Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helseeffekter efter strømulykker akutt og på lang sikt. Elsikkerhedskonference, Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helseeffekter efter strømulykker akutt og på lang sikt. Elsikkerhedskonference, Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helseeffekter efter strømulykker akutt og på lang sikt. Elsikkerhedskonference, Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forskerBo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

2 Island - Anvendelse af geotermisk energi •Oppvarming –I Island brukes jordvarme. •85% av husoppvarmingen skjer ved utnyttelse af geotermisk energi •Temperaturer over 40 o C kan brukes i oppvarming. •Produksjon av elektrisitet –Vannkraft største kilde til elektrisitetsproduksjon (over 90%) •Overhetet damp benyttes til produksjon av elektrisitet ved bruk af dampturbiner, som driver en strømgenerator. •Elektrisitetsproduksjon krever normalt temperatur over 150 o C. •På 200 m dyp er vanndamp varm nok til elektrisitetsproduksjon / , Gunleiv Hadland, NVIM/Hans Munkevik

3 Utviklingstrekk •Island har store uutnyttede energireserver. •Klar målsetning: –Vannkraft bygges ut –Kraft skal gå til energikrevende industri •Langsiktige kraftkontrakter tilbys industrien. •Metallurgisk industri: aluminium, ferrosilisium •Alcoa, Hydro, Elkem

4 Anvendelse av elektrisitet, utfordringer sml. m/Norge •Privat: –Mindre til oppvarming –Varmevekslere, belysning, husholdningsutstyr •Islandsk elektrobransje: –Høyere andel arbeid med høyspentanlegg? –Andre utfordringer: Varme, H 2 S-eksponering?

5 Expressen 22 nov 2006 Helseeffekter efter strømulykker •Vektlegging af –Lavspenningsulykker –Gjennomgangsulykker –Arm-til-arm strømvei

6 Expressen 22 nov 2006

7 Innhold •Hvorfor et seminar om elulykker og helse? –Hvor mange ulykker hender? –Hvordan går det med de som rammes? •Strøm og skademekanismer •Helseeffekter efter elulykker –Akutte skader –Skader på lang sikt •Opplevelse av ulykken, behandling og oppfølging •Melding af ulykker •Forebygging af ulykker

8 Hvorfor et seminar om strømulykker og helse? (1) •Offisiell statistikk: –Få strømulykker meldes sammenlignet med f.eks. sårskader og fallulykker, –men store mørketall med hensyn til antall personer som utsettes for strøm- gjennomgang.

9 Rapporterte og beregnede elulykker i Norden Rapportert –Sverige 245 * (2004) –Norge140 (2003) –Danmark143*** (2004) –Island ? Beregnet -19%** (2005) (2003) (2004) - ? * “ El, brand, explosion ” ** lysbue eller ”ström gjennom kroppen” *** 89 Arbejdsulykker og 54 fritidsulykker

10 Hvorfor et seminar om strømulykker og helse? (2) •Konsekvenser: –Strømulykker kan være meget farlige - og vi vet ikke når! •Elektrikere må ha kunnskap om mulige skader ved strømulykker! –Vurdering av eksponering og behandling kan redusere og forebygge senere skader! –Oppstår skader senere, er det viktig at ulykken er bra dokumentert! •Siden akuttskader er velkjent, ligger hovedvekten på skader som kan vedvare, eller oppstå på sikt.

11 ”PICTURE OF THE WEEK” i tidskriftet Life, Borgermesteren i Alberta, på St. Valentiners Dag, 23 mars 1953

12 Skademekanismer. Elsikkerhedskonference, Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forskerBo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

13 Elulykker •Type –Strømgjennomgang –Lysbueulykke •Spenningsnivå –Lavspent <1000 Volt –Høyspent >1000 Volt •Skade avhenger af: –Strømtype –Strømvei –Varighet –Strømstyrke (I=U/R) –Vevsmotstand •Nerver •Blodkar •Muskler •Hud (stigende motstand) •Sener •Fettvev •Ben

14 Motstand i kroppen ved strømgjennomgang Lee RC, Dougherty W. Electrical injury: Mechanisms, manifestations, and therapy. IEEE Transactions on Dielectrics and Electrical Insulation 2003;10(5):

15 Kjente og mulige: Skademekanismer ved elulykker •Temperaturstigning (f.eks. hud og ben) •Blodpropper i årer (f.eks. till sener/muskler) •Forstyrrelse af kroppens egne elektriske signaler (hjerte, hjerne og nerver) •Hypoxi (oksygenmangel) •Overbelastning af organ (nyre) •Annet (fallskader, overrivning av sener, apoptose (=programmert celledød) mm.)

16 Lee and Dougherty, 2003

17 Computer tomografi (CT) af skuldre og arm…

18 Daniel RK, et al 1988

19 Computer tomografi (CT) af skuldre og arm…

20

21 Computer tomografi (CT) af skulder og arm…

22 Daniel RK, et al 1988 Spenning arm til arm: 3525 V - 4,5 A i 2.5 sekunder

23 Anatomiske forhold som fremmer temperaturstigning •Nærhet til strømmens inn- og utgang •Stort areal med høy motstand i tverrsnittet •Sannsynlig ”strømfangerprinsipp” (dvs at strøm går der motstanden er minst - og derfor ”samles” ved senefester)

24 F IG. 5. Arteriogram immediately postshock. Note complete absence of vascularity in the distal half of injured limb (arrow). Opposite limb was the control. Hunt et al, 1976

25 Muskler, sener og skjelett kan skades ved: •Muskelkontraksjoner –overrivning, benbrudd? •Fall, benbrudd •Temperaturstigning akutt •Økt sårbarhet for belastning over tid? –Blodpropp? –Cellemembranskade? Sammendrag - muskel og skjelett Ledd/senefester er sårbare Områder nær strømveien er sårbare Muskler nær vev med høy motstand er sårbare

26 Kort om akutte skader. Elsikkerhedskonference, Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forskerBo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

27 Eksempel: Ulykkestilfelle 1 Elskade efter 220 V, ukjent varighet 34-årig arbeidsmann, ulykkesdagen Achauer 1994 Scintigrafi efter 2 uker

28 Man fant vevsdød af sener og nerveskade Achauer 1994

29 Akutte helseeffekter af elulykker •Brannskader •Pustebesvær •Hjertestans •Bevisstløshet, kramper •Annet (f.eks. fall, nerver, kar) •“Subakutte” –muskelskade –nyreskader

30 479-1 ⓒ IEC: Note – As regards ventricular fibrillation, this figure relates to the effects of current which flows in the path left hand to both feet. For other current paths, see 3.6 and table 5. The threshold values for durations of current flow below 0.2 s apply only to current flowing during the vulnerable period of the cardiac cycle. Figure 14 – Time/current zones of effects of a.c. currents 15 Hz to 100 Hz (For explanations, see table 4)

31 Faresoner ved strømstøt, spesielt for hjertet: (se figur 14 fra 479-1, IEC: 1994) AC-1Ingen fysiologisk effekt AC-2Stort sett ingen effekt AC-3Normalt ingen organisk skade. Evt muskelkramper og rytmeforstyrrelser AC-4Rytmeforstyrrelser, “pustestopp”, brannskade, “hjertestopp” ellers som AC-3 AC-4.1Ventrikkelflimmer < 5% risk AC-4.2-//- < 50% risk AC-4.3-//- > 50% risk

32 Mulige skader på lang sikt. Elsikkerhedskonference, Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forskerBo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

33

34 Patienteksempel: Fra arm til huvud/ben (patient beskrevet af overlæge og nevrolog Endre Sundal, Helse Bergen, seminar på STAMI 30 mars 2004) •Mann, alder 42 år •Skadetidspunkt: Oktober 2001 •22 kV in i høyre underarm, ut gennom bakhuvud og venstre kne •blev ”brent” fast med bakhuvudet i en stålplate plassert i en transformator •Hadde kramper i muskulatur og käkspärr •Bevisstløs, kom ganske hurtig til bevissthet •Minnesförlust store deler av den påfølgende uke Eksempel: Ulykke 2 (1)

35 Eksempel: Ulykke 2 (2) Symtomer efter ½ år: •Uttalt huvudverk •Smerter mellom skulderbladene, med nattlige plager •Smerter i venstre kne •Smerter, stivhet og dovninger i hele høyre underarm •’Kuddkänsla’ under begge føtter, dovninger i bena •Usikker gange, snubler lett •Daglig plaget av svimmelhet og øresus (tinnitus) •Blitt mer irritabel •Glemmer navn, må anvende ”huskelapper” i alle sammenhenger

36 Nevrologisk undersøkning efter ½ år: •Nedsatt känsla i ansiktsnerve og på hals, nakke og hele bakhuvudet samt venstre fot og fotledd •Nedsatt vibrasjonssans i venstre ben og høyre arm •Lett krampetilstand i høyre arm •Noe redusert tempo i venstre ben •Noe refleksovervekt i venstre ben 3+(+) Eksempel: Ulykke 2 (3)

37 Symtomer efter 1 år: •Har blitt verre: •Mer huvudverk bak øynene •Mer uttalt smerte mellom skulderbladene •Dovner lettere i både hender, ben og føtter •Opplever periodiske dovninger og vibrationer i venstre side av käken •Stivner mer til i armene ved belastning •Mer irritabel •Ukoncentrert som tidligere, noe verre •Kanskje litt bedre styring av bena Eksempel: Ulykke 2 (4)

38 Nevrologisk undersøkning efter 1 år (endringar siden 1’ vurdering): •Høyre pupill litt større enn venstre •Mer usikker med ’finger-nesetipp test’ høyre side (treffe pekfinger på nesetipp med lukkede øyne) •Økade reflekser i begge ben •Venstra akillesrefleks viser ’klonus’ (sorts krampetilstand) •Krampetilstand i høyre ben og arm Eksempel: Ulykke 2 (5)

39 Mulige skader på lang sikt efter elulykker På: •Nerver •Bevegelsesapparatet •Hørsel •Psyke (PTSD) •Annet (Grå stær)

40 Elulykke og nerveskade (ryggmarg) •Umiddelbar skade –I forbindelse med ulykken, bedres innen 24 timer –Kan forklares vid varme, ’utslagning’ av nervefibre –Symptom er f.eks. mental endring, pustestopp og som regel komplett lammelse av noen muskler •Forsinket nerveskade –Viser sig først dager, uker eller måneder efter ulykken –Kan forklares ved blodpropp/skade i små pulsårer (evt andra forklaringsmekanismer) –Symtomer er hel eller delvis lammelse/dysfunktion, fra smånerver til tetraplegi. Ofte forverring over tid. Efter: Varghese 1984 og Ko 2004

41 Nerveskader ev. efter latenstid •Blant 182 pasienter hospitalisert efter elulykker hadde 17 skader i perifert nervesystem, 13 av dem hadde varige skader (Butler & Gant, 1977) •Blant 22 lagspent- og 64 høyspentulykker hadde totalt 11 pasienter 18 funn med lokaliserte perifere nerveskader, der halvparten vedvarte efter 5-9 års oppfølgning (Grube et al, 1990)

42 Rapporterte plager i beveg- elsesapparatet blant 57 elektrikere (%) NoensinneSiste år Siste uke Klinisk us. Nakke 61,4 42,122,821,1 Skuldre 50,9 38,621,1 Albue 12,3 3,5 Hender 8,8 3,5 Øvre del av rygg 17,5 12,3 Korsrygg 45,617,5 Hofte 10,5 0,0 Knær 28,1 8,8 Føtter 14,0 3,5

43 Elulykker og plager i bevegelsesapparatet “Elulykker tilsynelatende uten noen kronisk helseeffekt kan påvirke forekomsten af rapporterte muskelplager blant ellers friske og aktive elektromontører.”

44 Plager i bevegelsesapparatet siste år blant 57 yrkesaktive elyrkesmän (%) :42,1% Elulykker: 10,4% : 44,4% : 75,0% 36,7% Ikke elulykker:

45 :38,6% Elulykker: : 75,0% 32,7% Ikke elulykker: Plager i bevegelsesapparatet siste år blant 57 yrkesaktive elyrkesmän (%)

46 Plager i bevegelsesapparatet siste 12 måneder. Smerter iAlleElektro- ingeniører Energi- montører Elektrikere N=482,Missing = 3 Ja (% av 479) Ja (% av 112) Ja (% av 199) Ja (% av 52) Nakke37,246,432,748,1 Hø skulder26,121,431,225,0 Ve skulder23,616,130,225,0 Hø albue21,7 5,417,113,5 Ve albue10,0 4,514,115,4 Hø hånd/-ledd15,011,616,123,1 Ve hånd/-ledd11,9 7,116,115,4 Korsrygg43,445,544,742,3 Ett/begge kne27,823,229,646,2 Strømgjen -nomgang Ja (% av 19) 52,6 31,6 10,5 5,3 26,3 15,8 47,4 31,6

47 •Elektromontører og helsepersonell må være obs på spesielle forhold omkring akuttbehandling av elulykker: –Spesielt langvarig hjerte- og lungeredning –Ytre brannsår, men indre forbrenning, –Forebygging av nyreskade (mye i.v. væske) •Pasienteksempel og litteratur viser at nerveskader kan vise sig, eller forverres lang tid efter elulykker •Plager i bevegelsesapparatet er vanlige hos elektromontører, men har de hatt strømgjennom- gang rapporterer de oftere plager Sammenfatning Akuttskader og plager i bevegelsesapparatet / nerveskader

48 Hørsel og strømgjennomgang Veiersted, Goffeng & Tynes (1997) •Kasuistikk (N=3) •Alder: 28, 52, 61 år. •Ensartet eksponering –Strømvei arm-arm –220 eller 340V strømulykker –Varighet 1-3 sek. •Audiometri opp til 8KHz. •Konklution: Arm til arm strømulykker kan påvirke frekvenser over 3kHz

49 Audiometri venstre øre (N=17) 1 Regresjonskoeffisienter R 2 Model Ulykke u.søk- Strøm- p-verdi Ja (dB) Nei (dB) Konstant alder ulykke Røyking. H ,8 8,9 12,9** ,9*,26,037 H ,9 12,2 14,4** - - -,00 - H ,0 7,8 11,2** - - -,00 - H ,9 8,9 12,6** - - -,00 - H ,1 10,6 10,6** - 7,6 -,17,098 H ,3* 16,1 16,1* - 25,1* -,29,025 H ,3* 16,7 7,8 - 36,0** 20,0*,58,002 H ,4 21,1 21,1** - 18,3* -,31,021 H ,9 22,2 24,4** - - -, Backwards linear regression. Alvorlig strømulykke noensinne, alder ved undersøkelsen, nåværende røyking inkludert i modellen. 2 B-Koeffisient vist for variabler inkludert i endelig modell, eksklusj.kriterium p>=0,100. *p<0.05** p<0.01 •Alder: Ulykke Ja (N=8) 45,6 år, Ulykke Nei (N=9) 45,8 år

50 Psykiske reaktioner. Elsikkerhedskonference, Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forskerBo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

51 Psykiske reaktioner •Dødsangst, raseri, lettelse, apati akutt. •Frykt for å jobbe med strøm efterpå •Økt respekt for strøm, økt årvåkenhet •Vender sig bort før man åpner skap •Unngår visse arbejdsoppgaver, bytter jobb •Mestringsproblemer privat •Trøtthet/søvnproblem, energiløs •Nedtrykt/depressiv •Kroppslige symptom: Hodepine, magesmerte •Vansker med å mestre problemer i hverdagen •Vansker med å fatte beslutninger

52 Kelley et al, 1999 TABLE 1. Relationship between reporting a no-let-go experience and the development of PTSD a __________________________________________________________________ Did not have Had no-let-gono-let-go experience Significance experience (N = 32) (N = 28) (p value) Diagnosed with PTSD (N/%) 17 (53%) 7 (25%) a Thirteen patients did not know whether they had an NLG, mostly due to amnesia for the accident.

53 Oppfatning af ulykken* Gjennomgang uten kramper (N=21) Gjennomgang med kramper (N=35) Lysbue (N=34) Ulykken var skremmende 3,8 (2,0) 1 4,6 (1,7)5,0 (1,1) 1 Tanker om ulykken i eftertid 3,4 (1,6)4,1 (1,5)4,3 (1,6) 1 Independent samples t-test p=.016 * Gj.sn. (sd) av =Inte alls, 6=mycket

54 Plager efter strømulykker: Ser vi noe mønster? •Oppfatning af ulykken? –Skvetten –Frykt for steder som minner om hendelsen •Uspesifikt? –Hodepine –Håndtremor (’dirrer’) •Brannskade/lys? •Strømeksponering? –Trøtthet/søvnproblemer –Deprimert/nedstemt –Anspent i kroppen –Svimmelhet –Følelsesløs i deler af kropp •Hukommelses-/konsentrations- vansker er vanlig, men følger ikke noe eksponeringsmønster

55 Vurdering af hjelp* ved ulykken og første tid efter Gjennomgang uten kramper (N=21) Gjennomgang med kramper (N=35) Lysbue (N=34) Fra helsepersonell 3,7 (2,2)3,8 (2,1) 1 4,7 (1,3) 1 Fra kolleger 4,4 (1,9)4,3 (1,7)4,0 (1,7) Ledelsens oppfølging 2,8 (2,2)2,8 (1,9) 2 3,7 (1,6) 2 Independent samples t-test: 1 p= p=.062 * Gj.sn. (sd) av =mycket dårlig, 6=mycket bra

56 Hvad var ledelsen opptatt av? Gjennomgang uten kramper (N=21) Gjennomgang med kramper (N=35) Lysbue (N=34) Hvordan det gikk med helsen 2,7 (2,0)3,0 (2,0)3,9 (1,7) Den ansattes reak- tion/opplevelse 2,7 (2,0)2,3 (1,9)3,5 (1,8) Hvor raskt han kunde begynne i jobb 3,1 (2,1)3,4 (1,8)2,8 (1,9) Om de kunde gjøre noe for ham 2,3 (1,9)2,0 (1,9)3,2 (1,9) Om bedriftens rutiner var fulgt 3,6 (1,9)3,4 (2,0)4,3 (1,5) Om bedriftens rutiner var bra nok 3,4 (2,0)2,9 (2,2)3,9 (1,8) * Gj.sn. (sd) av =Inte alls, 6= I mycket stor grad

57 Sammenfatning Skader på lang sikt •Forsinkede nerveskader –OBS dager, uker eller måneder efter ulykker! •Muskelplager hos elektromontører –Gjennomgangsgruppen mer plaget? •Hørsel –Usikkert om strøm i kropp eller støy ved kortslutning betyr mest. •Traumatiske ulykker setter spor –Strømeksponering og psykisk traume –Holdepunkter for at begge er av betydning •Bedre oppfølging ved alvorlig gjennomgang!

58 Rapportering av elulykker, er det viktig? Elsikkerhedskonference, Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forskerBo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

59 Expressen 22 nov 2006

60 Hvorfor rapportering af ulykker? •Ikke bare af preventive årsaker, men også af hensyn til det enkelte individ.

61 Sikre adekvat behandling •Det er vanskelig å vite om og når en ulykke gir skader –Helsepersonell bør vurdere dette •Behandlingskrevende skader kan være usynlige fra begynnelsen –Behandling kan også være nødvendig for å forebygge sekundære skader. •Hjerteproblem •Muskelskader •Nyreskader

62 Dokumentation eksponering og effekt •Plager kan oppstå efter en latensperiode –Akuttsymptomer og undersøkelser må dokumenteres •Behandlingspersonell gjør dette best –Eksponering og hendelsesforløp må dokumenteres •Detta gjøres best i samarbeide med elfaglig- og adferdskyndig personell •Manglende dokumentation akutt kan gi vanskeligheter når/om man senere får problem med å arbeide og trenger økonomisk støtte!

63 Eksempel: Ulykke 3 (1) •Bygningsarbeider (44) rengjør med støvsuger på byggeplass rett før lunch föstudagur. –Trapp med rekkverk av metall –Står midt i trappen, vendt oppover. –Rekkverk på en side, strømkabel på den andre siden –Ikke hansker, litt svett på hendene. –Griper støvsugerens strømkabel med en hand, og rekkverk med den andre handen. –Får strømgennomgang arm - arm til jord via rekkverk •Ingen så ulykken, men de hörte rop •Satt fast, hørte seg selv rope •Husker derefter ikke omstendigheter rundt hendelsen •Husker ikke hvordan han kom løs •Da kollega kom lå han på knærne i trappen vendt oppover •Går til pauserom med kolleger –Blir sittende efter lunch, Reiser hjem alene, tror han kjørte selv.

64 Eksempel: Ulykke 3 (2) •Akutt: –Husker dovninger (”prikking”) i høyre arm. –Smerte/verk i armen den første natten •Derfor mye oppe om natten –Gradvis tilstivnende muskulatur efter 2-3 timer •Kunne ikke røre noen ledd i høyre arm mot slutten av helgen •Oppsøkte læge mandag morgen –Sendt til sygehus –EKG, blodprøve –Rapportert som arbejdsskade, Folketrygden •”Akutt strømskade, skade skulder/arm, og hand/handledd” –Kontroll av blodprøve efter 10 dagar

65 Eksempel: Ulykke 3 (3) •Stiv i armen rundt en uke, –Derefter gradvis bedre, begynte å arbejde efter en uke. •Ufrivillig tremor høyre hand, varte rundt ett år •Fungerte i jobb i 6 år, så igjen økende plager i høyre arm –Sykmeldt og siden uføretrygdet pga. disse plagene. •Godkjent som arbejdsskade –Årsakssammenheng ulykke – senere plager i hø arm •Ikke plager før ulykken •Lokalisering lik mellom akutt skade og senere plager •Ingen mer sannsynlig forklaring på plagene –Nerveskader i ben, utenfor strømvei •Oppfattet som en annen sykdom af ukjent årsak

66 Eksempel: Ulykke 3 (4) •Forsikringsselskap avviser årsakssammenheng –Eksponering er ikke tilstrekkelig sterk, og usikker! •220V/380V •Sterkstrøm/Svakstrøm •Høyspent/Lavspent –Latensperiode usannsynlig lang! –Mange helseopplysninger er fra 6 år efter ulykken! •”Tidsnære opplysninger” tillegges vekt –Nerveskade i ben vektlegges

67 Eksempel: Ulykke 3 (5) •Vår vurdering: –Eksponering •Tilstrekkelig sterk •Ikke usikker, men avhengig av kunnskap hos den som vurderer eksponering, mer enn på tidsnærhet. •Han kan ha blitt dratt mot ’rekkverket’, så strøm har gått via ben også. –Nerveskade i ben kan da være en konsekvens av ulykken –Kan sannsynliggjøres ved ulike funn i bena –Dokumentation på lang latenstid finnes!

68 Sammenfatning - eksempel 3 •Rapportering til Folketrygd af stor betydning, men ikke tilstrekkelig! –Elektrokyndig burde ha evaluert eksponeringen! •Eltilsynet (-Elsäkerhetsverket) burde fått rapportering –Helseoppfølging efter ett år kunne ha dokumentert evt. nerveskader i armer og ben •Konklusion –Usikkert om forsikringsselskapet eller bygningsarbejderen vil få aksept i en rettssak

69 Årsaker til ulykker Eksempel på forebyggende tiltak Elsikkerhedskonference, Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik. Lars Ole Goffeng, forskerBo Veiersted, overlæge Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., 0033 Oslo

70 Elulykker i Sverige: Hvorfor rapporteres ikke ulykken? •19% har vært utsatt for lysbueulykke eller fått ”strøm gjennom kroppen” siste året •”Slurv” viktigste årsak til at man IKKE vil kalle det for en ulykke. •Opplevelse av egen skyld påvirkar rapportering. –Ikke bara grad av eksponering, eller helseeffekt •Subjektiv vurdering af skadeomfang er avgjørende –Hva med eventuelle skadeeffekter på lang sikt? • Rapportering er viktig også for ulykkesforebygging • Kjenner vi ikke til ulykker - kan vi ikke forhindre dem!

71 Synlige og usynlige ulykkesårsaker •Individer alltid til stede ved ulykker med personskader! –Overdreven vektlegging av individuelle faktorer som ulykkesårsaker! –Lagstiftning fokuserer på kontroll/sanksjoner som forebygging •Frykt for individuelle reaksjoner i elbranchen

72 •Rapporteringsrutiner –Papirarbejde –Tidspress •Yrkesstolthet –Flaut å gjøre tabber!! •Begrenset kunnskap om mulige helseeffekter: –Variabel oppfølging når helsevesen oppsøkes  Usikker nytte af rapportering Elulykker: Hvorfor rapporteres ikke ulykken?

73 Forebyggende tiltak •Utvidet oppfatning av årsaker til ulykker –Årsakskjeder –Omstendigheter: Under hvilke betingelser skjer ulykker? •Kunnskap om elulykker og helse –Eventuelle skadeeffekter på lang sikt  Økt rapportering af ulykker! •Åpner for andre forebyggende tiltak…

74 Ulykker ”Umotivert adferd” 11.Fysisk belastning •Støy •Sterk varme/kulde •Helkropps-vibrasjoner •Luftfuktighet •Belastende arbejdsstillinger 5. Arbejdsoppgaver •Type oppgave •Oppgavens varighet •Komplekse arbeidsoppgaver •Flere oppgaver samtidig •Krysspress, opplæring/læring •Mobiltelefoner •“Indirekte” strømarbeid •vedlikehold, renhold m.m 10. Egen tilstand •Lite søvn •Private belastninger 7.Kommunikation •Press fra kollega/ arbeidsleder •Reaksjoner fra kollega/arbeidsleder •Kommunikasjonssvikt •Misforståelser •Uklar ansvarsfordeling 9. Kunnskap/erfarenhet •For ”mye” rutine(“Automatisert” adferd) •For lite kunnskap •Overvurdere egen kompetanse •Undervurdere risiko •Kunnskap om strøm og helse 8.Personlighet/holdning •Vilje til å ”ta i et tak” •Vanskelig å si nei •Dårligt samvete (opplevd press) Forskriftsbrudd 1.Lagstiftning/regler •Individ- eller gruppefokus •Vektlegging af skyld •Bruk af sanksjoner 2. Krav fra kunden •Arbeid under spenning •Krav om korte strømavbrudd 3b. Arbejdsorganisering •Lønnsystem •Arbeidsmengde/stress: •Langa arbetsdagar •Korte tidsfrister •Lite folk 4. Anlegg/utstyr •Gamle anlegg •Uegnet/manglende verktøy •Skyddsutrustning som mangler 6.Læring •Uegnede opplæringsmetoder •Utilstrekkelig opplæring •Modellæring 3a.Branch/Facket •Samarbeide? •Bedriftssstötte? •Utdanning? •Plakater?

75 Hva skal endres for å hindre ulykker? •Lover og forskrifter? •Forholdet mellom bedrifter, og mellom kunde og bedrift? •Organisering av bedrift eller arbejde? •Samhandling mellom kolleger? •Den enkeltes holdninger, tanker og forestillninger? •Den enkeltes adferd?

76 Eksempler på ulykkes- forebyggende interventioner •Organisatorisk –Ved anbud/kontraktsinngåelser? –Utforming av lønnssystemer? –Vurdering av tidsbruk pr. oppgave. Tidspress? •Bedriftskultur. Utvikle en kultur for å –rapportere feil/ulykker –lære av feil/ulykker –fange opp og utvikle sikker/riktig adferd •Samhandling. Utvikle kommunikasjon mellom kolleger så at man –Sier fra hvis en kollegas arbeidsmåte medfører risiko –Selv reagerer på slike utsagn fra andre slik at kolleger fortsatt tør å si fra ved ”neste korsvei”. •Situasjons/Arbeidsutforming

77 Hvordan kan tiltak gjennomføres? •Gruppebasert rapportering – en mulighet? –I den enkelte bedrift? –Central anonymisert rapportering? •Eksempel fra et energiverk –De ansatte –Belastningar i arbejdet •Strømulykker •Hender over skulderhøyde •Bruk af metoden (Schema in her) –I forebygging av/oppfølging efter ulykker •Sikkerhetskurs –Bedriftsinterne temadager?

78 Ulykkesforebyggende interventioner  Hva kan gjøres for å minske forekomst af uønskede strømstøt knyttet til skap?  Er det spesielle forhold som gjør at flest ulykker er rapportert i tilknytning til sommer- og juleferie? •o Utføres spesielle oppgaver i slike perioder? •o Er det sesongvariasjoner i arbeidet, slik at man kan planlegge • annerledes og dermed minke antall uønskede hendelser? •o Er det flere oppgaver enn vanlig (tidspress)? •o Er færre ansatte på jobb (tidspress)? •o Jobber man sammen med andre enn ellers?  Kan ulike aldersgrupper ha behov for ulik vinkling på opplæringen?  Bør de erfarne lære å være modeller for de yngre?  Bør de yngre få opplæring i å vurdere grensen for egne ferdigheter?  Bør de yngre oppfordres til å si fra til erfarne når læreboka ikke følges?

79 Oppsummering: Forebygge plager i bevegelsesapparatet  Kan noe gjøres for å forebygge utvikling av nakke- og kneplager i elektrikergruppen? Hvorfor rapporterer flest energimontører skulderplager? Tilfeldig? •Kan dette forebygges?  Kan noe gjøres med hø. albue og hånd hos elektrikere og energimontører, for eksempel mht. anskaffelse af annet verktøy (lettere, annen utforming, batteridrevet, el.l.)? • Flere plager enn ingeniørene

80 Konklusjoner •Forebygging •Kunnskap om eksponeringer og helse  Ved gjentatt bruk kan vi se på betydning av strømeksponering på egenrapporterte plager •Legger grunnlag for diskusjon om tiltak •Kort vei fra kartlegging til tiltak •Oppfølging ved ulykker •Forutsetter initiativ fra den forulykkede •Kan være vanskelig å nå andre involverte

81 Formål med NELFO/El & IT-prosjekt •Redusere forekomst af, og skadegrad ved elulykker i arbejdslivet •Lage og formidle standardiserte retningslinjer som skal kvalitetssikre overvåkning, undersøkelser og oppfølging av personer som har vært utsatt for elulykker.

82 Utspill •Behandlingsanbefalinger* •Kartlegging av ulykker i bedrifter •Sikkerhetskurs •Konferencer/innlegg/seminar* •Informasjonsbrosjyrer/plakater* •Hjemmesider* •Publikasjoner* •Dagspresse* •Fagpresse* •Legetidsskrift*

83 Brosjyrer og plakater Bedriftssundheds- tjeneste BedriftElektromontører

84

85

86 Anbefalinger for oppfølging af personulykker i.f.m strøm. Forulykket som oppfyller minst et av følgende kriterier skal til sygehus umiddelbart efter nødvendig førstehjelp: •Om du har vært utsatt for høyspent •Om du har vært utsatt for lynnedslag •Om du har vært utsatt for lavspent strømgjennomgang med sannsynlig strømvei gjennom kroppen •Om du har vært bevisstløs eller omtåket rett efter ulykken •Om du har brannskader •Om du har tegn på nerveskade (f.eks. lammelser)

87 Patienter som ikke henvises til sygehus. •Oftest en konsultation dager efter ulykken, •I arbejdsmessig sammenheng er det aktuelt at bedriftssundhedstjenesten (om mulig) gør videre oppfølging efter ca. et halvt år, med tanke på å kontrollere for potensielle skader på lang sikt.

88 Sammenfatning Forebyggende tiltak •Ulykker har ikke bare èn, men mange årsaker •Forebyggende tiltak kan rettes mot alle årsakene •Viktigste, men ikke den eneste arena for ulykkesforebygging, er den enkelte bedrift •God kontakt mellom lokalt helsevesen og elektrobedrifter gir best oppfølging ved ulykker •Bransje og fagbevegelse har felles interesse af et sikkert arbejdsmiljø –Hvordan kan man samarbejde best om dette?

89 Takk for oss !!


Laste ned ppt "Helseeffekter efter strømulykker akutt og på lang sikt. Elsikkerhedskonference, Rafstaðlaráð. Föstudagur, 4. maí 2007 Askja, Háskóli Íslands, Reykjavik."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google