Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Status i arbeidet med tinnitus i Norge. NAF landsmøte 2010 •v/Haakon Arnesen, Overlege, ØNH- avd/Høresentralen, St.Olavs hospital.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Status i arbeidet med tinnitus i Norge. NAF landsmøte 2010 •v/Haakon Arnesen, Overlege, ØNH- avd/Høresentralen, St.Olavs hospital."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Status i arbeidet med tinnitus i Norge. NAF landsmøte 2010 •v/Haakon Arnesen, Overlege, ØNH- avd/Høresentralen, St.Olavs hospital

2 2 Dagens foredrag •”Behandlingstilbud for tinnitusrammede”, Sosial – helsedir •Hva er fulgt opp/hva gjenstår •Forståelsen av tinnitus i stadig endring, resyme 4. TRI konferanse Dallas juni 2010 – endret behandling? •Tinnitussamling i Oslo mars 2010 •Veien videre

3 3 BEHANDLINGSTILBUD FOR TINNITUSRAMMEDE Rapport fra arbeidsgruppe, Sosial – og helsedirektoratet

4 4 Arbeidsgruppens sammensetning •Haakon Arnesen, ØNH-lege •Georg Træland, Audioingeniør •Eva-Signe Falkenberg, audiopedagog •Jude Nicholas, Nevropsykolog •Jan Erik Israelsen, Audiofysiker •Kari Kværner, ØNH-lege •Inger Bredland, HLF •Inge Harkestad, HLF

5 5 Mandat •Kartlegge tinnituskompetanse blant primærleger •Foreslå planer for utvikling av slik kompetanse •Foreslå hvordan pas. kan undersøkes/behandles •Hvordan utvikle likeverdig tilbud i alle helseregioner? •Hensiktsmessige polikliniske takster? •Vurdere audiopedagogers rolle i beh. •Kostnader

6 6 Forventet antall nye tilfeller per år •12000 primærhelsetjenesten •6000 spesialisthelsestjenesten •3000 oppfølgende behandling i spesialisthelsestj.(> 1 konsultasjon) •750 høyt behandlingsbehov •375 svært høyt behandlingsbehov

7 7 Utredning, behandling, rehabilitering •Pasientene håndteres på lavest mulig behandlingsnivå •Diagnostiske verktøy for vurdering av behandlingsomfang •Forslag til utrednings-, behandlings- og rehab. tilbud i primær- og spesialisthelsetjenesten •Nevrofysiologisk basert avlæring for de mest plagete. Tverrfaglig oppgave

8 8 Organisering av tilbudet •Nasjonalt kompetansenettverk. Minst 50% stilling fra hver helseregion + en 100% sekretærstilling; Ikke innført •Minst ett regionalt tinnitusteam i hver helseregion; ØNH-lege, audiograf, audioingeniør-/fysiker, audiopedagog samt tilknyttet psykolog; Ikke innført •En vakttelefon for tinnituspasienter i hver helseregion (6 timer/uke); Ikke innført

9 9 Utredning/behandling fastlege •Grunnleggende utredning med anamnese - avdekke evt. bakenforliggende sykdom •Grunnleggende rådgivning(behandling) •Behandle følgeplager, spesielt muskelspenninger, søvnvansker og depresjoner

10 10 Bedriftshelsetjenestens rolle •Avdekke tinnitusplage •Forebygge tinnitusplage, spesielt ved sanering av støy/stress

11 11 Spesialisthelsetjenesten •Privat ØNH/Audiograf •Hørselsentral/ØNH-avd •Regionalt tinnitusteam

12 12 Spesialisthelsetjenesten - utredning •Anamnese •ØNH-status •Aud + tymp, evt. stapediusrefleks •Tinnitusanalyse/ubehagsterskel (v/hyperacusis)

13 13 Spesialisthelsetjenesten - behandling •Grundig personlig rådgivning basert på nevrofysiologisk forståelse av tinnitus; Minst en person ved hver Hørselsentral/ØNH-avd; Minimumskrav for at Privatprakt. skal kunne drive tinnitusbeh. •Lydberikelse (høreapp, lydgen, lydpute)

14 14 Regionalt tinnitusteam •Gi komplett tilbud innen utredning, behandling og rehabilitering •Vakttelefon åpen minst 6 timer/uke fordelt over minst 2 dager •Oppgavene defineres mer konkret av Nasjonalt kompetansenettverk

15 15 Regionalt tinnitusteam - forslag til tilbud •TRT •Kognitiv atferdsterapi •(Nevrofysiologisk basert mestring)

16 16 Lærings -og mestringssentrenes rolle •Opplæring i mestringsstrategier hos tinnituspas. med lette/moderate plager •Gruppebasert opplæring av tinnituspas. og pårørende lokalt •Begge ovennevte punkter er utviklet/under utvikling ved en del regionale helseforetak

17 17 Lærings -og mestringssentrenes rolle •Lavterskeltilbud (også “åpne tinnitusdager”), dvs. lett å komme til for pas; Dette er innført flere steder, kanskje særlig utenfor Lærings - og mestringsentrene, f.eks. Rådgivingssenteret for Døve i Oslo •  kan forhindre symptomforverring hos pas. med lette/moderate tinnitusplager (bryte den onde sirkelen)

18 18 Lærings -og mestringssentrenes rolle •Ta i mot henvisninger fra primærlege/ØNH-lege for mestringsbehandling når ferdigutredet. •Bistå i viderehenvisning til regionalt tinnitusteam hvis ytterligere tiltak nødvendig.

19 19 Opptreningsinstitusjon •Fortrinnsvis basert på at pasienten har gjennomgått eller er i tinnitusbehandling •Evt. for å gjøre pasienten i stand til å motta tinnitusbehandling ved først å bedre pasientens funksjonsnivå •Landåsen ytterligere utviklet siden 2005

20 20 Kompetanseheving og informasjonsspredning 1 •Eksisterende grunnutdanninger bør styrkes •Videreutdanning: Emnekurs i spesialistutdanningen i allmenmedisin + økt tinnitus i audiologikurset for ØNH-spesialiteten + etablere subspesialitet i medisinsk audiologi + videreutdanning i nevrofysiologi og tinnitusbehandling (15 –30 studiepoeng) som ledd i masterutdanning; •Siste punkt gjennomført i 2008/2009 ved UiO v/Eva-Signe Falkenberg – 16 studenter, bl.a. flere audiografer. Men: Dessverre foreløpig ikke planlagt nye kurs pga. økonomi.

21 21 Kompetanseheving og informasjonsspredning 2 •Etterutdanningskurs for ØNH-leger og annet audiologisk personell; en ukes kurs; strakstiltak; Kun et kurs avholdt i 2006; Audiologisk utvalg i ØNH-foreningen (NOLF) •Kurs for ikke-audiologisk personell; Psykologer, fysioterapeuter, kiropraktorer, sykepleiere, sosionomer, lærere, trygdeetaten, aetat, pp- tjenesten og familieverntjenesten, likemannspersonell; Usikkert om gjennomført

22 22 Nasjonalt kompetansenettverk •Utdanne minst ett tinnitusteam i hver helseregion; Ikke gjennomført •Godkjenne/overvåke de regionale tinnitusteamenes kompetanse; Ikke gjennomført •Koordinere kompetanseheving/utdanning; Ikke gjennomført •Faglig støtte til lærings/mestringssentre og opptreningssentre; Sannsynligvis i noe grad •Understøtte brukermedvirkning •Forske på bruk av diagnostiske verktøy;THI startet opp flere steder

23 23 Inntektssystemet – forslag til nye takster •Poliklinisk takst for lang samtale (> en time);Innført, men liten inntjening. •Poliklinisk takst for spesialisert gruppebehandling •Foreslått DRG 462A/B støttes ikke av Sosial –og helsedirektoratet, men ny klassifisering/finansiering av rehabilitering pågår – bør også gjelde tinnituspas. •I tverrfaglig gruppebeh. på sykehus refunderes 450,- per gang per pas inntil 10 x. •Forslag om tilleggstakst > x 1 per ½ år og kombinasjon av tilleggstakster støttes ikke av Sosial – og helsedirektoratet; Ikke innført

24 24 Økonomiske konsekvenser •Takstendringene estimert til 14 mill. n.kr økning i takstrefusjon per år. Øvrige tiltak estimert til årlig kostnad på snaut 2 mill. n.kr

25 25 FORSTÅELSEN AV TINNITUS I STADIG ENDRING •Basert på presentasjoner fra 4. Internasjonale TRI Tinnitus konferanse i Dallas, Texas, juni 2010

26 26 TRI=Tinnitus Research Initiative •Opprettet i 2006 •Har som mål å finne behandling som kan kurere tinnitus, dvs. redusere/fjerne tinnitussignalet •Opprettet i 2008 en verdensomspennende database over pasientkarakteristika for å kunne forske på undergrupper av tinnitus •Kan melde inn ønskete studier til TRI (hovedkontor i Regensburg, Tyskland) – hittil ikke innmeldte studier fra Norge

27 27 Hippocampus v/Richard Salvi, New York •Betydning for bl.a huskesans, romfølelse og følelser (humør, stress, depresjon) •Et stort antall stamceller vedvarer i Hippocampus til voksen alder •Hos rotter nydannes 9000 celler daglig i Hippocampus

28 28 Hippocampus •Rotter utsatt for støy får dårligere kognitiv funksjon, blir mer deprimert og mister orienteringsevnen

29 29 Hippocampus •Stress og depresjon lenge kjent å være assosiert med Tinnitus •Stress og depresjon vist å redusere nydanning av nerveceller i Hippocampus •Antidepressiva vist å stimulere cellevekst i Hippocampus samt å dempe tinnitus

30 30 Hippocampus •Cisplatin (cellegift) vist i dyreforsøk å gi tinnitus via økt spontanaktivitet i bakre cochleariskjerner samt celledød og redusert cellevekst i Hippocampus. •Støy vist i dyreforsøk foruten å gi hørseltap/tinnitus, også å gi redusert cellevekst i Hippocampus

31 31 Hippocampus •Endringene i hippocampus ved Cisplatin, støy og depresjon støtter Jastreboffs hypotese om at det limbiske system (som Hippocampus er en del av) har betydning for tinnitus

32 32 Ikke-hørselrelaterte områder i hjernen. Betydning for Tinnitus •v/Langguth, Regensburg, Tyskland •fMRI studier har vist at Tinnitusoppfattelsen (persepsjonen) og Tinniusubehaget (distress) skyldes aktivering av flere overlappende intracerebrale nettverk

33 33 Ikke-hørselrelaterte områder i hjernen. Betydning for Tinnitus •Tinnitusoppfattelsen skyldes aktivering av auditive cortex (temporal cortex) sammen med ”oppmerksomhetsnettverk” i frontal/parietal cortex •Tinnitusubehaget skyldes aktivering av områder relatert til følelsesregulering, bl.a. i Hippocampus

34 34 Ikke-hørselrelaterte områder i hjernen. Betydning for Tinnitus •Historisk utvikling i Tinnitusforståelse: •Øreproblem → Auditive cortex problem → Statisk nettverksproblem → Dynamisk multippel parallell nettverksproblem

35 35 Somatosensorisk tinnitus •Definert ved at bevegelse av ansikts/nakkemuskulatur endrer tinnitusopplevelsen •Ex. TMD (Temporomandibular Disorder). Behandling av TMD reduserer tinnitus hos mange pasienter (50% v/Kleinjung, Regensburg, Tyskland) •Ex. Myofascial smertesyndrom; triggerpunkt behandling hjelper også mot tinnitus (Randomisert studie v/Sanchez, Sao Paulo, Brasil)

36 36 Andre behandlinger som forskes på •rTMS = repetetiv Transcraniell Magnetisk Stimulering av frontallappen og/eller temporallappen (Auditive cortex), evt. basert på aktivitet påvist ved PET-scan; Så langt vist moderat effekt hos 50% av pasientene, dvs. mer forskning nødvendig.

37 37 Andre behandlinger som forskes på •Medikamenter: foreløpig for få/små studier. •TRI inviterer til multisenterstudier – kan vise medikamenteffekt i fremtiden •Stor undersøkelse i USA, England, Tyskland, Frankrike, Italia og Spania blant 700 erfarne tinnitusbehandlere (50% allmennleger, 50% ØNH-leger): Pasientene generelt misfornøyd med legekonsultasjonen etter medikamentbehandling som 1.valg

38 38 Andre behandlinger som forskes på •iACS = invasive Auditory Cortex Stimulation (De Ridder, Antwerpen, Belgia); Etter craniotomi plasseres elektrode i primære auditive cortex, over sekundære auditive cortex eller i frontallappen (kun en pas); Moderat effekt, mer forskning nødvendig.

39 39 Andre behandlinger som forskes på •EEACS = Epidural Electrical Auditory Cortex Stimulation; Forsøkt ved ensidig tinnitus; Mindre invasiv enn iACS

40 40 Cochleaimplantat ved ensidig døvhet/tinnitius •Studie i Antwerpen,Belgia (Punte et al) •23 pasienter •Alle rapporterte bedring av tinnitus, i gjennomsnitt fra alvorlig til mild (brukte TQ = Tinnitus Questionnaire) •Gj. snittlig reduskjon på VAS-skala fra 8.9 til 2.7

41 41 Allostase •De Ridder, Antwerpen, Belgia •= vedvarende stabilitet etter forandring •For tinnitus hypotese om at hjernen endrer referansene for hva som er normalt •Dvs. hjernen oppfatter Tinnitus som normalt. Derved vanskeligere å fjerne tinnituslyden. •I så fall viktig å redusere tinnitussignalet før det blir kronisk (> 6 mnd?)

42 42 Konklusjon •Økende forståelse av Tinnitus, bl.a ved billeddiagnostikk som fMRI og nevronavigasjon gir mulighet for målrettet stimulering av intracerebrale nettverk •Kompleksiteten i dette nettverket tilsier behov for multimodal tilnærming •TRI legger til rette for multisenterstudier

43 43 Konklusjon •Så langt kan Cochleaimplantat ved ensidig Tinnitus/døvhet ansees som eneste effektive behandling i kurering av Tinnitus; Men kun få pasienter studert, og så langt ikke samfunnsmessig aksept for denne dyre behandlingen som standardbehandling av Tinnitus

44 44 H.Arnesen44 Tinnitus` Onde Sirkel Tinnitus oppfattes Pre eksisterende psykologisk / emosjonell tilstand Negative tanker Følelser, angst,spenning Aktpågivenhet,overlevelses reflex Øket følsomhet i de audiologiske baner Øket laudness Øket tinnitus Bekreftning av tilstanden og de verste tanker Øket lytting tvangstilstand

45 45 TINNITUSSAMLING I OSLO •Hvilken pasientgruppe man behandler avgjørende for tilnærmingen til pasienten: •Lavterskeltilbud der pasienten får raskt time ved akutt tinnitus (< 3 måneder): Viktig å ta bort frykten dvs. tinnituslyden (signalet) KAN forsvinne helt •Kronisk tinnitus (> 6 måneder, gjerne flere år): Må jobbe med tinnitusopplevelsen, lite sannsynlig at tinnituslyden forsvinner helt (jamfør de Ridders allostase)

46 46 VEIEN VIDERE I TINNITUSHÅNDTERING •På alle nivåer i helsevesenet jobbe videre med det som ikke er fulgt opp i rapporten fra 2005: •Utdanning av audiologisk personell bør ha høyeste prio (oppgave både for NOLF og NAF). •Besluttet på NOLF sitt høstmøte i forrige uke: Audiologisk utvalg arrangerer tinnituskurs i 2011

47 47 Nasjonalt kompetansenettverk og regionale tinnitusteam kommer ikke av seg selv. •Nasjonalt kompetansenettverk kan være oppgave for NASU (norsk audiologisk samarbeidsutvalg) å initiere sammen med HLF – men må som hovedregel søkes om fra et helseforetak uten at økonomi følger med.

48 48 Nasjonalt kompetansenettverk og regionale tinnitusteam kommer ikke av seg selv. •Regionale tinnitusteam bør være oppgave for de regionale HF å etablere.


Laste ned ppt "1 Status i arbeidet med tinnitus i Norge. NAF landsmøte 2010 •v/Haakon Arnesen, Overlege, ØNH- avd/Høresentralen, St.Olavs hospital."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google