Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Redaktørplakaten – en god plattform å stå på? Institutt for Journalistikk Redaktørkurs 17.-19. november 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Redaktørplakaten – en god plattform å stå på? Institutt for Journalistikk Redaktørkurs 17.-19. november 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Redaktørplakaten – en god plattform å stå på? Institutt for Journalistikk Redaktørkurs november 2008

2 Uten redaktør I  ”De fleste redaktører og mellomledere (vel 680) i norske medier er medlem av Norsk Redaktørforening som ikke er en fagforening, snarere en interesseorganisasjon for redaktørenes og mellomledernes interesser.” Norsk Redaktørforening  (Wikipedia, kl 19.00)

3 Uten redaktør II  De fleste ansvarlige redaktører og en stor del av mellomlederne i norske medier er medlemmer av Norsk Redaktørforening (ca 750 medlemmer per november 2007). Norsk Redaktørforening er ikke en fagforening, men en forening som jobber for å ivareta blant annet den redaksjonelle frihet og uavhengighet, herunder redaktørenes interesser.Norsk Redaktørforening  (Wikipedia kl 19.10)

4 Forspill i galskap og utroskap  Johann Friedrich Struensee  Christian VII  Opphevet all sensur i september 1770  Innstrammet i 1771  Struensee mistet hodet i 1772

5 Redaktørplakaten – et forspill  ”…ansvarlig redaktør (skal) ikke la seg påvirke av styrets eller styremedlemmers særinteresser i forhold som vedrører redaksjonelle spørsmål.”  (Harry Harssons avtale da han ble redaktør i Østlandets Blad i 1947)

6 Mer forspill…  Styrets formann ble etter kort tid involvert i en konflikt om levering av halm, og ba Harsson om å gå ut med en oppfordring som forsvarte hans interesser.  Harssons svar: ”Gå hjem og les bestemmelsene i min kontrakt!”

7 Kringvernet om rollen  Redaktørplakaten – vedtatt i 1953  Avtale mellom utgivere og redaktører  Gir redaktøren frihet fra eierinngrep  Gir redaktøren de nødvendige fullmakter til meningsfrihet  Gir redaktøren de nødvendige fullmakter til å styre  Utfylles av ”Veiledende normer”

8 Hva er en redaktør?  ”Redaktørinstituttet; prinsippet om redaktørens uavhengige forvaltning av ytrings- og informasjonsfriheten gjennom massemedier, med mandat fra eier, med selvpålagte samfunnsoppgaver som fri informasjons-formidling, kritisk granskning av makthavere og mangfold i meningsdannelse – og med juridisk ansvar bare overfor lov og domstol”  (Nils E. Øy, NRs årbok 1998)

9 Og hvem er redaktør? ”Ved redaktør av et blad eller tidsskrift forstås i dette kapitel den som treffer avgjørelse om skriftets innhold eller om en del av dette, enten han betegnes som redaktør eller som utgiver eller på annen måte. ” (Straffelovens § 436)

10 Redaktøransvaret Redaktøren av et blad eller tidsskrift straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder såfremt bladet eller tidsskriftet offentliggjør noe som ville ha pådradd redaktøren straffansvar etter noen annen lovbestemmelse om han hadde kjent innholdet. Dog er han straffri såfremt han godtgjør at det ikke kan legges ham noe til last med hensyn til kontroll med innholdet av skriftet eller tilsyn med eller rettledning eller instruks for hans stedfortreder, medarbeidere eller underordnede. (Straffelovens § 431)

11 Hva ønsker vi å være?  Å være redaktør er et moralsk prosjekt  Et ”ønske om å bedre journalistikken”  Et ”ønske om å være dagsordensetter” Et ”ønske om å utøve lederskap”  Mer kollektive enn individuelle verdier (Fra Status Redaktør 2000 – NR)

12 Hva ønsker andre?  Eierne definerer den ideelle sjefredaktør som en som har god økonomisk styring, evner å øke opplaget eller oppslutningen og som er flink til å delegere og lede gjennom andre.  Journalistene vil ha en god kommunikator og inspirator, med stor journalistfaglig styrke og kompetanse, god kontakt med tillit- svalgte og som er flink til å treffe avgjørelser.

13 Supermennesket? ”Egentlig er det umulig for ett enkelt menneske å være alt det den moderne redaktør skal være. Langt på vei må man være selveste Supermann for å mestre det som kreves av en redaktør i en tid da redaktørrollen er under sterkere press enn noensinne.” (Marit Haukom, tidligere NR-leder)

14 Oppgave I  Hvilke er de viktigste utfordringene du i det daglige står overfor som redaktør?  Hvordan kan disse eventuelt relateres til Redaktørplakaten – og på hvilke punkter?

15 Den ideelle fordring ”En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øyet. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet” (Redaktørplakatens 1. Avsnitt)

16 Og det kan være så mangt… ”En avis i min hånd ville være en en svøpe for byen og en fornøyelse for landet”. (Alexander Kielland da han overtok Redaktørstolen i Stavanger Avis)

17 Den frie debatt ”Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. (Redaktørplakaten 2. Avsnitt)

18 Redelighet ”Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for leseren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger.” (Redaktørplakaten 2. Avsnitt)

19 Fri og uavhengig… ”En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret.” (Redaktørplakaten 3. avsnitt)

20 Eiernes domene  Konsept – type redaksjonelt produkt  Format  Frekvens – hyppighet  Budsjett  Stillingshjemler  Dekning – målgruppe  Trykk - distribusjon

21 En fri og uavhengig ledelse… ”Skal det være hodet eller portemonæen som skal være den ledende kraft i pressen” (Morgenbladet på lederplass i en kommentar til konflikten i Verdens Gang mellom styreformannen, sakfører Madsen, og den ansvarlige redaktøren, Olaf Anton Thommessen, 1910)

22 Selvmordsklausulen…  ”Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning.”  (Redaktørplakaten 3. avsnitt)

23 ”Vi ble ikke enige om hva slags avis jeg skulle lage… Da jeg ikke lenger følte at jeg kunne stå inne for mitt redaksjonelle prosjekt, valgte jeg å gå av.” ”En redaktør må ha et redaksjonelt prosjekt. Ellers blir man bare bedriftsleder.”

24 ” - Altaposten har vært en OK eier, men nå synes jeg de går over grensen. Han har alarmert de andre eierne: Norske samers riksforbund og Norske reindriftssamers landsforbund.”

25 ”Tidligere i uka hevdet Mikkel Gaup at han hadde de ansatte i ryggen i sin mistillit mot styret. Nå er konklusjonen en annen.” ”- Vi mener han bør vurdere sin stilling når han ikke er enig med sine arbeidsgivere, sier Aili Keskitalo fra NSR.”

26 DN

27 Det hele og fulle ansvar…  ”Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.”  (Redaktørplakaten 4. avsnitt)

28 Redaktøren leder…  ”Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. ”  (Redaktørplakaten 4. avsnitt)

29 Redaktøren kan delegere…  ”Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter.  (Redaktørplakaten 4. avsnitt)

30 Under press fra mange hold  Fra eiere  Fra myndigheter  Fra annonsører  Fra lesere  Fra ansatte  Fra politikere  Fra organisasjoner

31 Redaktører under press? En undersøkelse av ansvarlige redaktørers forhold til eiere og annonsører Norsk Redaktørforening 2006

32 Hvordan opplevde du det økonomiske kravet fra eierne i 2005?

33 Har det økonomiske kravet, målt som prosent av omsetning, blitt endret i løpet av de tre siste årene?

34 Har det vært endring av forholdet mellom bemanning og redaksjonell produksjon i løpet av de siste tre årene?

35 Har det hendt i løpet av de siste tre årene at annonsører har prøvd å påvirke redaksjonens dekning av enkeltsaker?

36 Redaktøren – uansett sjef?  Redaktøren ivaretar ”kjernefunksjonen”  ”De øvrige funksjoner i en mediebedrift kan – satt på spissen – betraktes som tilleggs- og støttefunksjoner til dette.”  (Pål W. Lorentzen 1999)

37 Litt opphøyet…  ”Siden journalistikken er en dominerende kvalitet ved mediet som produkt, så bidrar dette til å gi redaktøren og redaksjonen en opphøyet status i forhold til de øvrige avdelinger i medieorganisasjonen.”  (Svennik Høyer i Maktutredningen)

38 Juridisk teori  ”Det er neppe tvilsomt at redaktøren, gjennom Redaktørplakaten og Vær Varsom- plakaten mv har en rettsbeskyttet stilling rundt sitt virke som redaktør. De rettigheter og plikter redaktøren her er innrømmet har etter vårt syn rettslig status som ikke kan fratas redaktørene uten endring ved lov.”  (Gulbrandsen og Risvand i ”Redaktørens stilling i aksjeselskaper” – rapport for NAL 1999)

39 Oppgave 2 Hva legger du i følgende formuleringer: 1. ” …ha frie mediers ideelle mål for øyet.” 2. ”… fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling.” 3. ”… en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger …” 4. ” Kommer redakt ø ren i ul ø selig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. ” 5. ”…er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. ” Hvilken praktisk betydning kan disse ha for deg i din hverdag som redaktør?

40 Redaktørplakaten i retten  Agderposten  Billedbladet NÅ – 1994  Rogalands Avis – 1996  Norges Blinde – 1998  + mange saker som ikke kommer så langt

41 Agderposten 1972  ”…Agderposten forbeholdsløst…anser seg bundet av Redaktørplakaten, med den følge at den styringsrett avisens styre utøver – i kraft av plakaten – er underkastet den begrensning at styret ikke gjennom direkte henvendelse til eller kritikk av de redaksjonelle medarbeidere kan gripe inn i sjefredaktørens og redaksjonens faglige eller journalistiske virksomhet”  (Arbeidsretten etter søksmål anlagt av NJ)

42 Billedbladet NÅ 1994  ”Redaktøren er også ansvarlig utad for de ansattes handlinger og det må slik retten ser det være en naturlig forståelse av plakaten at redaktøren har en eksklusiv rett til å velge sine medarbeidere og ha kontakten med disse”.  (Oslo namsrett i uttrykt kjennelse)

43 Tønsbergs Blad boplikt

44 His masters voice…  ”Tønsbergs Blad har i Rygh- saken aldri på en tydelig måte trukket sin usanne påstand tilbake. Det kunne den ha gjort – og jeg mener den burde ha gjort det.”  (Halvor Stenstadvold, styreleder i Orkla Media i kommentar-artikkel i TB)

45 …og et saftig tilsvar  ”Gårsdagens kommentar …kan varsle om en ny tid, der aviseieren ikke lenger vil holde fingrene fra fatet”.  ”…denne hårfine balanse (har) styrelederen i Orkla Media AS…forrykket”.  (Tønsbergs Blads leder)

46

47 Oppgave 3  Har ditt medium/bedrift målformuleringer (vedtekter, strategidokumenter e l) som redegjør for forholdet mellom redaktør og eier, eller andre forhold av betydning for utøvelsen av redaktøransvaret?  På hvilken måte relaterer disse seg eventuelt til Redaktørplakaten?  Er det punkter du savner i plakaten – eller er det punkter du kunne tenke deg formulert annerledes?

48 Tinius taler: ”Som eier er jeg ikke fratatt retten til å mene noe om avisene. Det er heller ikke forbudt for en eier å mene noe med sin avis, men han må ikke i det daglige påprakke redaksjonen sine meninger. Mange mener visstnok at en eier ikke har rett til å være redaktør, men det er en total misforståelse. En eier må bare ikke tro at han er redaktør hvis han ikke er det, for vil han først være redaktør, da må han også være det.” (Tinius Nagell-Erichsen )

49 Edda Media - prinsipper  Edda Media er forpliktet til å forsvare ytringsfriheten, pressefriheten, informasjonsfriheten og demokratiets grunnverdier. Edda Media vil på dette grunnlaget respektere den enkelte publikasjons identitet og lokale tradisjon og vil, uavhengig av publikasjonens ideologiske grunnsyn, forsvare og støtte dens frihet og uavhengighet.  ( Publisistiske prinsipper – Edda Media)

50 Edda Media – prinsipper II  Edda Media respekterer den frie journalistikkens grunnprinsipper og vil innenfor rammen av så vel den enkelte publikasjons formålsbestemmelse som felles redaksjonelle prinsipperklæringer forsvare redaktørens uavhengighet. Verken offentlige myndigheter, eiere, annonsører eller noen annen interessegrupper har rett til å gripe inn i denne.  (Publisistiske prinsipper – Edda Media)

51 NRKs prinsipper  NRK skal være redaksjonelt uavhengig. NRK skal verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Virksomheten skal preges av høy etisk standard og over tid være balansert. Saklighet, analytisk tilnærming og nøytralitet skal etterstrebes, jf. bl.a. prinsippene i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten.  (Fra forslaget til ”NRK-plakaten”

52 A-pressen – prinsipper I  ”Gjennom redaktørplakaten og de etiske normene har dagens medieeiere frivillig avgitt deler av sin styringsrett”  ”Summen av dette er en sterkt etisk/juridisk, men også like sterkt kommersiell begrunnelse for et sterkt redaktørinstitutt. Vår etterprøvbarhet kan bli en av avisens viktigste kvaliteter.” (A-pressens grunnsynsutvalg)

53 A-pressen – Totalkonseptet  Formålsparagraf og grunnsyn – Eieren  Grunnkonseptet – Eieren  Redaksjonelt program – Redaktøren  Presentasjonsvirkemidler – Redaktøren  Merkevaren – immaterielt – Redaktøren  (Konsept lokalavis – A-pressen 2003)

54

55 A-pressen: Ansvarsfordeling I  Konsernsjefen: - Samarbeid med andre medier - Interaktivitet og stoffutveksling - Valg av nyhetsbyrå - Valg av annonsesamkjøring - Redaksjonelle hovedelementer  (Konsept lokalavis – A-pressen 2003)

56 A-pressen: Ansvarsfordeling II  Lokalt styre: - Nedslagsfelt - Type avis (nisje, målgruppe) - Utgivelsesfrekvens - Format (sidestørrelse og årlig sidetall)  (Konsept lokalavis – A-pressen 2003)

57

58 Sagt om Konsept lokalavis  ”Det er et spørsmål om hvor mye reell frihet redaktøren får når A- pressen legger så klare føringer på den redaksjonelle siden”.  ”Det er oppsiktvekkende at de to konsernene har så ulik tilnærming”.  Trond Idås, NJ, til Journalisten)  ”Aldri tidligere har så mange aviser på én gang fått såpass detaljerte rammer. Det betyr ikke at rapporten bryter med prinsippene i Redaktørplakaten, men man kan diskutere hvor klokt det er.”  Nils E. Øy til Journalisten

59 På den annen side…  ”Jeg kan vanskelig tenke meg at andre eiere ville akseptere at redaktører kaster ut innenriks- og utenriksstoff fra avisa – det er en eierbeslutning”  ”Grunnsynsutvalget mente at bredt anlagt livsløpsstoff er konsept”  (Jan-Erik Larsen til Journalisten)

60 Med lov skal landet bygges  ”Innanfor ramma av grunnsynet og føremålet til verksemda skal redaktøren leie den redaksjonelle verksemda og ta avgjerder i redaksjonelle spørsmål.  Eigaren av medieføretaket eller den som på eigaren sine vegner leier føretaket, kan ikkje instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål, og kan heller ikkje krevje å få gjere seg kjend med skrift, tekst eller bilete eller høyre eller sjå programmateriale før det blir gjort allment tilgjengeleg.”  (§ 4 i Lov om redaksjonell fridom)

61 • ”Redaktørplakaten er en integrert del av medienes selvreguleringssystem. Å lovfeste redaktørplakaten, kan bidra til å forrykke helheten i systemet.” • ”Vi er altså alle potensielle utgivere, hvilket vil si at en begrensning i utgivers frihet angår oss alle.” • ”…man skal vokte seg vel for å lage ’tomme’ lover; å gjøre det undergraver den almenne respekt for lovene”. (Helge Rønning i DN )

62 Den virkelig frie redaktør… ”Profesjonelle ledelsestester viser at jeg overhodet ikke tar instrukser” Arve Solstad tidligere Dagblad-redaktør


Laste ned ppt "Redaktørplakaten – en god plattform å stå på? Institutt for Journalistikk Redaktørkurs 17.-19. november 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google