Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Lars Fossum, redningsdykker, Oslo brann- og redningsetat.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Lars Fossum, redningsdykker, Oslo brann- og redningsetat."— Utskrift av presentasjonen:

1 Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Lars Fossum, redningsdykker, Oslo brann- og redningsetat Overflateredning i rennende vann

2 Redningsaksjoner i rennende vann utsetter redningsmannskapene for mange farer. Så langt har ulykkene uteblitt i Norge, men internasjonalt er dette et felt hvor flere redningsaksjoner har endt tragisk for redningspersonellet. Kunnskapene om det våte elementet i bevegelse er alt for liten i Norge og jeg vil i denne artikkelen prøve å belyse de største faremomentene og de mest elementære teknikkene.

3 Vi har i den senere tiden lest om dramatiske redningsaksjoner i norske elver og min erfaring fra redningsdykking tilsier at det er mange redningsoppdrag i elver. Det er spesielt i flomperioder, gjerne på våren og høsten som utgjør den største potensielle faren. Da elvene går flomstore, er det enorme krefter i selv små elver som normalt ikke utgjør noen trussel. Elvene får store vannmengder som gjør at hastigheten på vannmassene øker dramatisk samt at elvene ofte går over sine bredder og setter elvebredden under vann. Overflaterederens jobb vil ofte være å unnsette personer som sitter fast ute i vannmassene.

4 Det kan være personer i bil, på en øy/stein/tre/hus, personer som sitter fast under steiner med bena etc. Det er disse feltene jeg vil ta for meg her.

5 Redningspersonellets egen sikkerhet er det viktigste ved en hver redningsoperasjon. Ved disse krevende operasjonene kreves det at vi er sikre på vår egen sikkerhet. Det kan veldig fort bli flere offer hvis vi ikke ser våre egne begrensninger. Som en amerikansk brannmann og instruktør i redningsaksjoner i rennende vann sa: "De farligste personer på et skadested i elver, er brannmenn og dykkere.

6 Brannmenn skal redde liv uansett og med brannklær går det dårlig. Dykkere tror de kan vann, men har ofte ikke kunnskap på elver og kaster seg derfor uti og setter seg selv i fare." Ved et kurs i Oslo brann- og redningsetat i fjor, uttalte en av deltagerne etter vi hadde trent i en flomstor Akerselva: "Før kurset ville jeg løpt rett ut i elva med brannbekledning for å redde. NÅ skjønte jeg at det kunne vært fatalt".

7 Bemanning For å kunne gjennomføre en rask og sikker innsats bør det minimum være fire personer, tre av disse bør være kledd i tørrdrakt/våtdrakt. Det er her som i andre situasjoner en fordel med flere redningspersoner. I noen tilfeller kan det være stort behov for folk på land til å holde tau og hjelpe til å stramme tau. Disse personene må sikres enten ved at de har på vest og hjelm eller de må stå så langt unna vann at de er sikre på å ikke falle i elva

8 Utstyr Brannbekledning er ikke egnet for redningsoppdrag i nærheten av elv uten vest og hjelm. Elvebreddene er glatte og fare for ras ved flom elver er stor, derfor her ikke personell uten vest og hjelm være i innsats i elevkanten, men stå godt unna. For å kunne gjøre en innsats trengs følgende utstyr og personell: 3 personer med tørrdrakt og undertøy, eventuelt våtdrakt. Vest og hjelm. 1 person med vest og hjelm 4 stk kniver 4 stk fløyter 4 stk karabinkroker m/løkke 2 stk kasteline 1 stk lengre tau

9 Tørrdrakt/våtdrakt Våtdrakten gir best bevegelighet i vannet samt at den beskytter mot slag, det er heller ingen fare for at den fylles med vann ved skade. Den kan derimot bli kald ved lengre innsatser. Fordelen med tørrdrakt er at den er mer anvendelig til annen overflateredning og at den er varmere. Ved bruk av tørrdrakt er det viktig at mest mulig luft tømmes ut av drakten for å bedre bevegeligheten i vannet. Det er vesten som skal sørge for oppdrift.

10 Flytevest Dette må brukes av redningspersonell i vannet, samt av redningspersonell på land som deltar med tau etc. Vestene må være av typen som er godkjent for bruk i elvepadling/rafting. Den må ha minimum 10 kg oppdrift, og gode strammemuligheter slik at den sitter stramt rundt kroppen. Vesten må tåle at redningspersonell blir løftet i stroppene som går over skulderen, samt at det må være en stropp som går rundt livet før festing av tau i ryggen med mulighet for hurtig utlosing.

11

12 Hjelm Dette må brukes av redningspersonell i vannet, samt av redningspersonell på land som deltar med tau etc. Hjelmen kan være av typen beregnet på elvepadling, ishockey eller lignende. Protec-hjelmen som fås kjøpt i de fleste sportsbutikker, er bra.

13 Våthansker Vannet kan være kaldt og evnen til å bruke fingrene kan fort blir redusert uten hansker. Er det sommer og varmt i vannet, anbefales ikke å bruke hansker. Kniv En liten dykkerkniv, bør være med på vesten. Den må ikke festes på beinet p.g.a. faren for å bli hengende fast etter tau i kniven. Kniven bør også være butt på tuppen, dette er gunstig ved arbeid i gummibåt.

14 Fløyte Bråket fra elven gjør det vanskelig å kommunisere. En fløyte festet i vesten gjør det mulig å tilkalle oppmerksomhet og sende ut nødsignaler - tre blås etter hverandre.

15 Tau Tau er det viktigste hjelpemidlet ved redningsaksjoner i elv. Klatretau er ikke ideelt da dette synker og strekker seg opp til 30 %. Tauet bør flyte og være statisk. Kasteliner som blir brukt av elvepadlere er ideelle, de bør da være på 40 meter. Det finnes lenger tau på markedet som er godt egnet til bruk i elveredning, bl.a. tau som er beregnet på juving.

16 Karabinkrok Karabinkroken bør henge i vesten med en løkke på. Løkken lages av et 5 mm tau. Løkken brukes bl.a. som handtak. Gummibåt En gummibåt kan i mange tilfeller være en gunstig arbeidsplattform. Båten kan også ha påhengsmotor for bruk i større og dypere elver. Dette krever at mannskapene er trent på å bruke båten i elver med strøm.

17 Foto: Lars Fossum

18 Farlig elementer i elva Trær som ligger ut i elven er alltid et farlig moment. Grener fra treet stikker ned under vann og gjør at treet vil fungere som en sil. Vannet passerer igjennom, mens personer vil kunne bli liggende fast i grenene. Presset fra strømmen vil presse en person ned under vann og gjøre det umulig å komme opp igjen.

19 Demninger/terskler Bak store steiner og nedenfor terskler/demninger vil det danne seg en bølgeformasjon som kalles valse. Dette er en formasjon som får vannet til å rotere rundt og holde flytende ting fast. Denne formasjonen kan oppstå midt ute i elven bak en stor stein hvor vannet faller over steinen, men den er sjelden så farlig som en terskel som går på tvers av hele elven som i bildet under.

20 Hovedstrømmen faller ned på dypet og kommer opp til overflaten ca 2 meter nedenfor fallet. Strømmen renner derifra oppover mot fallet. Dette gjør at ting/personer vil bli liggende inne i området der vannet faller ned. På bildet ser vi en gummibåt som brukes som redningsplattform. Dette krever opplæring og trening.

21 Tau som angreps/redningsvei Ved redningsopperasjoner i elv er tauet vart viktigste hjelpemiddel. Tau må i mange situasjoner spennes over elven. For å få et tau over elven har vi følgende fremgangsmåter: • Er elven smal, kan tau kastes over. Det betinger at det finnes en på andre siden til å ta imot. • Er det en bro i nærheten kan tauet strekkes over ved broen for så å forflyttes ned til skadestedet.

22 • I de fleste tilfeller blir det aktuelt å svømme tauet over, tauet testes da i stroppen rundt vesten. Hvis tauet skulle sette seg fast, må svømmeren ha mulighet for å frigjøre seg med hurtig utløsning. • Gummibåten kan brukes på store elver. Tau skal aldri spennes rett over elven, men i 45 grader skrått over skadestedet. Et rett tau vil med belastning av strømmen bli, som en V. Det vil da bli umulig for en redningsmann å komme inn til land igjen på tauet.

23 Et skrått tau i 45 grader eller mer vil kunne transportere redningspersonell ut til skadestedet og der i fra og videre over til land på andre siden av elven. Elvens strøm vil dytte redningsmannen over elven. Fig. 1 viser tre måter å forflytte seg ved hjelp av tauet.

24 Alternativ 1 er tungt og vanskelig i sterk strøm. Alternativ 2 anbefales, her har man full kontroll og kan bruke handa til å riste i karabinkroken for å unngå at den stopper på lina. Ved alternativ 3 må redningsmannen ha mulighet for å frigjøre seg. Det er viktig at man ligger på ryggen ved alternativ 2 og 3.

25 Tauet må strammes så godt som mulig og laveste side på tauet bør slutte i rolig vann, fordi det lett vil bli litt "oppoverbakke" på tauet de siste meterne inn til land når strømmen er sterk.

26 Når en redningsmann er ved skadestedet og skal transportere en person inn til land, brukes samme tau videre som transporterte redningsmannen ut. Hvis det finnes en ekstra vest bør denne settes på den skadede personen. Redningsmannen må nå sikre personen til seg selv for transport på tauet inn til land. Dette kan gjøres ved å koble sammen vestene eller bruke et tau. Det som er viktig er at man har mulighet til å frigjøre seg.

27 Svømming i elv For å svømme et tau over elven må man synfare elven og finne et gunstig sted. Ofte er det best å svømme over på de smaleste stedene. Prøv å benytte bakevjer for å komme så langt ut i elva som mulig før strømmen tar deg.

28 Hopp ut i strømmen og svøm ca 90 grader på strømmen. Ved svømming i elv er det viktig å ikke sette bena på bunnen før man er inne på grunt (under knærne) eller stille vann. Faren ved å sette ned beina ute i strømmen, er at man kan få beina i klem mellom to steiner. Da sitter man fast etter beina og strømmen vil tvinge kroppen ned og under vann.

29 Bil i elv

30 En bil ut i en elv vil flyte med strømmen til den synker og tilslutt legger seg til ro. Når bilen først legger seg til ro vil den være stabil så sant elven ikke er stigende. En bil som står med strømretningen, er mer stabil mot rulling enn en som står på tvers av strømmen. Angrepsvei til en bil, lager vi ved å spenne et tau over elven i 45 grader rett bak (nedstrøms) bilen. Bak bilen vil det bli en bakevje som redningsmannskaper kan stå for så å evakuere bilen gjennom vinduet nedstrøms.

31 Redningsmannskapene må hele tiden være oppmerksomme på bilens stabilitet og være klare til å svømme hvis bilen skulle bevege på seg. Hvis man betviler bilens stabilitet kan den sikres mot bevegelse med et eller to tau inn til land.

32 Kasteline Dette er et enkelt verktøy for en redningsmann i elva. Den kan kastes ut til forulykkede hvis de er ved bevissthet og kan brukes som line over elva. Den fungerer også som sikring av skadestedet ved at en person står nedenfor skadestedet med kasteline klar til å kaste til eventuelle svømmere som kommer nedover elva fra skadestedet.

33 Framtiden Mange flere brannetater bør i framtiden ha en overflaterednings tjeneste. Dette er en samfunnsnyttig tjeneste som krever få ressurser og små økonomiske midler for å drifte. Elveredning er en naturlig bit av overflateredningen og det er vel ikke mange kommuner i Norge som ikke har flomelver. Vi vet at ved en ulykke i en elv vil brannvesenet rykke ut og gjøre en innsats, da bør også redningspersonellet ha kompetanse. De instanser som i dag har redningsdykkertjeneste bør oppgrade redningsdykkernes kunnskaper på elveredning for deres egen sikkerhet.

34 Kurs Dette er kun en kort innføring i farene ved redningsaksjoner i rennende vann. Jeg anbefaler på det sterkeste å trene med kyndig personell før man kaster seg i elva. Det finnes flere kurs og opplegg i temaet som går over en til to dager. Kontakt meg gjerne for spørsmål om emnet på tlf:

35 Denne artikkelen kan også lese på Tidsskriftet Brannmannens hjemmeside SLUTT


Laste ned ppt "Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Lars Fossum, redningsdykker, Oslo brann- og redningsetat."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google