Generalforsamling 2012. Blaker Travselskap vil på kort sikt: Ruste opp Bruvollen til et meget bra treningssenter til beste for medlemmene og leietager.

Presentasjon om: "Generalforsamling 2012. Blaker Travselskap vil på kort sikt: Ruste opp Bruvollen til et meget bra treningssenter til beste for medlemmene og leietager."— Utskrift av presentasjonen:

1 Generalforsamling 2012

2 Blaker Travselskap vil på kort sikt: Ruste opp Bruvollen til et meget bra treningssenter til beste for medlemmene og leietager  Redde og utvikle eksisterende bygningsmasse  Utvikle travbanen samt sette vedlikehold i system  Overta hovedansvar for rettbane og åpne denne for medlemmene Uttalt målsetning:

3 Prosjekt 7 – Lysanlegg Det eksisterer i dag intet lysanlegg slik at anlegget kan brukes på kveldene i vinterhalvåret. Dette er uheldig da vinterhalvåret er den beste tiden for bruk av anlegget. Da er det ingen kollisjoner med idrettslaget slik at Travlaget kan benytte hele anlegget hver eneste kveld. Dette vil være en helt annerledes mulighet for medlemmene spesielt, leietager trener jo sine hester i anlegget på dagtid. Det er derfor et stort behov for å sette opp et funksjonelt lysanlegg.

4 Planer for 2012  Gjøre stallen “ferdig” i forhold til steg 1, dvs redningen…  Nordveggen  Selerom/opphold/….  Indre vedlikehold (Leietager)  Vurdere påbygg stall  Rom nede for leietager  Rom oppe for Travselskapet  Jobbe videre med banene

5 Lokalkjøring 10. juni  Satser videre på et godt arrangement  Kjempeflink stab !!  Fokus på premier og rett løpsutskrivning  Holder på tradisjonene våre……

6 Travpolitiske Innspill 2011 Strategiske tanker med målsetning om å utvikle norsk travsport positivt

7 Travsportens Hovedutfordring Hvordan rekruttere flere hesteeiere?  Som er villige til å kjøpe norskfødte unghester til kostpris pluss mark up  Som er villige til å betale prisen for profesjonell trening av hesten  Som reinvesterer inntjeningen i sporten  Og…..som holder ut over tid

8 Hvorfor er dette hovedutfordringen?  Eierne er en forutsetning for at oppdrettere har et marked  Eierne dekker alle kostnader til de fleste som lever av sporten; trenere, stallpersonell, dyrleger, hovslagere, utstyrsleverandører osv.  Eierne kjøper blader, TV lisenser, spiser på arrangementer osv. osv.  For å skape et godt spilleprodukt må man ha flere hester over tid – alle må eies  Eierne er selve hovedbjelken i systemet – uten eiere – intet system…..  Eierne er generelt også aktive spillere…

9 Så hovedspørsmålet blir Hva skal til for at flere skal ønske å eie travhest – og holde ut over tid?  Hvilke virkemidler har vi?  Hvordan skal DNT tenke?  Hva er mulig og ikke mulig?

10 Virkemiddel nr. 1 Etter min mening er det kun troverdig satsning på økning i overføringer til hesteeiere økonomisk som vil gi den ønskede effekt  Generelt så er det premiene som driver all utvikling av sporten til syvende og sist  Jo flere som får mer jo større blir mulighetene  Mest mulig penger til premier driver svært mange andre områder positivt; lønninger til stallpersonale, antall ansatte, trenernes muligheter generelt og i forhold til investeringsevne, hestesportsutstyr…..en god sirkel på alle mulige måter

11 Handler det bare om penger? Nei, selvsagt ikke men det er utvilsomt det beste virkemiddelet – over tid  Noen få må ”vinne i lotto”  Ganske mange må kunne gå i null  De aller fleste må dekke inn fra litt til noe mer av sine omkostninger Frafallet blir for stort om man taper for mye sett i forhold til innsatsen • De fleste eiere er ikke formuende • Kostnadene øker innen alle tjenester og varer • De fleste har hest som hobby, med bare en viss del å bruke på den • De færreste har egen gård for oppstalling av egen hest

12 Større premiebudsjett  Å bare flytte penger fra ett sted til et annet løser intet  Noen vinner – noen taper, taperen er alltid misfornøyd  Potten må økes  Totalt sett mer penger år for år  Tydelige og synlige økninger  Med en smartere fordeling (rettferdig og ihht til mål)

13 Norskfødte løpshester  Det har vært en positiv utvikling i premiene for norskfødte unghester den senere tid  Dette bør så absolutt fortsette  Oppdrettersiden må naturlig følge dette med så store bidrag som mulig  Her tror jeg det er konsensus mellom de fleste men den totale andelen av premiene er selvsagt meget sentralt, og bør veldig klart defineres  Makten ligger i løpsutskrivningen

14 Norskeide løpshester  Det er debatt i forhold til utenlandske trenere og hester som importeres osv gående  Det aller mest fundamentale at det er norske hesteeiere som tilgodeses, sammen med en satsning på Norskfødte  Dette er også i hovedsak penger som kommer sporten igjen til gode da investeringsandelen tilbake i hestesporten av utbetalte premier til Norskeide hester antagelig er høyere enn i nesten noen annen næring

15 Internasjonale storløp  Unntaket fra tilbakeinvesteringer i norsk hestesport er antagelig kun internasjonale storløp  Eiere fra andre land forsyner seg grovt  Intet galt sagt om gode internasjonale konkurrenter men tror ikke vi skal være desperate for å få tak i dem  Løp med noen hundre tusen norske kroner i førstepremie er attraktive, selv for våre naboland og deres profilerte utøvere.  Jeg mener også at vi alltid bør ha med Norskeide deltagere i alle løp for å sikre lokal interesse og mer penger til Norskeide hester  Vi har rett og slett ikke råd til å konkurrere i førstepremier med Sverige og Frankrike per i dag sånn jeg ser det  Det er andre prioriterte områder som er viktigere for norsk hestesport av i dag, for at vi skal kunne løfte oss på sikt.  En betydelig omfordeling må til – til fordel for Norskfødte og Norskeide hester og hverdagstravet

16 Trenere vs catchdrivere En stor utfordring i Norge i dag  Catcdrivere er vinnerne økonomisk, arbeidsmessig og statusmessig  Trenerne er taperne - men dog så viktige for sportens utvikling  De har ansatte  De har store omkostninger  De er utsatt for kostnadsøkninger  De er 100% nødvendige for en god utvikling, spesielt med tanke på norskfødte hester

17 Trenerne og økonomi  Profesjonelle trenere bør prioriteres da de er en av de viktigste bærebjelkene for sporten fremover  Unge utøvere må kunne satse på treneryrket og skape et fornuftig levebrød og en sunn bedrift – dersom de lykkes  Økonomien til trenerne henger nært sammen med premier  A-trenerne i Norge burde oppnå 5% ekstra av alt innkjørt på stallens hester. Det ville sikre alle A-trenerne minimum 10% av innkjørte midler uten at hesteeierne blir trukket mer  Dekkes av eget fond i DNT/Rikstoto – slik som oppdretterpenger  Catchdrivere burde aldri få mer enn 5% av innkjørt via sentralt trekk. Det burde likeledes være et tak på oppsittpenger som trekkes sentralt via DNT, f. eks. 200.-.  Oppsittpengene burde reduseres dersom hesten får premie i løpet, og bortfalle dersom premien overstiger f. eks. 6.000 (dvs. en tilsvarende ordning som brukes for reduksjon av transporttilskudd i V75).

18 Utenlandsbalansen 2010 Negativ balanse 18 millioner Målet må være å gå i break even hvert år. Om nødvendig via politiske vedtak

19 Mønstringsløp  I et godt fungerende marked så selger oppdretter sine avkom når de er 1,5 år. Da bør de kjøpes opp av sin fremtidige eier – gjerne andelslag – og settes i trening umiddelbart.  Det eneste sikre for alle hesteeiere er kostnadsbudsjettet. Fra kjøp av en 1,5 åring så går det i snitt 2 år før første start, dersom man er litt heldig. Alle kjøper en hest fordi at de tror den vil starte og i hvert fall tjene noen penger, men et premiebudsjett vil aldri kunne være noen sikker post i budsjettet.  At man med en rimelig stor sannsynlighet kan legge inn en inntektspost ved gjennomført(e) mønstringsløp etter vel et års eie og for første gang se den håpefulle i løpsbanen tror jeg er et meget riktig og fornuftig bidrag i målet om å øke antallet hesteeiere.  Man må for all del ikke endre dette prinsippet stadig – forutsigbarhet og langsiktighet må til.

20 Fersk undersøkelse i Sverige Ja, självklart. Det är bra för hästägarna att ha något att se fram emot under tvååringssäsongen.: 69% Nej, lägg premiepengarna på prispengar i unghästlopp (två- och treåringar) istället.: 28% Har ingen åsikt.: 3% 100% Bør vi ha Premielopp I Svensk Travsport?

21 Mønstringsløp Et alternativ kan være å kjøre 2 mønstringsløp med 10 tusen hver gang. Kanskje med noe skjerpede krav til tider også ? Deretter bør man øke satsene år for år slik at man henger med i kostnadsutviklingen. Dette kommer hele sporten til gode og vil gjøre det enklere å rekruttere nye hesteeiere, det vil styrke oppdrettere, trenere og eiere, og over tid skape bedre og bedre avlsmateriell og løpshester. Når man innførte mønstringsløp kunne man tjene 20.000.- per hest (4 løp). I dagens verdier er dette ca. 35.000.- (konsumprisindeksen er øket med vel 70%). NB – Sverige vs. Norge !!!

22 Hvordan finansiere dette?  Omfordeling er enkelt – kun politiske beslutninger  Å øke potten til premier er det vanskelige spørsmålet  Å tenke nytt er eneste mulighet  Man må sette seg tøffe mål – om man tror på at økede premier er veien til fremgang

23 Økt effektivisering  Rent generelt så er det kun en vei fremover for travsporten; en stadig mer profesjonell virksomhet på alle plan. Verdt å tenke over er å hele tiden forsøke å gjøre alt så enkelt, effektivt, oversiktelig og lite byråkratisk som overhodet mulig → Disse 4 grunnverdiene burde gjennomsyre organisasjonen på alle plan  Jeg mener rent generelt at man bør gjøre hva man kan for å forenkle og strømlinje organisasjonen, unngå dobbeltfunksjoner via sentralisering av alt som er fornuftig å sentralisere (HR, IT, økonomi, marketing osv.) og sånn sett la baner og lag fokusere primært på det som må og bør gjøres lokalt  DNT/Rikstoto (Bjerke?) må sees som en enhet Det er tidligere antydet effektiviseringsmuligheter på 30 Millioner, antagelig er det mer å hente – som et middel til å finansiere større hesteeierpremier primært.

24 24 The Transition Curve Emotional fluctuations over time as a response to change 1. Shock 2. Denial 3. Depression 4. Acceptance 5. Testing 6. Understanding 7. Integration

25 Regnskap Rikstoto Det er selvsagt mange andre inntekter fra drift, leie, sponsorer, osv, osv, som gjør potten (for drift) vesentlig større. Dette er bare Rikstotos regnskap.

26 Potensielt Regnskap Rikstoto Totalt sett så er 97 millioner overflyttet fra drift til premier. I runde tall så vil det koste ca. 60 millioner å doble alle premier i hverdagstravet (300’ * 200 dager) fra dagens nivå. Ved spill på Internett bortfaller provisjonen – hva kan gjøres for å akselerere overgangen – er dette et hovedmål internt? Premier og Mønstringsløp 10% av spillet

27 Den totale utfordring Hvordan kan man redusere driftsomkostningene med 100 Millioner – eller øke inntektene?  Sentralisering av alt som er mulig (hestesporten samlet)  Øke spillet generelt via innovasjon (Online verden)  Satse mye mer på nye media vs. tradisjonell reklame  Finne TV selskaper som ser travsportens verdi  Sammenslåinger  Større leieinntekter  Salg av eiendeler/eiendommer  Redusere antall toto baner – eller frekvens  Samkjøring med ATG  Outsourcing av tjenester (økonomi, lønn, IT….)  Inngå andre inntektsgivende aktiviteter  Benytte baner og fasiliteter til andre formål – sambruk/utleie  Etablere virksomhet som tjener penger i tilknytning til banene/restauranter osv.

28 En oppsummering 1. Premiene må øke, konkret og år for år 2. Norskeide hester må prioriteres 3. Mønstringsløp må prioriteres 4. Trenernes økonomi må styrkes 5. Hele sporten må effektiviseres  Har man eiere med råd til å betale…  Så får man trenere som satser…  Og oppdretter for solgt produktet Hestesporten i Norge utvikles positivt 100 millioner mer i premier til norske eiere gir antagelig 200 millioner igjen til Travsporten i Norge……

29 Lykke til alle sammen