Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Mellomkrigstiden (1917-1940) Tre norske lyrikere over temaet: ”Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!”

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Mellomkrigstiden (1917-1940) Tre norske lyrikere over temaet: ”Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!”"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mellomkrigstiden ( ) Tre norske lyrikere over temaet: ”Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!”

2 Arnulf Øverland, Inger Hagerup og Nordahl Grieg

3 Fellestrekk • Alle var fra Bergen • Alle var kommunister • Alle var en del av en felles front mot fascismen (Hitler, Mussolini og Franco) • Alle skrev kampdikt mot fascismen (og for Norge som selvstendig nasjon) • Alle skrev diktsamlinger som ble solgt i store opplag etter krigen – og de hadde også vært med i den illegale presse under krigen • Alle skrev tradisjonell lyrikk med rim og rytme (og like strofer) • Alle var akademikere (m/høyere utdanning) • Alle bodde deler av livet i Oslo (vest)

4 Disse tre var: • Arnulf Øverland ( ) – høyest nasjonal status pga. oppholdet i tysk konsentrasjonsleir (3 år), bodde i Werglandsgrotten v/slottet etter krigen • Nordahl Grieg ( ) – mest berømt for gull-transporten fra Oslo i 1940 og sin tragiske skjebne der han ble skutt ned over Berlin i 1943 • Inger Hagerup ( ) – hadde Øverland som forbilde, men regnes som den største lyrikeren av dem alle – merk at diktet ”Aust- Vågøy” er hennes mest kjente, men ble utgitt anonymt under krigen

5 Forskjeller • Øverland vendte seg mot kommunismen etter krigen og ble USA-tro – sterk forkjemper for riksmålet (og mot samnorsken), modernistisk lyrikk uten rim og rytme var bare talentløshet • Grieg forble troende kommunist – også etter Stalins Moskva-prosesser (1935) – var også en ”stor” dramatiker • Hagerup var ”salong”-kommunist hele livet – var også barnebok-forfatter. Hennes beste dikt, er kjærlighetsdikt (m/mye sjalusi-konflikt-hat- selvhevdelse – inntar den sterke i forholdet til mannen)

6 Aust-Vågøy Mars 1941 av Inger Hagerup • De brente våre gårder. De drepte våre menn. La våre hjerter hamre det om og om igjen. La våre hjerter hugge med harde, vonde slag: De brente våre gårder. De gjorde det i dag. De brente våre gårder. De drepte våre menn. Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen. Står tusen andre samlet i steil og naken tross. Å, døde kamerater, de kuer aldri oss

7 Telavåg – fiskeværet som ble utslettet av tyskerne i 1942 • shtml shtml shtml • Diktet knytter seg egentlig til en liknende aksjon foretatt av tyskerne i Lofoten (Aust-Vågøy) i 1941 etter Lofotraidet i romjula 1941 (Kompani Linge var med i angrepet)

8 Kringsatt av fiender, gå inn i din tid! Under en blodig storm gi deg til strid! Kanskje du spør i angst udekket, åpen: Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen? Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: Troen på livet vårt, menneskets verd. For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det, dø om du må, men; øk det og styrk det! Stilt går granatenes glidende bånd. Stans deres drift mot død. Stans dem med ånd! Krig er forakt for liv, fred er å skape. Kast dine krefter inn: døden skal tape! Elsk og berik med drøm, alt stort som var! Gå mot det ukjente, fravrist det svar! Ubygde kraftverker, ukjente stjerner, skap dem med skånet livs dristige hjerner! Edelt er mennesket, jorden er rik! Finnes det nød og sult skyldes det svik. Knus det - i livets navn skal urett falle, solskinn og brød og ånd eies av alle. Da synker våpnene maktesløs ned! Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred. Den som med høyre arm bærer en byrde, dyr og umistelig, kan ikke myrde! Dette er løftet vårt fra bror til bror, vi vil bli gode mot menneskenes jord. Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen, som om vi bar et barn varsomt på armen. Nordahl Grieg Fra samlede dikt 1966 Musikk: kringsat.mid © Kim Burgaardkringsat.mid Til Ungdommen

9 Tradisjonelle dikt vs modernistisk • Øverland: Et dikt skal ha rim og rytme og det må være forståelig – bundet versemål • Moderne dikt trenger ikke ha rim og rytme og kan ofte virke uforståelig, absurd eller meningsløst – verden er kanskje absurd og meningsløs? – fritt versemål • Inger Hagerup skriver ofte en blanding: blandet versemål • Et paradoks: radikale forfattere var ofte tradisjonelle kunstnere mens konservative og reaksjonære (nazister) var ofte modernistiske

10 Øverlands mest leste dikt • Arnulf Øverland (Fra Hustavler, 1929) • En hustavle • Der er en lykke i livet, som ikke vendes til lede: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede. Der er en sorg i verden som ingen tårer kan lette: Den at det var forsent, da du skjønte dette. Ingen kan resten av tiden stå ved en grav og klage. Døgnet har mange timer. Året har mange dage.

11 Rolf Jacobsen, vår første modernist (nazist under krigen) • Landskap med gravemaskiner (1) • Rolf Jacobsen, Fra Hemmelig liv, 1954 • De spiser av skogene mine. Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine. Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder uten øyne og øynene i baken. De svinger med kjeftene på lange skaft og har løvetann i munnvikene. De eter og spytter ut, spytter ut og eter, for de har ingen strupe mer, bare en diger kjeft og en rumlende mage. Er dette et slags helvete? For vadefugler. For de altfor kloke pelikaner? De har blindede øyner og lenker om føttene. De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet eksos og kald sol fra prosjektører. Uten struper, uten stemmebånd og uten klage.

12 ”Du må ikke sove” (Fra den ”Den røde fane”, 1937) av Arnulf Øverland Jeg våknet en natt av en underlig drøm, det var som en stemme talte til mig, fjern som en underjordisk strøm - og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig? - Du må ikke sove! Du må ikke sove! Du må ikke tro, at du bare har drømt! Igår blev jeg dømt. I natt har de reist skafottet i gården. De henter mig klokken fem imorgen! Hele kjelleren her er full, og alle kaserner har kjeller ved kjeller. Vi ligger og venter i stenkolde celler, vi ligger og råtner i mørke hull! Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter, og hvem der kan bli den neste, de henter. Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre? Kan dere absolutt ingenting gjøre? Ingen får se oss. Ingen får vite, hvad der skal skje oss. Ennu mer: Ingen kan tro, hvad her daglig skjer! Du mener, det kan ikke være sant, så onde kan ikke mennesker være. Der fins da vel skikkelig folk iblandt? Bror, du har ennu meget å lære!

13 Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves. Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves! Verden har glemt oss! Vi er bedratt! Du må ikke sove mer i natt! Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap og tenke på hvad der gir vinning og tap! Du må ikke skylde på aker og fe og at du har mer enn nok med det! Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme! Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør! De puster på hatets og ondskapens glør! De liker å drepe, de frydes ved jammer, de ønsker å se vår verden i flammer. De ønsker å drukne oss alle i blod! Tror du det ikke? Du vet det jo! Du vet jo, at skolebarn er soldater, som stimer med sang over torv og gater, og oppglødd av mødrenes fromme svig, vil verge sitt land og gå i krig! Du kjenner det nedrige folkebedrag med heltemot og med tro og ære - du vet, at en helt, det vil barnet være, du vet, han vil vifte med sabel og flag!

14 Og så skal han ut i en skur av stål og henge igjen i en piggtrådsvase og råtne for Hitlers ariske rase! Du vet, det er menneskets mening og mål! Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent. Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent. Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred, på arbeid, på samhold, på kjærlighet! Men den som ikke vil dø i flokk får prøve alene på bøddelens blokk! Jeg roper i mørket - å kunne du høre! Der er en eneste ting å gjøre: Verg dig, mens du har frie hender! Frels dine barn! Europa brenner! * Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær. Ute var glitrende stjernevær. Bare en ulmende stripe i øst varslet det samme som drømmenes røst: Dagen bakenom jordens rand steg med et skjær av blod og brand, steg med en angst så åndeløs, at det var som om selve stjernene frøs! Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. - Vår tid er forbi - Europa brenner!

15 Slottet på Blylaget (Nesodden) – Øverlands bolig og samlingssted for radikale forfattere i 30-åra (Sandemose flyttet til Blylaget fra Danmark)

16 Øverland og Sandemose bodde nesten vegg i vegg på Blylaget (S. hus er revet)

17 Knut på tur - aldri sur…(?)

18 3PÅA 2006/2007


Laste ned ppt "Mellomkrigstiden (1917-1940) Tre norske lyrikere over temaet: ”Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!”"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google