Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dialogkonferanse Naturbruk blå 3. mai 2012 Opplæringskonsulent Anita Farstad.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dialogkonferanse Naturbruk blå 3. mai 2012 Opplæringskonsulent Anita Farstad."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dialogkonferanse Naturbruk blå 3. mai 2012 Opplæringskonsulent Anita Farstad

2 FiskOK  Fiskerifaglig opplæringskontor i Møre og Romsdal  Område – Møre og Romsdal minus Søre Sunnmøre  Største fiskerifaglige opplæringskontoret i Norge  Lærlinger – formidling, oppfølging og fagprøve  100 medlemsbedrifter, ca 100 ledige læreplasser hvert år  Mellom 90 – 100 lærlinger, fordelt på våre ulike fag  Ca. 90% av lærlingene på fiskebåt

3 Faglig råd for Naturbruk (2008 – 2012) MedlemmerOrganisasjonVara medl.Organisasjon Tore FelinByggenæringens landsforeningMagne SaloKS Inger Anita SmukNorske reindriftssamers landsforbundBerit Anne Oskal KemiNorske reindriftssamers landsforbund Petter Nilsen (nestleder 1)Landbrukets arbeidsgiverforeningMarit Bærøe Fiskeri- og havbruksnæringers landsforening Ola EidNHO mat og bioEinar ØsthasselMaskinentreprenørenes forbund Randi EikevikNorges fiskarlag, mannskapsseksjonenAudun StautlandNorges fiskarlag, mannskapsseksjonen Arvid Eikeland (nestleder 2)FellesforbundetRolf Jørn KarlsenFellesforbundet Johnny HansenNorsk sjømannsforbundRobert SkarpnesForbundet for ledelse og teknikk Daniela DobbertFagforbundetKarianne Hansen HeienFagforbundet Trine Merethe Paulsen (leder)UtdanningsforbundetSvein Helge NygårdUtdanningsforbundet Kim UnstadUtdanningsforbundetEvelyn SteneUtdanningsforbundet Knut-Eirik SvendsenSkolenes landsforbundLasse RøedSkolenes Landsforbund Bodil Onsaker BergKSRune HaalandKS Stine Haneberg JohansenElevorganisasjonen, (observatør)

4 Faglig råd  Hva med å ha representant(er) fra fiskerifaglig opplæringskontor med i faglig råd?  OK er bindeledd mellom den vg. skole og bedriftene. Tett samarbeid/ dialog med begge parter.  OK har kjennskap til læreplaner og kompetansebehov i næringen.

5 Naturbruk ”blå”  Yrkesfaglig opplæring gir yrkeskompetanse  Fokus på det som skjer i dag, og ikke det som var……  På Naturbruk ”blå” bør elevene få innblikk i både fiskeri og akvakultur  Kan være utfordrende pga. manglende lærer kompetanse da enkelte skoler har bare vg.2 F&F eller vg.2 Akvakultur  Mer digitalt opplæringsmateriell  Detaljerte filmer innen ulike emner som kan benyttes i undervisningen  Bilde og film sier ofte mer enn ord  Bruk av film – en metode å undervise på i ulike emner der en mangler lærer kompetanse  Film etc. er ferskvare og må oppdateres jevnlig

6 Naturbruk ”blå”  Programfagene må være relevante og tilpasset arbeidslivets behov, og da er det viktig med:  Utplassering av elever i bedrift  Elever på Naturbruk bør utplasseres både på fiskebåt og oppdrettsanlegg.  Hospitering/ utplassering og andre kompetanseutviklingsopplegg for lærere  Rom for faglig påfyll for lærerne når elevene er på utplassering.  Utfordring: Mangler oppdatert/ relevant utstyr på skolene, og da er det meget viktig med utplassering.

7 Fiske og fangst  Tilbakemeldinger fra rederier mht. ønsket kompetanse for F&F elever/ lærlinger sier:  Mer fokus på redskapslære  Mer fokus på HMS  Generell kunnskap om produksjonsprosesser, produksjonsutstyr og enkelt vedlikehold  Fiskenes biologi, arts bestemmelse, fiskebehandling  Krav til kvalitet, hygiene, renhold, bakteriologi etc.  Skolene bør benytte Mattilsynet mht. lover og forskrifter/ krav. De foreleser gratis.

8 Fiske og fangst  Med bakgrunn i kompetansebehov har en næringsaktør i M&R tatt initiativ til et opplæringssenter for fiskeflåten.  Redskapshall – ulike redskap  Produksjonshall og grovkjøkken  Opplæringssenteret skal benyttes av rederier, skoler, OK, M&R fylke  Opplæring av mannskap, elever, lærlinger  Prøvestasjon til fagprøve  Viktig at utdanningsinstitusjoner stiller seg bak slike tiltak fra næringen.  NB! Viktig med samarbeidet mellom lokale bedrifter og skolen. Det viser også søkertallene (Eks. Frøya, Austevoll).

9 Fiske og fangst  STCW konvensjonen  Internasjonal konvensjon om normer for opplæring, sertifisering og vakthold for Sjøfolk.  Alle personer i sertifikatpliktige stillinger om bord skal ha sertifikater i henhold til kravene i STCW95-konvensjonen.  Fiske og fangst-, matros- og motormann faget skiller seg fra andre videregående utdanninger mht. at STCW konvensjonen må være et styrende dokument i utarbeiding av læreplanen.

10 Fiske og fangst  For F&F har det vært lite fokus på krav i STCW konvensjonen  Mens vg. 3 læreplan for Matros og Motormannfaget har eget hovedområde om Sikkerhetsfamiliarisering har F&F læreplanen 1. underpunkt hvor HMS nevnes.  Dette holder ikke - Fiskeri - Risikofylt yrke

11 Sertifisering av fagbrev utdanning  I 2017 blir det krav om sertifisering av matros og motormann.  Utdanningsdirektoratet og Sjøfartsdirektoratet er i forhandlingar mht. endringer i læreplanene for matros og motormann. Læreplanene må tilfredsstille krav i STCW konvensjonen f.o.m  For fiskerinæringen er det viktig at fiske og fangst fagbrevet fortsatt er likestilt mht. matros fagbrevet for bl.a. inntak til nautikk på teknisk fagskole.

12 Sertifisering av fagbrev utdanning FiskOK henvendte seg til Sjøfartsdirektoratet i forb. med sertifisering av fagbrev:  SVAR: Hvis ikke det blir gjort endringer i læreplan for vg.2 Fiske og Fangst, vil ikke innehavere av dette fagbrevet kunne kvalifisere til opptak til Maritim teknisk fagskole etter på lik linje med innehavere av matros fagbrev.  Svar fra Sdir.ble videresendt til Norges Fiskarlag og Fiskebåtredernes Forbund.  Fiskebåt sendte brev til Kunnskapsdepartementet 12. april 2012 med krav om at læreplanen for vg. 2 F&F endres slik at den stetter konvensjonskravene mht. sikkerhetsfagene som per i dag ikke er tilstrekkelig.  NB! Vi må ikke begrense mulighetene til elever som velger Naturbruk. Viktig for å opprettholde ”fiskeri linje”.  FiskOK ønsker at F&F fagbrevet også skal få et internasjonalt sertifikat.

13 Fiske og fangst D5/ Kystskipper eller Fritidsbåtskippersertifikat D5L  Ulik praksis på skolene mht. om de tilbyr teori for D5 og/ eller fritidsbåtskippersertifikat D5L.  Viktig å ta hensyn til : Mange positive ungdommer/ lærlinger som ønsker å skaffe egen båt.

14 Fiske og fangst Fritidsbåtskippersertifikat (D5L)  Sertifikat som kreves for å føre et fritidsfartøy fra 15 meter og inntil 24 meter i stor kystfart. (Den gamle grensen på inntil 50 BT er fjernet.)  Krav for å få sertifikatet:  Fritidsbåtskipper kurs ved kurssenter godkjent av Sjøfartsdirektoratet  Teoretiske og praktiske opplæring  Bestått fritidsbåtskippereksamen  Eksamen består av skriftlig og muntlig/praktisk prøve  Fartstid  Bestått praktisk utsjekk fra godkjent skole  Alternativ til krav om fartstid  Skoler godkjent for opplæring til D5L kan søke om godkjenning for å drive praktisk utsjekk.  Skolen må ha fartøy som nyttes under opplæring og utsjekk. Størrelsen på fartøyet bør ligge nært opp til rammen for Fritidsbåtskipper sertifikatets bruksområde(lengde >15 m, <24 m). Minstegrense for fartøyet er 13 m og 25 bt.  12 md. fartstid på sjøgående fartøy over 15 meter. (Fartstid i stilling med dekkstjeneste.)  Disponert og brukt regelmessig et fartøy lengre enn 8 meter (inntil 15 meter) i minst 3 år. Dette sertifikatet skal ikke fornyes

15 Fiske og fangst D5 (eller kystskippersertifikat)  Gir førerrettigheter på fartøy inntil 500 bt.  Lærling kan i teorien ta den praktiske opplæringen mht. D 5 sertifikatet under læretiden.  Dette stiller imidlertid en del krav til læretiden mht. at lærling må dokumentere minst 12 mnd. godkjent fartstid på sjøgående skip over 15 meter.  Lærlingen skal gjennom et godkjent systematisk opplæringsprogram, opplæringen må dokumenteres ved riktig utfylt Registreringsbok for dekkskadetter, og det er krav om at 4 ulike personer skal signere i Registreringsboken; opplæringsansvarlig om bord, skipper, assessor og opplæringsansvarlig i rederiet (ikke seilende).  I praksis er det vanskelig som fiske og fangst lærling å få nok tid i styrhuset og god nok opplæring i hht. krav for D5 sertifikat i løpet av læretiden.

16 Fiskeskipper sertifikat Fiskeskipper klasse C Får føre fiskefartøy mellom 10,67 og 15 meter, under 50 bt.  Krav for å få sertifikat  Fritidsbåtskipper kurs  Bestått fritidsbåtskippereksamen  Fartstid  Bestått praktisk utsjekk fra godkjent skole  12 mnd. godkjent fartstid på fiskebåt over 8 meter Fiskeskipper klasse B Førerrettighet på fiskebåt inntil 500 bt.  Krav for å få sertifikat  Vg. 1 Naturbruk, vg.2 Fiske og fangst  Fartstid  24 mnd. godkjent fartstidpå sjøgående skip over 15 meters lengde, hvorav minst 6 mnd. fartstid på fiskefartøy over 15 meter. Inntil 12 mnd. av fartstiden kan være opptjent på registrert fiskefartøy over 10,67 meter dersom vedkommende har hatt fiskeskippersertifikat klasse C i samme tidsperioden. Fiskeskipper klasse A - Krever teknisk fagskole eller høyskole utdanning

17 Fartstid  Krav til fartstid for lærlinger er ikke beskrevet i noen forskrifter eller vedtak fra Sjøfartsdirektoratet.  Sdir mener at krav om 12 mnd./ 360 dager fartstid i løpet av læretiden er beskrevet i retningslinjene til yrkesopplæringsnemnda/ Y-nemnda. Dette stemmer ikke.  Fylkeskommunen sjekker ikke fartstid. De forholder seg bare til start og sluttdato på lærekontrakten (2 års læretid).  Fylkeskommunen utsteder fagbrev, og for å få fagbrev er det ikke krav til fartstid.

18 Fartstid  Sjøfartsdirektoratet utsteder sjøoffiser sertifikat, og der er det krav om fartstid.  I ettertid kan Sjøfartsdirektoratet sjekke fartstiden til den enkelte lærling (stikkprøve).  I hht. Sjøfartsdirektoratet vil kandidater som ikke har 360 dager fartstid i læretiden, ikke få fagbrevet godkjent og kadetten får krav om 36 mnd. fartstid istedenfor 6. mnd. som gjelder for de med fagbrev.  Rederier sier det er vanskelig å ”garantere” 12 mnd. fartstid i løpet av læretiden.  Innholdet i ”kravet fra Sdir. om sertifisering av fagbrev” er ikke endelig, så per dags dato er det ikke klart om Sjøfartdirektoratet vil stille krav til fartstid for lærlinger.

19 Vg.2 Akvakultur Kurs i fiskevelferd Utdrag fra § 6. Kompetanse, opplæring mv. i Forskrift om drift av akvakulturanlegg (Akvakulturdriftsforskriften)  Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse.  Nødvendig kompetanse skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen skal være godkjent av Mattilsynet, og den skal gjentas hvert 5. år.  Opplæringen som blir gitt på vg. 1 og vg. 2 oppfyller allerede kompetansekravene til fiskevelferdskurset. Skolene bør søke Mattilsynet om godkjenning til å kunne tilby slike kurs.

20 Vg.2 Akvakultur Kranførerkurs, stroppe- og anhukerkurs  I læreplanen for vg. 2 Akvakultur står følgende:  Eleven skal kunne utføre stropping, anhuking, rigging og signalføring etter gjeldende forskrifter ved å bruke kran på kai og båt  Med utgangspunkt i dette skal/ bør Akvakultur elever få kranfører- og stroppekurs i løpet av vg.2.  Dette praktiseres ikke over hele landet. Krav til kranførerbevis og stroppe- og anhukerkurs på kai, men ikke på båt.

21 Vg. 2 Akvakultur Truckførerkurs  I læreplanen for vg. 2 Akvakultur står følgende:  Elevene skal kunne bruke truck i henhold til regelverk  Med utgangspunkt i dette bør Akvakultur elever få truckfører kurs i løpet av vg. 2.  Dette praktiseres ikke over hele landet.

22 Vg.2 Akvakultur Båtførerkurs  I læreplanen for vg.2 Akvakultur står følgende:  Eleven skal bruke aktuelle oppdrettsbåter i tråd med gjeldende regelverk  Med utgangspunkt i dette må elevene i dag bestå båtførerprøven og få utstedt båtførerbevis.  Båtførerbevis - sertifikat for å kunne føre fritidsbåt under 15 meter. Må ha dette sertifikatet for å føre båt med mer enn 25 hk eller over 8 meter lengde.  Har ikke vært krav om praksis for å få utstedt Båtførerbevis. Dette blir endret i løpet av 2012, får krav om teoretisk og praktisk prøve.  Det kan være at lærlinger i fremtiden bør ha større sertifikater mht. utviklingen i næringen.

23 Vg.2 Akvakultur Oppsummering  Fiskevelferdskurs/ bevis  Kranførerkurs/ bevis  Stroppekurs/ bevis  Truckførerkurs/ bevis  Båtførerkurs/ bevis

24 Skoletilbud  Videregående skoler i bl.a. Sør-Trøndelag utdanner ungdom etter kompetansebehov i næringen. Bransjekontorene for de ulike fagene rapporterer inn ledige læreplasser til Sør-Trøndelag fylkeskommune hvert år. Og det opprettes skoletilbud/ elevplasser ut fra behov i næringen.  I Møre og Romsdal og mange andre fylker, er det elevene/ søkertall som bestemmer hvilket skoletilbud som opprettes.

25 Skoletilbud  Fylkeskommunene legger ned skoletilbud dersom søkertallet er for lavt.  Fylkeskommunen sier de vil opprette skoletilbudet dersom de får nok søkere.  Dette er for usikkert for elever og foreldre.  Når skoletilbudet ikke står i skolekatalogane/ skolebruksplanen, vet ikke eleven hvor tilbudet evt. blir.  Konsekvens  Får ikke søkere → vanskelig å få opprettet et tilbod → dårlig rekruttering.

26 Ressurser i videregående skole  Naturbruk er et ”dyrt”/ressurskrevende utdanningsprogram. Naturbruk får hovedsakelig mer ressurser enn andre utdanningsprogram.  Dette viser seg ved alle typer ressursberegning: klasseressurs, basis tilskudd og stykkpris per elev.  Selv om næringen skriker etter fagkompetanse/ lærlinger kan det være vanskelig å få opprettet ”småskala” skoletilbud pga. høye kostnader med utdanningsprogrammet.

27 Kostbare utdanninger  Naturbruk = Kostbart utdanningsprogram pga.:  Behov for mye lærer ressurser pga. mye delt undervisning  Krav til utstyr  Krav til ulike kurs og sertifikater  Skolen som har utdanningsprogrammet Naturbruk bør ha:  Undervisningskvote (fiske og fangst faget)  Mulighet for å eie eller leie fiskebåt.  Undervisningskonsesjon (havbrukskonsesjon for Akvakultur faget)  Frøya vg. har skolekonsesjonen = Kattholm, 780 MTB/ maks tillatt biomasse.  Avtale som forløper 10 år av gangen, driftes 3,3 år av 3 ulike oppdrettsselskap.  Bør bli enklere å få undervisningskvote og havbrukskonsesjon  Kvote og konsesjon gir god undervisning og genererer penger til skolen  NB! Det er viktig at innholdet i skolen er bra. Skolen skal være en plass å lære, og ikke bare en plass å være.

28 Kvalifikasjoner  Som hovedregel er det ikke teoretikere som velger Naturbruk.  Har gjerne vært svake kandidater som søker seg til Naturbruk, og da det ofte ikke er fulle klasser har en hatt ”garanti” for å komme inn. Dette kan imidlertid se ut for å snu litt → Øking i søkertall på NA, får tilbakemelding fra bedrifter om at kvaliteten på lærlingene er blitt bedre de siste årene.  Problem: det er press om å nå politiske mål mht. til fellesfagene. Fokus på fellesfagene gjør ofte elever i vårt utdanningsprogram demotiverte og lærerne føler at en sløser med ressursene. Fellesfagene er ikke yrkesrettet i det hele tatt siden alle elever i alle utdanningsprogram skal avlegge samme eksamen i fellesfagene. For eksempel blir engelske faguttrykk innen fiskeri- og havbruk valgt bort til fordel for generell opplæring mot eksamen.

29 Utenlandsk arbeidskraft  En del utenlands arbeidskraft i marin næring.  Språket er den største utfordringen for fagopplæring av utlendinger.  ”Veien fram – yrkesnorsk” er et digitalt læreverk i grunnleggende norsk for minoritetsspråklige elever som går på yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1.  I dag finnes det yrkesnorsk for vg. 1 Naturbruk, men ikke innenfor våre fag på vg2. Dette kan være et prosjekt for Sett Sjøbein.  Skriftlig eksamen tar lang tid for folk med andre morsmål enn norsk. Det er mulig med en kombinasjon av muntlig og skriftlig eksamen.  Mer info på

30 Høyere utdanning  Meget viktig at det finnes muligheter for å ta høyere utdanning med bakgrunn i fagbrev innen F&F og Akvakultur.  Ungdom modnes og blir mer motivert for høyere utdanning etter videregående skole.  Viktig med både fagskole og høyskole tilbud innen både fiskeri og akvakultur  Fulltidsstudium  Deltidsstudium  Flere y-veier  En ingeniør/ leder med praktisk arbeiderfaring blir verdsatt og foretrukket av mange bedriftseiere.

31 Kryssløp  Kryssløp fra vg. 1 Tip og vg. 1 Elektro til vg. 2 Akvakultur  Faglig råd avventer vedtak til etter dialogkonferansen  Kryssløp er ønskelig fra næringen. Viktigste kompetanse på mærkanten: Biologi og teknologi.  Dette kryssløpet burde også gjelde for vg. 2 Fiske og fangst. Mer naturlig enn dagens kryssløp fra vg. 1 Restaurant og matfag til vg. 2 Fiske og fangst.

32 Utfordringer  Kan være regionale forskjeller  Men hovedsaklig nok læreplasser i fiske og fangst og akvakultur. Faktisk for mye i enkelte regioner pga. dårleg rekruttering. Noen regioner benytter matros lærlinger på fiskebåt (i mangel på F&F lærlinger)  Ikke alle elever som OK/ bedrifter ønsker å tilby læreplass  Ikke faglig sterk nok, stort fravær, dårlig holdning, viser lite initiativ/ interesse  I noen rederier er det vanskelig å få faglig leder til lærlingen (skipper)  Bedriftene ønsker flere jenter, spesielt innen Akvakultur

33 Fiskeri- og havbruksnæringen  Blitt mer kompetansebevisst  Oppdrettere – mål om at alle på mærkanten skal ha fagbrev eller høyere relevant utdanning.  Utfordring: Mangler skoletilbud, mangler søkere, Havbruk sliter med ufortjent dårlig omdømme.  FiskOK ønsker høyere status på fiske og fangst fagbrevet  Fiskeflåten søker etter bøtekyndig fisker. FiskOK ønsker annonser hvor en søker etter fisker med fagbrev.

34 Fiskerifaglig Opplæringskontor i Møre og Romsdal Nedre Strandgate Ålesund Tlf Mob Faks


Laste ned ppt "Dialogkonferanse Naturbruk blå 3. mai 2012 Opplæringskonsulent Anita Farstad."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google