Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Standard Norge og universell utforming1 Din veiviser i en verden av muligheter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Standard Norge og universell utforming1 Din veiviser i en verden av muligheter."— Utskrift av presentasjonen:

1 Standard Norge og universell utforming1 Din veiviser i en verden av muligheter.

2 Standard Norge og universell utforming2 Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner IEC CENELEC ISO CEN ITU ETSI Norsk Elektroteknisk KomitePost- og teletilsynetStandard Norge

3 Standard Norge og universell utforming3 Hovedprinsipper for standardiseringsarbeidet •Åpenhet alle kan delta; bedrifter, myndigheter, forskningsinstitusjoner, forbrukere og arbeidstakere •Frivillighet basert på frivillig deltakelse fra interesserte/berørte parter •Konsensus siktemålet er enighet, innebærer prosess og forhandlinger

4 Standard Norge og universell utforming4 Standardisering Universell Utforming På hvilke nivåer utføres standardisering for UU? Internasjonal = ISO ISO DIS Europeisk = EN? Nasjonalt = NS

5 Standard Norge og universell utforming5 Standardisering Universell Utforming Regjeringens handlingsplan følges opp med standarder: - NS 3041 Skilting - Veiledning for plassering og detaljer - NS Tilgjengelige reiselivsmål - Krav som grunnlag for merkeordning - NS Universell utforming av byggverk Del 1 Arbeids-/publikumsbygninger Del 2 Boliger - prNS Tilgjengelighet i uteområder (i startfasen)

6 Standard Norge og universell utforming6 Standardisering Universell Utforming •Åse Røstum Norang, Undervisn.bygg, Oslo kommune (leder) •Aina Tjosås, Husbanken •Henriette Steineger, Sosial- og helsedirektoratet •Lars Myhre, Boligprodusentene •Lars Riese, Norske Arkitekters Landsforbund •Liv Trengereid, Statsbygg •Sigmund Asmervik, UMB •Steinar Myrdal, Norges Handikapforbund •Svein Jacobsen, FFO •Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Komiteen for NS serien består av:

7 Standard Norge og universell utforming7 Standardisering Universell Utforming ”Komiteen skal utarbeide forslag til norske standarder for universell utforming av bygninger. I denne fasen avgrenses oppgaven til å gjelde nye arbeids-/ publikumsbygninger og boliger. Komiteen skal videre følge opp og vedlikeholde NS11001-serien av standarder. Komiteen skal også behandle forslag til standarder fra ISO/TC59/SC16, samt følge opp arbeidet i underkomiteen og eventuelt annet tilsvarende internasjonalt arbeide, og støtte de norske deltakerne i arbeidet. Den skal videre gi forslag til hvordan SN skal stemme i saker som blir forelagt av ISO/TC59/SC16 og behandle forslag til eventuelle norske tilleggsdokumenter til de standarder som blir vedtatt. Standard Norge vil sørge for nødvendig nasjonal høring. De saker komiteen skal behandle forelegges av Standard Norges administrasjon. Mandat

8 Standard Norge og universell utforming8 Standardisering Universell Utforming Denne standarden kan gjøres gjeldende helt eller delvis der kontraktspartene ønsker det. Standarden kan også – så langt det er hensiktsmessig – nyttes som referanse i kommunenes planbestemmelser og utbyggingsavtaler. Standardens krav er tenkt gjennomførbare ved nybygging, men de er formulert slik at de er fullt anvendelige også ved hovedombygging. Hensikten med standardene og hvordan man kan bruke dem:

9 Standard Norge og universell utforming9 Standardisering Universell Utforming Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming". Universell utforming er forklart som:

10 Standard Norge og universell utforming10 Standardisering Universell Utforming Begge standardene bygger på følgende prinsipper: Et universelt utformet bygg skal kunne brukes av alle. I bratt terreng er hovedprinsippet at bilvei tar opp høydeforskjellene slik at atkomstveiene fra parkering til bygningens inngang legges (langs kotene) med tilfredsstillende stigningsforhold. Der det anlegges felles uteområder skal disse kunne brukes av alle. Det skal være en naturlig sammenheng mellom bruken av bygningen og bruken av bygningens umiddelbare uteområder

11 Standard Norge og universell utforming11 Standardisering Universell Utforming 2 Normative referanser (andre standarder som ligger grunn for valgt løsning) 3 Definisjoner ( presiserer egne begreper som brukes i standarden ) Eksempel: 3.7 atkomstvei forbindelse fra vei og parkeringsplass til byggverkets/ anleggets inngangsparti 3.46 parkeringsanlegg samlet areal for flere parkeringsplasser og manøvreringsareal

12 Standard Norge og universell utforming12 Standardisering Universell Utforming Hvilke konsekvenser kan slike definisjoner få i et større bygningskompleks? Les alltid definisjoner nøye og vurder mulighetene. Valgene påvirker brukskvaliteten og kan få prismessige konsekvenser. Hva blir konkurransefortrinnet?

13 Standard Norge og universell utforming13 Standardisering Universell Utforming 4 Orienterende innledning om ulike funksjonsnedsettelser: - Bevegelse og forflytning - Syn - Hørsel - Kognitive evner - Miljø (astma/allergi) For å bidra til økt forståelse i målgruppen inneholder standardene et eget punkt:

14 Standard Norge og universell utforming14 Standardisering Universell Utforming 4.2 Bevegelse og forflytning Denne standarden er basert på de kravene til bygninger og omgivelser som bruk av manuelle - eller elektriske rullestoler for innendørs og utendørs bruk medfører. I tillegg er redusert gangfunksjon, redusert kraft i armer og redusert håndfunksjon lagt til grunn. Se for øvrig mer informasjon om bevegelse i tillegg A. Sitat fra :

15 Standard Norge og universell utforming15 Standardisering Universell Utforming Denne standarden er basert på de nødvendige kravene en 80 - åring statistisk sett må ha til belysning for å kunne oppfatte kontraster og farger. En nærmere beskrivelse av synet, samt kurver og tabeller for synlighet av farger og kontraster for svaksynte, finnes i tillegg B. 4.3 Nedsatt synsevne Luc Costerman fartsrek. for blinde 308km/t

16 Standard Norge og universell utforming16 Standardisering Universell Utforming Dimensjonerende snusirkel for rullestol i arbeids-/ publikumsbygning = 1600 mm Dimensjonerende snusirkel i boligbygning = 1500 mm Viktig forskjell mellom premissene i standardene

17 Standard Norge og universell utforming17 Standardisering Universell Utforming 5.2 Dimensjonering av atkomstvei til bygning Atkomstveien for gående/rullestolbrukere skal ikke være brattere enn 1:20. Unntaksvis, for avstander < 3 meter, kan den være brattere, men ikke brattere enn 1:12. Atkomstveien skal ha en fri bredde på minst 1,8 m. Det skal ikke plasseres hindringer slik at den minste frie bredden reduseres. Tverrfallet skal være høyst 2 %. Atkomstveien skal ha et horisontalt hvileplan ved stigningens begynnelse og slutt, samt et horisontalt plan for hver 0,6 m stigning. Dybden på planet skal være minst 1,6 m. Det skal være minst 2,25 m fri høyde i full bredde langs hele atkomstveiens definerte gangsone - inkludert i krysningspunkter.

18 Standard Norge og universell utforming18 Standardisering Universell Utforming 6.5 Mål på parkerings- og oppstillingsplasser Biloppstillingsplasser for forflytningshemmete skal dimensjoneres med 4,5 meters bredde og 6,0 meters lengde. Denne dimensjoneringen anbefales uansett biloppstillingssystem. Ved parkering etter hverandre skal det i tillegg være en sone for løfteplattform bak kjøretøyet (2,0 meter).

19 Standard Norge og universell utforming19 Standardisering Universell Utforming 7 Inngangsparti 7.1Generelt Hvis mulig, skal hovedinngangen være synlig fra atkomst til tomt og fra parkeringsplass. Inngangspartiet skal være logisk plassert og godt synlig. Inngangspartiet skal være skjermet for nedbør og vind. Utformingen bør inngå i en overordnet veifinningsstrategi. Informasjon om alle hovedfunksjoner i bygningen bør plasseres i nærheten av inngangspartiet. Delsitater fra :

20 Standard Norge og universell utforming20 Standardisering Universell Utforming 8 Planløsning 8.1 Generelt Planløsning i en bygning er av grunn- leggende betydning for brukernes orienterings- og bevegelsesmulighet. Virkemidler for å oppnå tilfredsstillende løsninger: Logisk planløsning Det skal være enkelt å finne fram til viktige funksjoner. Virkemidler for å oppnå dette kan være differensiering av og størrelse på kommunikasjonsveier og rom, takhøyder, dørbredder/-høyder samt lys, farger og akustikk. Sentrale funksjoner plasseres på repeterende faste steder per etasje; Materialbruk Bevisst bruk av materialer, farger, lys og akustiske egenskaper;

21 Standard Norge og universell utforming21 Standardisering Universell Utforming 9 Horisontal kommunikasjon i bygningen 9.1 Generelt I planfasen må det tas høyde for at faste installasjoner ikke skal komme i konflikt med sirkulasjonssonene. Innvendige kommunikasjonsveier skal være hinderfrie og tilfredsstillende i forhold til bygningens bruk. Hva betyr det i praksis?

22 Standard Norge og universell utforming22 Standardisering Universell Utforming 10.4 Håndlister for trapper og ramper skal plasseres og utformes etter følgende kriterier: - det skal være håndlister i to høyder på begge sider i trappeløpet eller i rampen, og disse skal monteres i høyder på henholdsvis 700 mm og 900 mm; -håndlist skal følge hele trappe-/rampeløpet sammenhengende der dette er mulig og avsluttes horisontalt minst 300 mm forbi trappe-/rampeløpet i begge ender; -håndlister skal føres til vegg, gulv eller tilbake til håndlist for å unngå hekting; -håndlister skal ha luminanskontrast på minst 0,4 til bakgrunnen; Del sitat fra:

23 Standard Norge og universell utforming23 Standardisering Universell Utforming Alternativt til første ledd kan heis for båretransport anvendes. En slik heis skal ha innvendige mål minst 1100 mm bredde x 2100 mm dybde. Øvrige personheiser skal ikke være mindre enn 1100 mm bredde x 1400 mm dybde (se type 2 i NS-EN 81-70). Største heisstol skal plasseres slik at den gir adgang til alle hovedfunksjoner i bygningen Heisstol Minst en heis skal ha heisstol med innvendig golvareal på minst 2000mm bredde x 1400mm dybde (Type 3 fra Tabell 1 i NS-EN 81-70). Se figur 12.

24 Standard Norge og universell utforming24 Standardisering Universell Utforming Minst én lastbærer skal ha et innvendig gulvareal med bredde på minst 2000 mm og dybde på minst 1400 mm (tilsvarende type 3 fra tabell 1 i NS-EN 81-70). Øvrige lastbærere skal bredde på minst 1100 mm og dybde på minst 1400 mm (tilsvarende type 2 i NS-EN 81-70).Den største lastbæreren skal plasseres slik at den gir adgang til alle hovedfunksjoner i bygningen.For å ivareta sikkerheten skal lastbæreren være fullstendig lukket med vegger, gulv og tak og bare med åpninger tillatt for brukeratkomst, ventilasjon og andre nødvendige åpninger Minst én lastbærer skal ha et innvendig gulvareal med bredde på minst 2000 mm og dybde på minst 1400 mm (tilsvarende type 3 fra tabell 1 i NS-EN 81-70). Øvrige lastbærere skal bredde på minst 1100 mm og dybde på minst 1400 mm (tilsvarende type 2 i NS-EN 81-70).Den største lastbæreren skal plasseres slik at den gir adgang til alle hovedfunksjoner i bygningen.For å ivareta sikkerheten skal lastbæreren være fullstendig lukket med vegger, gulv og tak og bare med åpninger tillatt for brukeratkomst, ventilasjon og andre nødvendige åpninger Minst én lastbærer skal ha et innvendig gulvareal med bredde på minst 2000 mm og dybde på minst 1400 mm (tilsvarende type 3 fra tabell 1 i NS-EN 81-70). Øvrige lastbærere skal bredde på minst 1100 mm og dybde på minst 1400 mm (tilsvarende type 2 i NS-EN 81-70). Den største lastbæreren skal plasseres slik at den gir adgang til alle hovedfunksjoner i bygningen. For å ivareta sikkerheten skal lastbæreren være fullstendig lukket med vegger, gulv og tak og bare med åpninger tillatt for brukeratkomst, ventilasjon og andre nødvendige åpninger Utdrag fra NS Boliger ; punkt Lastbærere

25 Standard Norge og universell utforming25 Standardisering Universell Utforming Eksempel på tastatur for heistablå Betjeningstablået skal ha synlig luminanskontrast i forhold til bakgrunnen/veggen. Luminanskontrasten mellom knappene og tablået skal være minst 0,4. Aktuell etasjebetegnelse skiltes på veggen med taktil skrift og punktskrift i umiddelbar nærhet av betjeningstablået. Skrifthøyden skal være minst 30 mm. Betjeningsknappene skal være utført slik at signal kan gis med en kraft på mellom 2,5 – 5 N. Når signalet er mottatt, skal dette vises med både lys- og lydsignal. Betegnelser på knapp, tall eller symboler, skal være utført med taktil skrift. Det skal framgå i utformingen av stoltablået hvilken etasje som er utgangsetasjen. Punktskrift skal være plassert til venstre for knappen, se figur 9. Utdrag fra NS Boliger ; punkt Betjeningstablå for heiser

26 Standard Norge og universell utforming26 Standardisering Universell Utforming 11 Veifinning og informasjon Dette kapitlet påpeker sammenhengen mellom ulike virkemidler for oppnå god veifinning. Terminologi knyttet til bruk og utforming av bygde ledelinjer er lite enhetlig og tildels sprikende, men gjennomgående for de bygde ledelinjene at de består av tre elementer med tilhørende funksjon. Disse er: 1)Ledelinje (retningselement) 2) Oppmerksomhetsfelt (element som skal påkalle oppmerksomhet). 3) Farefelt (element som varsler fare)

27 Standard Norge og universell utforming27 Standardisering Universell Utforming 12 Tekniske installasjoner og betjeningsutstyr 12.1Generelt Alt montert betjeningsutstyr skal være utformet slik at bruk krever liten kraft, og slik at det gir et godt grep eller er enkelt å betjene. Plassering av betjeningsknapper for lys, varme, ventilasjon og lignende skal være plassert mellom 800 mm og 1100 mm over gulv.

28 Standard Norge og universell utforming28 Standardisering Universell Utforming 13.2 Om inneklima Faktorer som er viktige for å skape et godt inneklima: -sikre lav fuktighet i materialer og ferdig bygning; -sikre inntak av ren uteluft, slik at organisk materiale, støv, snø og annen fuktighet ikke suges inn; - velge lavemitterende materialer som ikke gir helseskadelig eller irriterende avgassing; - velge materialer og byggevarer ut i fra produkt- dokumentasjon som viser egenskaper med hensyn til avgassing; - unngå varmekilder med høy overflatetemperatur; - velge overflater av rengjøringsvennlige materialer;

29 Standard Norge og universell utforming29 Standardisering Universell Utforming Akustiske forhold i ulike rom Med riktig etterklangstid i rom der flere personer skal kommunisere, kan man sikre god forståelse av tale (for eksempel møterom, undervisningsrom, auditorier, kantiner). I slike lokaler er det som regel behov for spesielle akustiske tiltak. Det er flere ulike parametere som benyttes i vurdering av lydkvalitet i ulike rom og lokaliteter. Se NS 8175: Tillegg C (informativt) Om nedsatt hørselsevne. Dette tillegget peker på ulike former for nedsatt hørsel og gir noen grunnleggende kriterier som kan bidra til å ivareta selvstendig deltagelse. Delsitat fra tillegg C: Standardene har tillegg med utdyping om temaene: Nedsatte bevegelsesevner, synsevner, hørselsevner, kognitive evner, Overfølsomhet for luft og materialer.

30 Standard Norge og universell utforming30 Standardisering Universell Utforming NS Boliger Tillegg F (normativt) Om bygging av boliger med ulik grad av tilgjengelighet Framtidens bolig skal inneha kvaliteter som gir brukbarhet for flest mulig. I dette tillegget vises det til mulige tilgjengelighetskvaliteter: -universelt utformet bolig - livsløpsbolig - bolig forberedt for universell utforming Tabell F.1 viser hva som menes i praksis med denne inndelingen.

31 Standard Norge og universell utforming31 Standardisering Universell Utforming TypeDefinisjonMerknad Universelt utformet boligBolig der atkomst og alle boligfunksjoner er universelt utformet Med boligfunksjoner menes: inngangsparti/entré, stue, kjøkken, alle soverom, minst ett bad/toalett/vaskerom samt oppbevaringsplasser og uteplasser. I tillegg regnes alle fellesarealer. LivsløpsboligBolig der atkomst og alle nødvendige boligfunksjoner på inngangsplan er universelt utformet Med nødvendige boligfunksjoner på inngangsplan menes: inngangsparti/entré, stue, kjøkken, minst ett soverom (parsengsrom), minst ett bad/toalett/vaskerom, oppbevaringsplass og uteplass. Unntak: Der det er et annet parsengsrom i boligen, kan parsengsrommet på inngangsplanet vises som stiplet løsning. Valgt løsning skal vises på tegning og i beskrivelser/dokumentasjon. Det forutsettes at endringen ikke forringer boligens planløsning. Bolig forberedt for universell utforming Bolig der atkomst og inngangsparti/entré, stue, kjøkken, minst ett bad/toalett/vaskerom og uteplass er universell utformet For øvrige boligfunksjoner skal universell utforming kunne etableres. Med øvrige boligfunksjoner menes alle soverom og oppbevaringsplasser/ boder. Det skal avsettes plass og gjøres konstruksjonsmessige forberedelser slik at øvrige etasjer kan nås trinnfritt ved installasjon av heis/løfteplattform internt i boenheten. Det forutsettes at endringen ikke forringer boligens planløsning. Valgt løsning skal vises på tegning og i beskrivelser/dokumentasjon.

32 Standard Norge og universell utforming32 Standardisering Universell Utforming Utfordringene er mange – ikke minst klimaet og sikring av tilgjengelighet til bygninger hele året. Standardene gir grunnlag for videre utdyping av temaer som for eksempel : Enhetlig standard for veifinnningssystem

33 Standard Norge og universell utforming33 Standardisering Universell Utforming 2 sentrale adresser angående UU.


Laste ned ppt "Standard Norge og universell utforming1 Din veiviser i en verden av muligheter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google