Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Introduksjon EDAG prosjektet, 25. april 2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Introduksjon EDAG prosjektet, 25. april 2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 Introduksjon EDAG prosjektet, 25. april 2014

2 Hvorfor instruktørkurs?
Vi ønsker å gjøre dere i stand til å holde kurs i a-ordningen Vi tilbyr samlinger Vår 2014: Grunnleggende opplæring i a-ordningen Høst 2014: Fordypningstema til høsten Og vi ønsker å samarbeide med dere til ordningen er innført Vi har dessverre ikke tid til å ta opp kompliserte problemstillinger og spesifikke faglige utfordringer. Dere vil senere i dag få informasjon om hvor dere kan henvende dere - Veiledningen - - Prosjektet har deltakere i salen som noterer spørsmål Dere er viktige for oss!

3 Etatenes Fellesforvaltning
- prosjektet a-opplysningsloven Lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer A-ordningen A-meldingen Først noen begreper: Det er EDAG – prosjektet som har jobbet med utformingen av ordningen – både teknisk og juridisk. Prosjektet har ansvaret for ordningen frem til den er innført. a-opplysningsloven er lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsopplysning med mer – og ble vedtatt i Denne loven med tilhørende forskrifter sier noe om hvordan a-ordningen vil være, og når og hvordan a-meldingen skal sendes inn Det er EFF – Etatenes Fellesforvaltning som vil forvalte ordningen når den trer i kraft i De vil da også være ansvarlige for veiledning og brukerstøtte på ordningen. EFF opptrer på vegne av de tre etatene, og vil være organisert under Skattedirektøren. Etatenes Fellesforvaltning

4 Digital, samordnet innrapportering av inntekts- og arbeidsforhold og skattetrekksopplysninger fra opplysningspliktige (primært arbeidsgivere) til NAV, Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten.

5 A-meldingen baserer seg på fem av skjemaene som i dag leveres til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå. I dag er det et utvalg virksomheter som leverer oppgave til lønnsstatistikk til Statistisk Sentralbyrå – denne informasjonen vil nå SSB kunne hente direkte ut fra a-meldingen. Fra NAV er det melding om arbeidsforhold til Aa-registeret som vil i inngå i a-meldingen. Fra Skatteetaten er det lønns- og trekkoppgaven, årsoppgaven for arbeidsgiveravgift og terminoppgaven for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk som vil inngå i a-meldingen.

6 A-meldingen – innlevering gjennom elektronisk kanal
Den opplysningspliktige, arbeidsgiveren, leverer a-meldingen gjennom sitt lønns- og personalsystem eller gjennom manuell registrering i altinn. Det er satt opp et mottakssystem som tar i mot meldingen og fordeler opplysningene til de tre etatene. Etatene får kun den informasjon de etter loven har krav på. Den opplysningspliktige vil få en tilbakemelding på at meldingen er mottatt. Det vil også komme en innsynsmuligheter både for inntektsmottakere, altså de ansatte, og for de opplysningspliktige. Denne innsynstjenesten vil være tilgjengelig gjennom pålogging i altinn.

7 Fordeler for virksomheter
Status Samkjørte prosesser Felles kode- og regelverk Digital rapportering Riktigere grunnlag, færre henvendelser STATUS: vi skal tappe lønns- og personalsystemene for opplysninger som allerede finnes. Vi har derfor hatt tett dialog med LPSene i utformingen av ordningen opplysningspliktige skal jevnlig rapportere status, ikke endringer (unntak: start- og stoppdatoer til Aa-reg.) SAMKJØRTE PROSESSER: fra ulike skjemaer til ulike tider til en melding med frist 5. i påfølgende mnd, men med mulighet for å levere i forbindelse med lønnskjøring samlet rapportering til tre etater for ansettelses og inntektsforhold kan rapportere så mange ganger man vil, så lenge den samlede innrapporeringen oppfyller kravene FELLES REGEL- OG KODEVERK: NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå samordner og endrer sine regel- og kodeverk, slik at lønnsgrunnlag og annen informasjon blir likt benyttet i utregninger i etatene. Dette vil gjøre de offentlige etatene mer samkjørte, og lettere for opplysningspliktige å forstå. Tallkodene slik vi kjenner dem fra Lønns- og trekkoppgaven vil forsvinne (LTO-kodene blir altså borte). Det vil komme nye begrep istedenfor tallkoder, og en grundig veiledning vil hjelpe deg til å finne frem til de riktige rapporteringspunktene. Slipper avstemming mot LTO DIGITAL RAPPORTERING: A-meldingen skal leveres digitalt. Dette kan gjøres gjennom lønns- og personalsystemet der store deler informasjonen ofte ligger tilgjengelig. Eller gjennom registrering i altinn-portalen. Mottaket av a-meldingen vil skje umiddelbart, og innen du har rukket å hente en kopp med kaffe har systemet gitt deg tilbakemelding på at meldingen er mottatt, og eventuelt en feilmelding dersom rapporteringen ikke oppfyller de tekniske kravene – for eksempel dersom et personnummer mangler. Vi ber om opplysninger som virksomhetene i dag allerede har, og rapportering kan gjøres enkelt ved å "trykke innsendelsesknappen" i lønns- og personalsystemet. RIKTIG GRUNNLAG – FÆRRE HENVENDELSER: Et riktigere grunnlag gir etatene et bedre grunnlag når de skal beregne ytelser. Dette vil også komme virksomhetene til gode. La oss ta et konkret eksempel (skift slide)

8 Fordeler for samfunnet
Ordningen vil få en positiv effekt også på samfunnet. Med oppdaterte opplysninger vil Skatteetaten ha et bedre grunnlag for skatteberegning, og den enkelte vil få en mer riktig skatt. Ytelser fra NAV baserer seg på oppdatert informasjon om ansettelses- og inntektsforhold hos den enkelte. Dette gir bedre og raskere saksbehandling – og færre feilutbetalinger. Kontroller vil være lettere å utføre for både NAV og Skatteetaten (fordi opplysningene allerede er oppdaterte). Statistikk vil baseres på faktiske opplysninger fra alle og ikke på et utvalg. Dette vil gi bedre statistikk – til gode både for virksomhetene og for den enkelte inntektsmottaker. For eksempel kan man se faktisk lønnsstatistikk og gjennomsnitt for en gitt stilling – dette kan gi bedre grunnlag for lønnsforhandlinger. SSB vil få større og bedre datagrunnlag enn i dag og dermed høyere kvalitet på statistikken. Det vil for eksempel bli bedre statistikkgrunnlag til lønnsoppgjørene og økonomisk planlegging. Det vil også bli mulig med hyppigere publiseringer. I tillegg kommer det en innsynstjeneste for både virksomhetene og inntektsmottaker. Dette gjør at det vil være lettere å få oversikt over hvilke opplysninger som er rapportert inn. A-ordningen legger også grunnlaget for fremtidige muligheter – og er for eksempel nødvendig for at NAV skal kunne gjennomføre uførereformen. Med forenklet regelverk vil det være lettere å forstå og forholde seg til det offentlige og til tjenestene.

9 Frist for innrapportering
Frister A-meldingen skal leveres minimum en gang per måned, og innen den 5. i måneden etter det rapporteres for. Den 5. februar er frist for innrapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger for janaur. Det vil bli tatt hensyn til helger og helligdager, og en kalender med de korrekte fristene vil bli tilgjengelig. Det er Finansdepartementet som fastsetter fristen for innrapportering.

10 A-opplysnings- loven vedtatt A-ordningen iverksettes
Utvikling og test Prøvedrift A-ordningen iverksettes 2012 2013 2014 2015 Dette er tidsplanen for utvikling og innføring av a-ordningen. A-opplysningsloven som gir rammene for hvordan innrapportering av opplysninger skal foregå ble vedtatt i 2012. I løpet av 2013 har lovens forskrifter blitt utarbeidet, og det har foregått utvikling av test av systemene. I 2014 gjennomføres prøvedrift der et utvalg av virksomheter leverer inn a-meldingen. Prøvedriften er viktig for å se hvordan ordningen vil fungere i praksis og samtidig gi prøvedriftskundene et forsprang i rapporteringen – de får muligheten til å forberede sine virksomheter på hvordan ordningen vil bli, og ha en enklere overgang når ordningen trer i kraft 1. januar I 2014 vil prøvedriftskundene rapportere paralelt med dagens ordning. 1. Januar 2015 iverksettes ordningen for ca opplysningspliktige.

11 Prøvedrift – den store generalprøven
Redusere risiko Vellykket innføring Velfungerende ordning Omfatter ca 180 virksomheter og 35 lønnsystemleverandører Startet 5. februar, trappes gradvis opp frem mot sommeren, fortsetter ut året. I 2014 gjennomføres en prøvedrift av ordningen. Drøyt 100 virksomheter vil i løpet av året rapportere inn pliktige opplysninger gjennom a-meldingen. Prøvedriften gjennomføres parallelt med dagens ordning. Dette betyr at virksomhetene må rapportere inn på samme måte som de gjør i dag, samtidig som de leverer a-meldingen hver måned. De deltakende virksomhetene jobber tett sammen med sine lønns- og personalsystemleverandører, og gir tilbakemelding på hvordan ordningen fungerer for dem i praksis. Disse tilbakemeldingene har stor nytteverdi for det videre arbeidet mot innføringen av a-ordningen 1. januar 2015. Bedre forberedt til 2015 Virksomhetene som deltar i prøvedriften får bedre tid til å forberede seg til a-ordningen. De kan gå gjennom sine interne rutiner og gjøre tilpasninger i tilhørende systemer. For eksempel i systemer knyttet til HR, timeregistrering eller reiseregninger. Ved å teste ordningen på forhånd vil virksomhetene som deltar i prøvdriften ha innarbeidet en god rutine for å levere a-meldingen og få en enklere overgang til a-ordningen i 2015. Tett oppfølging i 2014 Virksomhetene som er med i prøvedrift vil få god bistand og veiledning frem mot innføringen av ordningen i Gjennom samlinger får virksomhetene informasjon om a-ordningen, og god innsikt i hvordan ordningen vil treffe dem. I tillegg vil de bli fulgt tett opp under prøvedriften både av EDAG-prosjektet og av sin egen leverandør. Virksomhetene som er med i prøvedriften vil også kunne være med på å påvirke egen leverandørs implementering av ordningen for å lage et så godt tilpasset system som mulig.


Laste ned ppt "Introduksjon EDAG prosjektet, 25. april 2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google