de egen IKT-avdeling som drifter og forvalter kommune virksomheten på vegne av de ulike kommunale etatene og virksomhetene –Andre igjen velger å organisere virksomheten mer distribuert Vanskelig å etablere en ”baseline” som kan benyttes til å estimere kostnadsutviklingen fremover Manglende oversikt over kommunale IKT-kostnader

49 •Både fra kommunal og statlig side pekes det på at det er betydelige utfordringer knyttet til manglende IKT- samordning på kommuneområdet. •Det vises til at dagens IKT-utvikling og forvaltning i kommunene er ressurskrevende, og at det er et stort potensiale for mer IKT- samarbeid og samordning i kommunal sektor. •Kommunenes oppgaver er relativt like, kommunene skal tilby likeverdige tjenester til sine innbyggere og næringsliv. •I store trekk de samme behovene for IKT-løsninger for hele kommunal sektor. •For kommunene er det også en stor utfordring at de møter mange og ukoordinerte krav fra ulike statlige sektorer på IKT- området. Rapportens hovedkonklusjoner

50 Fire ulike scenarier for hvilke IKT-oppgaver som bør utføres felles –Scenario 0: ”Nullscenarioet” (Ikke ytterligere tiltak for felles styring og samordning”) –Scenario 1: ”Tilrettelegger” (Utvikle og forvalte felles kommunalt IKT-rammeverk) –Scenario 2: ”Formidler” (Utvikle, forvalte og formidle felleskomponenter basert på et felles kommunalt rammeverk) –Scenario 3: ”Leverandør” (Utvikler, forvalter og leverer felles IKT-tjenester)

51 •Det etableres en enhet med en effektiv beslutningsmyndighet på IKT-området –Enheten bør få ansvar og myndighet til å fremme en kostnadseffektiv og fremtidsrettet IKT- utvikling i kommunal sektor –Enheten bør ha mandat til å tale kommunal sektors sak i forbindelse med anvendelse av IKT i samhandling med statlige sektorer •Over tid bør en gå inn for scenario 2: ”Formidler”. –Det bør foretas en gradvis tilnærming, slik at en starter med scenario 1: ”Tilrettelegger” før en gradvis gjør tilpasninger i retning av scenario 2 –Leverandørrollen (scenario 3) kan være hensiktsmessig for spesielle felleskomponenter •Det synes avgjørende at en samlet kommunesektor får eierskap til en felles satsing som beskrevet. –Dette kan best realiseres gjennom en egen juridisk enhet eid og styrt av kommunene •Finansiering av oppstart bør skje ved statlige tilskudd –Kommunene kan bidra gjennom egeninnsats i prosjekter, men også her bør det ligge insentiver i form av statlige støtteordninger •Implementering bør gjennomføres ved et fasedelt program over fem år. –Første fase bør starte så snart som mulig basert på en interimsorganisasjon Anbefalingene fra Decoteam daVinci

52 •Arbeidsgruppens anbefalinger: –Felles IKT-arkitektur for kommunal sektor –Etablering av ”KommIT”, organisering av IKT- samordningen i kommunal sektor –Statlig samordning og kommunal medvirkning i statens IKT-strategiske arbeid –Tilretteleggelse av nasjonale felleskomponenter for bruk av kommunene Veien videre….

53 •FAD konsekvensutredning •KS organisatorisk, juridisk og finansiell utredning –Utredning ferdig i september –Fremmes som sak for hovedstyret –Konsultasjonsmøte med FAD •Finansiering felles IKT-samordning i kommunesektoren •Prosjektfinansiering knyttet til felleskomponenter og oppgaver for felles enhet •Forpliktende møte på IKT-området mellom kommunesektor og stat •Et felles organ/møte for hele offentlig sektor der det gjøres prioriteringer som omfatter tverrsektorielle satsinger på IKT eKommune 2012 Veien videre


Laste ned ppt "EKommune 2012 - lokal digital agenda. eKommune 2012 ”Norske kommuner og fylkeskommuner skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google