Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS DAG 4.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS DAG 4."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS DAG 4 Dag 4 – side 1 Vold i nære relasjoner

2 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 2 Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging  Etablert i (sett inn år)  Utfører oppgaver på oppdrag fra (sett inn)  Et av fem sentre i Norge  Bistår hele tjenesteapparatet på temaene: - Flyktningehelse og tvungen migrasjon - Vold, seksuelle overgrep, traumer - Selvmordsforebygging Telefon: (sett inn eget telefonnummer) (Sett inn RVTS-logo og vert)

3 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 3 Formålet med dagen Målgruppe: Jordmødre, helsesøstre og fastleger Mål: ■ Forebygge at det ufødte barn påføres varige skader som følge av vold, og at barn vokser opp med vold Læringsmål: ■ Få grunnleggende kunnskap om hva vold er og hva vold fører til ■ Kunne differensiere ulike alvorlighetsgrader av vold, og vurdere hva som må bringes videre ■ Hva håndteres her og nå av deg ■ Få handlingskompetanse til å snakke om vold, avdekke vold og håndtere kjennskap til vold

4 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 4 Disposisjon for dagen – – – Vold Konsekvensen av vold Lunsj Kartlegging av vold med øvelse Risiko og ressurskartlegging med øvelse Oppsummering

5 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 5

6 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 6 Refleksjon Tenk tilbake på alle de menneskene du har møtt i forbindelse med ditt arbeid. Hvilke personer tror du ble utsatt vold? Hvis du kan huske noen du tror var utsatt for vold: ■ Hvilke tanker og følelser fra møtet sitter du igjen med i dag? ■ Ville du gjort noe annerledes?

7 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 7 Definisjon av vold «Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.» (Isdal, 2000) «Vold er forsettlig bruk av, eller trussel om bruk av, fysisk makt eller tvang rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe.» (WHO)

8 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 8 Omfang av vold fra partner Voksne over 15 år i Norge: ■ 27,1 % kvinner, og 21,8 % menn har vært rammet av minst en form for vold fra partner i løpet av livet ■ Ca. 1 av 10 kvinner, og ca. 1 av 40 menn har opplevd alvorlig vold. F.eks. å blitt tatt kvelertak på, utsatt for kniv eller annet våpen, eller fått hodet banket mot veggen eller gulvet (Haaland, Clausen og Schei, 2005)

9 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 9 Omfang av vold mot barn og ungdom Avgangselever i videregående skole i Norge: ■ 25 % rapporterte minst ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder ■ 8 % rapporterte grov vold fra minst én forelder ■ 6 % opplevd å være vitne til grov vold mot en av foreldrene ■ 2 % rapporterte gjentatt grov vold over tid (Mossige og Stefansen, 2007) Å være vitne til vold er minst like skadelig som å være direkte utsatt! (Per Øystein Stensvåg, 2009; Øverlien, 2010)

10 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 10 Omfang av vold mot gravide ■ Ca 1 av 25 gravide er utsatt for vold ■ Da gruppen som opplevde vold under graviditeten ble spurt om vold i løpet av livet, svarte: 24 % at partner hadde brukt kniv eller annen form for våpen 41 % at partner hadde tatt kvelertak 48 % at partner hadde banket hodet mot en gjenstand eller mot en vegg. 71 % at partner hadde slått med knyttet hånd, en hard gjenstand eller sparket ■ Dataene kan ikke vise om de nevnte formene for vold skjedde under graviditeten (Haaland, Clausen og Schei, 2005)

11 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 11 Grunnleggende inndeling av vold Fysisk voldPsykisk vold Seksuell vold Latent vold

12 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 12 Andre begreper på vold i nære relasjoner ■ Neglekt og omsorgssvikt ■ Barnemishandling - Shaken baby syndrome ■ Økonomisk vold ■ Sosial vold ■ Religiøs vold ■ Kjønnslemlestelse ■ Tvangsekteskap ■ Vold i oppdragelsen ■ Andre former?

13 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 13 Æresrelatert vold ■ Æren er kollektiv og tapes når vanæren blir offentlig ■ Når voldens motiv er å ivareta ære, eller «gjenopprette» tapt ære, benyttes ofte begrepet æresrelatert vold. ■ Æresrelatert vold har ofte flere utøvere ■ Æresrelatert vold kan anses som nødvendig av kollektivet, en hovedforskjell fra annen vold i nære relasjoner ■ Et rykte om brudd på kollektivets regler og normer kan få like alvorlige konsekvenser som faktiske handlinger

14 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 14 Vold i «kjernefamilien» ■ Ofte flere utsatte og utøvere ■ Far utøver vold mot mor ■ Far utøver vold mot barna ■ Mor kan være utsatt fra far og utøver mot barn ■ Mor kan også være utøver mot far og barn ■ Barn utøvere mot foreldre ■ Vold mellom søsken Volden kommer ut et annet sted enn den går inn (Isdal)

15 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 15 En ulykke kommer sjelden alene Barnemishandling Omsorgs svikt Partnervold Seksuelle overgrep

16 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 16 Vold i svangerskapet ■ Sårbare grupper: yngre kvinner, kvinner med lav inntekt, lavere utdanning enn VGS, kvinner uten fast partner ■ Kvinner utsatt for vold, opplever som regel at volden blir sjeldnere eller mindre alvorlig under graviditeten - Noen studier peker i retning av at volden i stedet blir mer psykisk ■ Ca 25 % av voldsutsatte kvinner opplever i løpet av svangerskapet: - Hyppigere vold - Mer alvorlig vold (Tailleu og Brownridge, 2010) ■ Det er registrert at opp mot 50% av kvinner med rusproblemer har vært utsatt for vold i svangerskapet (Per Øystein Steinsvåg, 2012)

17 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 17 Hvilken vold blir de gravide utsatt for? ■ Intimterrorisme / patriarkalsk terrorisme ■ Episodisk partnervold («vanlig partnervold») ■ Separasjons vold ■ Motvold (Johnson, 2000)

18 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 18 Avmakt – En forståelsesramme Er «en tilstand […] som karakteriseres ved at behov, målsettinger eller forventninger ikke oppfylles, ved at en hindres i å gjøre noe en vil, eller at en opplever sitt liv eller sin integritet truet eller angrepet». (Isdal, 2000)

19 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 19 Vold som sårbarhetsfaktor – Vold avler vold Andel menn (N=192) ved ATV som rapporterte ulike traumer fra foreldre og søsken: (Askeland et al., 2012) Følelsesmessig forsømmelse49,2 % Følelsesmessige overgrep48,4 % Fysisk mishandling61,8 % Seksuelle overgrep4,7 %

20 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 20 Hvordan avmakt kan bli vold

21 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 21 Eksempel « (…) det var bare jeg som så det på den måten, på det julebordet så var det da, når vi kom hjem så var det ikke sånn at jeg tok tak i det sjalusiemnet, for det gjør du ofte ikke for du kaller det noe annet, du vil liksom ikke si at du er sjalu, men da klikka jeg fordi at vi var uenig om noe og liksom, men det var pga. at jeg var forbanna for det som skjedde på julebordet(…)» («Tore» i Sjulsen, 2006)

22 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 22 Volden har ofte et bestemt mønster Spenning-/oppbyggingsfase Eskaleringfase Voldsfase Reparasjonsfase

23 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 23 Avmakt og vold under graviditet ■ Han føler seg avvist/sjalu – mindre oppmerksomhet ■ Han føler usikkerhet og avmakt i forbindelse med ny livssituasjon, økt ansvar, dårligere økonomi ■ Han er usikker på om det er hans barn ■ Han er avhengig av partner, må ha kontroll, og kan ikke kontrollere barnet og kroppen hennes ■ Svangerskapet betyr mer kontakt med hjelpeapparat – og økt risiko for avdekking (Tailleu og Brownridge, 2010) Ingen enkeltforklaring på hvorfor menn utøver vold

24 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 24 Vold i ulike perspektiv

25 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS DAG 4 Dag 4 – side 25 Konsekvenser av vold

26 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 26 Vold før/under svangerskapet samvarierer med ■ Stress ■ Røyking og alkoholinntak under graviditeten ■ Provosert abort ■ Prematur vannavgang ■ Blødninger gjennom graviditeten ■ Føtomaternelle blødninger ■ Spontanabort ■ Premature fødsler ■ Dødfødsler (Tailleu og Brownridge, 2010) ■ Vold mot gravide er mer vanlig enn komplikasjoner som for eksempel svangerskapsforgiftning eller svangerskapsdiabetes (Shah & Shah, 2010)

27 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 27 Voldtekt i nære relasjoner ■ Norge: ca 6 % har opplevd å bli utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtekt fra partner eller eks-partner − Ca 2/3 deler av de som har vært utsatt for seksuell vold har også vært utsatt for annen vold (Pape og Stefansen, 2004) ■ Generelt: ca. 5 % av alle graviditeter er resultat av voldtekt − Graviditet etter voldtekt gir høyere sannsynlighet for dødfødsler og spontanabort − Kvinner som blir gravide som følge av voldtekt har oftere: gonore, klamydia, trikomonasinfeksjon, bakteriell vaginose, og blødninger under svangerskapet (McFarlane, 2007)

28 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 28 Konsekvenser av vold under svangerskapet ■ Økt risiko for lav fødselsvekt − Tall fra USA: Gravide kvinner som blir innlagt på sykehus etter registrert vold; I snitt har barnet 163 gram redusert vekt (Aizer, 2011) ■ Vold kan påvirke fosterets hjerneutvikling ■ Kan føre til misdannelser hos fosteret ■ Kan føre til bruddskader hos fosteret (Ashfield, N.S.W. : Dept. of Community Services, 2003; Mezey et al., 2004)

29 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 29 Vold, det ufødte og det nyfødte barnet ■ Barn utsatt for vold har høyere dødelighet, både under fødsel, i nyfødtperioden og senere i barndommen ■ Barn utsatt for vold har oftere dårlig immunsystem (Shah & Shah, 2010) ■ Barn av gravide utsatt for vold ligger ofte under vektkurven inntil seks måneder etter fødselen. Etter dette er det et skille mellom de som fortsatt lever med vold, og de som ikke gjør det (McFarlane, 2007) ■ Kvinner som blir utsatt for mishandling har 2,5 ganger høyere sannsynlighet for å være deprimert (Dunn og Oths, 2004, som ref i Tailleu og Brownridge, 2010).

30 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 30 Forsvarsresponser og toleransevinduet

31 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 31 Vanlige reaksjoner på å bli utsatt for vold Mors reaksjoner rett etter hendelsen: ■ Sterk redsel, angst ■ Gråt ■ Sinne ■ Muskelspenninger/ skjelvinger (også svært kraftige) ■ Lammelse og/eller opplevelse av å være «på siden av seg selv» ■ Avmakt ■ Forvirring

32 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 32 Reaksjoner på å bli utsatt for vold Mors reaksjoner over tid: ■ Vedvarende angst og årvåkenhet ■ Følelsesmessige svingninger, eller avflatning ■ Søvnvansker ■ Konsentrasjonsvansker ■ Kroppslige reaksjoner som for eksempel hodepine og magesmerter ■ Selvbebreidelse, skyldfølelse og skam ■ Tvil på egen mestringsevne og redusert selvbilde ■ Påtrengende minner eller flashbacks ■ Unngåelsesatferd ■ Sosial isolasjon ■ Hukommelsesvansker Kan gi betydelig nedsatt funksjonsevne

33 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 33 Vold mot mor er et angrep på mors omsorgsevne © Philip Lange/ScanStockPhoto

34 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 34 © Universal Press Syndicate

35 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 35 Trygghet og tilknytning ■ Vi fødes med egenskaper designet for kontakt ■ Alle barn knytter seg til sine omsorgsgivere, uavhengig av hvordan de blir behandlet; – vi kaller det tilknytning ■ Er et grunnleggende biologisk behov i seg selv, men bidrar også til å dekke andre omsorgsbehov, inkludert beskyttelse ■ Tidlige samspill inneholder grunnleggende brikker for evnen til å ha relasjoner senere

36 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 36 Vold ødelegger trygghet og tilknytning ■ Skremte og skremmende omsorgspersoner ødelegger tilknytning ■ Vold i familien = frykt uten løsning ■ Barnets omsorgsperson er traumets opphav ■ Det er en sterk sammenheng mellom vold, forstyrrelser i tilknytning og senere psykiske vansker ■ Retraumatisering: Mange barn med alvorlige tilknytningsforstyrrelser blir utsatt for traumer seinere i oppveksten

37 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 37 Konsekvenser for barnet hvis volden vedvarer Fysiske  Aktivering  Muskelspenninger  Søvnproblemer  ÷Matlyst  Fordøyelses- problemer  ÷Immunsystem  Fysiske skader Mentale  ÷Bearbeiding  Hukommelses- problemer  Begrenset sansning  Feilaktig tenkning  Konsentrasjons- oppmerkshomhet og hukommelsesproblem  Lav selvtillit og selvverdi  Gjenopplevelser Emosjonelle  Sjokk og mistro  Tristhet og fortvilelse  Selvbebreidelser, skyld og skam  Angst og uro  Sorg  Aggresjon  Store svingninger i humør Atferdsmessige  Impulsivitet  Dårlig problemløsningsevne  Høy aktivitet og rastløshet  Lav aktivitet og stagnasjon Skole/arbeidsliv  Dårligere prestasjon pga. ettervirkninger  Reduserte krav kan være nødvendig Sosiale  Ensomhet  Problemer i forholdet til andre mennesker  Manglende sosial støtte (Følelsesmessig, praktisk, vurdering og informasjon)  Deltakelse I negative miljø Rus  Narkotika  Alkohol  Sniffing Diagnoser  PTSD  ADHD  Angst (fobi, generalisert angst, panikkanfall, sosial- fobi, tvangslidelse)  Depresjon  Atferdsforstyrrelser

38 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 38 Konsekvenser over tid Tidlig død Sykdommer, og sosiale problemer Tilegnelse av risikofylt helseatferd Sosiale, emosjonelle og kognitive forstyrrelser Forstyrret nevral utvikling Negative barndomsopplevelser Tid

39 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 39 Resiliens hos barn Beskyttelse  Individ  Nettverk  Samfunn Belastning  Alder  Varighet  Hyppighet  Alvorlighet

40 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS DAG 4 Dag 4 – side 40 Kartlegging av voldsutsatthet

41 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 41 Handlingskompetanse ■ Vi må samtale om vold og vi må spørre om vold ■ Samtaler om vold og kartlegging av voldsutsatthet ■ Øvelser i samtaler om vold ■ Øvelser i kartlegging av voldutsatthet ■ Risiko- og ressurskartlegging ■ Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare? ■ Vi må vite hva vi kan tilby av hjelp og sikkerhet om vi avdekker vold ■ Ikke stå alene med de vanskelige vurderingene ■ Sørg for videre henvisning og oppfølging, ikke stå alene ■ Dokumentasjon i journal

42 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 42 Kartlegging av voldsutsatthet ■ Kartlegg voldsutsatthet hos alle gravide og hos spedbarnsmødre både: - i svangerskapsomsorgen - på helsestasjonen ■ Kartlegging av voldsutsatthet gjøres i individuelle samtaler, der kun kvinnen er tilstede

43 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 43 Kartlegging av voldsutsatthet Ved å spørre direkte om vold og ta opp vold som tema, kan vi få innsikt i noe som ellers ville vært lukket. Å avdekke vold er første steg i å forebygge voldens skadelige konsekvenser. «…det er forebyggende for barnet i magen.» Jordmor i NKVTS rapport, 2009

44 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 44 Kartlegging av voldsutsatthet Hva kan hindre oss i å kartlegge vold? ■ Terskler hos helsearbeideren mot å ta opp temaet «vold» ■ Terskler hos pasienten mot å fortelle (sum litt sammen, to og to)

45 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 45 Utfordringer i kartleggingen ■ Redsel ■ Egen sikkerhet ■ Barnas sikkerhet ■ Overdreven tro på endring ■ Resignasjon ■ Skam og skyld ■ Isolasjon ■ Nettverk ■ Ressurser ■ Bekymring for fars situasjon ■ Negative erfaringer med hjelpeapparatet ■ Kulturelle forskjeller Mors behov for å holde volden skjult:

46 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 46 Kartlegging av voldsutsatthet Hva kan gjøre det lettere å kartlegge vold? ■ Trening på å samtale om vold på en konkret og direkte måte ■ Trening på konkrete og standardiserte spørsmål om voldutsatthet - Våre initiativ - Tilrettelagte forhold - Standardisert tilnærming (O´Reilly et al, 2010; Taillieu og Brownridge, 2010)

47 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 47 Støtteark i kartleggingsarbeidet og åpning for videre samtale ■ Er det noe i livet og/eller i din livssituasjon som bekymrer deg og som du tenker kan være skadelig/ uheldig for barnet ditt? ■ Alle som får oppfølging fra oss får utdelt denne brosjyren …har dere sett denne tidligere? ■ Si litt om hva dere tenker om denne brosjyren. ■ Vi vet at omtrent 4 % av gravide blir utsatt for alvorlig fysisk vold. I tillegg vet vi at det er mange fler som er utsatt for psykisk vold. Og vi tenker det er viktig å forebygge de skadene som vold medfører. Derfor har vi dette som tema. ■ Åpne opp for videre samtale

48 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 48 Kartlegging av voldsutsatthet ■ Hender det noen gang at du er redd i eget hjem? ■ Er du redd for partneren din, eller noen andre? ■ Blir du noen gang ydmyket av partneren din? Nedverdiger han deg offentlig, eller hindrer han deg i å møte venner eller å gjøre ting du ønsker? ■ Har du i løpet av det siste året blitt slått, sparket eller på andre måter blitt fysisk angrepet av noen? - Hvis ja; av hvem? - Hvor mange ganger? - Hvilke skader?

49 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 49 Kartlegging av voldsutsatthet Dersom ja på noen av spørsmålene over: ■ Har du, siden du ble gravid, blitt slått, sparket eller på andre måter blitt angrepet fysisk av noen? - Hvis ja; av hvem? - Hvor mange ganger? - Hvilke skader? ■ Har noen i løpet av det siste året gjort noe seksuelt mot deg som du ikke ønsket? - Hvis ja; hvem?

50 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 50 Kartlegging av voldsutsatthet Tilleggsspørsmål til de som svarer bekreftende tidligere: ■ Har noen i løpet av det siste året gjort deg bekymret for tryggheten til barna dine? - Hvis ja; hvem?

51 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 51 Samtale om vold ■ Dersom noe oppstår slik at man ikke får mulighet til å kartlegge voldsutsatthet individuelt, kan man samtale om vold og voldens konsekvenser med begge foreldre tilstede ■ Veiledning til foreldre : Vi vet at ganske mange barn utsettes for vold. Vi vet også at de som utsettes er i risiko for å utvikle læringsvansker, uro, konsentrasjonsvansker, etc. Slik som vi kjenner forskningen i dag, så vet vi at barn som er vitne til vold utvikler de samme skadene som de som er direkte utsatt. For å forebygge dette snakker vi med alle de som kommer til oss om vold. ■ Åpne opp for videre samtale

52 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 52 Praktiske øvelser i å kartlegge voldsutsatthet

53 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS DAG 4 Dag 4 – side 53 Risiko- og ressurskartlegging

54 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 54 Risiko- og ressurskartlegging ■ Risiko og ressurskartlegging er det hjelperen gjør for å finne ut hvor farlig vold kvinnen lever med, og hva kvinnen kan gjøre for å beskytte seg mot pågående vold og unngå ny vold ■ Hjelperen og kvinnen arbeider sammen om kvinnens sikkerhet

55 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 55 Risiko- og ressurskartlegging Når kvinnen eller barn er voldsutsatt: ■ Ta det hun forteller alvorlig – også når hun selv ikke gjør det ■ Tro på henne ■ Vær klar på unntak fra taushetsplikten ■ Tenk sikkerhet og trygghet for henne og barna

56 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 56 Risiko- og ressurskartlegging – hjelpespørsmål ■ Er det andre i ditt nettverk som kjenner til at du/barna utsettes for vold? ■ Har du venner eller familie i nærheten som du kan ta kontakt med i vanskelige situasjoner? ■ Har du tidligere tatt kontakt med familie, venner eller andre (politi, krisesenter, barnevern, overgrepsmottak eller lignende) for hjelp? ■ Er det farlig for deg eller barna om mannen din finner ut at du snakker med meg? ■ Har volden vært økende den senere tid? ■ Finnes det våpen i huset?

57 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 57 Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare? Utløses avvergelsesplikten jf straffeloven § 139? ■ Pålegger oss å avverge visse forbrytelser: − Eksempel: drap, familievold, seksuelle overgrep – særlig mot barn og grovere tilfeller av vold ■ Avvergelsesplikten tilsidesetter enhver form for lovbestemt taushetsplikt ■ Avvergeplikten er overholdt ved at man gir melding til rette myndighet - normalt politiet

58 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 58 Vurdering: Er barn i fare? Utløses avvergelsesplikten jf. kjønnslemlestelsesloven § 2? ■ Plikt til å avverge kjønnslemlestelse (flere handlingsalternativ) ■ Har du kjennskap til eller grunn til å tro at barnet har søsken som er kjønnslemlestet?

59 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 59 Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare? Utløses opplysningsplikten til barnevernet jf Barnevernloven § 6-4 ? (finnes også i): ■ Helsepersonelloven § 33 ■ Familievernkontorloven § 10 ■ Barnehageloven § 22 Opplysningsplikten gjelder ikke det ufødte barn. Her meldes det eventuelt til den kommunal helse- og omsorgstjenesten (jf helsepersonelloven § 32)

60 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 60 Risiko- og ressurskartlegging ■ Drøft sammen med henne hva hun eventuelt kan gjøre for å beskytte seg mot ytterligere vold ■ Hvordan kan jeg kontakte deg dersom jeg vil snakke med deg?

61 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 61 Ikke stå alene med vanskelige vurderinger ■ Søk veiledning hos kollegaer og leder ■ Søk veiledning hos barnevernet Drøft situasjonen anonymt, og spør om dette utløser meldeplikt/avvergelsesplikt ■ Søk veiledning hos tverrfaglig konsultasjonsteam (barnehuset) Her kan vanskelige saker drøftes anonymt ■ Søk veiledning hos politiet Drøft situasjonen anonymt. Spør om dette utløser avvergelsesplikt

62 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 62 Sørg for videre henvisning og oppfølging, ikke stå alene ■ Drøft sammen med kvinnen ulike alternativer ■ Sørg for at du – og kvinnen har oversikt over lokale ressurser: ■ Vurder behov for tolk - Fastlege - Helsestasjon - Politi (familievoldskoordinator) - Krisesenter - Barnevern - NAV - RVTS - Familievernkontor - Overgrepsmottak - BUP - DPS (akutteam) - Lokale konsultasjonsteam - Brøset sinnemestring - Alternativ Til Vold - Flyktningetjenesten

63 Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS Dag 4 – side 63 Dokumentasjon i journal I kvinnens journal – med nøyaktige detaljer ■ Med pasientens egne ord ■ Med fotografier (dersom det finnes skader og hvis hun samtykker)


Laste ned ppt "Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS DAG 4."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google