Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vann- og avløpshistorie

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vann- og avløpshistorie"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vann- og avløpshistorie
Sivilingeniør Christen Ræstad ( online.no - tel ) Drammen 200 år i 2011 Drammen Vannverk 150 år 2012 eller 2014 ? Vann- og avløpshistorie Fagtreff GVDs avløpsgruppe 26.august 2013

2 Tidsperspektivene 200 år Drammen blir by! Private, dårlige VA-anlegg år 1832 / 1862 / Kolera, vannverk, bybrann 100 år «Lokal overvannshåndtering!» ? 36 år Bangladesh og Jordangerløkka DRØTUG! 0 - ??? 2013 Quo vadis? – Hvor går vi?

3

4

5

6 15.September 1832

7

8

9 Saltskjær ved utløpet av Drammensfjorden,
Karantene = Quarantina = 40 dager i isolat Saltskjær ved utløpet av Drammensfjorden, utenfor Svelvik

10 ”Jeg har engang seet et Ægtepar faa Cholera efter en heftig Strid; man maa derfor søge at undgaa enhver voldsom Sindsbevægelse”

11 Pumpen i Broad Street september 1854
Broad Street er senere døpt om til Broadwick Street, og ligger midt i Soho i London

12 Fredag 8. september 1854 ”As a consequence of what I said, the pump handle was removed the following day”

13 22 år før John Snow i London?
Kolera i Drammen høsten 1832 Men: Når ble kartet laget? John Snow i London 8.September 1854

14

15

16

17 Drammen vannforsyning fra Klopptjern 1862
150 års jubileum 2012

18 Risgarden på Holmen 1926 Oldefaren til mine barn! Svømmeinstruktør
Paul Gundersen

19 Tørke i 1942: Vannforsyning fra Drammenselva
Kvalitetskontroll:

20 Lang levetid på ledningsnettet !
Det tar år å fornye dagens ledninger med dagens takt ! 50% lekkasjetap ! Vannkvaliteten i ledningsnettet Christen Ræstad

21 Rør vi har lagt etter 1975 er ødelagt av korrosjon!
Sulfatreduserende bakterier: Anaerobe forhold – ikke tilgang på luft Organisk materiale, f.eks matjord Leire med sulfat – helt vanlig leire Rør uten korrosjonsbeskyttelse

22

23 Grått støpejern kan være livsfarlig. Nedre Eiker 26. 9
Grått støpejern kan være livsfarlig! Nedre Eiker DN 500 mm PN 16

24 Påsetting av vanntrykk 21 bar.
Blindlokk DN250 over sil Aug 1976 – Sprakk ved Påsetting av vanntrykk 21 bar. Skjevstøpt DN500 T-rør Juni 1978 – Sprakk før vannet ble satt på (13 bar).

25 «Glitre – Norges beste og sikreste drikkevannskilde»
«Glitre – Norges beste og sikreste drikkevannskilde» Forsker Dag Berge, NIVA

26 Spyling Egga DN 1100 mm

27 Fullprofilboring Holsfjordtunnelen Forsyningsstart Mars 1978

28 En usikker vannforsyning gir risiko for sykdom! Tar vi sjansen ?
Hvis du synes at KVALITET KOSTER, ************ Prøv en EPIDEMI ! ( jfr. Aristoteles 384 –322 f.Kr. : Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer) Christen Ræstad

29 Evaluering av status etter 25 år.
Standarden i vannforsyningen Utbygging og investeringer Ledningsfornyelser Små og mellomstore vannverk ÷ / + Forskning og utvikling ÷ ÷ ÷ Kompetanse, undervisning og rekruttering + /÷ Lovgiving, myndighet og forvaltning ÷ / + Abonnentene

30 Store vannforsyningsprosjekter, eksempler i (mill kr)
Nye Oset Vannrenseanlegg (ferdig 2008) 725 Bergen vannbehandling (2006-kr) 800 Saneringsplan vannl. Oslo IVAR Hovedvannverk kilde og vannbeh Ny hovedvannledning DN 1200 / overføringer og basseng Sikkerhet og beredskap / samkjøring: Eikeren vannverk Eidsfoss samkjøring med Farris Samkjøring Glitrevannverket– Asker /ABV 390 Samkjøring MOVAR – Sarpsborg-Fredrikstad 170

31 DRØTUG Drammen RØrkrabbe- og TUnnelGjengerforening
Etablert MCMLXXVII (1977)

32

33 Diameteren øker på røret
DN 600 DN 800 1977 2008

34 Konstant navleklaring (NK)
2008 1977 NK 240 NK 240 Kropp 2004 Kropp 1977

35 Lekkasje i skjøt for katodisk seksjonering

36 1980-årene

37 Byjubileet 2011: Spørsmål til 4 tidligere ordførere: «Hva har vært viktigst for Drammen de siste 50 årene?»

38 Badeplasser i bymiljøet setter strenge krav til tette avløpsnett og gode overløpsstyring !
Christen Ræstad

39 Kommer kloakken hit ? Utette avløpsrør ?
Når og hvor var siste overløpsutslipp Er badevannskvaliteten tilfredsstillende ? Når og hvor var siste overløpsutslipp Kommer kloakken hit ? Utette avløpsrør ? Bading Forbudt ! ??? Christen Ræstad

40 Hovedutfordring - vann på avveie
Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD 40

41 Hovedutfordring - vann på avveie
Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD 41

42 2011: Hvor står vi i dag? Virkeligheten: Liker vi det vi ser ?
Christen Ræstad

43 Christen Ræstad

44 Utette og sammenraste avløpsrør
Christen Ræstad

45 Usynlige byggverk – kontroversiell graving
Christen Ræstad

46 VA er del av en komplisert infrastruktur
Krysset Karl Johans gate x Skippergata i Oslo Vi bygger i gatene ! Enorme verdier ! Christen Ræstad

47 Hodet er skilt fra kroppen.
Vi handler uten å tenke ! Sektorhensyn Kortsiktighet Tilfeldighet Dårlig kvalitet Samordning Langsiktighet Planlegging Kvalitet Christen Ræstad

48 I veien for hverandre Samordning av rør og kabler i veigrunnen
Samarbeidsprosjekt I veien for hverandre Samordning av rør og kabler i veigrunnen Christen Ræstad

49 Graving for kabler og rør kan medføre skader og ulemper for veien
Bedre kvalitet og avslutning på anlegg i veien

50 Samspill mellom teknologi og etterspørsel !
Teknologien er ikke en begrensende faktor ! Christen Ræstad

51 Christen Ræstad

52 2.juli 2011: København: 135-160 mm på 2 timer 96 000 skader for 6 milliarder kroner

53 Frida i Nedre Eiker kommune 6. -7
Frida i Nedre Eiker kommune 6.-7.august mm på få timer (skader > 300 mill kr) Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende

54 Nedre Eiker kommune --- mer flom i vente!!!
Før: Flom vår og høst ved snøsmelting og langvarig høstregn Nå: Flom juli og august pga intenst sommerregn 2007: 50 års flom 2. juli og 5 års i august – hele Nedre Eiker 2010: 50 års flom 13. august og 10 års 6 august – Kr.elva, Solberg 2011: 10 års flom 24 juli - Mjøndalsskogen 2012: 100 års flom 6. august – Mjøndalen, Krokstadelva Neste flom ??? 50 års flom skal i teorien opptre gjennomsnittlig hvert 50. år. Men nå har vi hatt 50 års flom eller mer 3 ganger på 5 år, og det er garantert ikke 150 år til neste gang…. Innsatsleder Øyvind Brechan Johnsen, teknisk etat

55 Viktige erkjennelser Det er utbyggingen, med overgang fra grønne flater til tette tak, plasser og veier, som medfører overbelastningen av rørnettet. Avrenning grønn flate: 10-20% av korttidsnedbøren Tak, plasser og veier: % I løpet av 12 år ( ) har Oslo mistet grøntareal tilsvarende 20 slottsparker! 225 da x 20 i 12 år = 375 da pr år Ikke asfalter gressplenen! Ikke hugg ned treet i hagen! Taknedløp bør føres til terrenget, der det er mulig Ekstremnedbøren kan ikke ledes vekk i rør. Vi trenger planlagte flomveier, dvs. vannveier på overflaten

56 Fornebu 2008 Regnvann i rør bør unngås! Foto: Johan Steffensen
Christen Ræstad

57 Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune
Kan lastes ned på

58 Påstand 1 Separatsystemet er en skandale!
Separatsystemet er GLEMT og følges ikke opp Overvannsledningenes utslipp følges ikke opp: - Feilkoblinger - Takrenner til spillvannsnettet - Spillvann ut i sårbare vassdrag HELE TIDEN Kortslutning i kummene - Lokk på stakeluker - Utettheter gir inn- og utlekking Mye kan gjøres uten ledningsfornyelse Gå ut og gjør det!

59 Nå må vi alle skjerpe oss,… særlig kommunene!
Redusere lokale utslipp og forurensninger Finne punktfeil (feilkoblinger, utette rør, overløp i kummer osv) Fornye de riktige rørene Redusere fremmedvann til overløp og renseanleggene Lokal overvannshåndtering – med få unntak Overvannshåndtering inn TIDLIG i arealplanleggingen Obligatorisk i reguleringsplaner Frakoble overvann fra veier og bygninger – hvis mulig! Flomveier Ref. 5.juli 2009 i Drammensregionen mm på 2 timer Hvor vil vannmengder ta veien på overflaten (ikke ned i nærmeste kjellergarasje, ref juli 2009) Økonomiske virkemidler Splitte kostnadene i spillvann og overvann Overvannsgebyr (tilknytning- og årsgebyr) Christen Ræstad

60 Klimatilpasningsutvalget 15.nov. 2010
1. Overvannsmyndighet må utpekes (NVE!) 2. Stort kompetansebehov: ~ 200 mill kr til øremerket planlegging av klimatilpasning i kommunene 3. Nye dimensjoneringsregler også for veier 4. Nye regler for finansiering av overvannshåndtering i VA-gebyrregelverket 5. Avklare kommunes rett til å frasi seg ansvar for skader pga for små avløpsledninger. Christen Ræstad

61 Klimatilpasning i Norge
Meld. St. 33 (2012–2013) Melding til Stortinget 7.mai 2013 Klimatilpasning i Norge Foreløpige inntrykk - Christen Ræstad 10.mai 2013

62 Konklusjon: Mine bønner / forslag ble IKKE hørt!
CRs forventninger (nov 2012) til Stortingsmelding 2013 ( ) om Klimatilpasningen. NVE blir overvannsmyndighet der forholdet til overvann og sikring mot skadelige oversvømmelser organiseres etter de samme hovedlinjer som sikring mot flom, ras og tilsvarende naturbaserte hendelser. Avløpsvann defineres som spillvann og overvann. Overvann er nedbør på/drensvann i bakken utenfor vassdrag. Avløpsanlegg er alle typer anlegg for håndtering av avløpsvann. Det må settes nasjonale grenser for hvilke deler av avløpsanleggene som kan inngå i kommunale avløpsanleggs selvkostberegning som gebyrgrunnlag. Kommunene kan splitte avløpsgebyret i en spillvannsdel og en overvannsdel. Eiere av avløpsanlegg har ansvaret for at disse dimensjoneres og vedlikeholdes iht vedtatte nasjonale normer. Anleggseier er ansvarlig dersom vedtatte normer brytes. Eier av eiendom (hus og terreng) (implisitt eiers forsikringsselskap) er ansvarlig dersom forutsetningene for normene overskrides, for eksempel ved force majeure i ekstremvær. Vann og vassdrag er en ressurs som skal utnyttes til beste for samfunnet og nærmiljøet samtidig som vannskader skal forebygges . Plan- og bygningslovens bestemmelser for arealplanlegging og forvaltning gjelder også for håndteringen av overvann, dog innenfor bestemmelsene i vannressursloven. Forurensningslovens bestemmelser gjelder også for vannkvalitet og utslipp av forurenset overvann. Nordisk samarbeid skal styrkes på dette området, både hva angår myndighetsutøvelse, lovverk, forskning, undervisning og erfaringsutveksling Konklusjon: Mine bønner / forslag ble IKKE hørt!

63 Kilde: Oddvar Lindholm / Svein Erik Moen

64 Hvordan kan kommunene samarbeide ?
Eierskap til anlegg - De interkommunale VA-selskapene engrosleverandører Finansiering - Spleiselag på hovedledninger, basseng osv Drift - Beredskap, spesialkompetanse , effektivisering osv Administrasjon - Vertskommuneordning. Myndighet ”engros” Regionalpolitisk - Rammedirektivet og vassdragsorientert fellesinnsats Faglige nettverk - Driftsassistanse, spleiselag i prosjekter osv

65 begynt i selskapet etter 2003 Er rekrutteringsproblemet i VA reelt?
Roslagsvatten 2009: 70-75% av de 63 ansatte har begynt i selskapet etter 2003 Er rekrutteringsproblemet i VA reelt?

66 Veien videre – Norsk Vann er krumtappen
Norsk Vann er helt sentral i lovarbeidet Ny VA-lov må løse hovedutfordringene, også for overvann Norsk Vann prosjekter og nettverk Åpne flomveier i byer (SINTEF, NVE og Norsk Vann) Veivannet (Norsk Vann + Vegdirektoratet + Christen Ræstad) Rapport februar 2014 Overvannshåndtering generelt Konferanser og kurs, også sammen med Tekna Kommunale og interkommunale nettverk Brukerforum for VA (Huseierne, Forbrukerne, Finans osv) Nordisk samarbeid Felles definisjoner og prinsipper Svenskt Vatten + DANVA + Norsk Vann

67 En del steder går veivannet til kloakkrenseanleggene der det enkelt kunne slippes ut lokalt. Slik kan vi ikke ha det!

68 Overvannsutfordringene må løses av flere enn avløpssektoren (areal, bygg, vei osv.)
Pinoso i Spania okt. 2011

69 Veisektoren og VA-sektoren må samarbeide tettere
Veisektoren og VA-sektoren må samarbeide tettere! (Vi er i samme båt, … og alle må ro!) Overvannet må håndteres lokalt … der dette er mulig! Veiarealet er en del av flomveisystemet Mellomfakturering og revirbygging bør unngås … hvis mulig! Hvis: Overvannsgebyr faktureres veieier Da motkrav: Gateleie for rør og kabler Jusen er lite egnet som verktøy … altfor store variasjoner i lokale forhold. Likebehandling svært vanskelig! Dette krever: Samarbeid, engasjement og forståelse Ydmykhet, gjensidig forståelse og respekt Forsøk og erfaringsutveksling


Laste ned ppt "Vann- og avløpshistorie"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google