Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Miljøinformasjon i skolen Rapport fra undersøkelse om miljøinformasjon i skolen Utarbeidet på oppdrag av Miljøverndepartementet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Miljøinformasjon i skolen Rapport fra undersøkelse om miljøinformasjon i skolen Utarbeidet på oppdrag av Miljøverndepartementet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Miljøinformasjon i skolen Rapport fra undersøkelse om miljøinformasjon i skolen Utarbeidet på oppdrag av Miljøverndepartementet

2 Miljøinformasjon i skolen Bakgrunn for undersøkelsen •Miljøverndepartementet har ønsket å kartlegge i hvilken grad skolene har tilgang til miljøinformasjon som er godt tilrettelagt og kvalitetssikret, og som er relevant for arbeidet med læreplanene. Feedback AS har i den anledning blitt bedt om å bistå departementet i kartleggingen.

3 Miljøinformasjon i skolen Tekniske kommentarer og gjennomføring •Målgrupper –Målgruppen for undersøkelsen har vært rektor eller lærere som underviser i fag der miljø inngår som et element. •Metode for datainnsamling –Undersøkelsen har vært gjennomført postalt, ved at spørreskjemaer er distribuert til samtlige av landets grunn- og videregående skoler. •Antall gjennomførte intervjuer –Da sluttstrek ble satt, var det totalt innkommet 1729 skjemaer, noe som utgjør en svarprosent på rundt 40. Det kan således finnes systematiske skjevheter i forhold til hvem som har svart og hvem som ikke har svart. Vi anser likevel utvalget som stort nok til at det gir mening å uttale seg om målgruppen som helhet. •Tidsperiode –Undersøkelsen er gjennomført i tidsrommet •Referansenummer i Feedback AS –MIL14549 •Ansvarlig analytiker –Tora Mellbye, Konsulent

4 Miljøinformasjon i skolen Om utvalget •Stilling –48% rektor –43% faglærer –9% annet (av disse oppgir de fleste inspektør/undervisningsinspektør)  Se vedlegg ”Åpne svar” i hvordrapport for spesifikasjon av annet. •Skole/skoletrinn –42% Grunnskole, trinn 1-4 –52% Grunnskole, trinn 5-7 –29% Grunnskole, trinn 8-10 –11% Videregående skole, grunnkurs –9% Videregående skole, vk1 –8% Videregående skole, vk2 –7% Annet  Her har enkelte respondenter avgitt mer enn ett svar  Se vedlegg ”Åpne svar” i hovedrapport for spesifikasjon av studieretning, og annet.

5 Miljøinformasjon i skolen Om utvalget •Antall elever ved skolen –21% Under 50 elever –15% elever –24% elever –16% elever –13% elever –6% elever –5% over 500 elever •Fylke –3% Finnmark –4% Troms –8% Nordland –3% Nord-Trøndelag –6% Sør-Trøndelag –9% Møre & Romsdal –4% Sogn & Fjordane –11% Hordaland –8% Rogaland –3% Vest-Agder –3% Aust-Agder –5% Telemark –4% Vestfold –5% Buskerud –6% Akershus –3% Oslo –4% Østfold –4% Hedmark –6% Oppland

6 Miljøinformasjon i skolen •Hovedinntrykk –I grunnskolen synes miljøelementet å være mest fremtredende innenfor natur- og miljøfag, men også innenfor matematikk, samfunnsfag og norsk oppgir en stor andel av de spurte at miljø er en del av undervisningen. Blant de som har svart “annet”, nevnes først og fremst engelsk og forming/kunsthåndverk. –Innenfor videregående skole inngår miljøelementet først og fremst i matematikk og naturfag. Blant de som har svart “annet”, nevnes først og fremst kjemi. –Innenfor yrkesfaglig studieretning var ikke fag spesifisert, men de åpne svarene viser at naturfag også her er det faget som i størst grad inneholder et miljøelement. Fag som inneholder miljøelement Spørsmål 5: Hvilke fag som inneholder miljøelement (i under- visningen) underviser du i? (Spørsmålet er kun stilt til faglærere) Tall i % av base 1144/163 (Faglærere/lærere). Andelen ubesvart 34% av 1732 / 91% av Fag

7 Miljøinformasjon i skolen •Hovedinntrykk –Miljøspørsmål synes i stor grad å inngå i undervisningen både når det gjelder egne fag som en del av den løpende undervisning, i tema/prosjektarbeid i ett fag og i tverrfaglig prosjektarbeid. –Kun 6-10% oppgir at miljøspørsmål ikke tas opp i noen av de nevnte undervisningsformer. •Forskjeller i undergruppene –Lærere i den videregående skole oppgir i større grad enn de i grunnskolen at de i svært stor grad tar opp miljøspørsmål i undervisningen i egne fag, som en del av undervisningen (18% vs. 6%). –Andelen som oppgir å ta opp miljøspørsmål som en del av undervisningen i egne fag, øker med antall elever ved skolen. 39% av de ansatte ved skoler med under 50 elever svarer i svært stor/stor grad på dette spørsmålet, mot 56% blant de som er ansatt ved skoler med mer enn 400 elever. Spørsmål 6: I hvilken grad tar du opp miljøspørsmål i under- visningen... Miljøspørsmål i undervisningen Tall i % av base 1441, 1329, Andelen ubesvart 16% av 1716, 22% av 1702, 19% av Miljøspørsmål i undervisningen

8 Miljøinformasjon i skolen •Hovedinntrykk –Miljøinformasjon innhentes først og fremst gjennom skole- og fagbøker, men det synes også å være en rekke andre informasjonkanaler, som blant annet kommunen, sentrale myndigheter og miljøorganisasjoner. –Blant de som innhenter informasjon fra miljøorganisasjoner, oppgis først og fremst Norges Naturvernforbund, Bellona, Miljøheimevernet og Blekkulf som kanaler for informasjon. –De som har svart at de benytter brosjyrer eller undervisningsopplegg oppgir i første rekke “Lære med skogen” og “Blekkulf” som steder de innhenter informasjon, men mange oppgir også at det er tilfeldig hva slags opplegg/brosjyrer de bruker og at dette er avhengig av hva de får tilsendt. –Av andre informasjonskanaler, er det først og fremst Internett som nevnes. •Forskjeller i undergruppene –Rektorer oppgir i større grad enn lærere å innhente informasjon fra kommunen (59% vs. 45%) og regionale skolemyndigheter (13% vs. 5%), mens de i mindre grad enn lærerne innhenter informasjon gjennom Fylkesmannens miljøvernavdeling (18% vs. 23%), sentrale myndigheter (30% vs. 35%) og lærebøker/ fagbøker (92% vs. 97%). –Ansatte i grunnskolen oppgir i større grad enn de i videregående å hente informasjon fra kommunen (55% vs. 36%), mens de i mindre grad henter fra sentrale myndigheter (30% vs. 48%). –Det er tildels store regionale forskjeller når det gjelder kilder til miljøinformasjon. –Ansatte ved store skoler synes å benytte seg av flere informasjonskanaler enn ansatte ved små skoler. Informasjonskanaler Spørsmål 7: Hvor innhenter du først og fremst miljøinformasjon? Tall i % av base Andelen ubesvart 3% av Informasjonskanaler

9 Miljøinformasjon i skolen •Hovedinntrykk –Når det gjelder hvem skolen samarbeider med på kommunalt eller regionalt nivå om miljøspørsmål, oppgir i underkant av halvparten at dette først og fremst er skolesektoren og teknisk sektor. –Mellom 1/3 og 1/4 oppgir også at de samarbeider med miljøvernmyndigheter, landbrukssektoren og helsesektoren. •Forskjeller i undergruppene –Rektorer oppgir i større grad enn lærere at skolen samarbeider med helsesektoren (29% vs. 20%), teknisk sektor (47% vs. 38%), kultursektoren (18% vs. 12%), skolesektoren (56% vs. 36%) og landbrukssektoren (33% vs. 23%). –Ansatte i grunnskolen oppgir i større grad enn de i videregående at de samarbeider med teknisk sektor (45% vs. 27%), kultursektoren (16% vs. 8%), skolesektoren (49% vs. 21%) og landbrukssektoren (29% vs 16%). –Det en del lokale variasjoner når det gjelder hvem skolene samarbeider med på kommunalt/regionalt nivå når det gjelder miljøspørsmål. Samarbeidspartnere kommunalt/regionalt Spørsmål 8: Hvem samarbeider skolen med på kommunalt eller regionalt nivå når det gjelder miljøspørsmål? Tall i % av base Andelen ubesvart 7% av 1713 Samarbeidspartnere

10 Miljøinformasjon i skolen •Hovedinntrykk –Rundt 6 av 10 kjenner ikke til kommunens arbeid med Lokal Agenda 21. •Forskjeller i undergruppene –Rektorer oppgir i større grad enn lærere kjennskap til Lokal Agenda 21 (46% vs. 35%). –Kjennskapen til Lokal Agenda 21 er størst ved de skolene med høyest elevtall (42% blant de med over 400 elever vs. 34% blant de med under 51 elever). –Nord-Trøndelag (66%), Vestfold (66%), Østfold (63%), og Telemark (59%) skiller seg klart ut som de fylkene der kjennskapen til Lokal Agenda 21 er størst. Lokal Agenda 21 Spørsmål 9: Kjenner du til arbeidet med Lokal Agenda 21 i kommunen? Tall i % av base Andelen ubesvart 4% av Lokal Agenda 21

11 Miljøinformasjon i skolen •Hovedinntrykk –Rundt 8 av 10 oppgir at deres skole ikke samarbeider med frivillige organisasjoner når det gjelder miljøspørsmål. –Blant de som oppgir å ha et samarbeid med slike organisasjoner er det i første rekke Norges Jeger- og fiskerforbund, Norges Naturvernforbund og Natur og ungdom som oppgis som samarbeidspartnere. Samarbeid med frivillige organisasjoner Spørsmål 10: Samarbeider skolen med frivillige organisasjoner når det gjelder miljøspørsmål? Tall i % av base Andelen ubesvart 8% av Hvilke? Norges Jeger- og fiskeforbund (53 svar) Norges Naturvernforbund (32 svar) Natur og ungdom (24 svar) Miljøheimevernet (21 svar) Bondelaget (18 svar) 4H (15 svar) Samarbeid med frivillige organisasjoner

12 Miljøinformasjon i skolen •Hovedinntrykk –Skolene opplever å ha god tilgang på informasjon om avfall og gjenvinning, friluftsliv, og forurensning til luft og vann. –Rundt halvparten svarer også at de har god tilgang på informasjon om Kulturminner og kulturvern og om klimaspørsmål. –Dårligst synes informasjonstilgangen å være når det gjelder temaområder som plan- og bygningsloven, by- og tettsetdsutvikling og genproblematikk - her oppgir omtrent halvparten å få dårlig informasjon. •Forskjeller i undergruppene –Ansatte i videregående skole oppgir i større grad enn de i grunnskolen å ha god tilgang på informasjon innenfor alle temaområder med unntak av avfall og gjenvinning, friluftsliv og kulturminner og -vern. –Rektorer oppgir i større grad enn lærere å ha god tilgang på informasjon om avfall og gjenvinning (85% vs. 79%), friluftsliv (85% vs. 73%) og kulturminner og - vern (58% vs. 53%). –Tilgangen på informasjon om by- og tettstedsutvikling er størst innenfor de skolene med høyest elevtall (26% blant skoler med mer enn 400 elever vs. 12% blant de med under 51). Dette kan ha sammenheng med at de største skolene ligger i byer/tettsteder. De største skolene synes også å ha bedre tilgang til informasjon om Helse- og miljøfarlige kjemikalier (59% vs. 41%), klima- spørsmål (65% vs. 50%) og genproblematikk (40% vs. 11%). –Det er en del lokale variasjoner når det gjelder tilgang på informasjon, blant annet opplever skoleansatte i Nord-Trødelag, Hedmark og Oppland i større grad å ha god tilgang på informasjon om rovdyrforvaltning enn de i øvrige fylker. Dette er mest sannsynlig en konsekvens av den pågående rovdyr-debatten i disse fylkene. Tilgang på informasjon Spørsmål 11: Hvor god vil du vurdere skolens tilgang til informasjon om følgende tema: Tall i % av base 1649, 1628, 1634, 1626, 1611, 1625, 1617, 1598, 1627, 1618, 1613, 1610, 74. Tilgang på informasjon

13 Miljøinformasjon i skolen •Hovedinntrykk –3/4 av ansatte i skolen oppgir at samtlige elever ved deres skole har tilgang til Internett, eller kommer til å få tilgang i løpet av nærmeste fremtid. –Rundt halvparten oppgir videre at maskinene elevene har tilgang til befinner seg på biblioteket, mens rundt 1/4 svarer at de er plassert i klasserom og på lærerværelset. –Blant de 50% som svarer at maskinene står plassert andre steder, viser “annet”-svarene at disse i overveiende grad oppgir at pc’ene er plassert i egne rom/datarom. 3Her har det vært mulig å krysse av for flere svaralternativer •Forskjeller i undergruppene –Ansatte i videregående skole oppgir i større grad enn de i grunnskolen at alle elever har tilgang til Internett (95% vs. 71%). –Ansatte ved skoler i Finnmark og Sogn og Fjordane oppgir i større grad enn ansatte ved skoler i andre fylker at alle elever har tilgang til Internett (hhv. 91% og 89% vs. 75% totalt). Tilgang til Internett Spørsmål 12: Hvor stor andel av elevene har eller vil i nær fremtid få tilgang til Internett? Tall i % av base Andelen ubesvart 11% av Spørsmål 13: Hvor står maskinene med tilgang til Internett? (Kun stilt til de med tilgang) Tall i % av base Andelen ubesvart 11% av 1726.

14 Miljøinformasjon i skolen •Hovedinntrykk –Rundt 2/3 oppgir at Internett i stor eller i noen grad benyttes i miljøundervisningen, men det er kun 1% som svarer at Internett benyttes i svært stor grad. –Kun 7% svarer at Internett overhodet ikke benyttes i denne type undervisning. •Forskjeller i undergruppene –Lærere svarer i større grad enn rektorer at Internett i liten grad eller overhodet ikke benyttes i miljøundervisningen (40% vs. 32%). –Ansatte i den videregående skole oppgir i større grad enn de i grunnskolen at de i stor grad benytter Internett i undervisningen (22% vs. 12%). Internett i miljøundervisningen Spørsmål 14: I hvilken grad blir Internett benyttet i miljøundervisningen? (Kun stilt til de med tilgang) Tall i % av base Andelen ubesvart 11% av 1723 Internett i miljøundervisningen

15 Miljøinformasjon i skolen •Hovedinntrykk –Et klart flertall oppgir at Internett benyttes i undervisningen ved at elevene selv innhenter informasjon fra nettet, mens rundt halvparten oppgir at lærerne selv henter ideer til undervisningen fra kjente nettsteder. –Kun et fåtall (4-7%) oppgir at elevene lagrer egen informasjon og at elevene utveksler erfaringer med andre skoler via nettet. •Forskjeller i undergruppene –Rektorene mener i større grad at lærerne benytter Internett til å hente ideer til undervisningen enn det lærerne selv oppgir (57% vs. 48%). –De som arbeider innenfor videregående skole svarer i større grad at elevene selv henter informasjon fra nettet, enn de i grunnskolen (93% vs. 83%). Internett i miljøundervisningen Spørsmål 15: På hvilken måte blir Internett benyttet i undervisningen? (Kun stilt til de med tilgang og som benytter Internett i miljøundervisningen) Tall i % av base 1341 (Skoler som benytter Internett i miljøundervisningen). Andelen ubesvart 24% av 1724 Internett i miljøundervisningen

16 Miljøinformasjon i skolen •Hovedinntrykk –Når det gjelder kjennskap til de ulike nettsteder, kan det i forhold til dette spørsmålet være en feilkilde at mange synes å ha hoppet over dette spørsmålet. Skal vi imidlertid tolke resultatene slik de foreligger, synes kjennskapen å være størst til nettstedene til MD og Nettverk for miljølære. –Ingen av nettstedene benyttes i stor grad innenfor miljøundervisningen. Rundt halvparten oppgir imidlertid at MD’s nettsted og nettstedet til Nettverk for miljølære benyttes i stor eller i noen grad. –Minst kjent, og minst brukt er nettstedene til Grid Arendal, NORSAS og GRIP. –Forskjeller i undergruppene –De som er ansatt i videregående skole oppgir gjennomgående i større grad enn de i grunnskolen kjennskap til nettstedene, og at de benytter de nevnte nettsteder i stor grad. –Ansatte ved store skoler oppgir gjennomgående i større grad enn de ved små skoler at de benytter nettstedene i stor grad. –Både kjennskapen til, og bruken av Nettstedet til Grid Arendal er større i Aust-Agder enn i øvrige fylker, noe som er naturlig med tanke på geografisk nærhet. Kjennskap til og bruk av nettsteder Spørsmål 16a og 16b: (Kun stilt til de med tilgang) -Hvilke av de følgende nettsteder kjenner du til? -I hvilken grad benyttes følgende nettsteder i Miljøundervisningen? Kjennskap til og bruk av nettsteder Tall i % av base; Kjennskap: 1293, Bruk: 1141, 1092, 989, 968, 954, 938, 887, 875, 725.

17 Miljøinformasjon i skolen •Hovedinntrykk –Kun et fåtall oppgir å foretrekke enten skriftlig eller muntlig informasjon, mens hele 83% svarer at de ønsker begge deler. Skriftlig vs. elektronisk informasjon Spørsmål 18: Bør den miljøinformasjonen skolen mottar være skriftlig, elektronisk, eller begge deler? Skriftlig vs. elektronisk informasjon Tall i % av base Andelen ubesvart 19% av 1716.

18 Miljøinformasjon i skolen •Hovedinntrykk –Når det gjelder kjennskap til materiellet, kan det i forhold til dette spørsmålet være en feilkilde at mange synes å ha hoppet over dette spørsmålet. Skal vi imidlertid tolke resultatene slik de foreligger, synes kjennskapen å være størst til “Lære med skogen” og “Nettverk for miljølære”. –Rundt 3/4 av lærere oppgir at de i stor grad eller i noen grad benytter “Lære med skogen” i miljøundervisningen. –Rundt halvparten oppgir også at de i stor/noen grad benytter “Nettverk for miljølære”. –Minst brukt er “Levande skule” og “Solis”. –Felles for det meste av materiellet er at det er en forholdsvis liten andel som svarer at de benytter dette i svært stor eller stor grad. •Forskjeller i undergruppene –Ansatte i videregående skole har med unntak av “Lære med skogen” gjennomgående større kjennskap til det nevnte informasjonsmateriell enn de i grunnskolen. –“Lære med skogen” benyttes da også i klart større grad i grunnskolen enn i videregående - 44% svarer at dette benyttes i svært stor/stor grad vs. 6% i videregående. –Det er enkelte fylkesvise variasjoner når det gjelder kjennskapen til de forskjellige typer undervisnings-materiell, blant annet er Meis best kjent i Vestfold, Nord-Trønderlag og Møre og Romsdal (75- 80% vs. 56% totalt). Det er også i Nord-Trønderlag og Møre og Romsdal MEIS benyttes mest i undervisningen. –Ansatte ved skoler med mer enn 400 elever oppgir i større grad enn de ved små skoler å ha kjennskap til Nettverk for miljølære, Meis og Solis. Kjennskap til/bruk av skriftlig informasjonsmateriell Spørsmål 20a og 20b: - Hvilke av følgende skriftlig undervisningsmateriell kjenner du til? - I hvilken grad benyttes følgende miljømateriell i Miljøundervisningen Kjennskap til og bruk av skriftlig informasjonsmaterell Tall i % av base; kjennskap: 1595, bruk: 1405, 1224, 1151, 1034, 980, 293.

19 Miljøinformasjon i skolen •Hovedinntrykk –Rundt 2/3 av lærerne kjenner ikke til “Miljøstatus i fylket”. Det er naturlig å anta at dette har sammenheng med at ikke alle fylker har kommet like langt når det gjelder å utvikle slike oversikter enda. De store variasjonene når det gjelder kjennskap innenfor de forskjellige fylker styrker denne antakelsen. –Blant de som kjenner til “Miljøstatus i fylket” oppgir rundt halvparten at denne benyttes i miljøundervisningen. •Forskjeller i undergruppene –De som er ansatt i videregående skole oppgir i større grad kjennskap til miljøstatus enn de i grunnskolen (44% vs. 22%), og de benytter den også i større grad i undervisningen (66% vs. 49%). –Kjennskapen til “Miljøstatus i fylket” er størst i Vestfold, Sogn og Fjordane og Akershus (42-58% vs. 26% totalt). –“Miljøstatus i fylket” er bedre kjent blant ansatte ved større skolen enn blant de ved små skoler - mens 33% av de ved skoler med over 400 elever kjenner til denne, er kjennskapen blant de som er ansatt ved skoler med under 50 elever 20%). Det er også de støre skolene som synes å benytte miljøstatus mest i undervisningen (71% vs. 34%). Miljøstatus Spørsmål 21 og 22: -Enkelte av fylkesmennenes miljøvernavdelinger har ut arbeidet oversikter over miljøstatusen i fylket. Kjenner du til denne? - Bruker du denne i miljøundervisningen? Miljøstatus Tall i % av base 1684 og. Andelen ubesvart 2% av 1684 og 4% av 412. KjennskapBruk

20 Miljøinformasjon i skolen •Hovedinntrykk –Omtrent halvparten av skolene har system for å formidle og lagre miljøinformasjon. Rundt 2/3 oppgir videre at det er bibliotekaren som har ansvaret for dette systemet, mens 1/3 svarer at lærerne har ansvaret for dette. –Når det gjelder hva slags system som benyttes for å formidle og lagre miljøinformasjon, tyder de åpne svarene på at graden av systematikk varierer. Blant de svarene som går igjen oftest er Micromarc, Permer/arkivbokser, samles i egen hylle/ skap og Dewey. System for formidling/lagring av miljøinformasjon Tall i % av base 1436 og 738.Andelen ubesvart 15% av 1691, 56% av •Forskjeller i undergruppene –Rektorene svarer i større grad enn lærerne at skolen ikke har slike systemer (65% vs. 47%). –De videregående skolen synes i større grad enn grunnskolene å ha system for formidling og lagring av miljøinformasjon (72% vs. 41%) –De største skolene synes i større grad enn de mindre å ha system for formidling/lagring (45% i skoler over 400 elever vs. 25% i skoler med under 51 elever). Mens det ved de større skolene hovedsaklig er bibliotekar som har ansvaret for dette systemet, er det ved de mindre skolene lærerne som har hovedansvaret for dette. –Akershus er det fylket der flest oppgir å ha system for lagring og formidling av miljøinformasjon (63% vs. 45% totalt).

21 Miljøinformasjon i skolen •Hovedinntrykk –Blant de som oppgir at skolen har et system for formidling og lagring av miljøinformasjon, opplever 2/3 at dette fungerer svært eller ganske tilfredsstillende. Kun et fåtall (8%) svarer at systemet er utilfredsstillende. •Forskjeller i undergruppene –Ansatte i videregående skole synes å være mer tilfredse med sine systemer for formidling og lagring enn de i grunnskolen - her oppgir 74% at systemet fungerer svært/ganske tilfredsstillende, mot 62% blant grunnskoleansatte. –Tilfredsheten med systemene for lagring/formidling er størst ved de største skolene. System for formidling/lagring av miljøinformasjon Spørsmål 25: Hvor godt fungerer dette systemet i forhold til skolens/lærernes behov? System for formidling/lagring Tall i % av base 722 Andelen ubesvart 57% av 1693.

22 Miljøinformasjon i skolen •Hovedinntrykk –I underkant av halvparten av de ansatte i skolen oppgir at skolebiblioteket innhenter og systematiserer miljøinformasjon. •Forskjeller i undergruppene –Rektorer svarer i større grad enn lærerne benektende på spørsmålet om hvorvidt biblioteket innhenter og systematiserer miljøinformasjon (65% vs. 53%). –Ansatte i videregående oppgir i større grad enn de i grunnskolen at biblioteket innhenter og systematiserer informasjon (78% vs. 34%). –Ansatte ved større skoler oppgir i større grad enn de ved minder skoler at biblioteket innhenter og systematiserer miljøinformasjon (75% ved skoler med over 400 elever vs. 29% ved skoler med under 51 elever). Bibliotekets rolle i innhenting av miljøinformasjon Spørsmål 26: Innhenter og systematiserer biblioteket miljøinformasjon? Bibliotekets rolle i innhenting av miljøinformasjon Tall i % av base 727. Andelen ubesvart 57% av 1685.

23 Miljøinformasjon i skolen Råd til myndighetene •Avslutningsvis i spørreskjemaet ble skolepersonalet bedt om å komme med råd til myndighetene om: –hva myndighetene kan gjøre for å lette skolens eller lærernes tilgang til miljøinformasjon –hvordan de bedre kan tilrettelegge miljøinformasjon for bruk i skolen? •På de neste sidene følger en oppsummering av de viktigste tilbakemeldingene. For en fullstendig utskrift av de åpne svarene - se vedlegg i hovedrapport.

24 Miljøinformasjon i skolen Råd om hva myndighetene kan gjøre for å lette skolens/ lærernes tilgang til miljøinformasjon •Utgi både skriftlig og elektronisk informasjon –Ad. Skriftlig: Brosjyrer, ”miljøavis”, bøker, kataloger, oversikter m.fl. –Ad. Elektronisk: Opplæring og oppfølging av Internett (datasystem) •Gratis informasjonsmateriell (skriftlig og elektronisk) •Kvalitet fremfor kvantitet ved utgivelse av informasjon •Skreddersy informasjonen til den enkelte målgruppe (pedagogisk riktig tilpasning) •Informasjonen bør inneholde følgende elementer: –Hva som finnes av informasjon (kategorisert etter emne med bilde og beskrivelse av innhold) –Hvor samt hvordan man får tilgang til informasjonen (informasjonskanaler/tilgjengelighet) –Hvilken aldersgruppe/målgruppe informasjonen er utarbeidet og relevant for –Popularisering og forenkling av innholdet, uten at det går på akkord med det ”faktiske innholdet” •Holde kurs på både skriftlig og elektronisk informasjon •Kontinuerlig utarbeide og oppdatere oversikter over tilgang til informasjon og dataregistre •Bevilgning av ressurser –Tid: Lærere, elever og bibliotektjenesten –Penger: Datautstyr, tilkobling til og bruk av Internett, forbedring av bibliotektjenestene, videre- og etterutdanning, oppdaterte lærebøker, ekskursjoner og aktiviteter •Ha en kontaktperson, på hver enkelt skole, med spesialansvar for å informere kollegaer/koordinere informasjonsflyten

25 Miljøinformasjon i skolen Råd til myndighetene når det gjelder hvordan de bedre kan tilrettelegge miljøinformasjon for bruk i skolen? •Gi ut informasjon skriftlig og elektronisk (Internett) •Rimelig, helst gratis, informasjonsmateriell •Informasjonen bør presenteres på nynorsk og på bokmål •All informasjon bør inneholde en litteraturhenvisning samt være katalogisert under emner •Informasjonen/undervisningsmateriellet bør inneholde: – Et klart og lett forståelig språk – Flere grafikker og illustrasjoner, men mindre tekst – Mindre bruk av fremmedord og fagterminologi – Praktiske oppgaver som anskueliggjør lesestoffet •Informasjonen/undervisningsmateriellet bør være: – Systematisert, praktisk og teoretisk tilrettelagt for de ulike trinnene i skolen – Saklig og nøkternt (ikke skremselspropaganda) – Visuelt og pedagogisk riktig fremstilt for målgruppen – Direkte rettet mot målgruppen •Informasjonen/undervisningsmateriellet bør bestå av/presenteres i form av: –Lysbilder, videofilmer, illustrasjoner og kassetter –Internett, fagtidsskrifter, ”temapakker”, lærebøker, brosjyrer og CD-rom •Foredrag og kursing av lærepersonell/aktuelle brukere •En rådgivende rolle ovenfor skolene •Bevilgning av flere ressurser (faglitteratur, datamaskin, div. utstyr, ekskursjoner, aktiviteter)


Laste ned ppt "Miljøinformasjon i skolen Rapport fra undersøkelse om miljøinformasjon i skolen Utarbeidet på oppdrag av Miljøverndepartementet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google