Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Nytt fra Folkehelseinstituttet Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt FIRM 24. august 2007.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Nytt fra Folkehelseinstituttet Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt FIRM 24. august 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Nytt fra Folkehelseinstituttet Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt FIRM 24. august 2007

2 2 Oppslag nyhetssider Folkehelseinstituttets hjemmesider 2006 •Utbrudd av legionellasykdom på hotell i Phuket, Thailand •Økt risiko for malaria ved reise til Goa •Vaksinasjon av pilegrimsreisende til Saudi-Arabia •Norske elever i Berlin hadde omgangssyke •Utbrudd av denguefeber i Pakistan •Kolerabeslektede bakterier påvist flere steder i Østersjøen •Chikungunyavirus-sykdom – informasjon til reisende til øyer i Det indiske hav, India og Malaysia

3 3 Folkehelseinstituttets oppgaver smittevern og utlandet •Sykdomsovervåking –Overvåking i MSIS •Rådgivning –Generelle reiseråd, om vaksinasjon og medikamentell profylakse –Råd ved hendelser i utlandet •Publisere oversikter –oversikter i MSIS-rapport oa. –www.fhi.no •Epidemietterretning –Etterretning utbrudd og hendelser i utlandet som kan ha betydning for nordmenn

4 4 Meldingspliktige smittsomme sykdommer i gruppe A AIDS, atypiske mycobakt-inf, botulisme, brucellose, campylobacteriose, difteri, ekinokokkose, encefalitt, flekktyfus, giardiasis, gulfeber, Hib-inf systemisk, hemorhagisk feber, hepatitt A-C, kikhoste, kolera, kopper, kusma, legionellose, lepra, listeriose, Lyme borreliose, malaria, meningokokksykdom systemisk, meslinger, miltbrann, nephropatia epidemica, paratyfoidfeber, pest, pneumokokksykd systemisk, penicillinres pneumokokk-bærer, polio, prionsykd, rabies, rubella, salmonellose, SARS, shigellose, Streptokokk gr. A-B systemisk, tetanus, trikinose, tuberkulose, tularemi, tyfoidfeber, yersiniose, sykdom forårsaket av MRSA, vancomycinresistente enterokokker, EHEC, EIEC, EPEC, ETEC, EAggEC. Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten 3. utg., 2005

5 5 MSIS-meldinger mottatt etter smittested og bosted (ikke inkludert tuberkulose eller kikhoste) Antall meldinger

6 6 Smittested etter utreise fra Norge - 3 på topp MSIS 2006 Spania 544 Campylobacter 273 Salmonella 226 Annen matsmitte 16 Gonore 7 Hiv-infeksjon 3 Legionella 1 Syfilis 1 Akutt hepatitt B 1 Andre 16 Thailand 322 Salmonella 181 Campylobacter 73 Annen matsmitte 6 Gonore 30 Hiv-infeksjon 13 Syfilis 1 Akutt hepatitt B 8 Andre 10 Bulgaria 198 Salmonella 96 Campylobacter 90 Annen matsmitte 10 Akutt hepatitt B 1 Andre 1 Kilde; MSIS, Folkehelseinstituttet aug 2007 Ca reisendeCa reisende< ?? reisende

7 7 Denguefeber •Økt forekomst i Sørøst-Asia og indiske subkontinent •Hvert år diagnostiseres 5-10 tilfeller hos norske pasienter på Smittskyddsinstitutet i Sverige •I tillegg diagnostiseres et ukjent antall på Haukeland, og noen spredte med hurtigtester på div. sykehus •Denguefeber planlagt gjort meldingspliktig i MSIS 2008

8 8 Dengue i Amerika

9 9 Dengue og aedes aegypti verden

10 10 Poliosituasjonen 2006 (rapportert per 30. mai 2007)

11 11 Malaria

12 12 Malariatilfeller meldt MSIS etter type plasmodium

13 13 Malariatilfeller meldt MSIS etter bakgrunn

14 14 Malariatilfeller meldt MSIS etter type plasmodium

15 15 Malariatilfeller meldt MSIS etter smitteverdensdel

16 16 Nytt internasjonalt helsereglement - International health regulations (IHR)

17 17 Fire hoveddeler i IHR (1969) •Varslingsplikt til WHO om tilfeller av kolera, pest og gulfeber (begrensning) •Visse helserelaterte regler for internasjonal reise og handel (dårlig dynamikk, ingen forpliktelser) •Angivelse av maksimale smitteverntiltak mot kolera, pest og gulfeber (begrensning) ved grensene: rotteutrydding, insektutrydding mv. •Krav om helsedokumenter: Helseattester for folk med fly og skip (oftest unødvendig) (Hjemlet i ”karanteneforskriften”, som oppheves nå)

18 18 Nytt internasjonalt helsereglement (IHR 2005) •En internasjonal avtale •Et nytt, internasjonalt epidemietterretningssystem •Prosedyrer for WHOs koordinering av smitteverntiltak mot alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse •Internasjonale regler for rutinemessige smitteverntiltak mot internasjonale smittespredning •IHR trådte i kraft 15. juni •Norsk forskrift trer i kraft i oktober 2007

19 19 Smittevernloven Stoppe nasjonal smitte- spredning Beskytte de smittedes rettigheter og skade dem minst mulig

20 20 Den internasjonale smittevernloven (IHR) Stoppe internasjonal smitte- spredning Beskytte statenes suverenitet og skade dem minst mulig, ikke unødvendig hindre handler og reiser

21 21 IHR-overvåkingssystemet Nasjonalt IHR-kontakt- punkt = FHI WHO Kommuner, helse- personell Massemediene, personer, frivillige organisasjoner + andre land vurdere hendelser overvåke og varsle varsle, informere, konsultere verifisere overvåke Anbefalinger om tiltak

22 22 Ny varslingsplikt (§ 5) •Umiddelbar varsling til kommunelegen  Folkehelseinstituttet ( ) av en mulig alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse –En ekstraordinær hendelse som utgjør eller kan utgjøre en folkehelserisiko gjennom spredning av sykdom eller andre helseskadelige faktorer over landegrensene, og som kan kreve en internasjonalt koordinert bekjemping. •Lav terskel for varsling!

23 23 Helseerklæringer (§ 20) •Sosial- og helsedirektoratet og kommunelegen kan, dersom det anses nødvendig av hensyn til folkehelsen, bestemme at fører av skip eller luftfartøy skal avgi henholdsvis ”Erklæring om helseforholdene om bord på skip” eller ”Helsedelen av Luftfartøysdeklarasjonen” ved ankomst til landet.

24 24 Sertifikat for hygienekontroll (§21) •Kommunelegen kan, dersom det anses nødvendig av hensyn til folkehelsen, bestemme at fører av skip ved ankomst til første havn i Norge skal fremlegge ”Sertifikat for hygienekontroll på skip” eller ”Sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip”.

25 25 Utpekte lufthavner, havner og grensepasseringssteder (§ 18) •Sosial- og helsedirektoratet utpeker hvilke lufthavner, havner og grensepasseringssteder som skal ivareta særskilte oppgaver, slik at de kan håndtere en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse. •Kommunen skal sørge for at utpekte lufthavner, havner og grensepasseringssteder har tilgang til –lokaler –personal –utstyr for kontroll av passasjerer, bagasje, last, containere, transportmidler, varer, postpakker, samt dyr for å beskytte mot en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse.

26 26 Smitteverntiltak (§§ 12-14) •Som i dag, etter smittevernloven og kommunehelseloven –Ta det rolig, tenk risikovurdering og smittekjede •Nye tiltak ved erklært internasjonal hendelse: WHO  Folkehelseinstituttet  Shdir  Kommunene •WHOs anbefalinger blir utformet etter en streng prosedyre (andre tiltak er ulovlig)

27 27 Sammenfatning: Enkle endringer •Varsling av mulige ”hendelser” til Smittevernvakta ( ) •Smitteverntiltak som før, etter dagens lovverk •Ved WHO-erklært ”hendelse”, nye tiltak kommer fra Shdir •Fremleggelse av helseerklæringer fra fly og skip samt ”rottesertifikater” bare dersom nødvendig av hensyn til folkehelsa

28 28 Gulfeber •Internasjonalt vaksinasjonssertifikat er revidert –De gamle vaksinasjonssertifikatene brukes til nye tar over –I Norge antas den nye utgaven å være leveringsklar rundt nyttår –Det er rom for internasjonalt krav om andre vaksiner •Vaksinasjonssertifikatet er gyldig når –Vaksinen er godkjent av WHO –Rubrikken er signert for hånd av den ansvarlige legen –og stemplet med institusjonens runde stempel

29 29

30 30 Fire nye vaksiner kom på markedet i fjor •To rotavirusvaksiner (endelig prioriteres spedbarna) –Indisert for spedbarn som skal ha langtidsopphold i land med høy spedbarnsdødelighet •To HPV-vaksiner (nå prioriteres jentene) –Indisert for alle unge jenter, fortrinnsvis før seksuell debut –Ingen reisevaksine

31 31 Forekomst av rotavirusgastroenteritt •WHO anslår at over 60 % av infeksiøs akutt gastroenteritt hos barn under fem år skyldes viruspatogener. •Rotavirus er viktigste årsak til alvorlig diaré hos små barn og fører til dødsfall årlig på verdensbasis. •20-70 % av sykehusinnleggelser pga diaré skyldes rotavirus –både i industrialiserte land –og i utviklingsland Parashar U et al. Emerg Infect Dis 2006; 12: De Zoysa, Feachem RG. Bull World Health Organ. 1985;63(3):

32 32 Glass RI et al. Arch Pediatr (6):

33 33 Antall rotaviruspositive prøver (n=6547) etter rapporteringsmåned, MSIS-rapport 2006;34:20

34 34 To nye rotavirusvaksiner VaksineVaksinasjons- regime Alder vaksinen kan gis InnholdBeskyttelse Rotarix ® ”GSK” Oral, 2 doser med minst 4 ukers intervall f. eks. 6 uker og 3 måneder 6-24 ukermonovalent humant G1-virus, levende, svekket % i 2 år RotaTeq ® ”Sanofi Pasteur MSD” Oral, 3 doser med minst 4 ukers intervall f. eks. 6 uker, 3 måneder, 5 måneder 6-26 uker5-valent bovin- human reassorterte virus, levende, svekket % i 2 år

35 35 Bruk av rotavirusvaksine •Foreløpig ingen offisielle anbefalinger i vår del av verden •Studier pågår i Norge for å finne ut –hvor stor del av sykehusinnlagte diaréer skyldes Rotavirus –Hvordan patogene stammer i Norge samsvarer med vaksinestammer –(Hvor mange søker lege) •En arbeidsgruppe er satt ned for å vurdere bruken av rotavirusvaksine i Norge og om den bør tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet

36 36 Rotavirusvaksiner •Indikasjon: profylakse mot gastroenteritt for spedbarn fra 6-ukersalder –barn som skal oppholde seg i deler av verden med lavere helsetjenestestandard/høyere spedbarnsdødelighet •Vaksinasjonene bør legges til allerede eksisterende helsestasjonsbesøk, f. eks. –6 uker, 3 måneder, 5 måneder (tredosevaksinen) –6 uker og 3 måneder (todosevaksinen) •Gi ALDRI første dose rotavirusvaksine til barn over 6 måneder (invaginasjonsrisiko) •Boosterdoser er ikke aktuelt

37 37 Rotavirusvaksine gis peroralt

38 38 Annet nytt om vaksiner 2007: •JE-vax produseres ikke lenger –Nytt vaksineprodukt ventes å bli tilgjengelig – når? •Ticovac – utilstrekkelig mengde produsert i år •Hepatitt B-vaksine er foreslått tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet

39 39 Hensikten med retningslinjene for hepatitt B-vaksinasjon •beskytte dem som har størst risiko for å bli smittet –derved unngå økt forekomst av hepatitt B i Norge •hepatitt B-vaksine til barn av foreldre fra land utenfor lavendemisk område er en del av vaksinasjonsprogrammet

40 40 Tilfeller av akutt hepatitt B i de nordiske land

41 41 Kronisk hepatitt B tilfeller meldt Folkehelseinstituttet

42 42 Hepatitt B-bærertilstand meldt MSIS Norsk Utenlandsk Adoptivbarn Andre / Ukjent Totalt

43 43 Rapporterte tilfeller av akutt hepatitt B i Østersjø- området 2005 per innbyggere

44 44 Hepatitt B – problem i Norge? •Utbrudd blant stoffmisbrukere på slutten av 90-tallet •Svært få bærere utenfor høyrisikogruppene (innvandrere fra høyendemiske områder, stoffmisbrukere, menn som har sex med menn) –totalt bærere (0,2%) –de fleste kroniske smittebærere er smittet i høyendemisk fødeland •Behov for allmenn vaksinasjon for å få kontroll? –tenåringer? –spedbarn?

45 45 Mulige nye tiltak for hepatitt B-forbygging •universell testing av gravide •økt vaksinasjonsdekning risikogrupper •flere målgrupper for selektiv vaksinasjon •generelt barnevaksinasjonsprogram - og vurdering av ressursbruk •justere bruken av spesifikt immunglobulin (HBIG) •redusere forbruket av boosterdoser •justere anbefalingene for antistoffundersøkelse etter vaksinasjon •bedre oversikten over vaksinasjonsstatus (SYSVAK) •bedre refusjonsordninger

46 46 Andre planer 2007 •Utvikle etterretningsrutiner for utbrudd og hendelser i utlandet •Ny revidert malariaveileder •Utvikling av web-basert Reisedoktor

47 47 Epidemietterretning – nye ord og ny orden •Definisjon: Aktiviteter for tidlig oppdaging av potensielle helsetrusler og verifisering, bedømming og etterforskning av dem for å kunne anbefale folkehelsetiltak for å kontrollere truslene. –Altså: Oppdage og etterforske hendelser (utbrudd, klynger mv) – tidlig varsling og respons •Hendelsesbasert overvåking –Enheten er hendelser –Eksempel: Varsel til utbruddsdatabasen om utbrudd av gastroenteritt på sykehjem •Indikatorbasert overvåking –Enheten er uvanlige mønstre (indikatorer) i fordeling av sykdomstilfeller –Eksempel: Funn av fire tilfeller av meningokokksykdom på Gol siste uke i MSIS-databasen

48 48 Overvåking har to hovedformål •Måle fordeling av sykdomstilfeller på tid, sted og person –Hovedvekt på endringer over mellomlang og lang tid (secular trends) –Publiseres i årsrapporter som grafer og tabeller •Oppdage uvanlige hendelser (utbrudd, klynger) –A) Oppdage plutselige endringer i antall tilfeller –B) Oppdage hendelser (hendelsesovervåking) –Dette er en del av epidemietterretning

49 49 Et enkelt rammeverk

50 50 Epidemietterretning i Norge •er blant de beste i Europa –Utbruddsgruppa på SMAO •men det skal og må bli enda bedre •I Norge er det FHI som er national IHR focal contact point for WHO

51 51

52 52 Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "1 Nytt fra Folkehelseinstituttet Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt FIRM 24. august 2007."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google