Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sivilingeniør Christen Ræstad ( online.no - tel 917 24 855) Drammen 200 år i 2011 Drammen Vannverk 150 år 2012 eller 2014 ? Vann- og avløpshistorie.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sivilingeniør Christen Ræstad ( online.no - tel 917 24 855) Drammen 200 år i 2011 Drammen Vannverk 150 år 2012 eller 2014 ? Vann- og avløpshistorie."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sivilingeniør Christen Ræstad ( online.no - tel ) Drammen 200 år i 2011 Drammen Vannverk 150 år 2012 eller 2014 ? Vann- og avløpshistorie Fagtreff GVDs avløpsgruppe 26.august 2013

2 Tidsperspektivene 200 år Drammen blir by! Private, dårlige VA-anlegg år 1832 / 1862 / Kolera, vannverk, bybrann 100 år «Lokal overvannshåndtering!» ? 36 år Bangladesh og Jordangerløkka DRØTUG! 0 - ??? 2013 Quo vadis? – Hvor går vi? 2

3 3

4

5 5

6 15.September 1832

7

8

9 Karantene = Quarantina = 40 dager i isolat Saltskjær ved utløpet av Drammensfjorden, utenfor Svelvik

10

11 Pumpen i Broad Street september 1854 •Broad Street er senere døpt om til Broadwick Street, og ligger midt i Soho i London

12 Fredag 8. september 1854 ”As a consequence of what I said, the pump handle was removed the following day”

13 22 år før John Snow i London? Kolera i Drammen høsten 1832 Men: Når ble kartet laget? John Snow i London 8.September 1854

14

15

16

17 Drammen vannforsyning fra Klopptjern års jubileum 2012

18 18 Risgarden på Holmen 1926 Oldefaren til mine barn! Svømmeinstruktør Paul Gundersen

19 19 Tørke i 1942: Vannforsyning fra Drammenselva Kvalitetskontroll:

20 20 Lang levetid på ledningsnettet ! Det tar år å fornye dagens ledninger med dagens takt ! 50% lekkasjetap ! Vannkvaliteten i ledningsnettet

21 Rør vi har lagt etter 1975 er ødelagt av korrosjon! Sulfatreduserende bakterier: 1.Anaerobe forhold – ikke tilgang på luft 2.Organisk materiale, f.eks matjord 3.Leire med sulfat – helt vanlig leire Rør uten korrosjonsbeskyttelse

22

23 Grått støpejern kan være livsfarlig! Nedre Eiker DN 500 mm PN 16

24 Skjevstøpt DN500 T-rør Juni 1978 – Sprakk før vannet ble satt på (13 bar). Blindlokk DN250 over sil Aug 1976 – Sprakk ved Påsetting av vanntrykk 21 bar.

25 25 «Glitre – Norges beste og sikreste drikkevannskilde» Forsker Dag Berge, NIVA

26 26 Spyling Egga DN 1100 mm

27 27 Forsyningsstart Mars 1978 Fullprofilboring Holsfjordtunnelen

28 28 Hvis du synes at KVALITET KOSTER, ************ Prøv en EPIDEMI ! ( jfr. Aristoteles 384 –322 f.Kr. : Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer) En usikker vannforsyning gir risiko for sykdom! Tar vi sjansen ?

29 Evaluering av status etter 25 år. 1.Standarden i vannforsyningen Utbygging og investeringer Ledningsfornyelser + 4.Små og mellomstore vannverk ÷ / + 5.Forskning og utvikling ÷ ÷ ÷ 6.Kompetanse, undervisning og rekruttering + / ÷ 7.Lovgiving, myndighet og forvaltning ÷ / + 8.Abonnentene + +

30 Store vannforsyningsprosjekter, eksempler i (mill kr) •Nye Oset Vannrenseanlegg (ferdig 2008) 725 •Bergen vannbehandling (2006-kr) 800 •Saneringsplan vannl. Oslo •IVAR Hovedvannverk kilde og vannbeh Ny hovedvannledning DN 1200 / overføringer og basseng 150 Sikkerhet og beredskap / samkjøring: •Eikeren vannverk Eidsfoss samkjøring med Farris 450 •Samkjøring Glitrevannverket– Asker /ABV 390 •Samkjøring MOVAR – Sarpsborg-Fredrikstad 170

31 DRØTUG Drammen RØrkrabbe- og TUnnelGjengerforening Etablert MCMLXXVII (1977)

32

33 Diameteren øker på røret DN 600 DN

34 Konstant navleklaring (NK) Kropp 2004 NK 240 Kropp 1977

35 Lekkasje i skjøt for katodisk seksjonering

36 1980-årene 36

37 37 Byjubileet 2011: Spørsmål til 4 tidligere ordførere: «Hva har vært viktigst for Drammen de siste 50 årene?»

38 38 Badeplasser i bymiljøet setter strenge krav til tette avløpsnett og gode overløpsstyring !

39 39 Når og hvor var siste overløpsutslipp Er badevannskvaliteten tilfredsstillende ? Når og hvor var siste overløpsutslipp Kommer kloakken hit ? Utette avløpsrør ? Bading Forbudt ! ???

40 Hovedutfordring - vann på avveie Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

41 Hovedutfordring - vann på avveie Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

42 :Hvor står vi i dag? Virkeligheten: Liker vi det vi ser ?

43 43

44 44 Utette og sammenraste avløpsrør

45 45 Usynlige byggverk – kontroversiell graving

46 46 Krysset Karl Johans gate x Skippergata i Oslo Vi bygger i gatene ! Enorme verdier ! VA er del av en komplisert infrastruktur

47 47 Hodet er skilt fra kroppen. Vi handler uten å tenke ! • Samordning • Langsiktighet • Planlegging • Kvalitet • Sektorhensyn • Kortsiktighet • Tilfeldighet • Dårlig kvalitet

48 48 Samarbeidsprosjekt I veien for hverandre Samordning av rør og kabler i veigrunnen

49 49 Graving for kabler og rør kan medføre skader og ulemper for veien - Bedre kvalitet og avslutning på anlegg i veien

50 50 Samspill mellom teknologi og etterspørsel ! Teknologien er ikke en begrensende faktor !

51 51

52 2.juli 2011: København: mm på 2 timer skader for 6 milliarder kroner 52

53 Frida i Nedre Eiker kommune 6.-7.august mm på få timer (skader > 300 mill kr) 53 Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende

54 Nedre Eiker kommune --- mer flom i vente!!! •Før: Flom vår og høst ved snøsmelting og langvarig høstregn •Nå: Flom juli og august pga intenst sommerregn •2007: 50 års flom 2. juli og 5 års i august – hele Nedre Eiker •2010: 50 års flom 13. august og 10 års 6 august – Kr.elva, Solberg •2011: 10 års flom 24 juli - Mjøndalsskogen •2012: 100 års flom 6. august – Mjøndalen, Krokstadelva •Neste flom ??? •50 års flom skal i teorien opptre gjennomsnittlig hvert 50. år. Men nå har vi hatt 50 års flom eller mer 3 ganger på 5 år, og det er garantert ikke 150 år til neste gang…. Innsatsleder Øyvind Brechan Johnsen, teknisk etat

55 Viktige erkjennelser 1.Det er utbyggingen, med overgang fra grønne flater til tette tak, plasser og veier, som medfører overbelastningen av rørnettet. Avrenning grønn flate:10-20% av korttidsnedbøren Tak, plasser og veier:80-100% I løpet av 12 år ( ) har Oslo mistet grøntareal tilsvarende 20 slottsparker! 225 da x 20 i 12 år = 375 da pr år Ikke asfalter gressplenen! Ikke hugg ned treet i hagen! 2.Taknedløp bør føres til terrenget, der det er mulig 3.Ekstremnedbøren kan ikke ledes vekk i rør. Vi trenger planlagte flomveier, dvs. vannveier på overflaten 55

56 56 Fornebu 2008 Foto: Johan Steffensen Regnvann i rør bør unngås!

57 57 Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune Kan lastes ned på

58 Påstand 1 Separatsystemet er en skandale!  Separatsystemet er GLEMT og følges ikke opp  Overvannsledningenes utslipp følges ikke opp: - Feilkoblinger -Takrenner til spillvannsnettet -Spillvann ut i sårbare vassdrag HELE TIDEN  Kortslutning i kummene -Lokk på stakeluker -Utettheter gir inn- og utlekking Mye kan gjøres uten ledningsfornyelse Gå ut og gjør det! 58

59 59 Nå må vi alle skjerpe oss,… særlig kommunene! 1.Redusere lokale utslipp og forurensninger  Finne punktfeil (feilkoblinger, utette rør, overløp i kummer osv)  Fornye de riktige rørene 2.Redusere fremmedvann til overløp og renseanleggene  Lokal overvannshåndtering – med få unntak  Overvannshåndtering inn TIDLIG i arealplanleggingen Obligatorisk i reguleringsplaner  Frakoble overvann fra veier og bygninger – hvis mulig! 3.Flomveier  Ref. 5.juli 2009 i Drammensregionen mm på 2 timer  Hvor vil vannmengder ta veien på overflaten (ikke ned i nærmeste kjellergarasje, ref juli 2009) 4.Økonomiske virkemidler  Splitte kostnadene i spillvann og overvann  Overvannsgebyr (tilknytning- og årsgebyr)

60 60 1. Overvannsmyndighet må utpekes (NVE!) 2. Stort kompetansebehov: ~ 200 mill kr til øremerket planlegging av klimatilpasning i kommunene 3. Nye dimensjoneringsregler også for veier 4. Nye regler for finansiering av overvannshåndtering i VA-gebyrregelverket 5. Avklare kommunes rett til å frasi seg ansvar for skader pga for små avløpsledninger. Klimatilpasningsutvalget 15.nov. 2010

61 Meld. St. 33 (2012–2013) Melding til Stortinget 7.mai 2013 Klimatilpasning i Norge Foreløpige inntrykk - Christen Ræstad 10.mai 2013

62 CRs forventninger (nov 2012) til Stortingsmelding 2013 ( ) om Klimatilpasningen. 1.NVE blir overvannsmyndighet der forholdet til overvann og sikring mot skadelige oversvømmelser organiseres etter de samme hovedlinjer som sikring mot flom, ras og tilsvarende naturbaserte hendelser. 2.Avløpsvann defineres som spillvann og overvann. Overvann er nedbør på/drensvann i bakken utenfor vassdrag. Avløpsanlegg er alle typer anlegg for håndtering av avløpsvann. Det må settes nasjonale grenser for hvilke deler av avløpsanleggene som kan inngå i kommunale avløpsanleggs selvkostberegning som gebyrgrunnlag. Kommunene kan splitte avløpsgebyret i en spillvannsdel og en overvannsdel. 3.Eiere av avløpsanlegg har ansvaret for at disse dimensjoneres og vedlikeholdes iht vedtatte nasjonale normer. Anleggseier er ansvarlig dersom vedtatte normer brytes. Eier av eiendom (hus og terreng) (implisitt eiers forsikringsselskap) er ansvarlig dersom forutsetningene for normene overskrides, for eksempel ved force majeure i ekstremvær. 4.Vann og vassdrag er en ressurs som skal utnyttes til beste for samfunnet og nærmiljøet samtidig som vannskader skal forebygges. Plan- og bygningslovens bestemmelser for arealplanlegging og forvaltning gjelder også for håndteringen av overvann, dog innenfor bestemmelsene i vannressursloven. 5.Forurensningslovens bestemmelser gjelder også for vannkvalitet og utslipp av forurenset overvann. 6.Nordisk samarbeid skal styrkes på dette området, både hva angår myndighetsutøvelse, lovverk, forskning, undervisning og erfaringsutveksling 62 Konklusjon: Mine bønner / forslag ble IKKE hørt!

63 63 Kilde: Oddvar Lindholm / Svein Erik Moen

64 Hvordan kan kommunene samarbeide ? 1.Eierskap til anlegg - De interkommunale VA-selskapene engrosleverandører 2.Finansiering - Spleiselag på hovedledninger, basseng osv 3.Drift - Beredskap, spesialkompetanse, effektivisering osv 4.Administrasjon - Vertskommuneordning. Myndighet ”engros” 5.Regionalpolitisk - Rammedirektivet og vassdragsorientert fellesinnsats 6.Faglige nettverk - Driftsassistanse, spleiselag i prosjekter osv

65 Roslagsvatten 2009: 70-75% av de 63 ansatte har begynt i selskapet etter 2003 Er rekrutteringsproblemet i VA reelt? •

66 Veien videre – Norsk Vann er krumtappen • Norsk Vann er helt sentral i lovarbeidet – Ny VA-lov må løse hovedutfordringene, også for overvann • Norsk Vann prosjekter og nettverk – Åpne flomveier i byer (SINTEF, NVE og Norsk Vann) – Veivannet (Norsk Vann + Vegdirektoratet + Christen Ræstad) Rapport februar 2014 – Overvannshåndtering generelt – Konferanser og kurs, også sammen med Tekna – Kommunale og interkommunale nettverk – Brukerforum for VA (Huseierne, Forbrukerne, Finans osv) • Nordisk samarbeid – Felles definisjoner og prinsipper – Svenskt Vatten + DANVA + Norsk Vann

67 67 En del steder går veivannet til kloakkrenseanleggene der det enkelt kunne slippes ut lokalt. Slik kan vi ikke ha det!

68 Overvannsutfordringene må løses av flere enn avløpssektoren (areal, bygg, vei osv.) 68 Pinoso i Spania okt. 2011

69 Veisektoren og VA-sektoren må samarbeide tettere! (Vi er i samme båt, … og alle må ro!) 1.Overvannet må håndteres lokalt … der dette er mulig! 2.Veiarealet er en del av flomveisystemet 3.Mellomfakturering og revirbygging bør unngås … hvis mulig! Hvis:Overvannsgebyr faktureres veieier Da motkrav:Gateleie for rør og kabler 4.Jusen er lite egnet som verktøy … altfor store variasjoner i lokale forhold. Likebehandling svært vanskelig! 5.Dette krever: •Samarbeid, engasjement og forståelse •Ydmykhet, gjensidig forståelse og respekt • Forsøk og erfaringsutveksling 69


Laste ned ppt "Sivilingeniør Christen Ræstad ( online.no - tel 917 24 855) Drammen 200 år i 2011 Drammen Vannverk 150 år 2012 eller 2014 ? Vann- og avløpshistorie."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google