Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fra 93-planen til programfag Korgen Sentralskole Anne Marie Brendmo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fra 93-planen til programfag Korgen Sentralskole Anne Marie Brendmo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra 93-planen til programfag Korgen Sentralskole Anne Marie Brendmo

2 Læreplan  1993: Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Gjeldende plan i Kunnskapsløftet

3 Hovedbudskap i læreplanen 93  Ta hele eleven i bruk i læringsprosessen, det integrerte menneske  Undervisningen skal tilpasses den enkelte elev  Eleven skal læres opp til å lære uten lærer

4 Læreplansitater  Barn starter på et stort eventyr som med hell og omsorg kan vare et livsløp.  Skolen må lære dem ikke å være redde, men å møte det nye med forventning og virkelyst.

5 Programfag språk og kultur  Vits er þörf, þeim er víða ratar; dælt er heima hvat; at augabragði verðr, sá er ekki kann ok með snotrum sitr.

6 93-planen: Snøhvit og…?  ”Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens næringsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt. ” (innledning L-97 og L-2006)

7 Læreplansitater:  ” Opplæringen må utvikle de evner som trengs for spesialiserte oppgaver, og gi en generell kompetanse som er bred nok for omspesialisering senere i livet” (innledning L-97 og L-2006)

8 2006: hva har du på lager?

9 Det var en gang..  Lærdommen var ferdig tilberedt  Det ble øst opp på tallerkenen  Spis maten din gutt!

10 Læreplansitater  Oppfostringen skal gi elevene lyst på livet, mot til å gå løs på det og ønske om å bruke og utvikle videre det de lærer.

11 Slik er det nå  Supermarked  Koldtbord  Krever eget initiativ  Kunnskap om hva som er sunt og godt  Kunnskap om egne behov  Kunnskap om hvordan

12 Hvor finnes motivasjonen?

13 Hva vi har lært dem - og som noen kan: IKT  Å skifte mellom retteprogram, nynorsk, bokmål, engelsk  Å variere skrift og linjeskift  Å lage riktige avsnitt  Å lage og vise presentasjoner  Å bruke it’slearning

14 Hva vi ikke har lært dem – som alle/noen kan IKT  Å laste ned musikk  Å chatte på MSN  Å ta bilder for å legge ut på nettet  Å ha god oversikt over pornografiske sider på nettet  Å lage egne hjemmesider

15 Motivasjon – å bli utfordret og å se sammenhenger

16 Den skal tidlig krøkes…  Eller båten blir til mens du ror..?

17 Dagbladet 19.januar 07:  ' Flere gutter enn jenter dropper ut av både videregående og høyere utdanning  ' Guttene gjør det langt dårligere enn jentene i skolen. Skolen er for feminin, mener kunnskapsminister Øystein Djupedal.  'Jenter planlegger framtida tidligere enn guttene gjør. Derfor jobber de mer med skolen' Maria, Guro, Monika 18 år.

18 Elevundersøkelsen 07 Er du interessert i å lære på skolen  I alle eller de fleste fagene:  Nasjonalt: 37,93%  Nordland: 35,58%  Korgen: 44,44%  Nok utfordringer: Nasjonalt 39,53  Nordland:41,97  Korgen: 47,22

19 Elevundersøkelsen 07 Jobber med skolefag fordi (tall for helt enig)  Liker å prøve å være bedre enn andre elever:  Nasjonalt 20,28%, Korgen: 8,33%  Vil gjerne være best i noe:  Nasjonalt: 51,09% Korgen: 25%  Øke jobbmuligheter:  Nasjonalt: 59,39% Korgen 69,44  Trygg framtid  Nasjonalt: 58,72% Korgen: 66,67%

20 Betre bør………

21 Jeg fant, jeg fant.. nyttig bagasje – alt jeg kan  Musikkskole, Idrettslag  4H  Speider  Programfag  Arbeidserfaring  Hobbyer  Lokalradio  Tillitsverv  Amatørteater  Reiser

22 ORGANISERTE FRITIDSAKTIVITETER (Eks: Idrett, speider, 4H, politisk aktivitet, frimerkesamling, musikk, korsang, dans) Født: 20/ Fornavn: Anne MarteEtternavn: Solheim Personlige opplysninger 3 timer annenhver måned Teknikkerkurs, programlederkurs. Programleder for Ungdomsradioen Radio Korgen t ukenFlere prosjekter, mest med husdyr og håndarbeid 4H t i ukenLærte flere teknikker inne fotballKorgen IL t i ukenLærte fotballregler og teknikkerKorgen IL t 45 min. i ukenLærer å spille sammen med andre.Korgen Skolemusikkorps 1997 – d d 30 min. i ukenLært å spille piano.Hemnes Musikkskole 1999 – d d 30 min. i ukenLært noter, samt å spille trompet.Hemnes Musikkskole Varighet - omfang timer Kort beskrivelse av aktiviteten - hva jeg har lært OrganisasjonÅr Tidsrom Innhold i Kompetansepermen:

23 Født: Fornavn: Martin Etternavn: Bjerk Personlige opplysninger Røyrdalsmoen Undervisnings- inspektør, Korgen Sentralskole Anne Marie Brendmo Adresse – telefon – e-postFunksjon/stillingAttestert av: Kommunikasjon med forskjellige aldersgrupper. Lærings- og gruppeteori. Samhandling og konfliktløsning. Lederens ansvar og myndighetsområder Bruk av skolens utstyr/materiell og spesialrom. Sikkerhets- og andre rutiner på skolen. Praksis som leder av elevens valg på småskoletrinn og mellomtrinn. Gjennomført og bestått Kort om innholdet i kurset – tilegnet kompetanse 12t teori + 12t praksisElevlederkursKorgen SentralskoleHøst 2000 Varighet omfang KurstittelOrganisasjon/arrangørÅr Kursaktivitet Innhold i Kompetansepermen:

24 juni 03- dd.Ca.20t pr.uke Stein Holmsenavløser Tilsatt fra-til Stillingstørrelse Omfang timer Arbeidsgiver/avdelingStilling Født: 10/10 -90Fornavn: HansEtternavn: Hanssen Personlige opplysninger Det er mye rydding på en gård, skrotsilo må kjøres bort, det må gjøres rent i stakker, rydding av material, det må også ryddes etter installering av strøm. Rydding av snø og søppel som blir liggende etter arbeid. Rydding Installering av lys i fjøs og vedbu må man kunne for at det skal bli lys. Sikringsbokser må installeres. Kabler og ledninger må legges i vegger og tak. Strøm må også legges til ved maskin, og tømmer sag. Elektrisitet arbeid Noen gårder sår potet og gulrot. Det må sorteres veldig nøye hvis det skal selges. Det må renskes for sepotet/råtten gulrøtter før det kan tømmes i sorteringsmaskiner. Sortere potet/gulrot Må kunne kjøre traktor, for snø rydding, kjøre inn rundballer, flytte jord masse, å transportere seg selv. Så er det en fordel å kunne kjøre gravemaskin, for vei laging og opp- pussing av gårdstun, grøfter og div. Div. kjøretøy reparere kjøretøy/vedlikehold. Noe snekring er det på et gårdstun, stillaser må settes opp for utviding av tak og diverse. Snekring Fore kuene å sauer, gjøre rent i stakker, se at dyrene har det bra.Fjøs arbeid Nærmere beskrivelse av oppgavene Viktigste arbeidsområder Innhold i Kompetansepermen: Kompetanseattest

25  Evner, egenskaper og ferdigheter  Interessetester  Hva er et godt liv?  Muligheter i arbeidslivet  Sysselsetting  Yrkesområder  Trivsel  Mål, valg og drømmer  Kvalifikasjoner  Likestilling  Verdier  Info om ulike studieprogram  Jobbsøking  Arbeidsmarkedet

26 Karriereplan Korgen Sentralskole Programfag KonferansetimerArbeidshefte Min Framtid PRYO-uke Yrkesutplasering YOU-tester på nett Evne/interessetester Personlig samtale, Veiledningssenteret Skolebesøk / Individuell Hospitering Kompetanseperm: CV, kompetanseattest m.m Søknad, Videregående opplæring Praksis og rapportering, Programfag

27 Læreplansitater:  Oppfostringen skal fremme både lojalitet overfor det nedarvede og lyst til å bryte nytt land.  Da må den gi både praktiske ferdighet og innsikt  - trene både ånd og hånd

28 Finnmark Dagblad mars 07:  En av fem dropper ut av videregående skole i Lakselv  Elev hevder at han er generelt skolelei  Rektor Maja Hoikka sier at Media og kommunikasjon er ei linje med stort frafall  ’De tror de kan sitte og spille spill i timene, men for å gå på den linja må man være dyktig til å kommunisere både skriftlig og muntlig’ – sier hun.

29 Programfag innhold  Felles for alle programfagene:  Starter med introduksjon av programfaget, hvordan det er på vgs, planer, lærebøker, yrkes- og utdanningsmuligheter innenfor faget. Opplegg i regi av egen skole  Midt i perioden: en dag besøk vgs.  Avsluttes med kursbevis/kompetanseattest og karakter (etter elevens valg).

30 Programfag til valg KS  MÅL:  Elevene skal lære noe helt nytt  Elevene skal ha et konkret resultat å vise til når de er ferdige med programfagkurset.  Elevene skal få innsikt i innholdet i programfaget på vgs. og hvilke krav og muligheter som ligger i denne utdannings - veien  Elevene skal få erfaringer og kunnskap som arbeidstakere og arbeidsgivere (entreprenørskap)

31 Vårt tilbud 2005/2007  Språk- og kulturfag  Realfag  Teknikk og industriell produksjon  Mat – og Restaurantfag  Naturbruk  Bygg og anlegg

32 Musikk eller idrettsfag?  Elever som ønsker å gå studieforberedende utdanningsprogrammer musikk, dans og drama eller idrettsfag på vgs. anbefales å velge språk og kultur eller realfag.  Kanskje vil man se at man kan lykkes i idrett og musikk ved å velge f.eks. rørleggerfaget ?(som Anders Jacobsen og Kurt Nilsen).

33 Programfag KS eksempler Språk og kultur:  Latin og linjer til latinske språk  Gammelnorsk og linjer til nordiske språk  Immigrasjonshistorie  Fonetisk transkripsjon  Skape tekster på engelsk og norsk

34 Programfag språk og kultur latin  Latinens historie begynte for omtrent 2700 år siden. Latin var et språk som bare ble snakket av noen få tusen mennesker i byen Roma. Roma ble grunnlagt i år 753 f.Kr. Romerne både snakket og skrev latin. Romas sentrum het forum romanum – det romerske torget.

35 Programfag språk og kultur lingua latina  Rex Konge, stammen av ordet finnes i regjere og regalier  Res publica offentlig sak, (republikk, romersk styreform fra 509 f.kr) Makten hos Populus folket (people, peuple).  Senex gammel – senatet var opprinnelig de gamles råd  Tu du  Mater, pater moder, fader (mor, far)  Agricultura jordbruk Ager åker cultura dyrking  Puer – puella gutt – jente  Servus slave  Longum est iter per praecèpta, breve et èfficax per exempla.. Veien gjennom regler er lang, men den gjennom eksempler er kort og effektiv.  Amantes Amentes forelskede er forrykte.

36

37 Programfag Språk og Kultur  Development of the English language

38 Programfag Språk og Kultur  English around the world

39 Programfag Språk og Kultur  US/UK history and culture

40 Programfag Språk og Kultur  Phonetic transcription

41 Programfag matematikk  «De voksne elsker tall. Hvis du forteller dem om en ny venn, spør de aldri om vesentlige ting. De spør aldri: «Hvordan var stemmen hans? Hva er det han helst vil leke? Samler han på sommerfugler?» Nei, de spør: «Hvor gammel er han? Hvor mange søsken har han?  Hvor meget veier han? Hvor meget tjener faren hans?» Og da først tror de at de kjenner ham. Dersom du sier til en voksen: «Jeg har sett et nydelig rødt steinhus med geranier i vinduene og duer på taket,» så kan de slett ikke tenke seg hvordan det ser ut. Du skal si: «Jeg har sett et hus til hundre tusen franc.» Og da vil de rope: «Å, så nydelig det er!»  «Den lille prinsen» av Antoine de Saint-Exupéry

42  HVOR KOMMER TALLENE FRA?  …………..fra sten og ben til null og én.  Tallene og tellingen kom som svar på et behov og en interesse hos de forskjelligste kulturer og sosiale grupper idet de prøver å telle årets dager, avgjøre en handel eller en transaksjon, telle sine kroppsdeler, sine bryllup, sine døde, sine eiendeler, sitt kveg, sine soldater, sine tap og til og med sine fanger, som noen ganger går helt tilbake til grunnleggelsen av en av deres byer eller seirer. De som gjette saue- eller geiteflokkene, måtte f.eks. forsikre seg om at alle dyrene var kommet vel hjem til fjøset når de kom tilbake fra beitet. De som lagret redskaper eller våpen, eller voktet matlagre til fellesskapets behov, måtte kontrollere om våpnene, redskapene og maten var i den tilstand de hadde forlatt dem i. De som hadde et uvennskapelig forhold til nabogrupper, var helt sikkert interessert i å vite om soldatene var fulltallige når de vendte hjem fra en militær ekspedisjon. Var dette ikke tilfellet, måtte de finne ut tapene etter kampen. Programfag realfag

43 Eksempler fra programfag realfag  Retorisk algebra:  "Gjett og juster" Egypterne løste ligninger hvor alt ble beskrevet med ord, og en satte ikke opp likninger slik vi ville gjøre i dag.  Egypterne hadde en metode som de ofte brukte når de skulle løse litt vanskeligere likninger. Metoden ble kalt "regula falsi" som vi kan oversette med "gjett og juster". Typisk er den såkalte Hau-regning:  Eksempel (funnet nedskrevet på papyrus): En "hau" og en kvart ”hau” gir tilsammen 15. Regn med 4, legg til 1/4 dvs 1 og tilsammen 5. Del ut 15 med 5 og får 3. Endelig multipliser 4 med 3 og får 12. Den søkte "hau" er 12.  Synkopert algebra:  250 år etter Kristus fant en matematiker ved navn Diofantos ut at det gikk an å sette opp likninger med symboler. For ham var disse symbolene å regne for forkortelser som skulle forenkle algebraen ved at man slapp å utrykke oppgavene i lange setninger. Diofantos' symboler:  - symbol for ukjent størrelse x - symbol for x2 Ky - symbol for x3 - symbol for x4 - symbol for x5 KyK - symbol for x6

44 Læreplan Programfag Realfag, Matematikk Modul 1 Bruke formlikhet, geometriske steder og setningene om periferivinkler og punkts potens i geometriske resonnementer og beregninger. Utføre og analysere konstruksjoner definert av rette linjer, trekanter og sirkler i planet. Gjøre rede for forskjellige bevis for Pytagoras` setning, både matematisk og kulturhistorisk. Måling, regning og analyse av figurer. Geometriske steder, kongruens og formlikhet. Ved hjelp av kongruens og formlikhet å løse problemer med rene geometriske argumenter. Konstruksjoner med passer og linjal bygger på disse begrepene. I3R1 -Geometri Tegne grafer til funksjoner, og tolke grunn- leggende egenskaper ved hjelp av grafen. Beregne og tegne lineære asymptoter til rasjonale funksjoner. Analysere hvordan en størrelse varierer avhengig av en annen. Hovedområdet handler om sammenhenger mellom størrelser fra algebra, geometri eller praktiske områder. I12R1- Funksjoner Omforme og forenkle sammensatte rasjonale funksjoner og andre symbolske uttrykk uten bruk av digitale hjelpe- midler. Regning og manipulasjon med symboler. Algebraiske symboler og begreper brukes til å analysere tallmønstre og sammenhenger mellom ulike størrelser. I9R1- AlgebraMatematikk for realfag – programfag i studiespesiali - serende program. MålsettingInnholdModulTimerEmneHovedområde

45 Læreplansitater  Barn starter på et stort eventyr som med hell og omsorg kan vare et livsløp.  Skolen må lære dem ikke å være redde, men å møte det nye med forventning og virkelyst.

46 Programfag til valg  Fra hvorfor og hva  Til hvordan…

47 Grunnskolen har hovedansvar  Planenes hovedmål er fordypning og praktisering  Skal være opplæring i og smakebiter av utdanningsprogrammene i vgs.  Skal gi pekepinner mot et framtidig yrke/entreprenørskap  Vi trenger vgs. som samarbeidspartnere  Legge vekt på at begge skoleslag ’vinner’.

48 Ha respekt for planleggingen i vgs  Legge tidsplaner tidlig for å kunne gjøre avtaler om skolebesøk.  Grunnskolen skal tilpasse seg vgs. sine planer/ikke omvendt.  Dra gjensidige veksler på den felles faglige kompetansen og den ulike erfaringsbakgrunnen

49 Organisering Programfag KS  Ca. 40 elever på hvert trinn  Tilbud om 6 programfag  4-9 elever på hvert fag  Planer om utvidelse i kommunen slik at flere programfag kan tilbys

50 Programfag til valg KS Organisering onsdager  8.klasse:onsdag 23 august: orientering om programfagene, arb. i ’Min framtid’  8 påfølgende onsdager – undervisning i det valgte programfaget  12 påfølgende onsdager KUHÅ og musikk  18 påfølgende onsdager fagdager

51 Organisering 9.klasse  16 onsdager fagdager  9 onsdager programfag til valg  13 onsdager KUHÅ og musikk

52 Organisering 10.klasse  8 onsdager KUHÅ og musikk  8 onsdager programfag til valg  4 onsdager KUHÅ og musikk (praktisk/muntlig prøve)  18 onsdager fagdager

53 Fagdag eksempler:  3 timer samfunnsfag og 3 timer KRL  6 timer engelsk tentamen/forberedelse  6 timer kroppsøving (olympiade, snøhuletur, ballturnering etc)  6 timer naturfag ekskursjon  timer tverrfaglige emner

54 Programfag valg  Elevene velger PF for ett år om gangen.  De kan velge et nytt fag hvert år eller det samme alle årene.  Planene for faget er lagt i moduler som tilpasses ut fra om eleven har faget 1.,2. eller 3. gang.

55 Ansvar.  Generell partnerskapsavtale mellom rektor i grunnskole og på de videregående skoler  Detaljerte avtaler og samarbeid om planer mellom programfaglærer og kontaktlærer (faglærer eller avdelingsleder) på vgs.  PF-lærer utarbeider planer på bakgrunn av vgs.planer og lokale forhold (praktiske og interessemessige)

56 Plan Språk og kultur  1.Verdens språkhistorie, hovedvekt norrønt, lokal historie, kultur  1.Lære å skrive en god tekst på norsk  2.Skriving av en god tekst på engelsk  2.Gjennomgang av de store litterære epoker og skikkelser.  3. Fordypning i Don Quijote og Shakespeare  3. Skriving av fordypningsoppgave

57 Ansvar – planer /besøk  Planen for programfaget diskuteres og justeres i samråd med egne elever og lærer på vgs.  PF-lærer gjør avtale om besøksdag på vgs. (En helt vanlig skoledag)  PF-lærer skal fungere som ekstralærer for alle elevene i vgs.klassen denne dagen

58 Yrkesfaglige utdanningsprogramfag  Klasserom : litt på skolen, mest ute..  Lærere: Lærere med fagbrev som tillegg eller innleide konsulenter:  Frikjøp fra bedrift  Pensjonister  Selvstendig næringsdrivende

59 Entreprenørskap og nyvinninger i Leirskardalen •Mange unge bønder •Utvikling av prosjekt for tilleggsinntekter •Lærere i Programfag •Elever er med i utviklingsprosjektene

60 Programfag Teknikk og industriell produksjon  Jobber ved Bleikvassli Gruber  Sveising, HMS  Montering, demontering  Bygge sykkel/ motor- reparering

61 Programfag Mat- og Restaurantfag  Fransk  Teoribakgrunn: råstoff- og kostholdslære  Lager festmiddag til en høytidelig anledning  Klasserom Korgfjellet Kro og motell

62 Naturbruk  Teoretiske emner som lovverk og forvaltning, bærekraftig produksjon, teknologisk utvikling, etc  Gjør utbedringer på gårdsanlegg  Har ei kveldsøkt med fullt fjøsrøktprogram.

63 Modul 1: Elevene skal få en smakebit på hvordan skolehverdagen ved naturbrukslinjen fortoner seg Ekskursjon til landbruksskolen i Vefsn. Ønskelig at presentasjon og omvisning gjennomføres av elever i den videregående skole, gjerne elever med lokal tilknytning. 6 Besøk ved Vefsn landbruksskole Elevene skal vite hvilke muligheter som åpner seg etter at de har gjennomført den videregående utdanningen innen naturbruk En studie av de muligheter som åpnes etter gjennomført videregående naturbruk, yrkesvalg og videre studier. 2 Aktuelle yrker Elevene skal se mulighetene for varierte former for naturbruk i sitt lokalmiljø. Muligheten for utvikling av nye og varierte driftsformer, så vel som det tradisjonelle, skal inngå i elevenes bevissthet. En studie av forskjellige former for naturbruk med et spesielt fokus på bruk i nærmiljøet. Tradisjonelle driftsformer samt mer moderne bruksformer (turisme med mer) 2 Andre former for naturbruk, næring i endring. Elevene skal vite hvordan menneskelig inngripen påvirker omliggende natur og miljø (lokalt – globalt) Elevene skal få innblikk i hvordan menneske i samspill med naturen danner grunnlaget for en bærekraftig produksjon 6 Samspillet mellom natur og menneske Skolegården danner grunnlaget for å utforske flere og varierte former for naturbruk i regionen. Elevene skal tilegne seg kunnskap om denne produksjonen som et grunnlag for å forstå påfølgende emner i faget. Skolegården utgjør basis for det videre studie. Elevene skal gjøre seg kjent med forholdene ved skolegården. Gårdens virksomhet i hovedtrekk, produksjonsmidler, og produksjonsgrunnlag. Gårdens produksjonshistorikk fra den ble tuftet fram til dagens 6 Produksjon og aktivitet ved skolegården Naturbasert produksjon og aktivitet 22 timer MålsetningInnholdTimerEmne

64 Bygg og anlegg  Er innom diverse byggarbeidsplasser, følger oppsetting av et hus i nabolaget  Bygger lekestue som skal selges og dekke opp utgifter til material, verktøy.  Arbeid med byggtegninger ►

65 Dokumentasjon Programfag: Hotell og næringsmiddelfag (Bruk av kompetansepermen) Født: 1992 Fornavn: Jenny Etternavn: xxxxx Personlige opplysninger Adresse – telefon – e-postFunksjon/stillingAttestert av: Dette har jeg lært: Personlig hygiene, skadedyr, forskjellige arbeidsantrekk, jevninger, hvordan man lager jevningene, om kornsortene, hvilke vitaminer som finnes i kornsortene, om sunne og ikke fult så sunne næringsstoffer og i hvilke matvarer de er i, også har jeg lært om yrkene kokk, institusjonskokk, slakter, pølsemaker og fisker, så har jeg lært om tilberedning av sauser og supper, også har jeg lært om forskjellige hevingsmidler og i hvilke bakverk man skal bruke hvilke hevemidler, så har jeg også lært om hvordan man skal oppføre seg når man er servitør, på turen til Korgfjellet lærte jeg om servering og oppdekning på bordene. Tilegnet kompetanse - Bransjelære: Gjennomgang av de forskjellige yrkene innenfor faget. - HMS: Personlig hygiene, produksjonshygiene, riktig arbeidsantrekk, oppbevaring av matvarer, skadedyr. - Råstofflære: Kraft og jevninger, kjøtt og farseprodukter, kvalitetsbedømming av fisk, korn og kornprodukter, hevemidler. - Kosthold og helse: næringsstoffer, vitaminer, mattradisjoner - Praktiske oppgaver: Tilbereding av supper, sauser, farseprodukt, fiskeretter, baking, fruktdesserter, servering og oppdekking - Ekskursjon til Kongsvegen Videregående skole, hotell og næringsmiddelfag. Kort om innholdet i kurset 54 timerProgramfag til valg: Hotell og næringsmiddelfag Korgen Sentralskole 8.skoleår, høst 2005 Varighet omfang KurstittelOrganisasjon/arrangørÅr

66 Født: 92 Fornavn: Martin Etternavn: xxxxxxxx Personlige opplysninger MATEMATIKK; Parentesregler; like tegn gir pluss, og ulike tegn gir minus. Kvadratrøtter ;For eksempel. Kvadratroten av 25 er 5. Koordinatsystemet; lager linje i koordinatsystemet som viser hastigheten på en bil. Algoritme; som er en oppskrift på hvordan man kan gjøre ting. NATURFAG; Cellebiologi; Kjerna var det innerste. DNA ligger der. Satelittbilder; Satelittbildene kan være falske fordi det er lettere å se hvor vi vi befinner oss. NEWTONS LOVER; Krafter opptrer bestandig i par. ATOMER; Atom er et grunnstoff. Flere atomer blir et molekyl. Det innerste skallet har 2 elektroner. Og det andre har 8. KJEMISKE FORMLER; H2O som er vann, h2 forteller oss at det er 2 her h2o er 2 hydrogenatomer. Tilegnet kompetanse Matematikk: Algebra, Parentesregler. Regning med bokstaver. Potenser. Kvadratrøtter 9 timer Likninger. Problemløsninger. Løsningstrategier 9 timer Linære funksjoner: Algoritmer 9 timer Naturfag: Sett på tema og bøker for vgs.. Arbeidet med cellebiologi og genetikk ved bruk av dataprogram. Arbeidet med Newtons lover. Arbeidet med Atommodeller, molekyler og kjemiske formler. Arbeidet med å behandle satellitt - data i behandlingsprogram. Arbeidet selvstendig med å løse gitte oppdrag/ utfordringer innen fysikk. Kort om innholdet i kurset 54 timer Programfag til valg Realfag Korgen Sentralskole 8.skoleår, høst 2005 Varighet omfang KurstittelOrganisasjon/arrangørÅr Dokumentasjon Programfag: Realfag

67 Programfagevaluering vår 07  Generelt karakter 8,8 (av 10 oppnåelige)  Negative kommentarer flest fra 8.klasse:  ’ for mye teori, vi skulle ha fått baka meir’  For mye med bøker og regler, skulle vært mer i gruva.  Kjedelig med norsken, skulle hatt mer om film og sånt.

68 Essay om ’min framtid’ 10.klasse  I 9.valgte jeg Naturbruk fordi de beste kompisene mine gjorde det. Akkurat det var kanskje dumt, men så oppdaget jeg at dette var midt i blinken for meg, så nå blir jeg nok agronom og det ville aldri far min ha trodd.

69 Essay ’Min framtid’ 10.klasse  Jeg heter Rune og er 15år og jeg skal fortelle om mine framtids planer.  Det startet i 9 klasse da vi for første gang fikk programfag.  Programfag er et tilleggsfag som går ut på å få prøvd seg på et yrke som du er usikker på om du har lyst til å utdanne deg til.  Det gjør også at du får et lettere valg og kan sortere ut det du ikke synes er artig.

70 Essay om ’Min framtid’ 10.klasse  I det første programfaget tok jeg teknikk og industriell produksjon fordi jeg liker å skru på motorer. Da så jeg hvor mye matematikk man måtte kunne for å gå denne linja på vgs. Så nå velger jeg realfag og har tenkt å jobbe mye mer på skolen ellers også.

71 Essay om ’Min framtid’ 10.klasse  Jeg har visst hele tiden at jeg skulle gå idrettslinja. Det er ei ’allmennfagslinje’, derfor valgte jeg ’språk og kultur’ første året og skal kanskje ta realfag i år. Hvis det er slik at vi får skrive særemnet på vgs. i programfag språk og kultur i år, så tar jeg heller det.

72 Samtale, veiledningssenteret  Refleksjon over egne interesser/evner  Arbeidsmarkedet  Stor motivasjonsfaktor  Legitimitet gjennom profesjonalitet  Utenforstående gir nøytralitet  Elevene skriver rapport fra samtalen

73 Rapport veiledningssamtale 10/1-06 Oddrun Eli Hanssen og Rigmor fra Veiledningssenteret Problemstilling: Hvilken videregående skole er det best å velge? Jeg tok opp at jeg ville gå ”allmenn” og bli lærer. Jeg lurte på hvor lærerskolene ligger her i nærheten. Jeg var også litt forvirret om hvorfor jeg fikk ”Helse og sosial” når jeg tok skoletesten. Jeg ville jo bli lærer og lære bort ting og det lærer man ikke på helse og sosial. Jeg fikk til svar at skolene var på Nesna, Bodø, Levanger og Tromsø. Hun sa at testene ikke var helt avgjørende, det viktigste var at jeg satset på det jeg hadde lyst til. Så jeg velger allmenn. Kopi: Karriereplan, foreldre, veiledningssenteret.

74 Problemstillingen har vært: Hvilken vgs. er det best for meg å velge. Jeg har fått tilbud om veiledningssamtale, men jeg valgte å ikke gå fordi jeg hadde ingen spørsmål og er sikker på hva jeg skal velge. I programfag har vi hatt historie om engelskspråket og lært fransk, spansk og latin. Siden det ikke var tilbud om musikk, dans og drama, var programfag språk og kultur det jeg kom nærmest. Jeg er veldig glad for at jeg valgte det, språk og kultur er nesten som allmennfag slik musikklinja er det, bare med musikk i tillegg. Jeg er helt sikker på at jeg vil velge musikklinja i Mosjøen. Heidi Brendmo Kopi: Karriereplan, foreldre Rapport fra yrkes – og utdanningsveiledning Korgen Sentralskole

75 Rapport veiledningssamtale 11/1-06 Camilla Svartvatn og Rigmor fra Veiledningssenteret Dette gjorde vi: Vi snakket om Media og kommunikasjon og Hotell og næring. Jeg hadde Media på nummer 1 Design på nummer 2 og hotell på nummer 3. Da jeg kom ut av det rommet hadde jeg snudd alt på hodet, hotell og næring som lå på siste, har havnet på første plass og media på siste. Jeg har hatt Hotell og næringsfag som programfag hver onsdag. Det er interessant og artig. Jeg liker å holde på med matlaging, servitør og bartender! Jeg tror hotell og næring er noe for meg. Jeg tror at hadde det ikke vært for Rigmor så hadde jeg søkt på Media og da hadde jeg gjort en stor tabbe fir framtiden. Jeg er nå 95% sikker på hva jeg skal søke på. Jeg spurte mange spørsmål, jeg fikk bra svar. Vi bladde i en bok der man så hva man kunne bli hvis man valgt Media, design eller hotell. Der sto alt jeg trengte for å bli høvelig sikker. Kopi: Karriereplan, foreldre, veiledningssenterer ►

76 Elevundersøkelsen 07 Rådgivning (tall for svært fornøyd)  Informasjon fra ungdomsskolen om videregående opplæring:  Nasjonalt: 21,32% Korgen 48,65%  Informasjon om utdannings- og yrkesvalg:  Nasjonalt: 20,53% Korgen: 45,95%

77 Elevundersøkelsen 07 Rådgivning:  Antall samtaler med rådgiver:  3-5 ganger: Nasjonalt 20% Korgen 8%  En gang: Nasjonalt 28,27% Korgen 43,24  Har samtalene vært nyttige?  Svært stor grad/stor grad:  Nasjonalt 34,68%, Korgen: 49%

78 Karrieremappe innholdsliste  1. Evaluering av programfag 8.klasse  2. min framtid 8.klasse  3. Referat fra konferansetime 8.klasse  4. min framtid 9.klasse  5. referat fra konferansetime 9.klasse  6. evaluering programfag 9.klasse  7. rapport pryouke  8. essay valg av yrke og utdanning 10.kl  9. evaluering programfag 10.klasse  10. min framtid 10.klasse  11. rapport, refleksjon samtale med veiledningsenteret  12. referat konferansetime 10.klasse  13. Kursbevis /kompetanse- og aktivitetsattester

79 Mot rikare mål Mer info: Home.monet.no/~korgensk/ Kompetansepermen:


Laste ned ppt "Fra 93-planen til programfag Korgen Sentralskole Anne Marie Brendmo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google