Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ruslidelser og psykiske lidelser

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ruslidelser og psykiske lidelser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ruslidelser og psykiske lidelser
- Hva vet vi og hva gjør vi? Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet Amund Aakerholt Anne Landheim AAa/ØKS/ Narvik

2 Dagens tekst 1. Forekomst av psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk
2. Hva er forskningsbaserte anbefalinger mht behandling/ hva nytter? 3. Tjenestetilbudet i Norge – står statlige føringer og praksis i samsvar med internasjonale anbefalinger? AAa/ØKS/ Narvik

3 Pasienter med ”dobbeltdiagnose” –
hvem er det? AAa/ØKS/ Narvik

4 St meld 25-1996/97. Åpenhet og helhet
Psykiatriske pasienter som misbruker alkohol eller narkotika i perioder når de får tilgang til rusmidler Misbrukere som plages av psykiatriske symptomer, særlig angst og depresjon 3. Vedvarende alvorlig misbruk i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse som schizofreni, affektiv sinnslidelse eller alvorlig personlighetsforstyrrelse (dobbeltdiagnoser) AAa/ØKS/ Narvik

5 RUPO DPS VOP AAa/ØKS/ Narvik

6 Samtidig lidelse eller dobbeltdiagnose?
Dobbeltdiagnose er et systembegrep Oftest mer enn to diagnoser til stede Samtidig ruslidelse og psykisk lidelse er mer dekkende (komorbid lidelse) Med ruslidelse (SUD) menes både avhengighet og skadelig bruk Dobbeltdiagnose som en underkategori? AAa/ØKS/ Narvik

7 Forekomst Befolkningsundersøkelser
Undersøkelser av pasienter i behandling (kliniske populasjoner) - Psykisk helsevern - Behandlingstiltak i russektoren AAa/ØKS/ Narvik

8 Personer i befolkningen
Befolkningsstudier viser at en av to med en ruslidelse også har en psykisk lidelse Særlig angstlidelser og stemningslidelser Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser Ref.: Alonso et al. 2004, Kessler et al. 1996, Regier et al. 1990 AAa/ØKS/ Narvik

9 Pasienter i psykisk helsevern
Forekomst av en ruslidelse: Bipolar lidelse: 50-70% Schizofreni: 50% Angstlidelser: 5-50% Depresjon: 30-50% PTSD: 36-50% Ref.: Duke, Panletis & Barnes 1994, Fowler, Carr, Carter & Lewin 1998, Mueser et al. 1990, 2000 AAa/ØKS/ Narvik

10 Fra norske studier: Mellom 20-47 % av pasientene ved akuttpsykiatriske
avdelinger har problemfylt bruk av rusmidler Mellom 14 – 38 % av pasienter med schizofreni/psykose har problemfylt bruk av rusmidler Ref.:Gråwe et al. 2006, Hagen 1994, Helseth 2004, Larsen et al. 2006, Lilleeng 2007, Vaaler et al. 2006, Øydna 2006. AAa/ØKS/ Narvik

11 Pasienter i russektoren
Mellom % (median: 66 %) av pasientene i russektoren har symptomlidelser Angst (median: 38 %) og depresjon (median: 33 %) er de vanligste lidelsene Forekomsten av personlighetsforstyrrelser varierer fra 11% til 100% (median: 61 %) Antisosial (median: 23 %) og ustabil (median: 18 %) personlighetsforstyrrelse er de vanligste Ref: Hintz & Mann 2005 AAa/ØKS/ Narvik

12 HVA VET VI? Høy forekomst av psykiske lidelser hos pasienter
i rus-sektoren Høy forekomst av rusmisbruk hos psykiatriske pasienter, særlig unge med alvorlige psykiske lidelser Mange pasienter vandrer mellom psykiatrien og russektoren Få tilbud som utreder og behandler både den psykiske lidelsen og rusmisbruket samtidig AAa/ØKS/ Narvik

13 Svak kartlegging? Sintef helse : 11% av pasientene i poliklinisk behandling i psykisk helsevern hadde rus som hoved/bidiagnose (2004-tall) Sintef helse rapporter jan -06 og juni -07: Betydelig mangel på diagnostisering i rusfeltet og svak ruskartlegging i psykisk helsevern AAa/ØKS/ Narvik

14 Kliniske implikasjoner
Forverring av de psykiatriske symptomene Forverring av ruslidelsen Dårligere prognose mht begge problemene Økende bruk av institusjonstilbud og reinnleggelser Liten effekt av medisiner Dårlig sosial fungering Høyere selvmordsfrekvens AAa/ØKS/ Narvik

15 Rus - og psykiatriundersøkelsen
(ROP) AAa/ØKS/ Narvik

16 ROP-I: Tverrsnittundersøkelse i 1997 og 1998
ROP-II: Oppfølgingsundersøkelse i 2004 AAa/ØKS/ Narvik

17 N=287 personer (totalt 690 personer)
ROP-1 (T1): Personer med en ruslidelse som var til behandling i russektoren i to fylker fra september 1997 til november 1998 N=287 personer (totalt 690 personer) AAa/ØKS/ Narvik

18 Tverrsnittstudie ved T1:
6 institusjoner i russektoren og tre ruspoliklinikker Heterogent utvalg av institusjoner og pasientgrupper Kartlegging av psykisk helse som primært mål, både symptomlidelser og personlighet En av få studier som har kartlagt symptomlidelser ved bruk av standardiserte diagnostiske verktøy AAa/ØKS/ Narvik

19 Formålet med studien var:
Å undersøke forekomsten av psykiske lidelser blant rusmisbrukere som var til behandling i russektoren i to fylker 2. Å undersøke hvor stor andel av dem som var til behandling i russektoren som oppfylte kriteriene for en alvorlig psykisk lidelse 3. Å undersøke hvor stor andel av dem som var til behandling i russektoren som også hadde mottatt behandling i psykisk helsevern, og å sammenligne de to gruppene med hensyn til forekomst og alvorlighetsgrad av psykiske lidelser AAa/ØKS/ Narvik

20 Kjennetegn ved ROP-deltakerne. N=287
Andel kvinner % Gjennomsnittsalder ,7 Andel kun grunnskole 51% Andel gifte /samboende 39% Andel yrkesaktive/utd 34% Andel alkoholmisbrukere % Gjennomsnittlig år med rusavhengighet ,4 AAa/ØKS/ Narvik

21 Forekomst av psykiske lidelser
AAa/ØKS/ Narvik

22 AAa/ØKS/ Narvik

23 Andelen med alvorlige psykiske lidelser
AAa/ØKS/ Narvik

24 alvorlig angstlidelse (41 %) alvorlig depresjon (37 %)
71 % av dem som var til behandling i russektoren oppfylte kriteriene for en alvorlig psykiske lidelse i løpet av livet: bipolar lidelse (5 %) alvorlig angstlidelse (41 %) alvorlig depresjon (37 %) alvorlig personlighetsforstyrrelse (kluster a) (28 %) IKKE GRUPPE 2 SLIK DEN ER BESKREVET I STORTINGSMELDING NR. 25 AAa/ØKS/ Narvik

25 AAa/ØKS/ Narvik

26 Type og omfang av behandling i psykisk helsevern
AAa/ØKS/ Narvik

27 AAa/ØKS/ Narvik

28 AAa/ØKS/ Narvik

29 ROP-II AAa/ØKS/ Narvik

30 ROP-2 (T2): Ca. seks år etter (75 mnd) ble det samme utvalget på 287 personer kontaktet for en etterundersøkelse Postenquete AAa/ØKS/ Narvik

31 Ikke en behandlingsstudie
Klinisk studie: Følger samme pasientgruppe og registrerer status ved to tidspunkt – vet lite om bevegelser mellom de to tidspunktene AAa/ØKS/ Narvik

32 Formål med oppfølgingsstudien:
Å beskrive dødelighet, bruk av rusmidler og grad av psykiatriske symptomer seks år etter behandling Hva kjennetegnet de som hadde et rusmisbruk seks år etter behandling sammenlignet med de rusfrie? Å undersøke om psykiske lidelser hadde noen betydning for forløpet av rusmisbruket seks år etter behandling AAa/ØKS/ Narvik

33 Basisutvalg ved T1: 287 personer Deltakere i etter- undersøkelsen:
Frafalls gruppe: N=94 (33%) Døde: N=33 (11%) AAa/ØKS/ Narvik

34 Svarprosent 23% av totalutvalget (160/690)
63% av gjenlevende ved T2 (160/254) Ingen signifikante forskjeller mellom frafallsgruppe (n=94) og undersøkelsesgruppe (n=160) AAa/ØKS/ Narvik

35 Status seks år etter behandling
Døde % Rusmisbruk 58 % Rusfrie 25 % AAa/ØKS/ Narvik

36 DØDE - 6 ÅR ETTER AAa/ØKS/ Narvik

37 Årlig dødsrate i befolkningen i Norge i 2004: 0,9%
Totalutvalget: Årlig dødsrate: ca 2% Årlig dødsrate i befolkningen i Norge i 2004: 0,9% AAa/ØKS/ Narvik

38 Overdødelighet blant alkoholmisbrukende menn
18% døde etter 6 år Årlig dødsrate 3% 0,4% årlig dødsrate blant menn i samme aldersgruppe i befolkningen AAa/ØKS/ Narvik

39 Dødsårsaker: 21 av 26 dødsfall var rusrelaterte AAa/ØKS/ Narvik

40 BRUK AV RUSMIDLER - 6 ÅR ETTER
AAa/ØKS/ Narvik

41 Antall enheter på en typisk drikkedag ved T1 og T2
AUDIT DUDIT Antall enheter på en typisk drikkedag ved T1 og T2 Antall måneder totalt rusfri mellom T1 og T2 AAa/ØKS/ Narvik

42 AAa/ØKS/ Narvik

43 Kjennetegn ved ”Problembrukerne”
Ingen kjønnsforskjeller Ingen forskjell mellom alkoholmisbrukere og stoffmisbrukere De yngste De ugifte/ikke samboende De som startet tidlig med rusmisbruk/avh. (før 18 år) AAa/ØKS/ Narvik

44 Hvilken betydning hadde psykiske lidelser for
langtidsforløpet av rusmisbruket ? AAa/ØKS/ Narvik

45 Personer med et rusmisbruk ved oppfølgings-tidspunktet hadde en høyere livstidsforekomst av agorafobi og depresjon sammenlignet med de rusfrie. Disse lidelsene ser ut til å ha betydning for langtidsforløpet av rusmisbruket Personer med et rusmisbruk ved oppfølgings-tidspunktet hadde en høy symptombelastning, og langt høyere enn de rusfrie En tidlig start på rusmisbruket og depresjon predikerte rusmisbruk ved oppfølgingstidspunktet AAa/ØKS/ Narvik

46 SYMPTOMBELASTNING 6 ÅR ETTER
AAa/ØKS/ Narvik

47 Det var ingen signifikant nedgang i symptombelastning
i løpet av seks år Det var en betydelig nedgang i symptombelastning for kvinner som ikke lenger hadde et rusmisbruk for menn som ikke lenger hadde et rusmisbruk AAa/ØKS/ Narvik

48 Oppsummering En stor andel av pasientene i russektoren hadde
alvorlige angstlidelser, alvorlig depresjon og alvorlige personlighetsforstyrrelser Personer med et rusmisbruk ved oppfølgingstids- punktet (T2) hadde en høyere livstidsforekomst av agorafobi og depresjon sammenlignet med de rusfrie Personer med et rusmisbruk ved oppfølgingstidspunktet hadde høyere symptombelastning ved T2, enn de rusfrie En forholdsvis stor andel av pasientene hadde vandret mellom ”russektoren” og psykisk helsevern AAa/ØKS/ Narvik

49 Kliniske implikasjoner
Pasienter som er til behandling i russektoren har behov for utredning og behandling av alvorlig angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser Er det russektoren eller psykisk helsevern som skal behandle denne pasientgruppa, eller skal det være et samarbeid mellom de to instansene? Integrert behandling eller parallell behandling ? AAa/ØKS/ Narvik

50 Behandling av rus og psykisk lidelse
Sekvensiell, parallell eller samtidig behandling? Åpenbare svakheter ved de to første Sekvensiell og parallell behandling kan bety ingen behandling eller dårlig behandling AAa/ØKS/ Narvik

51 Anbefalinger Integrert behandling ved psykose og rus
Samtidig behandling ved PTSD, ustabile personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og rus Noen anbefaler samtidig behandling ved angst og depresjon og rus, men viktig å ta tak i rusen først. Likevel innenfor en ”integrert ramme eller - tilnærming”. AAa/ØKS/ Narvik

52 Integrert behandling Helhetlig behandling av både rus- og psykisk lidelse Fasespesifikk behandling Aktivt engasjement (f.eks oppsøkende) Motiverende intervju Spesifikke intervensjoner (Medikamentell, CBT, rådgivning, 12-trinnsmodellen, undervisning, familiegrupper, selvhjelpsgrupper, EBL-grupper, kvinnegrupper, minoritesgrupper,osv.) Forebygge tilbakefall Langsiktig perspektiv Allsidig og omfattende tjenestetilbud (bolig, arbeid, gjeld, fritid osv) AAa/ØKS/ Narvik

53 Hvorfor integrert behandling?
omfattende integrert samtidig samarbeid parallell sekvensiell begrenset liten funksjonsvikt omfattende AAa/ØKS/ Narvik

54 Viktige rusintervensjoner mht integrert behandling
Gruppebehandling i vid forstand (undervisning, ferdighetslæring, grupper med brukerstøtte) Vedvarende oppfølging som tar høyde for det meste (IP + plan A,B,C, osv) (contingency management) Langtidsbehandling i institusjon (Drake 2007) AAa/ØKS/ Narvik

55 Hva gjør vi i Norge? AAa/ØKS/ Narvik

56 Kommuneorganisering nå(?)
Sosialetat NAV Avgrensede tjenester Rus og psykisk lidelse Ting tar tid - tenkning Utviking av metode sammen med 2.linjen Pleie og omsorg med vekt på somatikk Mer avgrensede Lettere å tenke prosedyrer, bestillinger i forhold til venstre og høyre kolonne. Sosial og velferdsetat produserer restkategorier. Hvor ligger meningsfull aktivitet AAa/ØKS/ Narvik

57 Behandling og omsorg for de dårligste
Spennende botiltak og booppfølging i kommunene Oppsøkende team og ambulante tiltak Spesialinstitusjoner med både utredning og behandling AAa/ØKS/ Narvik

58 Botiltak Bolig er ikke behandlingstiltak
Bolig for de dårligste er avhengig av DPS som stiller opp Viktig å skille mellom sårbare og utagerende Boligen trenger støtte fra hele kommuneadministrasjonen, også politikere Kontinuerlig arbeid med holdninger Veiledning og ivaretakelse av ansatte AAa/ØKS/ Narvik

59 Oppsøkende team Liten caseload Høy andel av kontakten er hjemmebesøk
Ansvar for et samlet tjenestetilbud Psykiatrisk kompetanse (gjerne psykiater) i teamet Trenger vi generalisteam eller spesialteam? I kommune, DPS eller sammen? AAa/ØKS/ Narvik

60 DD-behandlingsinstitusjoner
Tatt i bruk gode kartleggingsverktøy Bruker IP systematisk Kriseplaner Er vi systematiske nok på MI og kognitive metoder? Bruker vi for lite gruppebehandling? Pårørende og brukerperspektiv? AAa/ØKS/ Narvik

61 Hvor alvorlige psykiske lidelser skal behandles i russektoren?
Hvor alvorlige rusproblemer skal behandles i psykiatrien? AAa/ØKS/ Narvik

62 Integrert eller samtidig behandling ved mindre alvorlige tilstander?
Sekvensiell og parallell behandling krever mye av behandlerne og systemene mht fleksibilitet og samarbeidsevne Hva er god kundebehandling, mest mulig på et sted, eller å bli henvist videre? AAa/ØKS/ Narvik

63 ”KARI” I GRÅSONEN Middelaldrende kvinne
Gift og barn som har flyttet hjemmefra Tilbakevendende depresjon fra ungdomsalder Utviklet etter hvert invalidiserende angst Begynte å drikke alkohol i store mengder og over lengre tid Alkohol som selvmedisinering Mistet jobben for seks år siden AAa/ØKS/ Narvik

64 Ikke vårt bord Kari, tilbakev. depr. alkoholproblem Psyk. poliklinikk
Ruspoliklinikk Rusinstitusjon/ Avrusing Psyk. intermediær avd. Sprekk, utskrevet, Kontakt ruspoliklinikk Søkt inn avd. på nytt: avslag Søkt psyk poliklinikk, avslag Blir behandlet i ruspolkilinikk, utilstrekkelig mht angst/depresjon AAa/ØKS/ Narvik

65 Føringer: I-36/2001 og DPS veileder
Alle DPS bør ha kompetanse i utredning og behandling av mennesker med psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet. Behandlingen bør være integrert slik at rusavhengigheten behandles samtidig medden psykiske lidelsen Uansett hvor personen først henvender seg, skal hjelpeinstansen sikre at vedkommende får en grundig vurdering og et behandlingsopplegg som inkluderer de ulike funksjons- og livsområder. AAa/ØKS/ Narvik

66 Mer kompetanse i rusbehandling på DPS/BUPnivå :
Henvise alt som smaker av rus til egne rusteam (fortsatt todeling) eller Skal vi gjøre rusmisbruk til et vanlig klinisk fenomen som behandlere flest bør kunne noe om? AAa/ØKS/ Narvik

67 Distrikts Psykososiale Sentre AAa/ØKS/ Narvik

68 Kompetanseheving og implementering
Vi har mye kunnskap om komorbiditet, men har vi endret praksis? Det kommer ny veileder om samtidig lidelse i 2009. Hva skal til for å implementere disse? Systematisk utdanning, ikke bare kurs Holdningsendring Styring AAa/ØKS/ Narvik

69 Effekten av integrerte behandlingstiltak for pasienter med rusproblemer og psykisk lidelse i Distriktspsykiatriske sentre Samarbeid mellom : Sintef Helse Regionalt kompetansesenter for dobbelt- diagnose, Helse Øst Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer; UiO Østnorsk kompetansesenter AAa/ØKS/ Narvik

70 Metode Randomisert studie hvor 9 psykiatriske poliklinikker i Sør Norge deltar. 5 i forsøksgruppen (integrert behandling) 4 i kontroll gruppen (tradisjonell beh.) Ca 4-5 behandlere i hver gruppe Vi ønsker å inkludere 75 pasienter i hver gruppe. Studien vil gå over 2 år (trolig 3) AAa/ØKS/ Narvik

71 Viktige elementer behandlingen:
Omfattende kartlegging av begge lidelser Fasespesifikk behandling (Prochaska og DiClemente) Motivasjonsbasert behandling ( MI) Kognitiv rusbehandling, kognitiv behandling av angst og depresjon Arbeid med familien Medikamentell behandling AAa/ØKS/ Narvik

72 Holdning til rus og psykisk lidelse
Rus er noe vi kan slutte med, psykisk lidelse er noe vi har. Rusbehandling er vanskelig og personlig utfordrende Ruspasienter gjør ikke det legen sier Vi snakker til rusmisbrukere, men kommuniserer vi med dem? Det å snakke om rusens positive sider for eksempel AAa/ØKS/ Narvik

73 Utfordring for rusfeltet
Hvordan skal man tilpasse seg DPS-strukturen? Hva er behandling på sykehusnivå innen rus og avhengighet? (Viktig funksjon) Bør man bruke hoveddelen av ressursene på forebygging / tidlig intervensjon innen somatikk (akutt-legevakt) og la psykisk helsevern ta kombinasjonstilstandene. AAa/ØKS/ Narvik

74 Logistikk eller samhandling?
DPS-veilederen (2006): ”med blikket mot kommunene og sentralsykehuset i ryggen) St.meld 69, : poliklinikkenes arbeid bør tilrettelegges slik at de fysisk og praktisk kan arbeide mer hos og sammen med førstelinjen” AAa/ØKS/ Narvik

75 Evaluering av rusreformen (IRIS) (siste setning)
”Den største utfordringen for de tverrfaglige spesialiserte tjenestene for rusmiddelmisbrukere blir dermed å utvikle samhandlingsmodeller og praksisformer som oppfyller krav til sammenhengende og tilpasset behandling, snarere enn ensidig oppmerksomhet på formelle henvisningsprosedyrer og overholdelse av frister.” AAa/ØKS/ Narvik

76 Utfordringer Bruke kartleggingsverktøy systematisk
Bruke MI og andre kognitive metoder systematisk Bevege seg ut av kontorene Utdanning som er systemforankret Ledere må sikre samhandling, ikke bare eget system, gjøre samhandling mindre personavhengig AAa/ØKS/ Narvik


Laste ned ppt "Ruslidelser og psykiske lidelser"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google