Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

AAa/ØKS/ Narvik 190907 Ruslidelser og psykiske lidelser - Hva vet vi og hva gjør vi? Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet Amund Aakerholt Anne.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "AAa/ØKS/ Narvik 190907 Ruslidelser og psykiske lidelser - Hva vet vi og hva gjør vi? Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet Amund Aakerholt Anne."— Utskrift av presentasjonen:

1 AAa/ØKS/ Narvik Ruslidelser og psykiske lidelser - Hva vet vi og hva gjør vi? Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet Amund Aakerholt Anne Landheim

2 AAa/ØKS/ Narvik Dagens tekst 1. Forekomst av psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk 2. Hva er forskningsbaserte anbefalinger mht behandling/ hva nytter? 3. Tjenestetilbudet i Norge – står statlige føringer og praksis i samsvar med internasjonale anbefalinger?

3 AAa/ØKS/ Narvik Pasienter med ”dobbeltdiagnose” – hvem er det?

4 AAa/ØKS/ Narvik Psykiatriske pasienter som misbruker alkohol eller narkotika i perioder når de får tilgang til rusmidler 2.Misbrukere som plages av psykiatriske symptomer, særlig angst og depresjon 3. Vedvarende alvorlig misbruk i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse som schizofreni, affektiv sinnslidelse eller alvorlig personlighetsforstyrrelse (dobbeltdiagnoser) St meld /97. Åpenhet og helhet

5 AAa/ØKS/ Narvik RUPO DPS VOP

6 AAa/ØKS/ Narvik Samtidig lidelse eller dobbeltdiagnose? •Dobbeltdiagnose er et systembegrep •Oftest mer enn to diagnoser til stede •Samtidig ruslidelse og psykisk lidelse er mer dekkende (komorbid lidelse) Med ruslidelse (SUD) menes både avhengighet og skadelig bruk •Dobbeltdiagnose som en underkategori?

7 AAa/ØKS/ Narvik Forekomst • Befolkningsundersøkelser • Undersøkelser av pasienter i behandling (kliniske populasjoner) - Psykisk helsevern - Behandlingstiltak i russektoren

8 AAa/ØKS/ Narvik Personer i befolkningen • Befolkningsstudier viser at en av to med en ruslidelse også har en psykisk lidelse • Særlig angstlidelser og stemningslidelser • Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser Ref.: Alonso et al. 2004, Kessler et al. 1996, Regier et al. 1990

9 AAa/ØKS/ Narvik Pasienter i psykisk helsevern Forekomst av en ruslidelse: Bipolar lidelse: 50-70% Schizofreni: 50% Angstlidelser: 5-50% Depresjon: 30-50% PTSD: 36-50% Ref.: Duke, Panletis & Barnes 1994, Fowler, Carr, Carter & Lewin 1998, Mueser et al. 1990, 2000

10 AAa/ØKS/ Narvik Fra norske studier: • Mellom % av pasientene ved akuttpsykiatriske avdelinger har problemfylt bruk av rusmidler • Mellom 14 – 38 % av pasienter med schizofreni/psykose har problemfylt bruk av rusmidler Ref.:Gråwe et al. 2006, Hagen 1994, Helseth 2004, Larsen et al. 2006, Lilleeng 2007, Vaaler et al. 2006, Øydna 2006.

11 AAa/ØKS/ Narvik Pasienter i russektoren • Mellom % (median: 66 %) av pasientene i russektoren har symptomlidelser • Angst (median: 38 %) og depresjon (median: 33 %) er de vanligste lidelsene • Forekomsten av personlighetsforstyrrelser varierer fra 11% til 100% (median: 61 %) • Antisosial (median: 23 %) og ustabil (median: 18 %) personlighetsforstyrrelse er de vanligste Ref: Hintz & Mann 2005

12 AAa/ØKS/ Narvik •Høy forekomst av psykiske lidelser hos pasienter i rus-sektoren •Høy forekomst av rusmisbruk hos psykiatriske pasienter, særlig unge med alvorlige psykiske lidelser •Mange pasienter vandrer mellom psykiatrien og russektoren •Få tilbud som utreder og behandler både den psykiske lidelsen og rusmisbruket samtidig HVA VET VI?

13 AAa/ØKS/ Narvik Svak kartlegging? •Sintef helse : 11% av pasientene i poliklinisk behandling i psykisk helsevern hadde rus som hoved/bidiagnose (2004- tall) •Sintef helse rapporter jan -06 og juni -07: Betydelig mangel på diagnostisering i rusfeltet og svak ruskartlegging i psykisk helsevern

14 AAa/ØKS/ Narvik Kliniske implikasjoner Forverring av de psykiatriske symptomene Forverring av ruslidelsen Dårligere prognose mht begge problemene Økende bruk av institusjonstilbud og reinnleggelser Liten effekt av medisiner Dårlig sosial fungering Høyere selvmordsfrekvens

15 AAa/ØKS/ Narvik Rus - og psykiatriundersøkelsen (ROP)

16 AAa/ØKS/ Narvik ROP-I: Tverrsnittundersøkelse i 1997 og 1998 ROP-II: Oppfølgingsundersøkelse i 2004

17 AAa/ØKS/ Narvik ROP-1 (T1): ROP-1 (T1): Personer med en ruslidelse som var til behandling i russektoren i to fylker fra september 1997 til november 1998 N=287 personer (totalt 690 personer)

18 AAa/ØKS/ Narvik Tverrsnittstudie ved T1: Tverrsnittstudie ved T1: • 6 institusjoner i russektoren og tre ruspoliklinikker • Heterogent utvalg av institusjoner og pasientgrupper • Kartlegging av psykisk helse som primært mål, både symptomlidelser og personlighet • En av få studier som har kartlagt symptomlidelser ved bruk av standardiserte diagnostiske verktøy

19 AAa/ØKS/ Narvik Formålet med studien var: 1.Å undersøke forekomsten av psykiske lidelser blant rusmisbrukere som var til behandling i russektoren i to fylker 2. Å undersøke hvor stor andel av dem som var til behandling i russektoren som oppfylte kriteriene for en alvorlig psykisk lidelse 3. Å undersøke hvor stor andel av dem som var til behandling i russektoren som også hadde mottatt behandling i psykisk helsevern, og å sammenligne de to gruppene med hensyn til forekomst og alvorlighetsgrad av psykiske lidelser

20 AAa/ØKS/ Narvik Gjennomsnittsalder 38,7 Andel kun grunnskole 51% Andel gifte /samboende 39% Andel alkoholmisbrukere 54% Gjennomsnittlig år med rusavhengighet 16,4 Andel kvinner 29% Andel yrkesaktive/utd 34% Kjennetegn ved ROP-deltakerne. N=287

21 AAa/ØKS/ Narvik Forekomst av psykiske lidelser

22 AAa/ØKS/ Narvik

23 Andelen med alvorlige psykiske lidelser

24 AAa/ØKS/ Narvik • 71 % av dem som var til behandling i russektoren oppfylte kriteriene for en alvorlig psykiske lidelse i løpet av livet: • bipolar lidelse (5 %) • alvorlig angstlidelse (41 %) • alvorlig depresjon (37 %) • alvorlig personlighetsforstyrrelse (kluster a) (28 %) • IKKE GRUPPE 2 SLIK DEN ER BESKREVET I STORTINGSMELDING NR. 25

25 AAa/ØKS/ Narvik

26 Type og omfang av behandling i psykisk helsevern

27 AAa/ØKS/ Narvik

28

29 ROP-II

30 ROP-2 (T2): ROP-2 (T2): Ca. seks år etter (75 mnd) ble det samme utvalget på 287 personer kontaktet for en etterundersøkelse Postenquete

31 AAa/ØKS/ Narvik • Ikke en behandlingsstudie • Klinisk studie: Følger samme pasientgruppe og registrerer status ved to tidspunkt – vet lite om bevegelser mellom de to tidspunktene

32 AAa/ØKS/ Narvik Formål med oppfølgingsstudien: Å beskrive dødelighet, bruk av rusmidler og grad av psykiatriske symptomer seks år etter behandling Hva kjennetegnet de som hadde et rusmisbruk seks år etter behandling sammenlignet med de rusfrie? Å undersøke om psykiske lidelser hadde noen betydning for forløpet av rusmisbruket seks år etter behandling

33 AAa/ØKS/ Narvik Basisutvalg ved T1: 287 personer Døde: N=33 (11%) Deltakere i etter- undersøkelsen: N=160 (56%) Frafalls gruppe: N=94 (33%)

34 AAa/ØKS/ Narvik Svarprosent 23% av totalutvalget (160/690) 63% av gjenlevende ved T2 (160/254) Ingen signifikante forskjeller mellom frafallsgruppe (n=94) og undersøkelsesgruppe (n=160)

35 AAa/ØKS/ Narvik Status seks år etter behandling Døde17 % Rusmisbruk58 % Rusfrie25 %

36 AAa/ØKS/ Narvik DØDE - 6 ÅR ETTER

37 AAa/ØKS/ Narvik •Totalutvalget: •Årlig dødsrate: ca 2% •Årlig dødsrate i befolkningen i Norge i 2004: 0,9%

38 AAa/ØKS/ Narvik Overdødelighet blant alkoholmisbrukende menn • 18% døde etter 6 år • Årlig dødsrate 3% • 0,4% årlig dødsrate blant menn i samme aldersgruppe i befolkningen

39 AAa/ØKS/ Narvik Dødsårsaker: 21 av 26 dødsfall var rusrelaterte

40 AAa/ØKS/ Narvik BRUK AV RUSMIDLER - 6 ÅR ETTER 6 ÅR ETTER

41 AAa/ØKS/ Narvik • AUDIT • DUDIT • Antall enheter på en typisk drikkedag ved T1 og T2 • Antall måneder totalt rusfri mellom T1 og T2

42 AAa/ØKS/ Narvik

43 Kjennetegn ved ”Problembrukerne” • Ingen kjønnsforskjeller • Ingen forskjell mellom alkoholmisbrukere og stoffmisbrukere • De yngste • De ugifte/ikke samboende • De som startet tidlig med rusmisbruk/avh. (før 18 år)

44 AAa/ØKS/ Narvik • Hvilken betydning hadde psykiske lidelser for langtidsforløpet av rusmisbruket ?

45 AAa/ØKS/ Narvik • Personer med et rusmisbruk ved oppfølgings- tidspunktet hadde en høyere livstidsforekomst av agorafobi og depresjon sammenlignet med de rusfrie. Disse lidelsene ser ut til å ha betydning for langtidsforløpet av rusmisbruket •Personer med et rusmisbruk ved oppfølgings- tidspunktet hadde en høy symptombelastning, og langt høyere enn de rusfrie •En tidlig start på rusmisbruket og depresjon predikerte rusmisbruk ved oppfølgingstidspunktet

46 AAa/ØKS/ Narvik SYMPTOMBELASTNING 6 ÅR ETTER

47 AAa/ØKS/ Narvik • Det var ingen signifikant nedgang i symptombelastning i løpet av seks år •Det var en betydelig nedgang i symptombelastning for kvinner som ikke lenger hadde et rusmisbruk • Det var ingen signifikant nedgang i symptombelastning for menn som ikke lenger hadde et rusmisbruk

48 AAa/ØKS/ Narvik Oppsummering • En stor andel av pasientene i russektoren hadde alvorlige angstlidelser, alvorlig depresjon og alvorlige personlighetsforstyrrelser • Personer med et rusmisbruk ved oppfølgingstids- punktet (T2) hadde en høyere livstidsforekomst av agorafobi og depresjon sammenlignet med de rusfrie • Personer med et rusmisbruk ved oppfølgingstidspunktet hadde høyere symptombelastning ved T2, enn de rusfrie • En forholdsvis stor andel av pasientene hadde vandret mellom ”russektoren” og psykisk helsevern

49 AAa/ØKS/ Narvik Kliniske implikasjoner • Pasienter som er til behandling i russektoren har behov for utredning og behandling av alvorlig angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser • Er det russektoren eller psykisk helsevern som skal behandle denne pasientgruppa, eller skal det være et samarbeid mellom de to instansene? • Integrert behandling eller parallell behandling ?

50 AAa/ØKS/ Narvik Behandling av rus og psykisk lidelse •Sekvensiell, parallell eller samtidig behandling? •Åpenbare svakheter ved de to første •Sekvensiell og parallell behandling kan bety ingen behandling eller dårlig behandling

51 AAa/ØKS/ Narvik Anbefalinger •Integrert behandling ved psykose og rus •Samtidig behandling ved PTSD, ustabile personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og rus •Noen anbefaler samtidig behandling ved angst og depresjon og rus, men viktig å ta tak i rusen først. Likevel innenfor en ”integrert ramme eller - tilnærming”.

52 AAa/ØKS/ Narvik Integrert behandling •Helhetlig behandling av både rus- og psykisk lidelse •Fasespesifikk behandling •Aktivt engasjement (f.eks oppsøkende) •Motiverende intervju •Spesifikke intervensjoner ( Medikamentell, CBT, rådgivning, •12-trinnsmodellen, undervisning, familiegrupper, selvhjelpsgrupper, •EBL-grupper, kvinnegrupper, minoritesgrupper,osv.) •Forebygge tilbakefall •Langsiktig perspektiv •Allsidig og omfattende tjenestetilbud (bolig, arbeid, gjeld, fritid osv)

53 AAa/ØKS/ Narvik Hvorfor integrert behandling? omfattende integrert samtidig samarbeid parallell sekvensiell begrenset liten funksjonsvikt omfattende

54 AAa/ØKS/ Narvik Viktige rusintervensjoner mht integrert behandling •Gruppebehandling i vid forstand (undervisning, ferdighetslæring, grupper med brukerstøtte) •Vedvarende oppfølging som tar høyde for det meste (IP + plan A,B,C, osv) (contingency management) •Langtidsbehandling i institusjon (Drake 2007)

55 AAa/ØKS/ Narvik Hva gjør vi i Norge?

56 AAa/ØKS/ Narvik Kommuneorganisering nå(?) Sosialetat NAV Avgrensede tjenester Rus og psykisk lidelse Ting tar tid - tenkning Utviking av metode sammen med 2.linjen Pleie og omsorg med vekt på somatikk Mer avgrensede tjenester

57 AAa/ØKS/ Narvik Behandling og omsorg for de dårligste •Spennende botiltak og booppfølging i kommunene •Oppsøkende team og ambulante tiltak •Spesialinstitusjoner med både utredning og behandling

58 AAa/ØKS/ Narvik Botiltak •Bolig er ikke behandlingstiltak •Bolig for de dårligste er avhengig av DPS som stiller opp •Viktig å skille mellom sårbare og utagerende •Boligen trenger støtte fra hele kommuneadministrasjonen, også politikere •Kontinuerlig arbeid med holdninger •Veiledning og ivaretakelse av ansatte

59 AAa/ØKS/ Narvik Oppsøkende team •Liten caseload •Høy andel av kontakten er hjemmebesøk •Ansvar for et samlet tjenestetilbud •Psykiatrisk kompetanse (gjerne psykiater) i teamet Trenger vi generalisteam eller spesialteam? I kommune, DPS eller sammen?

60 AAa/ØKS/ Narvik DD-behandlingsinstitusjoner •Tatt i bruk gode kartleggingsverktøy •Bruker IP systematisk •Kriseplaner •Er vi systematiske nok på MI og kognitive metoder? •Bruker vi for lite gruppebehandling? •Pårørende og brukerperspektiv?

61 AAa/ØKS/ Narvik Hvor alvorlige psykiske lidelser skal behandles i russektoren? Hvor alvorlige rusproblemer skal behandles i psykiatrien?

62 AAa/ØKS/ Narvik Integrert eller samtidig behandling ved mindre alvorlige tilstander? •Sekvensiell og parallell behandling krever mye av behandlerne og systemene mht fleksibilitet og samarbeidsevne •Hva er god kundebehandling, mest mulig på et sted, eller å bli henvist videre?

63 AAa/ØKS/ Narvik ”KARI” I GRÅSONEN Middelaldrende kvinne Gift og barn som har flyttet hjemmefra Tilbakevendende depresjon fra ungdomsalder Utviklet etter hvert invalidiserende angst Begynte å drikke alkohol i store mengder og over lengre tid Alkohol som selvmedisinering Mistet jobben for seks år siden

64 AAa/ØKS/ Narvik Ikke vårt bord Kari, tilbakev. depr. alkoholproblem Psyk. poliklinikk Ruspoliklinikk Rusinstitusjon/ Avrusing Psyk. intermediær avd. Sprekk, utskrevet, Kontakt ruspoliklinikk Søkt inn avd. på nytt: avslag Søkt psyk poliklinikk, avslag Blir behandlet i ruspolkilinikk, utilstrekkelig mht angst/depresjon

65 AAa/ØKS/ Narvik Føringer: I-36/2001 og DPS veileder •Alle DPS bør ha kompetanse i utredning og behandling av mennesker med psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet. •Behandlingen bør være integrert slik at rusavhengigheten behandles samtidig medden psykiske lidelsen •Uansett hvor personen først henvender seg, skal hjelpeinstansen sikre at vedkommende får en grundig vurdering og et behandlingsopplegg som inkluderer de ulike funksjons- og livsområder.

66 AAa/ØKS/ Narvik Mer kompetanse i rusbehandling på DPS/BUPnivå : •Henvise alt som smaker av rus til egne rusteam (fortsatt todeling) eller •Skal vi gjøre rusmisbruk til et vanlig klinisk fenomen som behandlere flest bør kunne noe om?

67 AAa/ØKS/ Narvik Distrikts Psykososiale Sentre

68 AAa/ØKS/ Narvik Kompetanseheving og implementering •Vi har mye kunnskap om komorbiditet, men har vi endret praksis? •Det kommer ny veileder om samtidig lidelse i •Hva skal til for å implementere disse? Systematisk utdanning, ikke bare kurs Holdningsendring Styring

69 AAa/ØKS/ Narvik Effekten av integrerte behandlingstiltak for pasienter med rusproblemer og psykisk lidelse i Distriktspsykiatriske sentre Samarbeid mellom : Sintef Helse Regionalt kompetansesenter for dobbelt- diagnose, Helse Øst Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer; UiO Østnorsk kompetansesenter

70 AAa/ØKS/ Narvik Metode Randomisert studie hvor 9 psykiatriske poliklinikker i Sør Norge deltar. 5 i forsøksgruppen (integrert behandling) 4 i kontroll gruppen (tradisjonell beh.) Ca 4-5 behandlere i hver gruppe Vi ønsker å inkludere 75 pasienter i hver gruppe. Studien vil gå over 2 år (trolig 3)

71 AAa/ØKS/ Narvik Viktige elementer behandlingen: •Omfattende kartlegging av begge lidelser •Fasespesifikk behandling (Prochaska og DiClemente) •Motivasjonsbasert behandling ( MI) •Kognitiv rusbehandling, kognitiv behandling av angst og depresjon •Arbeid med familien •Medikamentell behandling

72 AAa/ØKS/ Narvik Holdning til rus og psykisk lidelse •Rus er noe vi kan slutte med, psykisk lidelse er noe vi har. •Rusbehandling er vanskelig og personlig utfordrende •Ruspasienter gjør ikke det legen sier •Vi snakker til rusmisbrukere, men kommuniserer vi med dem?

73 AAa/ØKS/ Narvik Utfordring for rusfeltet •Hvordan skal man tilpasse seg DPS- strukturen? •Hva er behandling på sykehusnivå innen rus og avhengighet? (Viktig funksjon) •Bør man bruke hoveddelen av ressursene på forebygging / tidlig intervensjon innen somatikk (akutt-legevakt) og la psykisk helsevern ta kombinasjonstilstandene.

74 AAa/ØKS/ Narvik Logistikk eller samhandling? •DPS-veilederen (2006): ”med blikket mot kommunene og sentralsykehuset i ryggen) St.meld 69, : poliklinikkenes arbeid bør tilrettelegges slik at de fysisk og praktisk kan arbeide mer hos og sammen med førstelinjen”

75 AAa/ØKS/ Narvik Evaluering av rusreformen (IRIS) (siste setning) •”Den største utfordringen for de tverrfaglige spesialiserte tjenestene for rusmiddelmisbrukere blir dermed å utvikle samhandlingsmodeller og praksisformer som oppfyller krav til sammenhengende og tilpasset behandling, snarere enn ensidig oppmerksomhet på formelle henvisningsprosedyrer og overholdelse av frister.”

76 AAa/ØKS/ Narvik Utfordringer •Bruke kartleggingsverktøy systematisk •Bruke MI og andre kognitive metoder systematisk •Bevege seg ut av kontorene •Utdanning som er systemforankret •Ledere må sikre samhandling, ikke bare eget system, gjøre samhandling mindre personavhengig


Laste ned ppt "AAa/ØKS/ Narvik 190907 Ruslidelser og psykiske lidelser - Hva vet vi og hva gjør vi? Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet Amund Aakerholt Anne."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google