NOKUT: Ikke bare til plage, også til hjelp? NOKUT skal legge større vekt på å støtte og gi bidrag til kvalitetsutvikling: • Tilbakemeldinger fra sektoren.

Presentasjon om: "NOKUT: Ikke bare til plage, også til hjelp? NOKUT skal legge større vekt på å støtte og gi bidrag til kvalitetsutvikling: • Tilbakemeldinger fra sektoren."— Utskrift av presentasjonen:

1 NOKUT: Ikke bare til plage, også til hjelp? NOKUT skal legge større vekt på å støtte og gi bidrag til kvalitetsutvikling: • Tilbakemeldinger fra sektoren • Evaluering av NOKUT • Strategirevisjon Sesjon på NOKUT-konferansen 2009, Bergen 5. mai

2 UTVIKLINGSBIDRAG GJENNOM:  Primæraktivitetene  Seminarer, web-side og annen kommunikasjon  Enhet for Utredning og analyse (UA)

3 UA-enheten  Nettverksorganisering  I NOKUTs organisasjon  Med omverdenen  Hovedaktivitetsområder:  Årlig analytisk rapport  Temaevalueringer  Utrednings- og analyseprosjekter  (Inter)aktiv hjemmeside

4 Praksisstudier i sykepleieutdanningen – en ubesørget post? Innlegg på NOKUT-konferansen 2009 ved seniorrådgiver Berit Kristin Haugdal, NOKUT

5 | Berit Kristin Haugdal, NOKUT BAKGRUNN NOKUT har ikke vurdert praksisstudiene…. ”Praksisdelen ved de enkelte studietilbudene vises liten oppmerksomhet i de sakkyndiges vurdering. Dette er noe uventet, sett på bakgrunn av at bortimot 50% av utdanningen utgjøres av praksisperioder og tatt i betraktning at nyutdannede sykepleiere opplever et kompetansegap mellom utdanningen og kravene i arbeidslivet.” (HiO-rapport 2006 nr 13, Senter for profesjonsstudier) ”Studenter mister livsviktig praksis” – Dagsavisen 30. januar 2009

6 | Berit Kristin Haugdal, NOKUT NOKUT ”GÅR I SEG SELV” ”Praksisstudier i sykepleieutdanningen – en ubesørget post?” En erfaringsrapport/studie som er ventet ferdigstilt ultimo juni 2009, hvor NOKUT reflekterer over tre hovedspørsmål 1. Hva viser egentlig rapportene fra den innledende vurderingen mht praksisstudiene? 2. Hvordan oppfattes ansvaret for organisering og gjennomføring av praksisstudier? 3. Hva kan NOKUT gjøre for å bedre kvalitetssikre praksisstudier?

7 | Berit Kristin Haugdal, NOKUT NOKUT-TIPSET • Les rapportene på nytt – nå som støyen etter kompetansekravet har lagt seg • Mange studiesteder fikk ros fra komiteene for god praksisprofil på studiet og gode råd om hvordan samarbeidet mellom studiested og praksissted kunne styrkes og utvikles • Flere studiesteder fikk påpekt svakheter i kvalitetssikringen av praksis, og tre studiesteder ble pålagt å forbedre denne (vedtak) • Vi kartla den kompliserte sammenhengen rundt praksis • Studentene er umettelige når det gjelder praksis… • Men vi gikk inn og styrket forskriften mht praksisstudier

8 | Berit Kristin Haugdal, NOKUT NOKUTs reviderte forskrift – NYTT OM PRAKSIS § 2-1 (1) Det skal foreligge en plan for studiet Pkt 9: Opplegg for og gjennomføring av eventuell praksis skal være relatert til målene for studiet, den øvrige undervisningen og den kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført studium. § 2-1 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet Pkt 4: For studier med praksis skal fagmiljøet også ha erfaring fra praksisfeltet. § 2-1 (6) Institusjonen skal redegjøre for hvordan studiet kvalitetssikres i institusjonens system for kvalitetssikring. Forskrift av 26.01.2006

9 | Berit Kristin Haugdal, NOKUT REVIDERING SYKEPLEIE 2004-2008 Fase 1 – Innledende vurdering Selvevaluering Sakkyndige Rapport Vedtak Akkreditert? Fase 2 – oppfølgende vurdering Studieplan, kval.sikring og infrastruktur Sakkyndige Fase 3 – oppfølgende vurdering NOKUT Rapport Vedtak Akkreditert? Rapport Vedtak Akkreditert? Sakkyndige NOKUT Fagmiljø FAKTA: •31 BA-studier i sykepleie •13 000 studenter •7 komiteer, 31 rapporter, 800 sider 3 høgskoler oppfylte ikke kravene til kvalitetssikring av praksis

10 | Berit Kristin Haugdal, NOKUT Hva viser egentlig rapportene fra den innledende vurderingen mht praksisstudiene? SVIKT I HØGSKOLENES KVALITETSSIKRING • Manglende kvalitetssikring av praksisplasser • Sviktende koordinering mellom teori og praksis • Praksisforberedelser og oppfølging underveis er ikke kvalitetssikret • Faglærer/kontaktlærer er lite tilstede i praksis • Manglende opplæring i veiledning for kontaktsykepleiere/praksisveiledere • Faglærere mangler faglig oppdatering innen praksiskunnskap • Manglende felles veiledningsstrategi • Kriterier for bestått praksis er ikke tydelige • Pålagte skriftlige arbeidskrav forstyrrer praksisopplæringen

11 | Berit Kristin Haugdal, NOKUT| 11 Hvordan oppfattes ansvaret for organisering og gjennomføring av praksisstudier? NOKUTs rapporter påviser at dette er et komplisert samspill mellom: • Høgskolene • Praksisinstitusjonene • Helseforetakene • Departementene • SAFH – Statens autorisasjons- kontor for helsepersonell • NOKUT ….hvem har ansvaret når kvaliteten svikter?

12 | Berit Kristin Haugdal, NOKUT ANSVARET – del 1 • Høgskolene har hovedansvaret for kvaliteten i hele utdanningstilbudet – dette innebærer bl.a.; • ansvarlig for å opprette adekvate praksisplasser og følge opp studentene også i praksis • ansvarlig for å opprette og vedlikeholde samarbeidsavtaler og eventuelle samarbeidsutvalg med praksisfeltet • ansvarlig for at studentene er tilstrekkelig forberedt i forkant av praksis • Men også studentene må ta medansvar for at de får mest mulig ut av sine praksisperioder - gjennom å være deltakende, tilpasningsdyktige og faglig bevisst, kritiske og reflekterende!

13 | Berit Kristin Haugdal, NOKUT ANSVARET – del 2 • Praksisstedene må ta medansvar for at praksisopplæringen blir så god som mulig for den enkelte student (og kommende sykepleier) – dette innebærer bl.a.; • legge til rette for tilstrekkelig opplæring av kontaktsykepleiere og veiledere • legge til rette for godt samarbeid med utdanningene/høgskolene • Myndighetene må påse at dette lar seg gjennomføre både ut ifra faglige, ressursmessige og økonomiske hensyn

14 | Berit Kristin Haugdal, NOKUT Hva kan NOKUT gjøre for å bedre kvalitetssikre praksisstudier? NOKUT kan utvikle tydeligere kriterier for kvalitetssikring av praksis… • Legge føringer for organisering av samarbeid mellom høgskole og praksissted • Krav om tydelig forventningsavklaring mellom høgskole og student • Sikre en forutsigbarhet vedrørende evaluering av faglig nivå og resultatkvalitet opp imot høgskolens system for KS

15 | Berit Kristin Haugdal, NOKUT MEN HVA SIER STUDENTENE? Kandidatundersøkelsen 2004 forteller: Tilfredse med praksisdelen av studiet • … flertallet av uteksaminerte sykepleiere (65 %) var fornøyd eller svært fornøyd med praksisdelen av sykepleierstudiet… kun 3 % sa at de var svært misfornøyd. • I vurdering av praksisdelen av undervisningsopplegget mente de fleste (82 %) at de fikk god oppfølging fra sykepleiere da de var i praksis. Få (under 4 %), mente det motsatte.

16 | Berit Kristin Haugdal, NOKUT MYE GODT ARBEID I HØGSKOLENE! Revidering sykepleie ga et unikt innblikk i ”ståa” i norske sykepleieutdanninger • Vi møtte oppdaterte fagpersoner med gode ambisjoner • Vi møtte mange fornøyde studenter • Vi møtte en endringsvillig sektor • Vi møtte ansvarlige ledere som vil det beste for både studenter og ansatte • Vi møtte arbeidsgivere som ga gode skussmål til de nyutdannede studentene • Vi håper vi bidro til å skape ytterligere kvalitet!

17 | Berit Kristin Haugdal, NOKUT Kommende mulige studier • Effekter av kompetanseheving i fagmiljøene – oppfølging av Rev sykepleie • Profesjonsstudienes særart og kvalitetssikring av praksisstudiene – mulig temaevaluering • Førstestillingskompetanse, FoU og kravet om forskningsbasert undervisning – revidering av NOKUTs kriterier og metode Ta gjerne kontakt med oss om du har innspill! bkh@nokut.no

18 Førstestillingskompetanse i sykepleierfagmiljøene Forprosjekt til senere studie av hvilke effekter oppbygginga av sykepleierfagmiljøene hadde på utdanningskvaliteten Pål Bakken, NOKUT-konferansen mai 2009

19 | Pål Bakken, NOKUT Studien belyser utvikling i førstestillingskompetanse • Nasjonalt • På enheter med sykepleierutdanning • I sykepleierfagmiljøene • Økning ved interne opprykk, eksterne innrykk eller pga. ”endrede spilleregler”?

20 | Pål Bakken, NOKUT Datagrunnlag • DHB-data i perioden 2004-2008 • Data på fagmiljøene tilsendt NOKUT i 2004 • Data på fagmiljøene tilsendt NOKUT i 2007

21 | Pål Bakken, NOKUT Utvikling i faglige årsverk i sektoren, 1999-2008 (DBH)

22 | Pål Bakken, NOKUT Prosentvis utvikling i faglige årsverk, hele sektoren (DBH)

23 | Pål Bakken, NOKUT Utvikling i andel førstestillingskompetanse, fordelt på institusjonstype (DBH)

24 | Pål Bakken, NOKUT Utvikling i stipendiattall, fordelt på institusjonstype (DBH)

25 | Pål Bakken, NOKUT Vi skal nå se på … • Institusjoner med sykepleierutdanning • Enheter der sykepleierutdanning er organisert • Sykepleierutdanningenes fagmiljøer • Utviklingen 2004-2008 belyses

26 | Pål Bakken, NOKUT Førstestillingskompetanse ved sykepleierenhetene

27 | Pål Bakken, NOKUT Fagmiljøene ved sykepleierutdanningene De absolutte tallene tydeliggjør denne veksten: i 2004 var det i snitt 1,6 førstekompetente årsverk ved sykepleierfagmiljøene, i 2007 var dette tallet økt til 5,9.

28 | Pål Bakken, NOKUT Stipendiatvekst • Ytterligere vekst i andel førstekompetanse • Sykepleierfagmiljøenes stipendiattall om lag doblet fra 2004 til 2007 • DBH-data viser en tilsvarende vekst

29 | Pål Bakken, NOKUT Sykepleie: hvilke stillingskategorier sto bak økningen i førstestillingskompetanse? (NOKUT) • Førstekompetanse totalt økte med 117 årsverk • Førstelektorer økte med 64 årsverk • Førsteamanuenser økte med 38 årsverk • Professorer økte med 14 årsverk

30 | Pål Bakken, NOKUT Hvor kom den økte førstestillingskompetansen fra? • Interne opprykk: 66 % • Eksterne innrykk : 26 % • ”Endrede spilleregler” : 8 % Førstestillingskompetente årsverk i tilgang (etter 2004) er inkludert.

31 | Pål Bakken, NOKUT Funn • Sykepleierenhetene har lavere andel tilsatte med førstekompetanse enn totalt. Dette på tross av en langt sterkere vekst ved disse enhetene • Sykepleierfagmiljøene hadde langt sterkere vekst i andel førstekompetente enn enhetene de ligger ved, og har nå en høyere andel førstekompetente • Stipendiatvekst tilsier ytterligere vekst i andel førstekompetanse • Intern kompetanseheving står bak mye av økningen

32 | Pål Bakken, NOKUT • Avslutningsvis: • Spørsmål og kommentarer om dette studiet kan rettes til Pal.Bakken@nokut.no • Dette studiet gir et tallgrunnlag for høstens studie av effektene av oppbygginga av førstekompetansen

33 | Wenche Froestad og Jon Haakstad - NOKUT ”DET 10. BUD” Undersøkelse omkring institusjonenes årlige rapportering om utdanningskvalitet NOKUTKONFERANSEN 2009, BERGEN Wenche Froestad Jon Haakstad NOKUT

34 | Wenche Froestad og Jon Haakstad - NOKUT Problemstilling og utgangsteser: • Hvilken funksjon bør rapporteringen ha? • Gi ”en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen” • Gi en ”oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet” • Hva kreves for å fylle denne funksjonen? • Et visst analytisk nivå i framstillinga: • Noen komparative vurderinger i porteføljen • Vise tiltak som begrunnede, prioriterte og fulgt opp.

35 | Wenche Froestad og Jon Haakstad - NOKUT ” Analytisk nivå”: Hva er rimelig? • Årsrapport som styrings- og handlingsdokument kan ikke være for detaljert analyserende, men bør kanskje:  Synliggjøre så vel eventuell svikt som eksempler på god kvalitet  Løfte fram og drøfte noen framtredende variasjoner og utfordringer i kvalitetsbildet  Årsaksvurdere synlige kvalitetsvariasjoner i porteføljen, samt begrunne tiltaksprioriteringer  Gi en nyansert generell bedømmelse av kvaliteten i tilbudene

36 | Wenche Froestad og Jon Haakstad - NOKUT ELEMENTER I PROSJEKTET 1. Spørreundersøkelse om fagansattes holdning til og involvering i kvalitetsrapportering 2. Møte med ”skriverne” 3. Rapportanalysen • Tre siste årsrapporter fra 18 institusjoner av ulike kategorier • Dagsmøte med ”skriver(e)” fra de aller fleste institusjonene • Spørreundersøkelse til 271 fagansatte i ulike fagområder ved de samme institusjonene

37 | Berit Kristin Haugdal, NOKUT| 37 Spørreundersøkelsen: De spurte • 53% svarte • Alder: Jevnt stigende > 55 år: 47,7% • Stilling: • 14 % Professor 41 % Annen førstestilling • 40 % Lektor 5 % Lærer • Institusjon: • 22 % Universitet26,4 % Vit. høgskole • 40,3 % Stat. høgskole11,1 % Privat høgskole

38 | Wenche Froestad og Jon Haakstad - NOKUT Spørreundersøkelsen: Kjennskap og involvering • Kjennskap til kvalitetsrapport på institusjonsnivå: • 21% kjente ikke - 43% visste om - 36% sett / lest • Kjennskap stiger jevnt med alder og stillingskategori • Involvering i kvalitetsrapportering på lavere nivå: • 50% ikke involvert - 50 % ga bidrag - 32% ga skriftlig bidrag • Involvering stiger jevnt med alder og stillingskategori • En del variasjon mellom fagområder

39 | Wenche Froestad og Jon Haakstad - NOKUT Spørreundersøkelsen: Belastning og nytte • Opplevelse av belastning ved kvalitetsrapportering • ”Akseptabelt” eller ”lite belastende”: 81,0% • ”I overkant belastende”: 16,5% • ”Alt for belastende”: 2,5% • Opplevelse av nytte ved kvalitetsrapportering • ”Nyttig” eller ”svært nyttig”: 77% • Tvilende: 22% • Negativ (”ikke nyttig”) 1% • Oppfatning av ’fagfolk flests” syn på nytte: • Positiv: 53% - Negativ/tvilende: 27% - Ingen oppfatning: 20%

40 | Wenche Froestad og Jon Haakstad - NOKUT Møte med ”skriverne” (1) • Informasjonsgrunnlag for arbeidet: Underliggende rapporter og rapporterte data • Varierende prosesser: Fra ”en skriver” til større teamwork. Ulik tidsbruk i prosessen. • Tilbakemeldingssløyfer før ferdigstilling • Rimelig grad av tilfredshet med produktene, men… • Ønsker sterkere felleselementer nedenfra og mer konkret framheving av god praksis / god kvalitet.

41 | Wenche Froestad og Jon Haakstad - NOKUT Møte med ”skriverne” (2) • Viktigste problemer og utfordringer: • Usammenlignbare enhetsrapporter • Ikke-analyserende enhetsrapporter (mest beskrivende) • Data ”nedenfra” har for høyt aggregerings- /syntesenivå • Ikke klare nok målstokker å vurdere og analysere etter

42 | Wenche Froestad og Jon Haakstad - NOKUT RAPPORTANALYSEN: ORGANISERING AV RAPPORTENE • Store ulikheter i omfang og organisering: • Ca. halvparten strukturerer etter ’kvalitetsaspektene’ • Flere bruker egne – mer funksjonsorienterte – ’kvalitetsområder’ (ex.: ’rekruttering’; ’resultat’) • I ca. halvparten står måloppnåelsesanalyse sentralt • 2 er direkte orientert mot avvik • Få har avdelinger som strukturerende element • De fleste er tiltaksorienterte

43 | Wenche Froestad og Jon Haakstad - NOKUT Rapportanalysen: Analytisk nivå: Hva vi så etter • Identifisering og drøfting av kvalitetsforskjeller – samt deres årsaker og oppfølging  Synliggjøre så vel eventuell svikt som eksempler på god kvalitet  Løfte fram og drøfte noen framtredende variasjoner og utfordringer i kvalitetsbildet  Årsaksvurdere de viktigste kvalitetsvariasjonene i porteføljen, samt begrunne tiltaksprioriteringer  Gi en nyansert generell bedømmelse av kvaliteten i tilbudene

44 | Wenche Froestad og Jon Haakstad - NOKUT Rapportanalysen: Analytisk nivå: Hva vi fant (1) • Alle har ansatser til identifikasjon av kvalitetsutfordringer og problematisering av disse • Flere har mer karakter av ”utdanningsmelding” (Hva som er gjort og hva som gjøres) – enn av analytisk kvalitetsrapport • De fleste er rike på informasjon om K-arbeidet, men har mindre om effekter av dette arbeidet • Analyse gjelder særlig vurdering av produksjonen og produksjonsfaktorene (kvantiteten).

45 | Wenche Froestad og Jon Haakstad - NOKUT Rapportanalysen: Hva vi fant: (2) • Vi finner noen eksempler på kvalitetsdrøfting rundt konkrete forhold, f. eks. relevans og organisering av program (programmet som helhetlig tilbud) • Ingen sammenligning av kvalitet på tvers i porteføljen. Ingen bruk av ’benchmark’ (utover avviksmal) • Ingen påvisning av svikt – eller særlig god kvalitet – i porteføljen • Årsaker til kvalitetsproblem ligger gjerne eksternt: (Inntakskvalitet, ressurser, studentinnsats)

46 | Wenche Froestad og Jon Haakstad - NOKUT Rapportanalysen: Hva vi fant: (3) • Selv om ikke rapportene ikke alltid underbygger tiltak,… • er de samtidig stort sett tiltaksorientert • Tiltakene framstår sjelden som resultat av drøftinger om prioriteringer • Der årsaker angis, er det som regel ’mekaniske’, dvs. automatisk oppfølging av avvik eller studentevaluering • Klare forskjeller mht. ”tiltakskjeder”, dvs. oppfølging av tiltak med effektvurdering i neste rapport.

47 | Wenche Froestad og Jon Haakstad - NOKUT SPØRSMÅL VED REISENS SLUTT  Stor (100 s. +) eller liten (6 s.) rapport?  Rapporteringsbyrde: Samkjøring med KD- rapportering? Eller blir det for utydelig?  Kvantitets- eller kvalitetsrapporter?  Formål: ”Vise alt hva vi gjør” eller ”Bli bedre”?  Mer enhetlige KS-systemer gjennom hele institusjonen? Mer enhetlige enhetsrapporter?  Påvisning av kvalitetsvariasjoner: Et spørsmål om å våge, eller for vanskelig?

48 | Wenche Froestad og Jon Haakstad - NOKUT UTREDNING, ANALYSE, TEMAEVALUERINGER: NÅ OG FRAMOVER: Eksempler • Sykepleierevisjonene: Oppfølgende kvalitativ studie om effekter • ”Nye” MA og PhD-program (akkreditert av NOKUT) • Kvalitetssikring av PhD-utdanning • Årsrapportprosjekt (Framstilling av NOKUTs innhentede kunnskap og ”funn”) → Permanent årlig • Læringsmål, prosesskvalitet, resultatkvalitet: ”Mikrostudie” fra ett studiemiljø

49 | Wenche Froestad og Jon Haakstad - NOKUT UTREDNING, ANALYSE, TEMAEVALUERINGER: OG VIDERE FRAMOVER…? F. eks.:  Programdimensjonen (læringsmål, sammenheng og kvalifikasjoner)  Lærernes undervisningsformer og studentenes arbeidsmåter  Alternativ organisering av studietilbud: Samlingsbasert – desentralisert – fjernundervisning  Faktorenes orden og betydning: Inntakskvalitet – Undervisningssatsing – Vurderingskvalitet – Resultater og læringsutbytte

50 | Wenche Froestad og Jon Haakstad - NOKUT DIALOG MED SEKTOREN OM UTREDNINGS- OG EVALUERINGSPROSJEKTER: • Kun utviklingsformål; Ingen skal ”bedømmes” • Hvilke(n type) prosjekter bør NOKUT satse på? • Tema for FoU / utredningsprosjekter? • Temaevalueringer; Hvilke tema? • Faste undersøkelser? • Hvordan involvere sektoren i valg av tema? • Hvordan kommunisere og diskutere resultater med sektoren?