Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den Umulige Bruker- Okt.2009. Av Per-Willy Ormestad Bærekraftig samhandling. -noen tanker og erfaringer for samhandling med og rundt ”den umulige bruker”.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den Umulige Bruker- Okt.2009. Av Per-Willy Ormestad Bærekraftig samhandling. -noen tanker og erfaringer for samhandling med og rundt ”den umulige bruker”."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Bærekraftig samhandling. -noen tanker og erfaringer for samhandling med og rundt ”den umulige bruker”. av Per Willy Ormestad. Bakgrunn i erfaringer som koordinator i slike saker over flere år. -Ingen fasiter, -Utviklet over tid sammen med brukere, kollegaer og samarbeidspartnere, -Fokus på elementer som samlet sett har fått det til å fungere. -Prøver å ta utgangspunkt i det ”generelle”, som ikke avhenger av den lokale organisering. -Farget av mine erfaringer og mitt ståsted i sosialtjenesten, men jeg håper allikevel folk kan finne noe nyttig her 

2 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Temaer: Hva er det vi møter? Forankring av rollen som koordinator. Hvorfor tenke forankring? Fastlegen. Utrede, diagnostisere, funksjonsvurdere (spesialisttjenesten) Hjelpevergen. Koordinatorrollen. -koordinator - oppdragsgiver. -mandat. -min tid med min koordinator Ansvarsgruppemetodikk. Individuell plan Utfordringer

3 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Som vi har vært inne på før i dag: -Ofte en kontakt preget av KAOS, en frustrert bruker, frustrerte hjelpere, utslitte pårørende? -Mye støyende atferd, kan bli høylytte diskusjoner, utagering både verbalt og fysisk, -Vanskelig tilgjengelig, møter ikke opp, ut og inn av fengsel og sykehus. -Forkommenhet, UFB, frekventerer lavterskeltilbudene, -Ved utredning, når den først er mulig å gjennomføre, dokumenteres det både dobbel, trippel og eller/kvadruppel diagnose. -Massive bistandsbehov, men elendig evne til å gjøre seg nytte av de tilbud som finnes. -Tiltak på tiltak settes inn, men endringer uteblir eller er kortvarige…. -Alle roper på alle, dersom en først roper : hvem har/tar ANSVARET her…..???

4 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Kommunene roper på spesialisttjenesten, spesialisttjenesten roper på kommunen….  Legg dem inn behandling, så blir alt bra og vi er kvitt dem i det minste den tiden de er inne…..  Gi dem et sted å bo, så blir alt bra……. Hva skjer? Vedkommende møter ikke opp, eller dropper ut etter noen timer…… Boligen herpes, blir ei søppeldynge, et reir og nabolaget går bananas….. Bare han var rusfri, så skulle vi fått alt til…….. Hmmm ikke helt sånn nei? Få i gang en medisinering da, dette løser jo alt?? Tja…. Vel…. Er det det vi ser? Trodde metadon/subutex skulle gjøre ham i stand til å behandles jeg, virker ikke medisinen eller?? Har jo utfordret spesialisttjenesten litt tidligere i dag, og gjør vel kanskje det samme nå overfor sosialtjenesten………. Ris til egen bak  ?

5 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Forankring av rollen som koordinator: Lov om sosiale tjenester kap 6: Særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere. § 6-1. Hjelpetiltak. Gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak, jf. §§ 4-1 og 4-2, skal sosialtjenesten hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. På tilsvarende måte skal det gis råd, veiledning og hjelp til vedkommendes familie. Når det er behov for det og klienten ønsker det, skal sosialtjenesten bistå med å etablere et behandlingsopplegg. Dette opplegget kan blant annet omfatte oppnevning av støttekontakt, etablering av støtteopplegg på arbeidsplassen, andre tjenester etter denne loven og kontakt med primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Kan behovet for egnet institusjonsplass ikke dekkes, skal sosialtjenesten om nødvendig sørge for midlertidige tiltak. Sosialtjenesten skal følge opp klienten i behandlingsopplegget gjennom samtaler og om nødvendig hjemmebesøk, og ved å legge til rette nødvendige tiltak ved avslutningen av et eventuelt institusjonsopphold. Sosialtjenesten skal utarbeide tiltaksplan for rusmiddelmisbruker som er i institusjon etter vedtak med hjemmel i §§ 6-2 eller 6-2a. Kongen kan gi forskrifter om innholdet i tiltaksplanen.

6 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Både lov, føringer og rusreform tillegger det koordinerende ansvaret for hjelpetiltak rundt rusmisbrukere til sosialtjenesten i kommunen.  gjelder både før, under og etter ”avsluttet behandling” Det understrekes også samtidig at kommunen ikke er alene om å ha et ansvar. Økonomisk sosialhjelp er ikke er kriterium her, for den som måtte tro det…… Legg merke til: -Andre tjenester etter loven og linken til tjenestekapitel 4. -praktisk bistand og opplæring, -Støttekontakt -plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester. Gir tilgang til verktøy og kommunale aktører som allerede har stor kompetanse mht. å jobbe med tilrettelegging/ivaretakelse. Gir mulighet til å kombinere de gode løsninger som finnes ifht. ulike problemstillinger innen både sosial og innen helse.

7 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Muligheter for bruk av tilbakehold etter § 6-2  utrede, tilrettelegge og motivere for frivillig behandling. MERK: loven er fra 1993…… i disse dagers fokus på behov for samhandling, fragmenterte tjenester og mangel på koordinering er det jo litt snålt at man ikke tar på ansvar det man har bestemt og videreført? Eks på et konkret verktøy: forslag til henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling  utarbeidet for å sikre en forankring hos både fastlege og sosialtjeneste allerede for saken kommer til VUT.

8 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Hvorfor tenke forankring: Sosialtjenestens før, under og etter ansvar i kombinasjon med fastlegerollen sikrer i utgangspunktet en kontinuitet i prosessjobbingen  helhet og sammenheng. Tankegangen om at 1. linjen ber om bistand fra 2. linjen som igjen evt. ber om forsterket innsats fra 3. linjen har fungert for oss - er det ”ideelle” utgangspunktet, gir tydelighet og gir mulighet for sløyfer. Kommunen, fastlegen og spesialisttjenesten er alle med sine ressurser og begrensninger tilstede i utformingen av arbeidet fra dag en – gir realistiske utgangspunkt og prosesser en kan stå for. Gir mulighet for å iverksette spesialisthelsetjenestens føringer om til praktisk handling ”der ute”  kompetansehevende for alle parter. Gis tilgang til og muligheter for finsliping av innsatsen til aktører med stor kompetanse mht. å jobbe med tilrettelegging/ivaretakelse. Fokus på samordnende og koordinerte tjenester fra første steg – forankret i en ”overordnet” og samlende IP  for denne målgruppen vil de kommunale tjenester stå sentralt.

9 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad For aktører på utsiden av sosialtjenesten gir jo kjennskap til sosialtjenestens lovpålagte ansvar ift målgruppen en enkel vei inn i kommunens systemer. -Hvorfor sitte på pasientene i spesialisttjenesten uten å trekke inn kommunen før den dagen de skal ut?? -Hvorfor stå alene med pasienten på legekontoret? Man oppnår ikke endringer i utfordringene ift målgruppen ved å stå alene på hver sin tue  behov for tverrfaglig jobbing i praksis.

10 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Fastlegen : Har ofte hatt kontakt med brukeren før oss  viktig historikk. Har ofte hatt kontakt over lengre tid  hva som er forsøkt og med hvilke resultater. Kan terminologiene - språket som ofte brukes  Viktig henviser, også akutt, ift tutor. Ivaretar helse og oppfølging av denne - ofte svært syke/”krevende somatisk”….. Viktige områder å ivareta, vanskelig å stå med alene. Kan helse, og er gode på dette. Viktige ift overformynderiet, forvaltning, søknader, trygdespørsmål, osv, osv. Ivaretar medisinkompetansen i gruppa. Blir lyttet til, ordene veier tungt. Må være tydelig på sin rolle og sine premisser for deltagelse i samhandlingen.

11 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Utrede, diagnostisere, funksjonsvurdere…….. En hovedoppgave for spesialisttjenesten i dag, men må sees i sammenheng med historien ”der ute” både før og etter at testing er utført. Et avgjørende element i- og en viktig aktør i samarbeidet!!! Må bli gode/bedre på dette med utarbeidelse av individuelle funksjonsvurderinger som skisserer: livsområder med bistandsbehov, anbefalinger for ivaretakelse, og ikke minst fokusere på, dra frem og gjøre seg nytte av de ressurser som finnes hos den enkelte. Rett og slett: hva betyr det for akkurat deg å ha denne diagnosen, + denne, sett opp mot det å ha et aktivt rusmisbruk og med det livet du har hatt frem til nå? I en ressursorientert - og ikke sykeliggjørende tilnærming. Å kunne målrette innsatsen; styrke det en er god på og sette inn tiltak der det trengs…… En funksjonsvurdering er et arbeidsredskap som hele veien må oppdateres ut fra de erfaringer som gjøres i praksis. Et eks. på at teorier og praksis må utfylles – og sees i lys av hverandre. Gir noen forklaringer på den atferden en ser – empati et sentralt element i all behandling – hvordan klare å ha empati med noe en ikke forstår?

12 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Hjelpevergen En frivillig ordning, søkes via overformynderiet i kommunen. - kan oppnevnes for myndige personer som p.g.a. sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming ikke kan vareta sine anliggender. - er i hovedsak vedkommendes økonomiske forvalter og rettslige representant. - kan oppnevnes for å ivareta den hjelpetrengendes interesser i sin alminnelighet. I vår jobbing: definert til mer enn økonomistyring. Hovedfunksjon å sikre at arbeidet som utføres ivaretar brukeren på en fullgod måte. Alt jeg som koordinator sender ut, utarbeider av planer etc, klareres med hjelpevergen som i de fleste tilfeller er advokat. I mangel på bruk av ”tvang” må man bruker samtykke/brukermedvirkning for å etablere rutiner for håndtering – en balansegang som må kvalitetssikres. ”Papegøyen” på skuldra som roper varsko, eller aktiv deltager i gruppa.

13 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Koordinatorrollen. Forholdet oppdragsgiver og koordinator. En relasjonell utfordring av dimensjoner, og har ikke særlig god erfaring med at den tres ned over hodet på en… Ideelt sett en rolle man velger å påta seg og som man kvalifiserer seg for gjennom relasjonen til oppdragsgiver i prosess. Bør spørre seg: er dette en jobb jeg ønsker og vil påta meg, er jeg i stand til å stå for det jeg drar i gang? Har jeg den nødvendige rolleforankring og backing? Veiledning? Begrepsbruken i seg selv svært klargjørende, ansvarliggjørende og relasjons skapende  et eierforhold til ”prosjektet”  ”støydempende”. Behov for et differensiert utgangspunkt, basert på den enkeltes funksjonsnivå. Metodikken som tas i bruk, må tilpasses deretter. Fasiter finnes ikke!! Tenk casemanagement metodikk med fokus på integrert behandling av både psykiske lidelser og rusmisbruk….

14 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Mandat En gjensidig avklarende og forpliktende skriftlig avtale mellom oppdragsgiver og koordinator. Skisserer hvilken fullmakt koordinator har, samarbeidet som er etablert, hva oppdraget går ut på og hvordan samarbeidet skal avsluttes. ”Spilleregler” oss imellom må gjennomgås og spikres: Forutsetninger vi begge jobber under. - Gjensidig oppsigbar rolle. - gjensidig folkeskikk og ærlighet. Min tid med min koordinator. Hva har skjedd siden sist, behov for korrigeringer, en gjennomgang av utførelsen av oppdraget koordinator har påtatt seg fra oppdragsgiver. Kvalifisering ift hverandre - bygge og styrke relasjonen. Tørre å utfordre – begge veier. Fokusere på å forebygge tilbakefall, mestring på nye arenaer, minne på og minne på, snakke ned og snakke ned…… Klare å avlede når det er behov for det, fokusere på det vi er her for i dag. Klare å stå i kaoset…… og evne å la seg utfordre.

15 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad ”Ansvarsgruppe” -Opprettes ut fra behov og ikke som en ”automatisert” regel. -Er en metode for samhandling for måloppnåelse og ikke et sted hvor man kaster stein på hverandre. -Et minimumskrav: opprettes formalisert med avklart målsetting og med hvem som har hvilken rolle/hvilket ansvar. Saksgang: Invitasjon til et samarbeidsmøte  presentasjon av problemstilling, bistandsbehov  er ansvarsgruppemetodikk aktuelt  hvem skal med og med ansvar for hva  formalisering. -Ansvarsgruppe kan fungere uavhengig av brukerdeltagelse såfremt dette er avtalt på forhånd. -Ift. målgruppa: skulle man stoppe opp i arbeidet fordi bruker er ”utilgjengelig”?? -Er det ikke nettopp når kaoset er som verst at det virkelig er behov for å ta i et tak? -Skisser gjerne regler for handling ved ”ikke tilstede” eller for avslutning av ansvarsgruppa i selve avtalen. -Bli enig om ”skjermingsregler”- både ift pasienten og gruppemedlemmene.

16 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Individuell plan. -Noe enkelt som har blitt gjort komplisert?? -Fasitpreget, standardisering, mer systemtilpasset enn brukertilpasset? -Ulike utgangspunkt i de forskjellige lovverk………… -Til og med egne veiledere for hvordan de skal etableres…… MEN: -En nødvendighet, et glimrende samlende verktøy, men må levendeliggjøres og brukes! -Tidsbestemte planer, hvor referatene er oppsummeringene/evalueringene, hvor planene oppdateres 1-2 ggr i året. -Skisserer rammene for samhandlingen. -Bruk tid, og ikke: i dag skal vi lage IP`n din, for så å styrte brukeren gjennom hindrene. -Gi utfordringer!!! Hjemmelekse: - hva er det du ønsker å bruke resten av ditt liv på? Hva vil du oppnå?

17 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Trekk erfaringer fra Løft, metoden passer bra inn. Se på IP`n som rammeverket, bruk vedlegg!! Eksempler på viktige verktøy: Hvem snakker jeg med hva om. En oversikt over hvem som har med hva å gjøre, med kontaktinfo, osv. Et vedlegg til IP og alle rundt brukeren har en kopi av denne. Betyr for eksempel at spm om medisiner adr. til legen og at hjemmesykepleien ikke går inn i slike diskusjoner. Demper støy…. Viser til hva som er avtalt. Kriseplaner. Dersom en vet at situasjoner kommer til å oppstå, legg planer for håndteringen av dem på forhånd! Forankre planene, sikre lojalitet. -rusepisoder, hvem kontaktes, hva gjøres… -brudd på avtaler, hvem kontaktes, hva gjøres…. -trusler, utagering, hvem kontaktes, hva gjøres… -ved bekymring, hvem kontaktes, hva gjøres….

18 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Økonomistyring, kan omhandle: Frivillig forvaltning Tvungen forvaltning etter ”folketrygden” Direkte trekk i trygd (husleie) Frivillig hjelpeverge. Umyndiggjøring - vergemålsloven. Kan være svært støyende….. kanskje det mest støyende?? Tips: skisser en forvaltningsavtale, som gjøres tilgjengelig via IP, slik at alle ser hvordan oppsettet er…... Skissere innholdet i/sette opp planer for: - medisinering, hjemmesykepleie, oppfølging, utarbeidelse av dags- ukeplaner osv….. Men dette tar Martha mer om etterpå…..

19 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Utfordringer: -Tydeliggjør de involvertes roller, anerkjenn denne, forstå den enkeltes utgangspunkt og kutt nå ut steinkastingen en gang for alle! -Tenk ”kvalifisering” av både bruker og system; vi starter på ”bunnen” og bygger stein på stein, på stein…… -Ting tar den tiden de trenger å ta, sånn er det bare….. -Legg ”tiltakskåtheten” til side, tenk utforskning  bli kjent med hverandre, hva er utgangspunktet vårt, hva er utfordringene her, bistandsbehovene, hvem representerer hva, husk/få frem historien. -Få utredningene gjennomført, diagnosene fastslått, utarbeid en individuell funksjonsvurdering, bruk denne aktivt, skap rom og vilje for å gjennomføre dette i praksis. -OG hør på hva som faktisk blir sagt…… -tiltak settes i gang dersom det dokumenteres et behov for dem og ikke bare fordi de faktisk finnes! -Når ting ryker, er det ofte for at vi har tutet frem i kjent stil…..

20 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Tenk alternativt og individuelt– det å kopiere andre – bruke ”fasiter” fungerer stort sett ikke i praksis…… Diagnoser/funksjonsvurderinger/bistandsbehov skisseres ut fra en ressursorientering og ikke som en sykeliggjøring! Strukturer må være klare og på plass før brukeren går inn i dem. Legges på forhånd- og innføres ikke i ettertid. Alt klarert med bruker og hjelpeverge på forhånd. Start med ”ekstrem” struktur og endre heller på denne når det viser seg at behovet ikke er tilstede. Samhandlingen med pasient, spesialisttjeneste, fastlege osv på denne måten vi snakker om her har gitt meg mange svar på hvorfor utprøvde tiltak ikke har fungert! Og er det noe pasienten har møtt, er det tiltak…. Har bekreftet behovet for en differensiering/individuell tilpasning av metodevalg og tiltak i hvert enkelt case. ”Se bak den ytre fasade…… og det som støyer mest” Har gitt mange innspill på hvordan samspillet mellom aktørene i hjelpeapparatet burde og kunne være.

21 Den Umulige Bruker- Okt Av Per-Willy Ormestad Og ikke minst har det vïst hvor viktig det er å løfte nesa opp og finne nye viktige arenaer for samhandling/tilstedeværelse: - å bruke rettssystemet når det er nødvendig og hensiktsmessig. Å sette seg inn i Kriminalomsorgen og den store reformen som har skjedd/skjer her, bla. innen fengslet. -å bruke tiden under soning best mulig! En kjempe arena for kontaktetablering, utredning, planlegging, osv. -fins jo alternative soningsformer som kan være relevante her.. § 12, overgangsboliger, osv. Takk for oppmerksomheten og over til Martha sånn at hun kan få utfordringen med å lande det hele  ?


Laste ned ppt "Den Umulige Bruker- Okt.2009. Av Per-Willy Ormestad Bærekraftig samhandling. -noen tanker og erfaringer for samhandling med og rundt ”den umulige bruker”."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google