Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Metafor og metonymi Gjennomgang av Einar Eggens artikkel.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Metafor og metonymi Gjennomgang av Einar Eggens artikkel."— Utskrift av presentasjonen:

1 Metafor og metonymi Gjennomgang av Einar Eggens artikkel

2 Strukturalismen • En språkteoretisk retning som oppstod i begynnelsen av århundret • Ferdinand de Saussure (d. 1913) regnes som opphavsmann • Hans bok «Kurs i allmenn lingvistikk» (utg. 1915) regnes som det teoretiske utgangspunktet • I denne boka lanserer han tanken om et fag som ennå ikke er grunnlagt: semiologien

3 Semiologi • En generell, overordet vitenskap om hvordan mening oppstår • Denne vitenskapen skal låne sine metoder fra språkvitenskapen, siden språkvitenskapen er den tegnteorien som har utviklet de beste analyseredskapene • Mange vitenskaper som beskjeftiger seg med mellommenneskelige forhold har orientert seg mot strukturalismen

4 Strukturalistisk orienterte teoretikere i andre vitenskaper enn lingvistikken • Psykologi: Jacques Lacan • Pedagogikk: Jean Piaget • Sosialantropologi: Claude Lévi-Strauss • Idéhistorie: Michel Foucault • Litteratur: Algirdas Greimas, Julie Kristeva, Gérard Genette, Roland Barthes o.m.fl.

5 Strukturalisme er altså: • En teori om hvordan mening oppstår og kommunikasjon foregår • En teori som ser for seg en generell teori om tegn • En teori som tar i bruk allerede kjente redskaper for tegn- og kommunikasjons analyse som vi kjenner fra for eksempel lingvistikken

6 Strukturalisme er ikke: • Navn på en litteraturhistorisk eller kunsthistorisk retning eller skole av typen «romantikk», «realisme», «modernisme» osv.

7 Strukturalismens historie 1 • Startet altså med Saussure • Liknende idéer ble lansert av russiske litteraturforskere på 1920-tallet («den russiske formalismen»). Noen navn: Bakhtin, Sjklovskij, Propp, Roman Jakobson) • «Prager-strukturalistene» på 30-tallet: særlig opptatt av fonologi. Utviklet et avansert analyseredskap for fonologisk analyse.

8 Strukturalismens historie 2 • Louis Hjelmslev (dansk lingvist); leverte «glossematikk»-teorien. Nyanserte begrepsparet «innhold – uttrykk» til «innholdssubstans, innholdsform, uttrykksform og uttrykkssubstans». • Diderichsens «feltanalyse» (syntaks) er en arv fra danske lingvisters interesse for strukturalismen

9 Noen strukturalistiske nøkkelbegreper • «Langue – parole»: språksystem og språkbruk – (hos Roland Barthes blir språkets «parole»-begrep videreført til litteraturens «écriture»-begrep) • Tegnets «arbitrære» natur • Begrepene «signe – signifiant – signifié» • Språksystemets «kombinasjonsakse» og «seleksjonsakse»; «den syntagmatiske aksen» og «den paradigmatiske aksen»

10 Noen strukturalistiske nøkkelbegreper • En stadig insistering på de språklige tegnenes tosidige natur: – Lydlig uttrykk og lydlig inntrykk – Lyd og idé – Språkets individuelle side og sosiale side – Et fastlagt system som samtidig er i permanent utvikling

11 Strukturalistisk litteraturteori • Særlig sterk i Frankrike på 50-, 60- og 70-tallet • Ser på litteraturen som et eget tegnsystem (språksystem) • Litteraturens tegnsystem er spesielt komplekst: det består både av de tradisjonelle språktegnene og egne, særskilte litterære tegn • En strukturalistisk verk-tilnærming er en verk- intern lesemåte; verket i seg selv konstituerer sitt eget tegnsystem

12 Eggens artikkel 1 • Fire deler: – I: Gjennomgang av Roman Jakobsons artikkel om to typer afasi; legger til grunn en strukturalistisk språkforståelse og et strukturalistisk begrepsapparat – II: analyser og bruk av begrepsapparatet for å definere og forklare mekanismene bak de litterære fenomenene «metafor», «metonymi» og «synekdoke»

13 Eggens artikkel 2 • Fire deler (forts.) – III: Om metaforens plass i romantisk, symbolistisk og surrealistisk diktning – IV: Tese: metaforen tilhører overveiende romantiske litterære epoker; metonymien overveiende realistiske litterære epoker. Utprøving av denne teorien med eksempler fra norsk litteraturhistorie.

14 Eggens artikkel 3 • Del I: To typer afasi (språkforstyrrelser) – Alle lingvistiske enheter kan inngå i to typer forbindelser: en syntagmatisk forbindelse og en paradigmatisk forbindelse (hhv. «in praesentia»- forbindelse og «in absentia»-forbindelse) – Roman Jakobsons begrepsbruk om de samme fenomenene: «kontiguitets-status» og «similaritets-status» knyttet til to forskjellige mentale operasjoner: «kombinasjon» og «seleksjon»

15 Eggens artikkel 4 • De to typene språkforstyrrelser: – Seleksjonsforstyrrelser – Kombinasjonsforstyrrelser

16 Eggens artikkel 5 • Seleksjonsforstyrrelser: – Mestrer kombinasjonsplanet – Er avhengig av konteksten – Kan delta i en samtale – Jo mer avhengig et ord er av et annet ord i setningen, jo bedre går samtalen – Lettest mestres pronomener, konjunksjoner, hjelpeverb osv. – Spesifikke substantiver erstattes av mer generelle («ting», «greie» osv.)

17 Eggens artikkel 6 • Seleksjonsfortyrrelser (forts.) – Pasienten har vanskelig med å finne synonymer (de ligger jo på seleksjonsaksen) – Pasienter av denne typen vil snarere gruppere ting etter deres stedlige lokalisering («kontiguasjon» = nærhet) enn etter deres likhet i for eksempel størrelse og form («similaritet» = likhet)

18 Eggens artikkel 7 • Seleksjonsfortyrrelser (forts.) – Pasientene oppfatter ordene i deres bokstavelige betydning, men har problemer med overførte betydninger («metaforisk» bruk av ordene) – Pasientene mestrer derimot utbytting av ord som har en romlig, temporal, kausal eller erfaringsmessig forbindelse (mange eksempler nederst s. 2)

19 Eggens artikkel 8 • Kombinasjonsforstyrrelser – Pasientene har problemer med å konstruere setninger (dvs. lage syntaktiske sammenhenger) – Ord som er sterkt avhengige av en grammatisk sammenheng har lett for å forsvinne: man snakker i «telegramstil» – Hvis pasienten glemmer et ord, kan han ty til likhetsassosiasjoner: «langsyn» istf. «mikroskop»; dvs. ikke problemer på seleksjonsaksen

20 Eggens artikkel 9 • Personer med seleksjonsforstyrrelser benytter seg av metonymiske løsningsstrategier • Personer med kombinasjonsforstyrrelser benytter seg av metaforiske løsningsstrategier

21 Eggens artikkel 10 • Overført til litteraturen (Roman Jakobsons tese): – Metaforiske prosesser brukes i romantisk og symbolistisk litteratur – Uklart i hvor stor grad metonymiske prosesser dominerer i den realistiske litteraturen

22 Eggens artikkel 11 • Del II: mekanismene bak metafor og metonymi – Metaforbruk bygger på en eller annen form for fysisk, sansbar likhet; et møte mellom forskjellige livsområder – Metonymibruk bygger på en eller annen form for nærhet enten i rom eller tid, kausalitet eller erfaring; forskyvning innafor konteksten – Synekdoke er en variant av metonymi; generaliserende og partikulariserende synekdoke (mange eksempler s. 6)

23 Eggens artikkel 12 • Metaforen er mer merkbar enn metonymien • Metaforen bryter mer innlysende og åpenbart med logikken • Metaforen oppretter en ny semantisk enhet • Metaforen virker mer overraskende i sine sammenstillinger

24 Eggens artikkel 13 • III: Analysene – Romantikernes bruk av metaforene søker å avdekke skjulte sammenhenger – Romantikerne ønsker å fremstille nye og uvante sammenhenger gjennom metaforbruken – De romantiske dikterne er opptatt av å utnytte sin skapende fantasi gjennom metaforbruken


Laste ned ppt "Metafor og metonymi Gjennomgang av Einar Eggens artikkel."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google