Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vold i nære relasjoner.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vold i nære relasjoner."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vold i nære relasjoner

2 Etablert i (sett inn år) Utfører oppgaver på oppdrag fra (sett inn)
(Sett inn RVTS-logo og vert) Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i (sett inn år) Utfører oppgaver på oppdrag fra (sett inn) Et av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet på temaene: - Flyktningehelse og tvungen migrasjon - Vold, seksuelle overgrep, traumer - Selvmordsforebygging Telefon: (sett inn eget telefonnummer)

3 Formålet med dagen Målgruppe: Jordmødre, helsesøstre og fastleger Mål:
Forebygge at det ufødte barn påføres varige skader som følge av vold, og at barn vokser opp med vold Læringsmål: Få grunnleggende kunnskap om hva vold er og hva vold fører til Kunne differensiere ulike alvorlighetsgrader av vold, og vurdere hva som må bringes videre Hva håndteres her og nå av deg Få handlingskompetanse til å snakke om vold, avdekke vold og håndtere kjennskap til vold Vi har tatt utgangspunkt i at den primære målgruppen for dagens og programmets undervisning, er jordmødre, helsesøstre og fastleger. Det vi si de som jobber med gravide, og de som jobber med foreldre til de minste barna. Det kan derfor hende at andre yrkesgrupper vil oppleve at en del informasjon er mindre relevant for deres jobb, eller de vil oppleve at vi skulle sagt mer om tema som omhandler eldre barn og deres foreldre. Hvis dere ønsker mer om ett tema, så må dere gjerne ta kontakt med RVTS og be om en tilpasset undervisning på de temaene dere ønsker. Enten det er snakk om vold i et kulturperspektiv, æresrelatert vold, hvordan snakke med barn om vold og overgrep eller noe annet. Målet med dagens undervisning er først og fremst å forebygge at det ufødte barn påføres varige skader, og at de minste barna vokser opp i en familie med vold. I denne sammenhengen innebærer derfor forebygging å avdekke volden, helst før barnet er født, og deretter bidra til at den utsatte og utøveren får hjelp. Dette ønsker vi å oppnå ved at dere: Får grunnleggende kunnskap om hva vold er og hva vold fører til Kan differensiere mellom ulike alvorlighetsgrader av vold. -Vite hva som er farlig og derfor må bringes videre Får mer kunnskap til å håndtere endel her og nå Får handlingskompetanse til å snakke om vold, avdekke vold og håndtere kjennskap til vold

4 Disposisjon for dagen 09.00 – 12.00 12.00 – 13.00 13.00 – 15.30 Vold
Konsekvensen av vold Lunsj Kartlegging av vold med øvelse Risiko og ressurskartlegging med øvelse Oppsummering

5

6 Refleksjon Tenk tilbake på alle de menneskene du har møtt i forbindelse med ditt arbeid. Hvilke personer tror du ble utsatt vold? Hvis du kan huske noen du tror var utsatt for vold: Hvilke tanker og følelser fra møtet sitter du igjen med i dag? Ville du gjort noe annerledes? Deling av refleksjoner dersom rammene tillater dette.

7 Definisjon av vold «Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.» (Isdal, 2000) «Vold er forsettlig bruk av, eller trussel om bruk av, fysisk makt eller tvang rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe.» (WHO) Det finnes en rekke definisjoner av vold. Som med alle andre definisjoner så har de fleste voldsdefinisjonene en funksjon, det vil si de har et formål, og de gir oss et perspektiv for å forstå et fenomen. For å forstå voldens mekanismer og voldens konsekvenser, er det nyttig med en bred definisjon av vold, og en definisjon som tar utgangspunkt i hvordan den utsatte opplever volden. Vi ved RVTS bruker derfor ofte Per Isdal, ved Alternativ til vold, sin definisjon, som sier at: «Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil». Men vi kunne også brukt WHO sin definisjon som sier at: ”Vold er forsettlig bruk av, eller trussel om bruk av, fysisk makt eller tvang rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe” Denne definisjonen ville imidlertid ikke vært dekkende for all psykisk vold. Definisjonene har også innebygd en implisitt vurdering av alvorlighet. Hvis vi anser at vold er alvorlig, og vi bruker den første definisjonen, så vil ganske mange former for atferd bli vold. Hvis vi anser vold som alvorlig og vi bruker den andre definisjonen, er det mange færre former for atferd som blir vold.

8 Omfang av vold fra partner
Voksne over 15 år i Norge: 27,1 % kvinner, og 21,8 % menn har vært rammet av minst en form for vold fra partner i løpet av livet Ca. 1 av 10 kvinner, og ca. 1 av 40 menn har opplevd alvorlig vold. F.eks. å blitt tatt kvelertak på, utsatt for kniv eller annet våpen, eller fått hodet banket mot veggen eller gulvet (Haaland, Clausen og Schei, 2005) Fordi det brukes ulike definisjoner, er vold et område det er vanskelig å lage statistikk på. I tillegg er vold fremdeles veldig skambelagt og tabuisert. Hvis vi likevel ser på tallene fra den siste nasjonale undersøkelsen, så fant de at: Ca 27% av kvinner og 22 % av menn i Norge har opplevd vold fra sin partner en eller annen gang i livet. Ca 9 % av kvinner og 2 % av menn har opplevd alvorlig vold fra sin partner en eller annen gang i livet. Det vil si at de har opplevd å bli tatt kvelertak på, de har blitt truet med eller utsatt for bruk av våpen, den har fått hodet banket mot vegg eller gulv og lignende. Undersøkelsen tematiserte i liten grad psykisk vold, så det er grunn til å tro at tallene egentlig er høyere enn det som kommer frem her.

9 Omfang av vold mot barn og ungdom
Avgangselever i videregående skole i Norge: 25 % rapporterte minst ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder 8 % rapporterte grov vold fra minst én forelder 6 % opplevd å være vitne til grov vold mot en av foreldrene 2 % rapporterte gjentatt grov vold over tid (Mossige og Stefansen, 2007) Å være vitne til vold er minst like skadelig som å være direkte utsatt! (Per Øystein Stensvåg, 2009; Øverlien, 2010) Når det gjelder vold mot barn, så ga NOVA i 2007 ut en rapport etter å ha spurt et representativt utvalg av avgangselever ved videregående skole. Den viste blant annet at: 25% rapporterte minst ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder 8% rapporterte grov vold fra minst én forelder 6% opplevd å være vitne til grov vold mot en av foreldrene 2% rapporterte gjentatt grov vold over tid Heller ikke denne undersøkelsen kartla psykisk vold, og den kartla ikke omsorgssvikt. I tillegg er det jo ikke alle som fullfører videregående skole. På bakgrunn av dette så er det derfor grunn til å tro at tallene er vesentlig høyere. I tillegg har de senere års forskning vist at det å være vitne til vold er minst like skadelig som det å være direkte utsatt. Mange har derfor sluttet å skille mellom disse gruppene, og benytter i stedet uttrykket «barn som opplever vold». 9

10 Omfang av vold mot gravide
Ca 1 av 25 gravide er utsatt for vold Da gruppen som opplevde vold under graviditeten ble spurt om vold i løpet av livet, svarte: 24 % at partner hadde brukt kniv eller annen form for våpen 41 % at partner hadde tatt kvelertak 48 % at partner hadde banket hodet mot en gjenstand eller mot en vegg. 71 % at partner hadde slått med knyttet hånd, en hard gjenstand eller sparket Dataene kan ikke vise om de nevnte formene for vold skjedde under graviditeten (Haaland, Clausen og Schei, 2005) Når det gjelder vold mot gravide så viste den tidligere nevnte landsomfattende undersøkelsen at 1 av 25 gravide, det vil si ca 4%, er utsatt for fysisk vold under svangerskapet. I tillegg kommer alle de som er utsatt for alvorlig psykisk vold, og som har et ekstremt høyt konfliktnivå i forholdet til sin partner. Det er derfor grunn til å tro at flere av dere har møtt kvinner utsatt for vold.

11 Grunnleggende inndeling av vold
Fysisk vold Psykisk vold Hva snakker vi om når vi sier vold? Vi snakker om Fysisk vold, som kan være: Slag, spark, kvelertak, dytting, angrep med ulike gjenstander, lugging, biting, knivstikking, binding, brennmerking, bruk av våpen, forsøk på drukning, dytte noen ned en trapp Vi snakker om Psykisk vold, som kan være: Trusler, ydmykelser og nedlatende atferd, latterliggjøring, ignorering, fremsetting av uriktige anklager, forhør, isolering, kontrollering, overvåkning Vi snakker om Seksuell vold, som kan være alt fra seksuell sjikane, verbale tilnærmelser, beføling, visning av pornografi, voldtekt og forsoningssamleie Hvis man er slått en gang, eller utsatt for overgrep en gang, så vil muligheten for gjentakelse alltid være der. Denne muligheten kaller vi latent vold. Den latente volden får ofte den utsatte til å være på vakt. Se etter tegn. Tilpasse atferd. Unngå å provosere. Ofte kan et blikk være nok til å minne en på den volden som har vært, og den volden som kan komme. En del av de som jobber innen voldsfeltet sier at vold er ikke en hendelse, men en vedvarende tilstand. Seksuell vold Latent vold

12 Andre begreper på vold i nære relasjoner
Neglekt og omsorgssvikt Barnemishandling - Shaken baby syndrome Økonomisk vold Sosial vold Religiøs vold Kjønnslemlestelse Tvangsekteskap Vold i oppdragelsen Andre former? Andre måter å beskrive og å dele inn vold, kan være de vi har listet opp her. Neglekt og omsorgssvikt: Innebærer at omsorgsgivere ikke klarer å oppfylle barnets grunnleggende fysiske og psykiske behov (alt fra bleieskift, mat, hygiene, oppmerksomhet). Barnet er ofte overlatt til seg selv, og er mer skadelig jo yngre barnet er. Barnemishandling: Er ren mishandling, og kommer i mange former. En av dem, er for eksempel «shaken baby syndrome», som er skader etter at små barn, oftest under 1 år, blir ristet slik at hodet kastes fram og tilbake. Noe som kan føre til store skader i nakke og hjerne. Økonomisk vold: Økonomisk vold kommer ofte til uttrykk ved at partneren forhindres i å ha råderett over egen økonomi. Kanskje nektes personen tilgang til eller muligheter til bruk av egen eller felles bankkonto, og dermed sin egen inntekt. Kanskje tvinges personen til å kausjonere eller ta opp lån, og blir på den måten avhengig av den som personen har gjeld sammen med. Sosial vold: Kontroll eller hindring av ens sosiale liv. Kanskje må ethvert besøk godkjennes, og tidspunkt blir regulert. Kanskje må en be om tillatelse til å være sammen med familien, kanskje skal partneren alltid være med. I noen tilfeller blir også personen isolert fra omverdenen, gjerne fratatt telefon etc. Religiøs vold: Vold som er motivert av religiøse oppfatninger. De fleste religioner har sanksjoner for vold, og fremmer konfliktløsning gjennom dialog. Derfor er vold som blir begått i «guds navn» et misbruk av religion. Slik som «den man elsker tukter man», eller «herren tukter den han elsker», eller Kjønnslemlestelse: Kjønnslemlestelse er en fellesbetegnelse på ulike typer inngrep hvor ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller skades. I denne sammenhengen kan det inkluderes fordi inngrepet blir gjort av andre årsaker enn rent medisinske, og fordi det ikke sjelden er et sosialt press blant annet fra familiemedlemmer for at kjønnslemlestelsen skal skje. Man antar at det bor ca kjønnslemlestede kvinner i Norge i dag, men det er ikke rapportert at kjønnslemlestelse har skjedd i Norge (Tall fra Helsedirektoratet, IS-1746). Vi regner vi med at spesielt jordmødre og fastleger har rutiner for å spørre om kjønnslemlestelse, og rutiner for viderehenvisning ved behov, jf. Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring (IK-2723) Tvangsekteskap: Tvangsekteskap kan ses på som vold fordi en person tvinges til å gifte seg ved bruk av utilbørlig press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold. Vold i oppdragelsen: Er bruk av impulsiv eller kontrollert vold for å korrigere eller kontrollere et barnets oppførsel Noen ganger har volden sitt utspring i tradisjon, kultur eller religion Andre ganger er volden mer impulsiv uten at den er en del av noen strategi for barneoppdragelse Blant avgangselevene på videregående skole rapporterte 17 % at de hadde vært utsatt for grov vold fra minst en forelder, når foreldrene kom fra ikke-vestlige land. Tilsvarende forekomst blant alle elevene var 8 % (Mossinge & Stefansen 2007). Siste lovendring som omhandlet om vold mot barn kom i Alle former for vold mot barn er nå forbudt, inkludert vold i oppdragelsen. Andre former for vold? I noen sammenhenger kan også menneskehandel komme inn under vold i nære relasjoner. F.eks. når det er foreldrene som selger barna sine. Også disse formene for vold vil ha et latent aspekt ved seg. Det vil alltid være en mulighet for at barnet blir slått en gang til i oppdragelsens navn. Eller at noen som har fått tilgang til økonomien stjeler penger på nytt. Ved kjønnslemlestelse og tvangsekteskap kan man kanskje se for seg at den latente volden kommer i forkant av en eventuell hendelse.

13 Æresrelatert vold Æren er kollektiv og tapes når vanæren blir offentlig Når voldens motiv er å ivareta ære, eller «gjenopprette» tapt ære, benyttes ofte begrepet æresrelatert vold. Æresrelatert vold har ofte flere utøvere Æresrelatert vold kan anses som nødvendig av kollektivet, en hovedforskjell fra annen vold i nære relasjoner Et rykte om brudd på kollektivets regler og normer kan få like alvorlige konsekvenser som faktiske handlinger Æresrelatert vold kan komme inn under vold i nære relasjoner, fordi det ofte er personer i relativt nære relasjoner som bidrar til denne typen vold, enten ved at de handler på eget initiativ, eller at de føler seg presset av et større fellesskap til å utøve denne formen for vold. Først litt om ære: Ære forbindes gjerne med: sosial anerkjennelse, selvfølelse, respekt, velferd, status, posisjon og makt; og blir styrt av kulturelle regler for hva som gir og ikke gir ære. Æren er kollektiv, noe som innebærer at alle i familien (storfamilien, klanen, gruppa) forvalter æren. Hvis en fra fellesskapet bryter den aktuelle kulturens regler for hva som gir ære, kan alle i kollektivet vanæres. I slike sammenhenger er ofte omverdenens vurderinger viktigere enn personens intensjoner eller moral. Æren har også ofte en kjønnet dimensjon, ved at mannens ære blant annet avhenger av at kvinnene i familien er ærbare. På grunn av at æren er kollektiv, vil kollektivet ha behov for å ha kontroll over den enkeltes oppførsel. For å opprettholde den kollektive æren utøves ofte sosial kontroll i ulike grader. Når den sosiale kontrollen går over til å bli ekstrem, kan man kalle det æresrelatert vold. Æresrelatert vold er vold som utøves mot enkeltpersoner for å vedlikeholde ære, eller ”gjenopprette” tapt ære Æresrelatert vold har ofte flere utøvere, og anses ofte som nødvendig av kollektivet, en hovedforskjell fra annen vold Æresrelatert vold kan innebære alt fra tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, til fysisk kontroll (slag, spark, frihetsberøvelse slik som fysisk begrensning av adgang til aktiviteter, telefon), psykisk og verbal vold (trusler, sladder, påføring av skyld for tapt ære, påføring av skyld for familiemedlemmers ulykke, oppfordring til selvmord) til sosial utestenging og sosial død. Et rykte om brudd på kollektivets regler og normer, kan få like alvorlige konsekvenser som faktiske handlinger Det er ikke uvanlig å gi kvinnene skyld for å ha vært utsatt for seksuelle overgrep/voldtekt og at de blir straffet for det 13

14 Vold i «kjernefamilien»
Ofte flere utsatte og utøvere Far utøver vold mot mor Far utøver vold mot barna Mor kan være utsatt fra far og utøver mot barn Mor kan også være utøver mot far og barn Barn utøvere mot foreldre Vold mellom søsken Volden kommer ut et annet sted enn den går inn (Isdal) Som æresrelatert vold, kan mønsteret av vold i en familie være komplekst, og det kan være flere utøvere og flere utsatte, Noen kan også være både utøver og utsatt. Dette gjør at det kan være utfordrende å se hvor volden kommer fra. For eksempel kan far slå mor, mor slår barn, og barnet sloss i friminuttet med en annen elev. Det var egentlig ikke ballen som var årsaken til at barna sloss…. Det var kanskje heller en reaksjon på det som hadde skjedd hjemme. Det finnes også barn som tar ut volden på kjæledyret i familien. I USA pågår det for tiden en del forskning der man ser på sammenhenger mellom dyremishandling og familevold. Et stort forskningsprosjekt «Companion animal abuse: The unrecognized component of family violence» by Tara Harris viser at når dyrleger og dyreklinikker begynner å sjekke hva som er årsaken til skadene dyrene er påført, finner de at skadene er utført av samme grunner som en finner i familievoldsdynamikk. Dette har ført til at dyrleger melder dyremishandling til politiet, som deretter sjekker om det finnes barn i disse familiene, og at barnevernet alltid informeres. Dette har også ført til en del «policy changes» for å beskytte familien. (Harris, 2013)

15 En ulykke kommer sjelden alene
Barnemishandling Omsorgssvikt Partnervold Seksuelle overgrep I tråd med at det ikke sjelden er flere utøvere og utsatte i en familie, så finnes det en rekke studier som viser at det er en samvariasjon mellom ulike former for vold. For eksempel har forskere (Tailleu og Brownridge, 2010) vist at de fleste kvinner som har vært utsatt for fysisk vold under svangerskapet, de har også opplevd annen type vold, ofte verbal og psykisk vold. Og vi vet blant annet fra et stor amerikansk studie av voksne (ACE-studien), at de som hadde opplevd én form for vold som barn, de hadde stor sannsynlighet for også å ha opplevd en annen form for vold som barn. Slik at hvis voksne utøver vold mot hverandre, så er sannsynligheten større for at de også utsetter barna sine for vold.

16 Vold i svangerskapet Sårbare grupper: yngre kvinner, kvinner med lav inntekt, lavere utdanning enn VGS, kvinner uten fast partner Kvinner utsatt for vold, opplever som regel at volden blir sjeldnere eller mindre alvorlig under graviditeten - Noen studier peker i retning av at volden i stedet blir mer psykisk Ca 25 % av voldsutsatte kvinner opplever i løpet av svangerskapet: - Hyppigere vold - Mer alvorlig vold (Tailleu og Brownridge, 2010) Det er registrert at opp mot 50% av kvinner med rusproblemer har vært utsatt for vold i svangerskapet (Per Øystein Steinsvåg, 2012) Forskningen på vold mot gravide er ikke entydig, og det er store variasjoner mellom ulike studier. Noe av variasjonen skyldes forskjeller i hvordan vold defineres og måles. Blant annet gir studier med detaljerte spørsmål høyere forekomst. Forskning fra USA peker i retning av at sårbare grupper blant de gravide er: yngre kvinner, kvinner med lav inntekt, utdanning under VGS-nivå og de uten fast partner (Tailleu og Brownridge, 2010) Forskningen tyder også på at: De aller fleste voldsutsatte gravide opplever mindre vold i løpet av svangerskapet. Likevel er det ca 25% som opplever hyppigere og grovere vold. Enkelte studier peker også i retning av at volden blir mer psykisk i stedet for fysisk. Med tanke på hva man vet i dag om stress under graviditeten, så er det ikke sikkert at psykisk vold er bedre for barnet, enn fysisk vold. Gravide med rusproblemer har mye oftere vært utsatt for vold enn gravide uten rusproblemer. Det er registrert at opp mot 50% av kvinner med rusproblemer har vært utsatt for vold i svangerskapet

17 Hvilken vold blir de gravide utsatt for?
Intimterrorisme / patriarkalsk terrorisme Episodisk partnervold («vanlig partnervold») Separasjons vold Motvold (Johnson, 2000) Den alvorligste formen for vold kalles ofte intimterrorisme eller patriarkalsk terrorisme. Den anses som mest alvorlig fordi volden er systematisk (eller eventuelt systematisk usystematisk- og er vanskelig å forutse), den er tvingende, og utøveren har stor grad av kontroll over andre i familien. Dermed påfører utøveren systematisk angst eller dødsangst på de som er rundt, i tillegg til at selvbilde og handlingsmuligheter blir brutt ned. Til forskjell fra intimterrorisme er ikke episodisk partnervold systematisk på samme måte. Den er oftest situasjonsbestemt, har ikke det samme kontrollaspektet ved seg og anses derfor mildere i form. Det som kan være litt forvirrende er at det faktisk kan være snakk om mer fysisk vold ved episodisk partnervold, enn ved intimterrorisme. Likevel anses dette som en mildere form, fordi den utsatte ikke blir brutt ned på samme måte. Separasjons vold vil si vold knyttet til brudd i parforhold. Denne volden kan komme uten forvarsel, og først ved bruddet kommer truslene eller volden. Men den kan også være en del av voldsbildet ved de to forrige kategoriene. Det er flest menn som utøver moderat til alvorlig grad av denne typen vold, og i de alvorligste tilfellene ender det med drap. Kanskje er det ikke sikkert det er så stor forskjell mellom alvorlig separasjons vold og æresrelatert vold. Begrepet motvold brukes om de tilfellene den utsatte utøver vold, etter å ha vært utsatt vold og krenkelse. Det er ikke klare skillelinjer mellom disse kategoriene, og noen ganger, som ved episodisk vold, og deretter separasjonsvold, går de ulike kategoriene inn i hverandre. I tillegg er det selvfølgelig også slik at alle disse formene for vold kan innebære seksuelle overgrep

18 Avmakt – En forståelsesramme
Er «en tilstand […] som karakteriseres ved at behov, målsettinger eller forventninger ikke oppfylles, ved at en hindres i å gjøre noe en vil, eller at en opplever sitt liv eller sin integritet truet eller angrepet». (Isdal, 2000) Hvordan kan man forstå volden? Isdal er blant dem som forstår vold ut fra avmakt. Han definerer avmakt som: «en tilstand […] som karakteriseres ved at behov, målsettinger eller forventninger ikke oppfylles, ved at en hindres i å gjøre noe en vil, eller at en opplever sitt liv eller sin integritet truet eller angrepet». Avmakt kan dermed forstås som en opplevd mangeltilstand. Det kan være snakk om mangel på forutsigbarhet, oversikt, kontroll, innflytelse, virkningsmulighet, utveier, løsningsmuligheter, beskyttelse og trygghet, eller det å bli sett, forstått, anerkjent. Avmakt er derfor: En følelse – man opplever seg som svak, liten, hjelpeløs En oppfattelse - man opplever at man er uten valg, uten betydning, uten påvirkningskraft Samtidig som avmakten ofte gir en rolle – som et offer- uten skyld og uten ansvar Til sammen gir dette en sterk opplevelse av frustrasjon og urettferdighet! Et middel for å håndtere mangeltilstanden og opplevelsen av frustrasjon og urettferdighet, kan være vold. Vold gir makt, og fungerer som en i vertfall kortvarig medisin mot avmakt. I tillegg avspennes kroppen, og gir en umiddelbar fysisk tilfredsstillelse. Samtidig er det jo også slik at vi alle har opplevd avmakt i en eller annen situasjon. De fleste av oss har kanskje også vært aggressiv overfor andre hvis vi har vært stresset eller sulten, og det på toppen av det hele skjedde noe uventet og negativt. F.eks. kan vi komme hjem fra jobb, skal lage middag til barna, før de skal på fotballtrening, og så begynner barna å sloss. Når slike situasjoner oppstår, er vi alltid like sindig da? Ut fra Isdals definisjon kan man kalle eksempelet for vold, hvis man i denne situasjonen f.eks. brøler til barna eller rister dem.

19 Vold som sårbarhetsfaktor – Vold avler vold
Andel menn (N=192) ved ATV som rapporterte ulike traumer fra foreldre og søsken: (Askeland et al., 2012) Følelsesmessig forsømmelse 49,2 % Følelsesmessige overgrep 48,4 % Fysisk mishandling 61,8 % Seksuelle overgrep 4,7 % En mer systematisk eller gjennomgripende avmakt innebærer likevel en del individuelle sårbarhetsfaktorer. Èn slik sårbarhetsfaktor kan være å selv ha vært utsatt for vold. En undersøkelse av menn som fikk hjelp ved Alternativ til vold viste at omtrent halvparten hadde blitt utsatt for ulike former for vold fra sin nærmeste familie i løpet av oppveksten. Tallene var enda høyere hvis man inkluderte venner og nærmeste nettverk.

20 Hvordan avmakt kan bli vold
Fundament av gammel sårbarhet De som utøver mer alvorlig vold har som regel en opplevelse av at de i perioder eller situasjoner er maktesløse, de har gjerne erfaring med vold som en metode for å løse problemer, og for å bli kvitt følelsen av maktesløshet, de kan ha lav toleranse for avmaktsfølelsen og være dårligere til å regulere seg selv, og de har ikke sjelden en grunnleggende mistillit til andre. Raseristigen (Isdal) Med dette grunnlaget, hvis det da f.eks. er et par som er i et festlig lag sammen med flere andre par. Og en venn av paret kommer med en morsomhet på mannens bekostning, og partneren ler sammen med de andre. Så kan det hende at mannen først føler seg hjelpeløs, deretter tenker at «det er urettferdig at dere alltid skal la det gå utover meg». «Dere lar det alltid gå utover meg». Og om partneren sin tenker han «-Og du sitter der å gliser. Jeg skal vise deg hvem som ler sist». Når de senere på kvelden kommer hjem, og han snubler i en leke i det han går inn på kjøkkenet så flyter begeret over…..

21 Eksempel « (…) det var bare jeg som så det på den måten, på det julebordet så var det da, når vi kom hjem så var det ikke sånn at jeg tok tak i det sjalusiemnet, for det gjør du ofte ikke for du kaller det noe annet, du vil liksom ikke si at du er sjalu, men da klikka jeg fordi at vi var uenig om noe og liksom, men det var pga. at jeg var forbanna for det som skjedde på julebordet(…)» («Tore» i Sjulsen, 2006) Et tilsvarende eksempel

22 Volden har ofte et bestemt mønster
Spenning-/oppbyggingsfase Reparasjonsfase Eskaleringfase Voldsfase Reparasjonsfasen: Etter volden har funnet sted, kan utøver vise tegn på at han er lei seg, angre, og vil prøve å reparere forholdet. Noen barn i slike familier opplever at pappa kjøper leker i denne perioden. Kvinnen får et nytt armbånd, og kanskje blomster, og det som skjedde skal aldri skje igjen. Spenning-/oppbyggingsfasen: Men i familier med mer alvorlig vold, så går den første fasen over. Det kan være begrenset hvor lenge man orker å angre og være den som utøver vold. «Jeg mente ikke å skjelle deg ut, men jeg blir så irritert når….». Igjen begynner han å skylde på at hadde det ikke vært for at maten var kald den dagen, hadde det ikke vært for at hun maste på han da han var sliten etter jobb, hadde det ikke vært for at hun aldri kan rydde de lekene, så hadde det ikke skjedd….. Eskaleringsfasen: Gradvis fører det over i en tykkende stemning i huset som når som helst kan eksplodere. Faktisk er det en del utsatte som provoserer frem volden for å få det overstått. Fordi det blir mindre trykkende etterpå, og for å ha kontroll på når det skjer. Hvis vi møter kvinnene i reparasjonsfasen og første del av oppbygningsfasen så kan det godt hende at kvinnen vil bagatellisere det som har skjedd. Da kan det være veldig vanskelig å få henne til å gjøre nye valg. Som denne figuren illustrerer, så kan utøvers humør styre hele huset. Alle kan gå på tå i perioder; inkludert barna. 22

23 Avmakt og vold under graviditet
Han føler seg avvist/sjalu – mindre oppmerksomhet Han føler usikkerhet og avmakt i forbindelse med ny livssituasjon, økt ansvar, dårligere økonomi Han er usikker på om det er hans barn Han er avhengig av partner, må ha kontroll, og kan ikke kontrollere barnet og kroppen hennes Svangerskapet betyr mer kontakt med hjelpeapparat – og økt risiko for avdekking (Tailleu og Brownridge, 2010) Ingen enkeltforklaring på hvorfor menn utøver vold Den som føler avmakt kan blir påvirket av graviditeten på flere måter. Graviditeten kan føre til at hun gir han mindre oppmerksomhet enn tidligere, og han kan føle seg avvist eller sjalu Graviditeten representerer en ny livssituasjon, og kan føre til at han føler økt ansvar, og økt avmakt, f.eks. gjennom dårligere økonomi Han kan være usikker på om det er hans barn og mistenksomheten får næring Noen kvinner har rapportert at det å få barn, var mannens måte å kontrollere henne på. På den andre siden kan hennes kroppslige endringer representere en uavhengighet som voldsutøveren ikke håndterer. En del studier tyder på at voldsutøvere oftere har mer konservative holdninger i forhold til kjønnsroller, og svangerskapsrelaterte faktorer kan redusere hennes evne til å utøve sin rolle, noe som kan føre til mer vold. I tillegg til innebærer svangerskapet mer kontakt med hjelpeapparatet og dermed økt risiko for avdekking Det er likevel viktig at det er ingen enkeltforklaring på hvorfor menn utøver vold mot gravide. 23

24 Vold i ulike perspektiv
På bakgrunn av det dere kunne fra før og det dere nå har fått vite, hvilken vold vil dere anse er meldepliktig? Med utgangspunkt i Per Isdals definisjon, så er det ganske mye som er vold. De aller fleste har etter denne definisjonen utøvd vold. F.eks. gjennom å ha krenket andre. En krenkelse er sjelden grunnlag nok til å melde fra til politiet. Det også lite sannsynlig at det er grunnlag nok til å melde fra til barnevernet, selv om utøver og/eller utsatt har barn. Kanskje er det heller ikke nok at en person ved ett enkelt tilfelle har slått til partneren sin, f.eks. etter utroskap, selv om det er barn i familien. På ett eller annet tidspunkt kommer man likevel inn i en gråsone der man blir usikker på om man skal melde til barnevern eller politi. Da kan det være nyttig at terskelen for å drøfte saken enten med barnevern eller politi, eller med konsultasjonsteam, er lav, slik at man slipper å føle at man står alene med sin bekymring.

25 Konsekvenser av vold

26 Vold før/under svangerskapet samvarierer med
Stress Røyking og alkoholinntak under graviditeten Provosert abort Prematur vannavgang Blødninger gjennom graviditeten Føtomaternelle blødninger Spontanabort Premature fødsler Dødfødsler (Tailleu og Brownridge, 2010) Vold mot gravide er mer vanlig enn komplikasjoner som for eksempel svangerskapsforgiftning eller svangerskapsdiabetes (Shah & Shah, 2010) Det er lite forskning som kan si at vold fører til helt spesifikke konsekvenser. Det finnes likevel en rekke forskningsresultater som tydelig viser at vold samvarierer med rekke negative hendelser og faktorer. Det vil si at hvis noe er tilstede, så forekommer gjerne noe annet samtidig. Stress kan være både en årsak til, og en konsekvens av vold. Vi vet også at sterke følelser som sterk redsel øker risikoen for spontanabort (Maconochie et al., 2006) Kvinner som har en partner som drikker har mer enn 3 ganger større sannsynlighet for å bli utsatt for vold (D´Arcy, 1999, som ref i Tailleu og Brownridge, 2010). Kvinner som opplever vold før eller under svangerskapet tar oftere abort, opplever oftere prematur vannavgang, har oftere blødninger gjennom graviditeten og så videre. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det må være å miste et barn på grunn av tabubelagt vold. Og vi vet at vold forekommer oftere enn f.eks. svangerskapsforgiftning, svangerskapsdiabetes, eller placenta previa (Føtomaternell blødning = at blodceller fra barnet kommer inn i morens blodomløp)

27 Voldtekt i nære relasjoner
Norge: ca 6 % har opplevd å bli utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtekt fra partner eller eks-partner Ca 2/3 deler av de som har vært utsatt for seksuell vold har også vært utsatt for annen vold (Pape og Stefansen, 2004) Generelt: ca. 5 % av alle graviditeter er resultat av voldtekt Graviditet etter voldtekt gir høyere sannsynlighet for dødfødsler og spontanabort Kvinner som blir gravide som følge av voldtekt har oftere: gonore, klamydia, trikomonasinfeksjon, bakteriell vaginose, og blødninger under svangerskapet (McFarlane, 2007) Ofte hører vi om voldtekt begått av ukjente gjerningsmenn. Likevel blir de fleste voldtekter begått av noen den utsatte kjenner. I tillegg blir mange voldtekter begått av partner. I en norsk studie fra 2004 (Pape og Stefansen) fant man at ca 6 % av norske kvinner hadde etter de fylte 16 år blitt utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk fra sin nåværende eller tidligere partner. Samme undersøkelse fant de også at ca 2/3 av de som hadde opplevd seksuelle overgrep fra partner hadde opplevd annen form for vold. Undersøkelsen kunne imidlertid ikke si om det var de samme partnerne som hadde utsatt dem for både overgrep og annen vold. Generelt antar man at ca 5% av alle graviditeter er resultat av voldtekt. Dette inkluderer også de som blir gravide etter såkalte «overfallsvoldtekter», de som har blitt voldtatt i et tvangsekteskap, eller flykninger som har blitt voldtatt under krig eller tortur. Man vet at graviditet etter voldtekt gir høyere sannsynlighet for dødfødsler og spontanabort. En hypotese kan være at de som blir voldtatt også står i fare for å bli voldtatt på nytt, eller bli utsatt for annen type vold. Voldtekt fører også til økt risiko for smittsomme kjønnssykdommer, blødninger og andre underlivsplager. Selv om ikke akkurat denne studien nevner HIV og hepatitt, vil selvfølgelig voldtekt også innebære risiko for dette. Trikomonasinfeksjon: infeksjon av encellet organisme. Kan smitte til barnet under fødsel. 27

28 Konsekvenser av vold under svangerskapet
Økt risiko for lav fødselsvekt Tall fra USA: Gravide kvinner som blir innlagt på sykehus etter registrert vold; I snitt har barnet 163 gram redusert vekt (Aizer, 2011) Vold kan påvirke fosterets hjerneutvikling Kan føre til misdannelser hos fosteret Kan føre til bruddskader hos fosteret (Ashfield, N.S.W. : Dept. of Community Services, 2003; Mezey et al., 2004) Den største risikofaktoren før å bli utsatt for vold under graviditeten, er å ha blitt utsatt for vold før graviditeten (Tailleu og Brownridge, 2010: Mellom 60 og 96% ble utsatt for vold før graviditeten). Vi vet også at vold kan føre til at fosteret får: lavere fødselsvekt, at hjernen ikke utvikler seg som den skal, misdannelser, og bruddskader.

29 Vold, det ufødte og det nyfødte barnet
Barn utsatt for vold har høyere dødelighet, både under fødsel, i nyfødtperioden og senere i barndommen Barn utsatt for vold har oftere dårlig immunsystem (Shah & Shah, 2010) Barn av gravide utsatt for vold ligger ofte under vektkurven inntil seks måneder etter fødselen. Etter dette er det et skille mellom de som fortsatt lever med vold, og de som ikke gjør det (McFarlane, 2007) Kvinner som blir utsatt for mishandling har 2,5 ganger høyere sannsynlighet for å være deprimert (Dunn og Oths, 2004, som ref i Tailleu og Brownridge, 2010). Barn eller foster utsatt for vold har høyere dødelighet både under fødsel, i perioden som nyfødt, og senere i barndommen De har oftere dårligere immunsystem, og ligger ofte under vektkurven inntil seks måneder etter fødsel. Deretter er det et skille mellom de som fortsatt lever med vold, og de som ikke gjør det. Vi vet også at kvinner utsatt for vold er oftere deprimerte, noe vi vet kan påvirke tilknytningen til barnet.

30 Forsvarsresponser og toleransevinduet
(OBS: det er ikke de ovale tekstboksene som indikerer plassering i toleransevinduet, det er grafen) Hvorfor er egentlig vold så skadelig for barnet? For å forstå dette kan det være nyttig å vite noe om hjernens og kroppens forsvarsreaksjoner. Ved fare og frykt vil kroppen først orientere oss mot hva det er som skjer. (orienteringsrespons) Hvis vi vurderer at noe i vår umiddelbare nærhet er farlig, vil strukturer i hjernen sende signaler til ulike deler av kroppen, som skiller ut stresshormoner. Sammen med stresshormonene fører signalene fra hjernen til at kroppen mobiliserer energi til de store muskelgruppene, reduserer vedlikeholdsarbeid, som f.eks. fordøyelse, og vi blir klare til enten å flykte hvis vi kan det, eller til å kjempe. Hvis faren er for nær til at vi kan flykte, men det innebærer en stor risiko å kjempe, så kan kroppen bli helt stiv og håpe at den som angriper ikke kommer til å gjøre en noe. Denne reaksjonen er ikke tegnet inn i figuren på grunn av de biologiske mekanismene som er involvert, men kalles ofte freeze. Da trekker kroppen seg sammen, beveger seg mot fosterstilling, hjerteraten går opp, man kan hyperventilere, skjelve, og evne til å kjenne smerte går ned. Oppmerksomheten er også konsentrert om det som er farlig, og i forbindelse med voldtekt kalles tilstanden ofte «voldtekts paralyse» – personen klarer ikke å bevege seg. Dersom ikke noen av de nevnte strategiene virker, så er den siste «total overgivelse» eller en total «shut-down». Da roer kroppen helt ned, spenningen i musklene blir borte, hjerteraten går veldig ned, og personen mister fornemmelsen av kroppen- den kjenner den ikke i det hele tatt. Denne tilstanden kan ende med at personen besvimer og at den mister kontrollen på urin og avføring. Både over og under strekene mister vi evnen til å tenke klart, og vi mister kontrollen over følelsene for en periode. Kun mellom strekene har vi balanse mellom tanker og følelser og ordentlig kontroll over våre handlinger. Rommet mellom strekene kalles toleransevinduet. Det er når vi er her at vi kan kommunisere med andre og ha fokus på hva de tenker og føler. Personer som utsettes for vold får et mer sensitivt stress-respons system, de er oftere over og under toleransevinduet, toleransevinduet blir smalere, og de har et generelt høyere nivå av stresshormoner. Dette påvirker fosteret, og etter at barnet er født er det bare inni toleransevinduet moren klarer å ivareta barnet. Over toleransevinduet er hun i flukt eller kamp modus. Under toleransevinduet blir hun fjern. Vold er altså skadelig for barnet fordi: Mors nivå av stresshormoner er skadelig for fosteret Mor får et oversensitivt stressresponssystem som gjør at hun går oftere utenfor toleransevinduet, og utenfor toleransevinduet er hun ikke i stand til å være en omsorgsperson. Utenfor vinduet er hun ikke i stand til å se barnet sitt. I tillegg vil barnet ha behov for at mor er i stand til å regulere barnet inn i toleransevinduet. Dette har hun ikke mulighet til når hun selv befinner seg utenfor vinduet. Barn utsatt for vold vil selvfølgelig også oppleve de samme konsekvensene som mor. Fordi de er i utvikling vil disse konsekvensene være større, noe vi skal komme tilbake til.

31 Vanlige reaksjoner på å bli utsatt for vold
Mors reaksjoner rett etter hendelsen: Sterk redsel, angst Gråt Sinne Muskelspenninger/ skjelvinger (også svært kraftige) Lammelse og/eller opplevelse av å være «på siden av seg selv» Avmakt Forvirring Hvordan ser mors reaksjoner ut for andre? Umiddelbart etter å ha blitt utsatt for vold vil personer over toleransevinduet vise sterk redsel, angst, gråt, eller sinne. De kan ha muskelspenninger eller skjelvinger som kan minne om reaksjoner som personer i freeze har Personer som befinner seg under toleransevinduet kan oppleve lammelser, ha problemer med å bevege seg, og føle seg på siden av seg selv, som om de ikke helt deltar i verden Og de kan oppleve avmakt og forvirring

32 Reaksjoner på å bli utsatt for vold
Mors reaksjoner over tid: Selvbebreidelse, skyldfølelse og skam Tvil på egen mestringsevne og redusert selvbilde Påtrengende minner eller flashbacks Unngåelsesatferd Sosial isolasjon Hukommelsesvansker Vedvarende angst og årvåkenhet Følelsesmessige svingninger, eller avflatning Søvnvansker Konsentrasjonsvansker Kroppslige reaksjoner som for eksempel hodepine og magesmerter Over tid fører volden gjerne til: • Selvbebreidelse og skam («kanskje hadde ikke dette skjedd hvis jeg hadde ryddet bort lekene», «tenkt at jeg har kunnet rote meg borti noe slikt») • Tvil på egen mestringsevne og redusert selvbilde (Hvorfor behandler han meg slik? Hva er i veien med meg? Hvorfor er det ingen som er glad i meg? Kanskje det er best om jeg bare blir hos han, for det kan jo ikke være noen som vil ha meg) • Påtrengende minner eller flashbacks (det vil si at en plutselig opplever at det er som om man er tilbake i situasjonen) Unngåelsesatferd (lar være å utsette seg for situasjoner en tror kan føre til vold, eller som kan sette i gang gjenopplevelser) • Sosial isolasjon (enten fordi personen foretrekker å være alene, f.eks. på grunn av skam, eller fordi partneren tvinger en) • Vedvarende angst og årvåkenhet (personen er hele tiden på vakt for farer, og er engstelig) • Følelsesmessige svingninger, eller avflating (følelsen kan svinge som en jojo, mellom gråt, sinne, irritabilitet, eller personen kan være helt tom og uten følelser i det hele tatt) • Søvnvansker (problemer med å sovne, våkner ofte om natten, eller har mareritt. Kanskje har personen også vært utsatt for vold og overgrep i sengen, og bare det å ligge i sengen kan derfor sette i gang flashbacks) • Konsentrasjonsvansker og hukommelsesvansker (problemer med å holde oppmerksomheten mot noe over tid, faller ut av samtaler, glemmer hva man har sagt eller gjort eller skal gjøre) • Kroppslige reaksjoner som for eksempel hodepine og magesmerter eller andre tilstander, uten at helsevesenet klarer å finne noen klar fysisk årsak. Disse reaksjonene, sammen med flere av de andre reaksjonene (slik som problemer med hukommelse og konsentrasjon) er likevel ofte en konsekvens av de naturlige reaksjonene som stressresponssystemet har på unormale hendelser, dvs vold. Ikke sjelden fører dette til betydelig svekkelse i sosiale, skole/yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder Kan gi betydelig nedsatt funksjonsevne

33 Vold mot mor er et angrep på mors omsorgsevne
© Philip Lange/ScanStockPhoto Alle disse reaksjonene gjør at mødre utsatt for vold er ofte er følelsesmessig fraværende, mindre følelsesmessig tilgjengelig, og hun kan bli mer aggressiv mot barnet. Mors reaksjoner på volden kan også virke skremmende for barnet, og kan forsterke barnets egne traumeresponser. Konsekvensen av dette er at mors evne til å gi fysisk og psykologisk beskyttelse svekkes når hun blir utsatt for vold. Hvilke mødre som vil være mest sårbare for angrep på omsorgssystemet vil blant annet kunne henge sammen med kvaliteten på omsorg mor har fått i egen oppvekst, alvorlighet og hyppighet av vold fra partner, mangel på sosial støtte og vanskelig økonomi. Mor kan også ha en kronisk følelse av skyld, skam og selvbebreidelse. Dette kan føre til problemer med å se den nyfødte og eventuelle andre barn sin situasjon, og å forholde seg til hvordan volden påvirker barna Et halvt år etter volden har opphørt vil likevel mange mødre ha klart å gjenreise omsorgen for barna. 33

34 © Universal Press Syndicate

35 Trygghet og tilknytning
Vi fødes med egenskaper designet for kontakt Alle barn knytter seg til sine omsorgsgivere, uavhengig av hvordan de blir behandlet; – vi kaller det tilknytning Er et grunnleggende biologisk behov i seg selv, men bidrar også til å dekke andre omsorgsbehov, inkludert beskyttelse Tidlige samspill inneholder grunnleggende brikker for evnen til å ha relasjoner senere

36 Vold ødelegger trygghet og tilknytning
Skremte og skremmende omsorgspersoner ødelegger tilknytning Vold i familien = frykt uten løsning Barnets omsorgsperson er traumets opphav Det er en sterk sammenheng mellom vold, forstyrrelser i tilknytning og senere psykiske vansker Retraumatisering: Mange barn med alvorlige tilknytningsforstyrrelser blir utsatt for traumer seinere i oppveksten Vold i familien er frykt uten løsning. Den som skal gi beskyttelse og trøst er den som er skremt eller skremmende. Det er ingen av foreldrene er i stand til å ivareta og regulere barnet, og det har ingen å vende seg til. Hvis begge foreldrene er utenfor sitt toleransevinduet sitt, kan det føre til at barnets fryktresponser forverres. Dette, sammen med et skjevutviklet stressresponssystem kan føre til at barnet ikke lærer å regulere seg selv på samme måte som andre barn. Det må i stedet ta i bruk ekstreme strategier både psykologisk og fysiologisk, noe som har store konsekvenser for videre utvikling. Særlig hjerneutvikling. På lengre sikt fører dette til at barnet bl.a. ikke utvikler grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, og er i stedet på vakt for når neste angrep kommer. Fordi de er vokst opp i et farlig hjemme miljø, kan også evnen til realistisk vurdering av hva som er farlig bli skjevutviklet, og de kan ha overdreven tiltro eller mistro til andre, noe som gjør at de står i fare for å bli retraumatisert.

37 Konsekvenser for barnet hvis volden vedvarer
Fysiske Aktivering Muskelspenninger Søvnproblemer ÷Matlyst Fordøyelses- problemer ÷Immunsystem Fysiske skader Mentale ÷Bearbeiding Hukommelses- problemer Begrenset sansning Feilaktig tenkning Konsentrasjons- oppmerkshomhet og hukommelsesproblem Lav selvtillit og selvverdi Gjenopplevelser Emosjonelle Sjokk og mistro Tristhet og fortvilelse Selvbebreidelser, skyld og skam Angst og uro Sorg Aggresjon Store svingninger i humør Atferdsmessige Impulsivitet Dårlig problemløsningsevne Høy aktivitet og rastløshet Lav aktivitet og stagnasjon Skole/arbeidsliv Dårligere prestasjon pga. ettervirkninger Reduserte krav kan være nødvendig Sosiale Ensomhet Problemer i forholdet til andre mennesker Manglende sosial støtte (Følelsesmessig, praktisk, vurdering og informasjon) Deltakelse I negative miljø Rus Narkotika Alkohol Sniffing Diagnoser PTSD ADHD Angst (fobi, generalisert angst, panikkanfall, sosial-fobi, tvangslidelse) Depresjon Atferdsforstyrrelser Hvilke konsekvenser kan volden ha for barnet hvis den vedvarer? Det finnes ikke èn måte å reagere på at man har vært utsatt for vold eller overgrep. Og listen er ikke uttømmende. Selvmord og selvskading er for eksempel ikke listet opp her. –Jo tidligere volden starter, jo mer alvorlig den har vært, og jo lengre den varer, jo flere av disse reaksjonene er det sannsynlig at barnet viser.

38 Konsekvenser over tid Forstyrret nevral utvikling
Tidlig død Sykdommer, og sosiale problemer Tilegnelse av risikofylt helseatferd Sosiale, emosjonelle og kognitive forstyrrelser Forstyrret nevral utvikling Negative barndomsopplevelser Tid Basert på forskning, tror man at symptomene henger sammen på denne måten: Jo flere negative barndomsopplevelser, jo mer sensitivt blir stressresponssystemet, jo større konsekvenser for den nevral utviklingen til barnet (inkludert hjernen), jo høyere sannsynlighet for sosiale, emosjonelle og kognitive forstyrrelser, og/ eller tilegnelse av atferd som er skadelig for helsen. Til sammen kan dette gjøre en mer sårbar for funksjonsnedsettelser, sykdommer og sosiale problemer, som igjen gir økt risiko for tidlig død. (Pyramiden bygger på ACE-pyramiden, og arbeidet til Schore. For mer informasjon se Adverse Childhood Experience-study [ og Allan Schore [

39 Resiliens hos barn Beskyttelse Belastning Individ Nettverk Samfunn
Alder Varighet Hyppighet Alvorlighet Resiliens kan forklares som «psykologisk motstandskraft». Av de barn som erfarer vold i familien: Antar man at ca 1/3 del viser få eller ingen tegn på det de har vært utsatt for. Ca 1/3 viser moderate reaksjoner, som blant annet inkluderer symptomer på PTSD Og ca 1/3 viser alvorlige reaksjoner, det vil si komplekse former for PTSD, alvorlig skjevutvikling, dissosiasjon, og i de alvorligste tilfellene: store endringer av hjernen som er uopprettelig Hvor stor motstandskraft et barn har, handler om hvilke beskyttelsesfaktorer barnet har tilgjengelig. Noen beskyttelsesfaktorer ligger i barnet selv, og kan f.eks. være intelligens. Andre faktorer handler om hvilke personer barnet har rundt seg. –For noen år siden startet UNICEF et prosjekt om «den ene», der ulike kjente personer fortalte hva det hadde gjort for dem å bli sett av andre betydningsfulle voksne [se – Det å bli sett, hørt, møte varme og omtanke og trygghet har en svært viktig beskyttende funksjon. «Den ene» kan være den faktoren som bidrar til at barnet får moderate fremfor alvorlige reaksjoner. Samfunnet rundt påvirker også motstandskraften barnet har. Dersom et barn vokser opp i et miljø eller et samfunn preget av kriminalitet, offentlig vold, strukturell vold, diskriminering, krig, eller at grunnleggende behov som rent vann, mat, bolig, ikke blir dekket, så utgjør dette en ytterligere belastning, fremfor gode rammer for utvikling. Hvilke konsekvenser en situasjon har for barnet, må likevel ses i sammenheng med hvilken belastning barnet blir utsatt for. Hvis barnet blir utsatt for alvorlig neglekt fra spedbarnsalder frem til skolealder, der helt grunnleggende behov ikke blir dekket, da skal det en mye større innsats til for å hjelpe dette barnet. Og kanskje vil skadene være uopprettelige.

40 Kartlegging av voldsutsatthet

41 Handlingskompetanse Vi må samtale om vold og vi må spørre om vold
Samtaler om vold og kartlegging av voldsutsatthet Øvelser i samtaler om vold Øvelser i kartlegging av voldutsatthet Risiko- og ressurskartlegging Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare? Vi må vite hva vi kan tilby av hjelp og sikkerhet om vi avdekker vold Ikke stå alene med de vanskelige vurderingene Sørg for videre henvisning og oppfølging, ikke stå alene Dokumentasjon i journal 41

42 Kartlegging av voldsutsatthet
Kartlegg voldsutsatthet hos alle gravide og hos spedbarnsmødre både: - i svangerskapsomsorgen - på helsestasjonen Kartlegging av voldsutsatthet gjøres i individuelle samtaler, der kun kvinnen er tilstede 42

43 Kartlegging av voldsutsatthet
Ved å spørre direkte om vold og ta opp vold som tema, kan vi få innsikt i noe som ellers ville vært lukket. Å avdekke vold er første steg i å forebygge voldens skadelige konsekvenser. «…det er forebyggende for barnet i magen.» Jordmor i NKVTS rapport, 2009 Jordmødre, helsesøstre og fastleger er i en unik posisjon til å kunne drive tidlig forebygging, enten før barnet er født eller rett etter fødsel. Det å snakke om eller avdekke volden, er det første skrittet på veien mot å bryte voldssirkelen – og er derfor veldig viktig. Det å ha barn er ofte en faktor som gjør at kvinner ikke bryter ut av forholdet, og kvinner med de minste barna er gjerne de som kvier seg mest for å bryte ut. All erfaring sier at vold eskalerer om en ikke snakker om den og får adekvat hjelp både til offer og utøver. 43

44 Kartlegging av voldsutsatthet
Hva kan hindre oss i å kartlegge vold? Terskler hos helsearbeideren mot å ta opp temaet «vold» Terskler hos pasienten mot å fortelle (sum litt sammen, to og to) Summe oppgaver To og to snakker sammen hva som kan være terskelen for deg å spørre om vold? 2 min. Er det to stk som vil dele det de har snakket om? To og to snakker sammen om hva som kan være terskler hos pasienten å fortelle om vold? 2 min. Er det to stk som vil dele det de har snakket om? To og to hvordan kan en spørre om vold – hvordan ordlegge seg. 2 min. Er det to stk som vil dele det de har snakket om? Fagfolk sine hindre: Bagatellisering; Bagatellisering av den faren mor og barn er i. Vi distanserer oss fra deres sårbarhet for å beskytte oss mot å bli overveldet av smerte. Problemforflytning; Avgrenser problemet til noe som er mer håndterbart. F.eks. mistanke om overgrep blir lagt til side til fordel for et mer perifert problem som boligproblem Utilstrekkelighet og handlingslammelse; Overgrepssaker er kompliserte, og vi blir følelsesmessig berørte. Istedenfor å se dem som faglige utfordringer gjør vi dem til personlige problem, vi opplever oss som udugelige og utilstrekkelige. Vi blir utydelige overfor familien, vegrer oss for å gå inn i saken og å foreta oss noe. Vi blir handlingslammet. Alternativt at vi gjør uhensiktsmessige handlinger, f.eks. at vi agerer ut vår egen avmakt og blir aggressiv. Reduksjon av kompleksitet: Søker spesielle forklaringsmodeller for å redusere kompleksiteten slik at vi overlever som fagpersoner og mennesker i egne og andres øyne. Familiemedlemmene tilpasses vår modell, vi blir blinde for det som ikke passer inn, og vi handler på egne premisser Eks. ” En ressurssterk mor som bare vil barna vel” Normtekning istedenfor kunnskapsforankret vurdering: Vi tyr til egne normer og verdier istedenfor kunnskapsbasert tenkning. Eks. ” Blod er tykkere enn vann, det er derfor i alle tilfeller best for barnet å bo hos sine biologiske foreldre” Rolleforvirring og rollebytte; Vi kan stå i fare for å overta andres faggruppers arbeidsoppgaver. Eks. helsesøster blir barnevernsarbeider, etterforsker og terapeut. (Søftestad, 2005) 44

45 Utfordringer i kartleggingen
Mors behov for å holde volden skjult: Redsel Egen sikkerhet Barnas sikkerhet Overdreven tro på endring Resignasjon Skam og skyld Isolasjon Nettverk Ressurser Bekymring for fars situasjon Negative erfaringer med hjelpeapparatet Kulturelle forskjeller Mor kan ha behov for å holde volden skjult på grunn av: Redsel for ytterligere vold hvis utøver finner ut at hun har fortalt noen om volden Egen sikkerhet: Noen ganger kan også det at volden blir avslørt innebære reell risiko for eget liv eller Barnas sikkerhet. «Hvis han finner meg vil han komme til å drepe meg» Overdreven tro på endring: Noen har holdt ut ved å tro at «hvis bare….» så vil alt bli bedre. De vil kanskje derfor ikke rapportere om volden, for hvis….så vil alt bli bra. Resignasjon: Noen har gitt opp, og har mistet håpet om at noe som helst kan bli bedre. Skam og skyld: Det kan være vanskelig å be om hjelp hvis man opplever at det er en selv som har bidratt til situasjonen. I tillegg vil ofte personer som blir utsatt for vold fra partneren skylde på seg selv fordi de ikke har vært i stand til å stoppe volden eller gå ut av forholdet tidligere. Isolasjon/Nettverk: Mange kan ha levd relativt isolert, og har ingen de føler de kan vende seg til. Utøver er blitt den eneste de har kontakt med. De kan ha mistet troen på at noen vil ha kontakt med dem, og det å ta kontakt med andre er et så stort steg at det virker uoverkommelig. Hvilken fordømmelse vil de ikke møte av andre hvis andre fikk vite? Ressurser: Hvis konsekvensen av avsløringen er at de må flytte, kan mangelen på ressurser være skremmende. Noen har mistet tilgangen til egen økonomi, eller at den er overvåket av utøver. Kanskje har de også levd så lenge under kontroll at de ikke lengre vet hvordan de skal betale en regning. Kanskje har de langt mindre tro på at de er stand til å skaffe seg et sted å bo. Bekymring for fars situasjon: Noen vil si at de er redde for hvordan det vil gå med partneren. Noen utøvere har selv så store problemer enten psykisk, med rus, økonomi eller andre ting, at de er redde for at den andre ikke vil klare seg. En del partnere truer også med å ta livet sitt dersom den utsatte forteller om volden til andre, eller flytter. Negative erfaringer med hjelpeapparatet: Noen har tidligere prøvd å fortelle, uten å bli tatt på alvor. Andre har selv blitt tatt hånd om av barnevernet, og har negative erfaringer med dette. Kulturelle forskjeller, f.eks.: At hjelperen har kontakt med «kjernefamilien», men det er storfamilien som utøver det sosiale presset som fører til vold At hjelpearbeideren ikke kommer i posisjon til kvinnen på grunn av indirekte kommunikasjon 45

46 Kartlegging av voldsutsatthet
Hva kan gjøre det lettere å kartlegge vold? Trening på å samtale om vold på en konkret og direkte måte Trening på konkrete og standardiserte spørsmål om voldutsatthet - Våre initiativ - Tilrettelagte forhold - Standardisert tilnærming (O´Reilly et al, 2010; Taillieu og Brownridge, 2010) Tid, sted, separate samtaler Det er liten grunn til å tro at det å spørre om vold skulle innebære en større traumatisk påkjenning enn selve volden. Ved vold: viktig å få avsluttet volden og pågående traumatisering. Ved behov kan det bli nødvendig å ta kontakt med andre instanser, noe vi skal komme tilbake til senere, under ressurskartlegging Ved tidligere vold: sammen med kvinnen, og evt sammen med annet psykiatrisk personell, vurdere om det mest nyttige er å ha fokus på svangerskapet og rollen som mor, samt stabilisering. Eller om noe kan bearbeides/ behandles i forkant av fødselen 46

47 Støtteark i kartleggingsarbeidet og åpning for videre samtale
Er det noe i livet og/eller i din livssituasjon som bekymrer deg og som du tenker kan være skadelig/ uheldig for barnet ditt? Alle som får oppfølging fra oss får utdelt denne brosjyren …har dere sett denne tidligere? Si litt om hva dere tenker om denne brosjyren. Vi vet at omtrent 4 % av gravide blir utsatt for alvorlig fysisk vold. I tillegg vet vi at det er mange fler som er utsatt for psykisk vold. Og vi tenker det er viktig å forebygge de skadene som vold medfører. Derfor har vi dette som tema. Åpne opp for videre samtale Andre spørsmål som kan åpne for videre samtale: Har dere noen gang snakket sammen om vold? Hvilke tanker har du om vold? Hva tenker du fysisk og psykisk vold er? - Fysisk og psykisk vold for den voksne, og fysisk og psykisk vold mot barn? Helsesøsteren må selv avgjøre om hun skal lukke samtalen, eller spørre videre. 47

48 Kartlegging av voldsutsatthet
Hender det noen gang at du er redd i eget hjem? Er du redd for partneren din, eller noen andre? Blir du noen gang ydmyket av partneren din? Nedverdiger han deg offentlig, eller hindrer han deg i å møte venner eller å gjøre ting du ønsker? Har du i løpet av det siste året blitt slått, sparket eller på andre måter blitt fysisk angrepet av noen? - Hvis ja; av hvem? - Hvor mange ganger? - Hvilke skader? 48

49 Kartlegging av voldsutsatthet
Dersom ja på noen av spørsmålene over: Har du, siden du ble gravid, blitt slått, sparket eller på andre måter blitt angrepet fysisk av noen? - Hvis ja; av hvem? - Hvor mange ganger? - Hvilke skader? Har noen i løpet av det siste året gjort noe seksuelt mot deg som du ikke ønsket? - Hvis ja; hvem? 49

50 Kartlegging av voldsutsatthet
Tilleggsspørsmål til de som svarer bekreftende tidligere: Har noen i løpet av det siste året gjort deg bekymret for tryggheten til barna dine? - Hvis ja; hvem? 50

51 Samtale om vold Dersom noe oppstår slik at man ikke får mulighet til å kartlegge voldsutsatthet individuelt, kan man samtale om vold og voldens konsekvenser med begge foreldre tilstede Veiledning til foreldre : Vi vet at ganske mange barn utsettes for vold. Vi vet også at de som utsettes er i risiko for å utvikle læringsvansker, uro, konsentrasjonsvansker, etc. Slik som vi kjenner forskningen i dag, så vet vi at barn som er vitne til vold utvikler de samme skadene som de som er direkte utsatt. For å forebygge dette snakker vi med alle de som kommer til oss om vold. Åpne opp for videre samtale Spørsmål som kan åpne for videre samtale: Har dere noen gang snakket sammen om vold? Hvilke tanker har dere om vold? Hva tenker dere fysisk og psykisk vold er? - Fysisk og psykisk vold for den voksne, og fysisk og psykisk vold mot barn? 51

52 Praktiske øvelser i å kartlegge voldsutsatthet
Ved samtale med personer fra andre kulturer: Snakke om kultur, tradisjoner, normer og regler Være ny i landet Barneoppdragelse Sosial kontroll Vold Hvor få hjelp Nettverk Helse Viktige livshendelser 52

53 Risiko- og ressurskartlegging
53

54 Risiko- og ressurskartlegging
Risiko og ressurskartlegging er det hjelperen gjør for å finne ut hvor farlig vold kvinnen lever med, og hva kvinnen kan gjøre for å beskytte seg mot pågående vold og unngå ny vold Hjelperen og kvinnen arbeider sammen om kvinnens sikkerhet Hvorfor sikkerhetsarbeid? Forsøke å minske volden - unngå ytterligere skader At hjelperen fokuserer på sikkerhet gjør klienten oppmerksom på det også (bevisstgjøring på egen situasjon er terapeutisk) 54

55 Risiko- og ressurskartlegging
Når kvinnen eller barn er voldsutsatt: Ta det hun forteller alvorlig – også når hun selv ikke gjør det Tro på henne Vær klar på unntak fra taushetsplikten Tenk sikkerhet og trygghet for henne og barna Hva trenger du? (Spmål til kvinnen) 55

56 Risiko- og ressurskartlegging – hjelpespørsmål
Er det andre i ditt nettverk som kjenner til at du/barna utsettes for vold? Har du venner eller familie i nærheten som du kan ta kontakt med i vanskelige situasjoner? Har du tidligere tatt kontakt med familie, venner eller andre (politi, krisesenter, barnevern, overgrepsmottak eller lignende) for hjelp? Er det farlig for deg eller barna om mannen din finner ut at du snakker med meg? Har volden vært økende den senere tid? Finnes det våpen i huset? 56

57 Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare?
Utløses avvergelsesplikten jf straffeloven § 139? Pålegger oss å avverge visse forbrytelser: Eksempel: drap, familievold, seksuelle overgrep – særlig mot barn og grovere tilfeller av vold Avvergelsesplikten tilsidesetter enhver form for lovbestemt taushetsplikt Avvergeplikten er overholdt ved at man gir melding til rette myndighet - normalt politiet taushetsplikt 57

58 Vurdering: Er barn i fare?
Utløses avvergelsesplikten jf. kjønnslemlestelsesloven § 2? Plikt til å avverge kjønnslemlestelse (flere handlingsalternativ) Har du kjennskap til eller grunn til å tro at barnet har søsken som er kjønnslemlestet? Avvergelsesplikten: Gjelder ansatte i barnehager, barnevernet, helse- og sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn, samt forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. Plikten innebærer å søke å avverge kjønnslemlestelse, om nødvendig med anmeldelse Avvergeplikten gjelder imidlertid kun der det er mulighet til å avverge kjønnslemlestelse. I utgangspunktet tar man da kontakt med barnevernet, men i akutte situasjoner kan det være aktuelt å ta kontakt med politiet (for eksempel ved sterk mistanke og forestående utenlandsreise). Når en jente er kjønnslemlestet er det ikke et spørsmål om avverging, og man har derfor ikke samme meldeplikt. MEN, OBS!! Har jenta yngre søstre som står i fare for å bli kjønnslemlestet: så gjelder opplysningsplikten og avvergelsesplikten for disse! Pliktene er ikke til hinder for fortsatt forebygging i samarbeid med familien! 58

59 Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare?
Utløses opplysningsplikten til barnevernet jf Barnevernloven § 6-4 ? (finnes også i): Helsepersonelloven § 33 Familievernkontorloven § 10 Barnehageloven § 22 Opplysningsplikten gjelder ikke det ufødte barn. Her meldes det eventuelt til den kommunal helse- og omsorgstjenesten (jf helsepersonelloven § 32) Er barna hennes i fare? Er omsorgen tilstrekkelig- i den situasjonen de er i? Bakgrunnsinformasjon: Gravide rusmiddelavhegige kan om nødvendig uten samtykke bli tatt inn på institusjon, jf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Ofte er det NAV eller den kommunale rus- og psykiatritjenesten som er kontaktinstans for dette. I § Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige, står det: «Det kan vedtas at en gravid rusmiddelavhengig uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd, og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av den gravide under institusjonsoppholdet». 59

60 Risiko- og ressurskartlegging
Drøft sammen med henne hva hun eventuelt kan gjøre for å beskytte seg mot ytterligere vold Hvordan kan jeg kontakte deg dersom jeg vil snakke med deg? Hvis kvinnen er i fare, har hun noen plan for å bedre sikkerheten eller komme seg unna? 60

61 Ikke stå alene med vanskelige vurderinger
Søk veiledning hos kollegaer og leder Søk veiledning hos barnevernet Drøft situasjonen anonymt, og spør om dette utløser meldeplikt/avvergelsesplikt Søk veiledning hos tverrfaglig konsultasjonsteam (barnehuset) Her kan vanskelige saker drøftes anonymt Søk veiledning hos politiet Drøft situasjonen anonymt. Spør om dette utløser avvergelsesplikt Noen steder er de interne prosedyrene slik at leder skal informeres – må balanseres opp mot den enkeltes plikt til å melde 61

62 Sørg for videre henvisning og oppfølging, ikke stå alene
Drøft sammen med kvinnen ulike alternativer Sørg for at du – og kvinnen har oversikt over lokale ressurser: Vurder behov for tolk - Fastlege - Helsestasjon - Politi (familievoldskoordinator) - Krisesenter - Barnevern - NAV - RVTS - Familievernkontor - Overgrepsmottak - BUP - DPS (akutteam) - Lokale konsultasjonsteam - Brøset sinnemestring - Alternativ Til Vold - Flyktningetjenesten Summeoppgave – Drøfte hvilke tilbud som finnes lokalt, hvordan man tar kontakt, og hva de enkelte tjenestene kan bidra med Av nasjonale ressurser kan det også være verdt å nevne Det nasjonale kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som gir råd og veiledning til hjelpeapparatet i saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold Telefon: (hverdager ) E-post: Representanter fra Buf-dir, IMDI, UDI, politi, helsedirektoratet, NAV Det må også gjøres en vurdering om personen har behov for tolk. Da kan det være nyttig å ha God kjennskap til tolkefunksjonene i kommunen, hvem er det for eksempel som betaler Hvilke telefontolker på hvilke språk er gode? Har personen kjennskap til tolken? Ønsker personen en mannlig eller kvinnelig tolk? (barn skal ikke brukes som tolk) Evaluering etter samtalen, forståelse, relasjon Ha med noen med kulturkompetanse 62

63 Dokumentasjon i journal
I kvinnens journal – med nøyaktige detaljer Med pasientens egne ord Med fotografier (dersom det finnes skader og hvis hun samtykker) Hos jordmor før fødsel er det mors journal, hos helsesøster må man opprette en underjournal – på mor 63


Laste ned ppt "Vold i nære relasjoner."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google