Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pensjon i endring Rune Gaustad Direktør Produkt Bedriftsmarked Sundvolden 12. november 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pensjon i endring Rune Gaustad Direktør Produkt Bedriftsmarked Sundvolden 12. november 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pensjon i endring Rune Gaustad Direktør Produkt Bedriftsmarked Sundvolden 12. november 2008

2 Agenda •Endringer i kø •Hvordan tilpasse produktene •I `ve a dream ?

3 Hovedendringene •OTP – 2006 •Nye virksomhetsregler fra og med 2008 •Langt liv 2008 •Utredning brede tjenestepensjonsordninger – Soria Moria •Pensjonsreform 2011 •Solvency

4 Målsetning med nye virksomhetsregler Insentiver til effektiv drift God fordeling av risiko og avkastning mellom kunde og eier Mulighet til å utvikle nye produkter Ivareta kundehensyn Klarere skille mellom kundenes og selskapets midler Klarere fordeling av risiko mellom kunde og selskapet Mer oversiktig prising av produktene Kundetilpasset kapitalforvaltning Flytterett Soliditetskrav – full fondering, bufferkapital

5 Målsetting for pensjonsreformen… •Etablere et system som er økonomisk og sosialt bærekraftig •Ha god fordeling og likestillingsprofil •Være enkelt og forståelig •Og sist men ikke minst - stimulere til arbeid

6 Livsløpsbasert opptjening og ytelsespensjon •Dagens ytelsesordninger tar utgangspunkt i sluttlønn •Hva skal fremtiden ytelsesordninger være basert på? –Videreføring av prinsipp om sluttlønn vil bidra til økte pensjonsutgifter for bedriftene siden livslønn kan antas å være lavere enn ”besteårslønn” •Mulig løsning: engangsbetalt foretakspensjon

7 Fleksibel pensjonsalder •Fleksibel pensjonsalder skal gjelde for folketrygd med dagens regler og med nye regler

8 Livsløpsbasert opptjening og innskuddspensjon •Innskuddspensjon baserer seg på årlige innbetalinger i prosent av årets lønn •Innskuddspensjon har et tak på 12 G. Vil det bli endret? •Innskuddspensjon har et skille i satser over og under 6 G. Vil det bli endret?

9 Fleksibel pensjonsalder i tjenestepensjon •Dagens tjenestepensjonsordninger tar utgangspunkt i en pensjonsalder på 67 år •Vil det bli fleksibel pensjonsalder også for tjenestepensjon, fripoliser og pensjonskapitalbevis? •Uproblematisk for en innskudd og pensjonskapitalbevis –Forlenget krav til minste utbetalingstid? 15 år? •Forsikringsteknisk mer utfordrende, men mulig for ytelsespensjon og fripoliser

10 Levealderjustering •Innføring av levealderjustering i Folketrygden velter risikoen direkte over på medlemmene •Vil omfatte folketrygd opptjent etter både dagens og nye regler •Delingstallets nullpunkt vil være 2010 •Levealderen øker ca 1 år per 10 år •I ytelsesordninger –Langt liv risiko på bedriften og selskapets hånd –Fra 1963 til 2005 tariff •Levealderjustering også i tjenestepensjon fra 2011 ? - allerede vedtatt å gjelde for offentlig tjenestepensjon i pensjonsforliket 19. mai 2005

11 Ny reguleringsmekanisme •I dag – fastsettes G i de årlige trygdeoppgjørene •Det legges opp til en fast regulering av pensjoner. •Regulering i tråd med lønnsutviklingen - pensjoner som er under opptjening - løpende uførepensjoner - garantipensjon •Regulering i tråd med gjennomsnittet av pris- og lønnsregulering - inntektspensjon under utbetaling - etterlattepensjon

12 Tjenestepensjoner og folketrygdens grunnbeløp •Den nye reguleringsmodellen vedtatt å gjelde for offentlig tjenestepensjon i pensjonsforliket 19. mai 2005 •Tjenestepensjon benytter G på mange måter: - grensene på innbetaling av pensjon - i prising av produktene - regulering av pensjoner

13 Oppsummering •Uproblematisk å tilpasse innskuddspensjon ny folketrygd •Større utfordringer når det gjelder ytelsespensjon –Skal folketrygden inngå i fremtidig ytelsesberegningsgrunnlag? –Utfordrende overgangsløsninger –Økt kompleksitet og økte premier? •Mulig konsekvenser: –Alternative forvaltningsløsninger –Økt overgang til innskuddspensjon

14 Alternative forvaltningsløsninger - Ytelsespensjon med investeringsvalg •Ny folketrygd kan innebære økte kostnader for bedriftene.. •…høyere avkastning på pensjonsmidlene kan bøte på dette… •…men, bedriftene må da ta noe mer risiko… •…ytelsespensjon med investeringsvalg vil kunne fremstå som attraktivt

15 Nye muligheter med investeringsvalg •Ytelsespensjon med investeringsvalg gir: –Mer fleksible løsninger for fordeling av investeringsrisiko for eksempel flerårige garantier •Dette gir bedriftene mulighet til å innrette kapitalforvaltningen mer langsiktig og dermed øke forventet avkastning over tid

16 Hva skiller investeringsvalg fra kollektivporteføljen? KollektivporteføljenInvesteringsportefølje InvesteringsbeslutningVitalKunden AvkastningsrisikoVitalKunden Nivå garantiLik beregningsrentenUlike garantier kan avtales Vital garanterer pensjonen overfor de ansatte GarantiUoppsigelig fra Vital sin sideEventuelle garantier fornyes Periodisk TilleggsavsetningerJa, nivå styrt av VitalJa, avtales KursreguleringsfondJaNei PremiefondKan ikke brukes som bufferKan brukes som buffer etter avtale RisikostyringDynamisk risikostyringEtter avtale Begrensninger i investeringsrommet Regulert i Kapitalforvaltningsforskriften Regulert i kapitalforvaltningsforskriften Resultatavhengig forvaltningshonorar NeiJa, etter avtale AnsatteYtelsesgaranti fra Vital

17 Foretakspensjon – kollektiv portefølje Foretaket – betale premie Ansatt Livselskap Årlig avkastningsrisiko Ytelsesgaranti Fullt fondert / krav til årlig avkastning

18 Foretakspensjon – investeringsvalg Foretaket Ansatt Livselskap Ytelsesgaranti Kan kjøpe avkastningsgaranti Betale premie Avkastningsrisiko Sekundæransvar pga. ytelsesgarantien

19 Nye muligheter Risikodeling kunde/selskap Kollektiv porteføljen med under- porteføljer Investeringsvalg med garanti lik beregningsrenten Investeringsvalg med garanti ulik beregningsrenten for eksempel flerårig Investerings- valg uten garanti Full garanti Kredittrisiko Foretakets økonomiske ansvar øker

20 Hva skal vi velge? Kollektiv porteføljen med under- porteføljer Investeringsvalg med garanti lik beregningsrenten Investeringsvalg med garanti ulik beregningsrenten for eksempel flerårig Investerings- valg uten garanti Full garanti Kredittrisiko

21 Overgang fra ytelse- til innskuddspensjon •Hvordan virker skifte fra ytelse til innskuddspensjon bedriftens pensjonsforpliktelser og folks pensjon?

22 Områder som belyses •Ytelsespensjon •NRSP - hovedprinsipper •Innskuddspensjon •Er en pensjonsordning en pensjonsordning? •Hvordan virker overgangen for bedriften? •Hvordan virker overgangen for medlemmene?

23 Ytelsespensjon •Avtalt ytelsesnivå i % av sluttlønn (vanligvis) •Pensjonsordningen dekker pensjon utover folketrygden •Avkortning dersom tjenestetiden < 30 år •Ofte livsvarig utbetaling

24 Ytelsespensjon Ved utmelding fra privat ordning: Fripolise •Pensjonsnivå fastsettes ved lineær opptjening •Fripoliser reguleres ut i fra tilført overskudd, dvs. avkastning utover grunnlagsrente •Fripoliser kan ikke overføres til ny innskuddsordning Innmeldt utmeldt 67 Fripolise Avtalt pensjon

25 NRSP - hovedprinsipper •Synliggjøring av pensjonsforpliktelsen •Pensjonskostnaden avviker fra premien •Forutsetninger om framtidig utvikling av lønn, G, avkastning, frivillig avgang og AFP •Følsom for endringer i forutsetninger og pensjonsplaner •Pensjonsforpliktelsen føres som en kostnad i resultatregnskapet •Over- og underfinansiering føres mot balansen

26 Innskuddspensjon •Årlig innskudd: Minimum 2 % av lønn mellom 1 og 12 G •Maksimum 5 % av lønn G og 8 % av lønn 6 – 12 G •Summen av innskudd, avkastning og valgt utbetalingstid avgjør størrelsen på pensjonen

27 Innskuddspensjon •Vanligvis har medlemmene investeringsvalg •Arbeidsgiver dekker kostnadene forbundet med ordningen •Arbeidsgiver kan begrense investeringsutvalget •All avkastning tilfaller medlemmet •Vanlig utbetalingstid er 10 år •Omfattes ikke av NRSP

28 Innskuddspensjon

29 Hvordan virker overgang for bedriften? Er en pensjonsavtale en pensjonsavtale? •Store variasjoner i pensjonsnivå –70 % ytelsesordning er en god ordning –58 % ytelsesordning er en dårlig ordning –5 % / 8 % innskuddsordning er en god ordning –2 % innskuddsordning er en dårlig ordning

30 Hvordan virker overgang for bedriften? Fordeler: •Slipper NRSP (ved full omdanning) •Mer forutsigbare pensjonsutgifter •Kan få lavere pensjonsutgifter •Bedre synliggjøring for de ansatte •Ikke like utsatt for tariffendringer Ulemper: •Avkastningen går til medlemmene i stedet for premiefond •Kan få høyere pensjonsutgifter •Ikke alltid like populært hos de ansatte •Må kanskje kompensere for de som taper pensjon

31 Hvordan virker overgang for medlemmene? Ved tilnærmet like gode pensjonsordninger Hvem vil tjene på overgang? –Lavtlønnede –Menn –De som blir meldt inn i innskuddsordningen i ung alder For de som må gå over fra ytelse- til innskuddspensjon i høy alder er det katastrofalt.

32 Hvordan virker overgang for medlemmene? Hvordan sammenligne de to? Sammenligne størrelsen på pensjonsmidlene ved Pensjonering ut i fra prognoser. Prognose, forutsetninger: •Årlig lønns- og G-regulering: 3,5 % •Årlig avkastning, innskuddspensjon: 6,5 % •Nedvekting av aksjeandel siste 10 år til avkastning: 5 % •Årlig regulering av fripolise: 2 % •Regner på kvinner, for å være politisk korrekt •Innmelding som 27-åring, omdanning som 47-åring

33 Hva med deg og meg? •Pensjonsreformen er basert på at alle må jobbe lenger •Men, kommer vi til å gjøre det?

34 Pensjonsparadokset Vitals pensjonsbarometer (august 2007) •Et stort flertall –ønsker å gå av tidlig med pensjon –forventer høy pensjon –ser behov for tilleggsparing •Men, –bare en tredjedel sier de faktisk sparer til pensjon

35 Hvis ikke vi vil jobber lenger, må vi spare mer… •Økt levealder •Tidligpensjon •Reformert Folketrygd •Nye sparemønstre Økt behov for sparing

36 …og det kan tyde på vi begynner å forstå det

37 Oppsummering •Ny folketrygd vil få konsekvenser for tjenestepensjonsordningene •Foreløpige vurderinger trekker i retning av –Økte premieinnbetalinger –Økt kompleksitet •Mulig konsekvens –Ytelsespensjon ”frikobles” fra folketrygd –Økt konvertering til innskuddspensjon •Økt behov for privat sparing –Behov for stabile rammebetingelser

38 Hvorfor risikoklassifisering? Mer attraktivt for gode risikoer Lønnsomhet Risiko- rette premier

39 Hvorfor er det systematiske forskjeller i uførehyppighet mellom bedrifter?

40 Manuell risikobedømmelse – verktøykassen Økonomisk info Presse, internet etc. Bransje Statistikker Lønnsnivå Bransje- spesifikk uførhet Risiko- Bedømmelse Risikoklasse

41 Innhold •Pensjonsreformen - Tidslinje Uførestønad •Hovedfokusområder i NOUen •Pensjonsgapet •Foreslått modell •Virkning av foreslått modell •Kompensasjonsgrad etter skatt •Alderspensjon til uføre •Hva vil skje videre? •Blir det fortsatt behov for private pensjonsordninger?

42 Pensjonsreformen - Tidslinje Uførestønad I løpet av inneværende Stortingsperiode ? NOU 2007:4 lagt fram Høringsfrist Ot.prp. Lovforslag ? Stortingsbehandling/ Vedtak om nytt system Nytt system trer i kraft

43 Hovedfokusområder i NOUen •Sikre inntekt til personer med varig nedsatt inntektsevne •Det skal lønne seg å stå i arbeid •Pensjonsgapet •Levealdersjustering •Løsrivelse fra alderspensjonsmodellen •Enkelhet og forutsigbarhet

44 Pensjonsgapet Forskjell i alderspensjonen for uføre og for yrkesaktive som går av ved 62 år med lik inntektshistorie. •Stadig flere uføre med subjektiv opplevelse av sykdom •Økonomi har betydning for tilstrømming til uføreordninger •AFP reduserer pensjonsgapet men ikke alle omfattes

45 Foreslått modell Inntektserstatningsmodell (IEM-66) Uføreytelse = 66 % av tidligere inntekt •Uføreytelsen skattlegges som lønn •Tak på inntektsgrunnlaget = 6 G ( ) •Gjennomsnittsinntekt for de tre beste av de fem siste år •Ingen gradering etter sivilstand

46 Virkning av foreslått modell •Kompensasjonsgrad etter skatt = 70 % •Uføreytelsene vil øke –i snitt 17 % før skatt –2-2,5 % etter skatt •Størst økning for kvinner •Økningen avtar med alder •Deltidsansatte kommer dårligere ut

47 Kompensasjonsgrad etter skatt

48 Alderspensjon til uføre •Opptjening som for yrkesaktive •Samme inntektsgrunnlag som ved uføreutmåling •Øvre grense på 7,1 G ( ) •Overgang ved 62 år •Pensjonsnivå som om overgangen skjedde ved 66 år •Virkning: 1,5-2 % nedgang i forhold til dagens folketrygd.

49 Hva vil skje med tjenestepensjonene? •Naturlig med samme beskatning som uførestønad •Hva vil skje med pensjonsnivået i offentlig sektor? –Sikre samme pensjon som i dag etter skatt? •Vil private ordninger fortsatt kunne ha dekningsgrad inntil: –100 % for lønn inntil 6 G, og –70 % for lønn mellom 6 og 12 G med skattefordel? •Vil det åpnes for individuell uførepensjon med skattefordel? –Ca 20 % av otp-avtaler tegnes med uførepensjon

50 Blir det fortsatt behov for private pensjonsordninger? Eksempel: Ole er 35 år og industriarbeider med i årslønn når han blir ufør. Inntekt etter skatt går ned med 30 %, fra til Når Ole blir 62 år har inntektstapet totalt vært på 2,35 mill. Ole er pensjonsvinneren med den foreslåtte modellen.

51 Blir det fortsatt behov for private pensjonsordninger? Eksempel: Kari er 42 år og tannlege med i lønn når hun blir ufør. Inntekt etter skatt går ned med 67 %, fra til Når Kari blir 62 år har inntektstapet totalt vært på 8,2 mill. Kari er pensjonstaperen med den foreslåtte modellen.

52 Blir det fortsatt behov for private pensjonsordninger? For 100 yrkesaktive 35-åringer vil følgende skje i løpet av de neste 20 årene: –2 vil oppleve at huset brenner –3 vil dø –20 vil bli uføre.

53 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Pensjon i endring Rune Gaustad Direktør Produkt Bedriftsmarked Sundvolden 12. november 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google