Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon til konferansen ”Forskning for livet” 26. juni 2008 Biofarma og helserelatert life science – status og muligheter Knut Haanæs.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Presentasjon til konferansen ”Forskning for livet” 26. juni 2008 Biofarma og helserelatert life science – status og muligheter Knut Haanæs."— Utskrift av presentasjonen:

1 Presentasjon til konferansen ”Forskning for livet” 26. juni 2008 Biofarma og helserelatert life science – status og muligheter Knut Haanæs

2 1 Forskning for livet 2008.ppt Diagnose av nåværende situasjon for biopharma i Norge •Nåværende selskaper •Verdiskaping •Bransje attraktivitet •Tilgang på kapital •Nasjonale initiativer / virkemidler •Idéer, resultater, patenter, IPR osv. •Relevans og kvalitet på FoU Situasjonen for biopharma i andre, sammenliknbare land •Nasjonale ambisjoner •Samspill mellom universiteter, offentlige forsknings- institusjoner, investorer og myndigheter •Viktighet av pharma selskaper •Initiativer / virkemidler •Koplinger til relaterte bransjer •Læring for biopharma i Norge Områder hvor Norge har vekstpotensiale •Hvilke fortrinn eksisterer? •Hvilke tiltak kreves? •Hva kan oppnås dersom potensialet blir fullt utnyttet? •Direkte og indirekte effekter •Timing: kort- vs. lang sikt •Alternative ambisjonsnivåer for biopharma i Norge Prosjektet hadde fire klare fokusområder Dagens biopharma landskap i Norge Sammenlikninger med - og læring fra - andre land Beskrivelse av mulighetsrom for biopharma i Norge Anbefalinger for realisering av potensial •Industrielle og politiske prioriteringer •Utviklingsinitiativer, virkemidler og støtteordninger •FoU implikasjoner

3 2 Forskning for livet 2008.ppt Sluttleveranser fra prosjektet Struktur av hovedleveranser (begge på engelsk) Sluttpresentasjon Sammendrag av funn og anbefalinger •Beskrivelse av den globale bioteknologiindustrien •Norsk bioteknologibransje – oversikt og kartlegging •Sammenlikning med andre land / regioner •Viktigheten for Norge av å ha en fremgangsrik ”bioteknologi” bransje •Forutsetninger for å realisere potensialet i Norge Bør understøttes av muntlig presentasjon / gjennomgang Rapport Endelige funn og anbefalinger fra prosjektet •Mobiliseringsprosess •Virkemidler Detaljer og forklaringer mht. gjennomført analyse •Mer detaljert informasjon vedrørende norsk biopharma landskap •Profiler på relevante land for sammenlikning (”benchmarking”) •Identifikasjon av mulige konkurransefortrinn A B Helhetlig materiale med detaljert oversikt over analyse og grunnlag for anbefalinger (ca. 150 foiler – på engelsk) Rapport som oppsummerer funn og anbefalinger (64 sider – på engelsk) Legemiddelin dustriforenin gen BioPharma landscape in Norway: Current status and opportunity space Final Report September 2007 Legemiddelin dustriforenin gen BioPharma landscape in Norway: Current status and opportunity space Final Report September 2007

4 3 Forskning for livet 2008.ppt Fortsatt vekst forventet innen global biopharma Solide produktporteføljer og betydelig finansiering av biotech selskaper Totale komponenter under utvikling (antall) Fase I CAGR 5% Fase II CAGR 4% Fase III CAGR 2% Forskningsproduktivitet driver innovasjon i bioteknologi og biopharma (1) 1. Data for 20 viktigste legemiddel og største 10 biotech selskaper data estimert basert på ”year-to-date” tall fra og med juni. Kilder: Biotechnology Industry Organization, Ernst & Young, BCG Analyse 10-år CAGR: 3,7% Total finansiering (BUSD) Finansiering av nye biotech prosjekter fortsetter å øke 5-år CAGR: 13%

5 4 Forskning for livet 2008.ppt Internasjonale legemiddelselskaper benytter i økende grad bioteknologi selskaper som “innovasjonsmotorer” Bioteknologi nå en viktig innovasjonsmotor i legemiddelindustrien Antall nye produkter godkjent (av FDA) FoU investeringer (BUSD) Biotech selskaper viktige for USA’s legemiddel innovasjon......på tross av at FoU investeringer er betydelig høyere i store legemiddelselskaper Note: Store legemiddelselskaper er avgrenset til de 15 største ut fra markedsverdi, 31. desember 2005 Kilde: Ernst & Young Store legemiddel selskaper Bioteknologi Store legemiddelselsk.Biotechselskaper

6 5 Forskning for livet 2008.ppt Forskningsintensive SMB vekstselskaper viktige motorer for verdiskaping innen biopharma 1. Totalt 70 ledende selskaper som ikke er ”topp 20” i markedsverdi Kilde: Pharma Projects Feb 2003, BCG Analyse Fase IFase IIFase IIIArkivert Topp 10 legemiddelselskaper 11 – 20 legemiddelselskaper Andre pharma (1) Topp 10 bioteknologi Mindre bioteknologi Total Total ,650 2, , Legemiddelutviklingsportefølje: Februar 2003

7 6 Forskning for livet 2008.ppt Biopharma skiller seg fra andre bransjer i Norge Direkte sammenheng mellom forskningskvalitet og kommersiell suksess Forskningskvalitet nødvendig men ikke tilstrekkelig. Kommersialiseringsevne avgjørende for verdiskaping! Biopharma er en global industri – ikke rom for lokale løsninger Med legemiddelindustriens økende bruk av bioteknologi som “innovasjonsmotor” blir åpne innovasjonsmodeller og immaterielle rettigheter (”IPR”) avgjørende for kommersiell suksess Små, forskningsintensive vekstselskaper helt sentrale for total verdiskapning

8 7 Forskning for livet 2008.ppt Biopharma bransjen fortsatt relativt ubetydelig i Norge... Norge marginale innen den globale bioteknologi bransjen......og bioteknologi en marginal bransje i Norge Det er få norske foretak i bransjen Det er 53 kjente ”bioklynger” i verden hvorav ingen enda er norske 3 Det er over 150 noterte bioteknologi selskaper i Europa kun 7 av disse er norske Men Norge har vist evne til å skape spennende kommersielle muligheter! B NOK 0,7 Verdiskaping i Norge 1. Asia-Pacific inkluderer kun noterte selskaper, de gjenværende tallene er total industri 2. Antatt at biopharma består av 5% av Farma/Bio verdiskaping 3. BioExecutive International, BDK ThinkTank, Scotland Executive, World Economic Forum Kilde: Ernst & Young, Innovasjon Norge, NFR, BCG Analyse M USD 606 1,067 Total omsetning per land,

9 8 Forskning for livet 2008.ppt...men kvaliteten på norsk ”life science” forskning høy Norge Sverige Finland Danmark Verdens- gjennomsnitt 1. Siteringer brukes her som indikator på forskningskvalitet Kilde: NIFU STEP Kvaliteten på norsk forskning økt siste 30 årene......og nesten 60% av alle publikasjonene innen ”life science” Siteringsindeks 1 (%)Andel av total (%) ”Life science” Ingeniørvitenskap og matematikk FysikkSosiologi

10 9 Forskning for livet 2008.ppt Norge har høy andel siteringer på flere hovedområder Vurdering av forskningskvalitet basert på andel siteringer innen områder med spesifikk fokus på bioteknologi – ”life science” i Norden Andel Nordiske siteringer (%) SverigeNorgeDanmarkFinland 1. Alle siteringer fra tidsperioden 1. juli 2006 – 31. juni 2007, unntatt neurologi som er fra perioden 1. juli 2004 – 31. juni 2007 for å få et mer signifikant utvalg Note: Viser andel siteringer innen de forskjellige områdene i Norden unntatt Island. Utvalget forskningsområder er basert på ekspertise, dvs. her fra Sentre for Fremragende Forkning (SFF) Kilde: PubMed, BCG Analyse

11 10 Forskning for livet 2008.ppt Dog gap relatert til kommersialisering av biopharma i Norge Miljøet for risikovillig kapital og ”private equity” i Norge er fortsatt begrenset......og begrenset tilgang til relevant ledererfaring og entreprenørskap PE og VC kapital investeringer som andel av BNP (%, 2006) 1. Tall fra Ujevne tidsintervaller Kilde: UiO – The biotechnological business in Norway (2007), MENON Business Economics, Brønnøysundregistrene, Norsk Venture Antall bioteknologi oppstarter 2 Det er færre enn 6000 ansatte i norsk biopharma Kun fem ”venture capital” selskaper innen bioteknologi/”life science” i Norge 11

12 11 Forskning for livet 2008.ppt Noen positive tegn mht. biopharma i Norge de siste årene Antall Norske TTOer Opinion balanse for bioteknologi, Norge (pos. – neg. %) Note: Positive = ”de som tror at teknologi vil forbedre livsstilen vår”, Negative = ”de som tror at teknologi vil forverre livsstilen vår” Kilde:Statistisk sentralbyrå – Flere ser mere positivt på bioteknologi (Torben Hviid Nielsen: 2007), UiO – Strategy for medical faculty , NTNU nettside, Innovest, Stortingsmelding nr 20 “Vilje til forskning” Generell oppfatning av bioteknologi er betydelig forbedret......myndighetene har signalisert prioritering av bioteknologi......og universiteter fokuserer på økt kommersialisering (f.eks. ”technology transfer offices” TTOer) Internasjonalisering Grunnleggende forskning (fokus på kvalitet i vitenskap) Forskningsbasert innovasjon Energi & Miljø Tematisk MatHelse ICT Bioteknologi Nye materialer nanoteknologi Strukturell Teknologisk Hav Nye prioriteter i Norsk forskningspolitikk “Vilje til Forskning” – 2004/2005

13 12 Forskning for livet 2008.ppt Tross positive tegn er ikke Norge i ferd med å dramatisk endre kurs mht. kommersialisering av biopharma Få produkter når klinisk fase sammenliknet med resten av Norden......og ressurser til kommersialisering er begrensede, tross økt fokus ~1B NOK allokert til finansiering av offentlig FoU innen bioteknologi i 2005 •Med ytterligere ~1B NOK i privat finansiering To tredeler av offentlig finansiering av kommersialisering av bioteknologi kanalisert gjennom Forskningsrådet •Mesteparten av finansieringen er for forskningsaktiviteter fra programmer som FUGE og BIA (Brukerstyrt Innovasjonsarena) Forskningsrådet allokerer omtrent 75M NOK til kommersialisering av bioteknologi hvert år •Tilsvarende 13.5% av total finansiering i % i 2005 •Spredt over omtrent 50 prosjekter •Gjennomsnitt på 1.5M NOK i midler til hvert prosjekt Fire av de nye Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) lansert av Forskningsrådet i 2006 bioteknologi relaterte Bioteknologi komponenter (2006) Note: FUGE = Funksjonell Genomforskning; SFI: Sentre for forskningsdrevet innovasjon Kilde: Norges forskningsråd, NIFU STEP, Ernst & Young

14 13 Forskning for livet 2008.ppt Kommersialiseringsstrukturen i Norge meget kompleks Synes ikke å være optimal for et spesialisert (og lite) område som biopharma BMI Campus Kjeller Medinnova Sinvent AS Radiumhospitalets forskningsstiftelse Simula Universitet Region Forskningsfelt Institutt Spiller rollen som forvalter av fond Ikke involvert i Biotek Kilder: Forskningsrådet, TTO nettsider, Innovasjon Norge NTNU TTO Birkeland UiO TTO Nord UiTø Bioparken UMB BTO UiB * * Forskningsparken Leiv Erikson Nyskapning Norinnova Prekubator Sørlandets teknologisenter Sarsia innovation * * * Ansvarlig for alle forskningsfelt ved universitetet Ansvarlig for alle forskningsfelt innen regionen

15 14 Forskning for livet 2008.ppt Vi har sett på biopharma klynger spredt over hele verden Totalt over 150, seks bioklynger studert California Uppsala Singapore Irland Scotland Medicon ValleyCambridge Massachusetts Frankrike (region) Kilde: BioExecutive International (November 2006) Philadelphia Baltimore Research Triangle NC West Havana Manchester/ Liverpool Paris BioAlps Brussels Israel Sophia-Antipolis Biovalley Munich BioRhine BioCon Valley Helsinki Bangalore Hyderabad New Delhi Hong Kong Dengkil Shanghai Taipei Hsinchu Kansai Tokyo Seattle San Francisco Los Angeles San Diego Austin Minneapolis Sasktoon Toronto Montreal New York Hokkaido Brisbane Sydney Melbourne Dunedin Cape Town Rio de Janeiro Sao Paulo

16 15 Forskning for livet 2008.ppt Seks internasjonale bioklynger og regioner analysert Biopharma klynger i verdensklasse Sammenliknbare biopharma klynger Andre biopharma klynger Rasjonale for valg •“Beste praksis” eksempler •Komplementær industri / kapital •Selskaper i alle faser •Solide forskningsmiljøer / ledende universitetsmiljøer •Likhetstrekk med norsk struktur •Tidlig fase av bioteknologi utvikling •Uferdig industrielt fundament •Begrenset hjemmemarked •Kulturelle likheter •Land som satser på biotech – og som har vist langsiktighet •Omtalt som “suksess historier” / ofte studert / populære “myter” Biopharma klynger Cambridge (UK) California (USA) Massachusetts (USA) Medicon Valley (Sverige/Danmark) Frankrike Irland Kategori

17 16 Forskning for livet 2008.ppt Sammenlikning identifiserte flere generelle suksessfaktorer SuksessfaktorCaliforniaMassachusettsCambridgeMedicon ValleyFrankrikeIrland Verdensklasse FoU Tilgang til privat kapital Tilgang på relevant talent Samarbeid (“triple-helix”) Skatteordninger og virkemidler Internasjonale nettverk “Life science” infrastruktur Offentlig engasjement Oppstarts- miljø Innenfor mange felt Alle typer Dynamisk konkurranse Stimulerende Flere felt Alle typer Dynamisk konkurranse Stimulerende Flere felt Sterk og attraktiv Flere kvalitets nettverk Visse felt Koordinert Strategiske allianser Legemiddel- industri Noen områder Sterk pharma tilstedeværelse Meget attraktivt Lite Attraktive skatteincentiver Nettverks- bygging Tiltrekker int. selskaper Identifisert som nøkkelfaktor ifm. suksess i relevante biopharma klynge Kilde: “Benchmarking” / analyse av internasjonale biopharma klynger, BCG Analyse

18 17 Forskning for livet 2008.ppt Viktig for Norge å tiltrekke internasjonale FoU investeringer ~80% av internasjonal FoU kom fra de 26 mest FoU intensive selskapene, hvorav fire er fra legemiddel/pharma og bioteknologi Kilder: FoU-statistikken, MENON Business Economics, NIFU/STEP, NFR Andel av totale inngående FoU investeringer (2005, %) Offshore/energi Prossess industriICT Pharma og Biotech 31% 19% 12% 81 %

19 18 Forskning for livet 2008.ppt Norge kan ta et skritt videre i kommersialisering Tid Utviklingsnivå FoU-basert biopharma system Kommersiell biopharma klynge Tidlig biopharma kommersialisering Global biopharma klynge Karakteristika •Verdensklasse FoU og universiteter •Stor tilgang på risikokapital •Betydelig tilgang på management / entreprenører •Tiltrekker hovedkontorer / kjerneaktivitet –Multinasjonale selskaper –Venture capital og andre investorer –Komplementære kompetanser og spesialister •Intens rivalisering mellom selskapene •Global fokus Eksempler •California / Boston Karakteristika •Verdensklasse FoU og universiteter / sykehus •Spesialisering innen flere felt •Industriell aktivitet i stor, internasjonal skala •Sterke koplinger mellom universiteter, industri og “venture capital” •Intens rivalisering mellom selskaper •Betydelig oppstartsvirksomhet Eksempel •Cambridge Karakteristika •FoU innen spesialiserte felt / nisjer •Fokus på overføring fra vitenskap til kommersielle produkter / tjenester •Tiltrekker utenlandske investeringer og eksport av idèer/produkter Eksempler •Medicon Valley •Frankrike Karakteristika •FoU av høy kvalitet innen spesialiserte områder •Forskningsmessig og klinisk samarbeid mellom universiteter og sykehus •Eksport av idéer for kommersialisering Eksempel •Norge Kilde: BCG Analyse Fremvoksende biopharma klyngerEtablerte biopharma klynger

20 19 Forskning for livet 2008.ppt Norge bør kunne utnytte kommersialiseringspotensialet Potensialet mht. biopharma avhenger av ambisjonsnivå og utnyttelse av FoU potensialet fornuftig første steg Utnyttelse av FoU potensialet innebærer å kommersialisere FoU resultater på lik linje med konkurenter, dette krever; •Fokus på oversettelse av vitenskap til kommersielle produkter •Fortsatt fokus på FoU innen spesialiserte felt Når dette steget er tatt, kan en mer ambisiøs strategi formuleres for å lukke gapet til de ledende bioteknologi landene i Europa •Økt FoU innsats •Økende kommersialisering ved å bygge aktiviteter langs hele verdikjeden Total inntekt [BNOK] E“Business as usual” (2015E) Utnyttelse av FoU potenialet (2015E) Lukke totalgapet mot EU (2015E) Ansatte Note: Ansatte og inntekt 2007 kalkulert ved å bruke vekst for bioteknologi. For “business as usual” er vekst siste 5 år fremført til Ved å “utnytte FoU potensialtet” er antall ansatte og inntekt i 2015 kalkulert ut fra en forutsetning om at Norges kommersialisering av FoU er på lik linje med Sverige, Finland, UK og Irland i perioden fra Videre vekst er kalkulert ut fra vekst for perioden fra Å “lukke EU gapet” innebærer å ha FoU og kommersialiseringseffektivitet per capita i forhold til samme land. Alle tall kalkulert for bioteknologi og biopharma. Kilde: MENON Business Economics, Biotechnology in Europe: 2006 Comparative study, EuropaBio, BCG Analysis

21 20 Forskning for livet 2008.ppt Flere gap må adresseres for mer effektiv kommersialisering Identifisert gapObservasjon i Norge Illustrasjoner fra analyser av biopharma klynger Felles ambisjoner om kommersialisering Begrenset enighet om ambisjoner for alle hovedaktører, offentlige og private, for en felles mobilisering. Flere agendaer og uklar forståelse av potensalet i Norge Felles industrielle interesseorganisasjon for private og offentlige aktører identifisert i alle bioklynger, spesielt i Boston og Medicon Valley Kommersialiserings- infrastruktur For fragmentert offentlig/inustriell infrastruktur for kommersialisering av biopharma (e.g. TTO’er), som begrenser nettverksbygging, profilering og internasjonal synlighet Benchmark analyser viser at effektiv kommersialiserings- infrastruktur er avhengig av skala, som tillater utvikling av kompetanse, nettverksbygging, profilering og synlighet incentiver for kommersialiseringen Manglende generelle incentiver/virkemidler for raskt voksende FoU-baserte bedrifter, samt gap relatert til “seed funding” og patenter Mange incentiver identifisert, som skattefordeler for nyetablerte FoU bedrifter i Frankrike. Massachusetts og Irland benytter skatteincentiver aktivt Samarbeid (“triple helix initiativer”) Begrenset samarbeid mellom universiteter/sykehus og næringsliv mht. kommersialisering, innovasjon og etablering av nye selskaper Triple-Helix modeller identifisert i ledende biopharma klynger, dvs. formalisert samarbeid mellom sykehus, universiteter og næringsliv (Medicon Valley og Frankrike) Privat / kompetent kapital Vanskelig å få tak på kompetent kapital for biopharma bedrifter. Mangel på synlighet hos investorer og bedrifter utenfor Norge Offentlig investerings struktur for å dele risiko innen forskjellige utviklingstrinn (Danmark). Irland tar en bred tilnærming på tvers av flere kunnskapsområder Tilgang på kommersielle talenter Mangel på ledere og entrepenører med ekspertise fra bioteknologi og legemiddelbedrifter Danmark bygger nettverk med svensk pharma-industri og tilbyr skattelettelse for å tiltrekke flere internasjonale ledere Etablerte industrielle aktører Begrenset legemiddelaktivitet i Norge. Mangel på en tydelig forståelse av viktigheten av legemiddelindustri i Norge for FoU og innovasjon innen biopharma Irland tiltrekker stor legemiddelselskaper gjennom skatteincentiver. Alle studerte biopharma klynger har initiativer for å attrahere internasjonale legemiddelselskaper

22 21 Forskning for livet 2008.ppt En mobiliseringsprosess for å utnytte det kommersielle potensialet nødevendig Etablere en felles visjon Løpende oppgradering Skape felles visjon, dvs. at sentrale aktører “snakker med en felles stemme” og har felles ståsted og ambisjoner for næringen •Skape oppmerksomhet for å “selge” den norske biopharma muligheten til investorer og myndigheter Inkludere internasjonale aktører i mobilisering •Tiltrekke både legemiddel og “venture capital” tilstedeværelse og aktivitet •Tiltrekke relevant kommersiell ekspertise, dvs. ledere med erfaring og grundere også fra utenfor Norge •Bygge nettverk og brukergrensesnitt (“Invest in Norway” enhet) •Utløse mer privat FoU Gradvis sette høyere ambisjoner •Opprettholde innsats og gradvis å øke momentum •Fortsette å oppmuntre investeringer i grunnleggende forskning •Videreutvikle områder hvor man ser kommersielt potensiale Inkludere myndigheter i en forpliktende handlingsplan for biopharma •Initiere samarbeid med industrielle aktører •Strukturelle forbedringer •Relevante skatteincentiver og kommersialiserings- virkemidler •Utvikle en bedre samarbeidsmodell mellom sykehus / universitet / næringsliv Forpliktelse fra myndig- hetene Tiltrekke internasjonale ressurser Norge har store muligheter innen biopharma – men det vil kreve langsiktig satsing


Laste ned ppt "Presentasjon til konferansen ”Forskning for livet” 26. juni 2008 Biofarma og helserelatert life science – status og muligheter Knut Haanæs."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google