Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan søke forskningsmidler? NVU-konferansen 14.-15.3. 2005 Thorleif Hjeltnes.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan søke forskningsmidler? NVU-konferansen 14.-15.3. 2005 Thorleif Hjeltnes."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan søke forskningsmidler? NVU-konferansen Thorleif Hjeltnes

2 Innhold •Definisjon - avgrensning •Steder å søke: Programmer •Noen prosjekt •Erfaringer –Nettverk –Rolle som prosjektleder –Rolle som medarbeider –Utlysning –Søknad –Work packages / workplan / arbeidsfordeling –Kontrakt, gjennomføring og rapportering –Bruk av teknologi i samarbeid –Evaluering –Resultatspredning (Disseminering)

3 Definisjon - avgrensning •Kun prosjekt innen området e-læring, IKT og læring •Forskning = FoU •Eksempler hentet fra EU-prosjekt

4 Steder å søke - programmer •Norge –Norgesuniversitetet (SOFF): –ITU: –NFR (Høykom): •EU –Interreg III: –Socrates / Minerva: –The e-learning initiative: x_en.html –Leonardo: –EU’s 6. rammeprogram: kning&menuName=Pro_Int_EUforskning

5 Noen prosjekt 1/3 •SOFF –NITOL – Noregsnettet med IT i Open Læring (HSH, NTNU, HiA og HiST), SPLEIS, ELITe •Interreg IIIA –DoIT – Distriktsorientert IT (HiST, HiNT og MHS) –UFEME: Utvikling av et fjernundervisnings-basert etterutdanningsprogrami miljøledelse og entreprenørskap (HiNT, HiST, NTNU og MIUN (Mitthøgskolan))

6 Noen prosjekt 2/3 •Socrates Minerva (ODL) –MECPOL, Do ODL, EuroCompetence, E-LEN •The eLearning initiative –MENU - Models for a European Networked University for e-learning, –QUIS – QUality, Interoperability and Standards in e-learning,

7 Noen prosjekt 3/3 •Leonardo –Neworkers - New Models for the enhance- ment of ODL use in life-long learning of workers (11 – partnere i 11 land ) •EU’s rammpeprogrammer (EC DELTA Programme) –JITOL – Just in Time Open Learning: •Starten på vårt internasjonale prosjektsamarbeid •Prosjekteier: University of Lancaster –HYDRIV (5. RP) Development and implementation of novel Imaging Velocimetry techniques suited to large scale hydraulic facilities

8 Nettverk •Prosjektene skal som regel (alltid) gjennomføre et stykke FoU-arbeid ved hjelp at et nettverk. Nettverksbygging er ofte et delmål – og – den europeiske dimensjon oppnås gjennom samarbeid på tvers av landegrenser, språk og kulturer. •For deg som søker innebærer det at du trenger et nettverk!!

9 Partners in the MECPOL-project •Høgskolen Stord/HaugesundHøgskolen Stord/Haugesund •University of LancasterUniversity of Lancaster •University of SheffieldUniversity of Sheffield •National Technical University of AthensNational Technical University of Athens •Binary LogicBinary Logic •Høgskolen i AgderHøgskolen i Agder •Høgskolen i Sør-TrøndelagHøgskolen i Sør-Trøndelag •Norges Teknisk-Naturvitenskaplige UniversitetNorges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet

10 •Partners: •Agder CollegeAgder College •Mid Sweden UniversityMid Sweden University •Technological Educational Institution (T.E.I, Thessaloniki)Technological Educational Institution (T.E.I, Thessaloniki) •University of RomeUniversity of Rome •University of GreenwichUniversity of Greenwich •University of SheffieldUniversity of Sheffield •The research foundation TISIPThe research foundation TISIP

11 Eksempel : MENU-nettverket Partners • HSH • TISIP • HiA • NTNU • TEI • NTUA • UoR • UoG • FVU/UTu • HiK • UPV HSHTISIPHiANTNUTEINTUAUoRUoGFVU/UTuHiKUPV

12 Nettverk •Både person (kjemi) og institusjon er viktig, tillit til at arbeid blir gjordt i rett tid. •Geografisk spredd, dvs en miks fra skandinavia, sentral- europa, sør-europa og nå, øst-europa (de nye landene). •Nye prosjekt sub & supersett av gamle nettverk •Kunskap om nettverkets kompetanse og interesser er viktig dersom en hurtig skal få fram søknader. Som regel en hovedsøker og initiativtaker som inviterer med partnere. Det er som regel ikke tid og penger til å etablere nye nettverk før en søknad skal skrives. •Over tid bygger en opp en fagkompetanse og et rennomé som gjør at en blir invitert med i nye prosjekt og nye nettverk, eksempel : Neworkers

13 ”It’s nice to be a project leader”, Bob Lewis - JITOL •Prosjektleder (PL) må være klar på søknadstidspunktet. (Spesielt med Interreg, trenger både norsk og svensk prosjektleder...). PL må forankre prosjektet i egen institusjon, på institutt-, fakultet- eller institusjonsnivå. Institusjonen blir kontraktsansvarlig. •Prosjektleder må vurdere behovet for intern støtte til regnskap. NB Euro-konto er som oftes nødvendig for å unngå valuttarisiko! •Prosjektleder vil være den som fronter prosjektet i forhold til programmet. Dvs må delta på møter, produsere rapporter, stå for ”markedsføring” og resultatspredning. •Søkerinstitusjon / prosjektleder er ansvarlig for resultatoppnåelse og at budsjettet holdes i forhold til programmet, dette ansvaret må videreføres i Partnerkontrakter til de øvrige partnerne i nettverket. •Prosjektleder må fremme en god arbeidsmoral i nettverket. Prosjektarbeid er ofte en tilleggsaktivitet for de som deltar og det kreves derfor betydelig motivasjon og (av og til) press for å få fram resultat i tide i konkurranse med andre aktiviteter. NB Skandinavia ferierer i Juli og resten av Europa i August!

14 Prosjekt medarbeider / partner •Det er betydelig lettere å komme med i et prosjekt enn å skrive egen søknad. •Det som vanligvis trengs på søknadstidspunktet er: –En CV for din institusjon (kort og relevant i forhold til det det søkes om) –En CV for deg selv + andre fra din institusjon –Et letter of intent (som regel får du tilsendt et utkast) •Prøv å være en pliktoppfyllende partner, dvs produser det du har lovet i rimelig rett tid. •Et skritt på vegen for å bli prosjektleder selv er at du påtar deg ansvar for en arbeidspakke (work package) – det er lærerikt.

15 Utlysning •Utlysningsteksten er veldig viktig. Den må sees på som en bestilling!! Hva er vektlagt? Eksempel fra eLearning initiative: For the purpose of this call, proposals must address one or more of the following priorities: •Quality in e-learning, interoperability and the use of technical standards Søknaden QUIS tar utgangspunkt i nettopp dette, plus, Cost effectiveness of e-learning og Joint studyprogrammes Dette var ok for oss siden vi er interessert i og har jobbet mye med dette. NB – det er også meget viktig at arbeidet kan fordeles på en gruppe der hver partner for hovedansvaret for hver sin (selvstendige) del.

16 Søknaden •Søknaden består ofte flere skjema som etterspør mange detaljer. Viktig å sette i gang prosesser for å samle inn formelle data for alle partnere og få deres Letter of intent. De forlanges som regel i original – det tar ofte lang tid! Husk også å planlegge underskrift fra egen institusjon (direktør, dekan el.lign) •Prosjektbeskrivelsen – ofte er den forhåndsdefinert, med angivelse av sidetall pr spørsmål. NB – ikke gå ut over dette – de som evaluerer har mye å lese og trenger korte presise beskrivelser av hva du vil gjøre og hvordan. Du må vise at du kjenner state-of-the-art, at du har et team som tilsammen har nok kompetanse (og geografisk spredning) og en fornuftig styring. •Budsjettet – dette er meget viktig. Finn ut hvilke grenser som gjelder for denne prosjekttypen. Finn ut behovet for egenandeler (typisk 30 – 60%). Reiser – det trengs minimum 2 reiser pr år for å holde normal framdrift, pluss reiser for å møte programledelsen. NB det er egne satser for hotell og opphold i EU som ofte er lavere enn i Norge. Du må ofte oppgi detaljer som du på søknadstidspunktet ikke har 100% oversikt over, f.eks antall sider i rapporter som skal trykkes etc. •NB: Du MÅ HOLDE TIDSFRISTEN

17 Project activities: Workplan WPWorkStart- End In charge 1Establish the Project team, prepare grounds1-3P1-TISIP (all) 2Analyse projects on Quality in e-learning3-9P5-Számalk (p1,p2,p3) 3Develop a QAS to promote a European dimension of e-learning 10-22P5-Számalk (p1,p2,p3) 4Analyse commercial and experimental LMS systems. 3-9P3-UoR (p2, p4) 5Standards for e-learning3-9P3-UoR (p1, p5) 6Quality and Personalisation: Design patterns, Agent technology, etc 10-22P2-NTNU (p1, p3) 7Analyse projects on Cost effectiveness3-9P1-TISIP (p4, p5) 8New models for cost effectiveness10-22P1-TISIP (p4, p5) 9Dissemination, communication: two-way and evaluation 3-24P4-MSU (all) 10Administration1-24P1-TISIP (all)

18 Project activities: Content Stage in life of projectOutputsActivities leading to this output 1Establish the Project team, prepare gruonds Partnership agreement A list projects and products Partner meeting, discussions 2Analyse projects on Quality in e- learning A database of QAS and Qual. in e-learning reportsSurvey, net-based exchange of info. among the partners 3Develop a QAS to promote a European dimension of e- learning. A report: - net based study programmes - best practice for setting up net-base education across language and cultural boarders The Bologna process & quality in e-learning – describe best practice for virtual mobility of students, teachers and knowledge. 4Analyse commercial and experimental LMS systems. State of the art report on managerial, content and pedagogical capabilities. Web-survey, classification schemas and reports, product descriptions, product trials 5Standards for e-learningA repository of standards and an online guide.Seek information from all relevant bodies, web sites etc. 6Quality and Personalisation: Design patterns, Agent technology, etc A requirement specification for a next generation of e- learning system. Experiment with new methods and new technologies, enhance existing standards. 7Analyse projects on Cost effectiveness A report: a) the user perspective b) the provider perspective c) the society perspective Look at relevant case studies and research reports. 8New models for cost effectiveness A model-report based both on a theoretical and a best practise approach. The economy in e-learning, stories of susses and failures 9Dissemination, communication: two-way and evaluation A web site, printed reports workshops, papers for conferences and journals, an evaluation report Assemble information and outputs. Comments and contributions from experts. 10AdministrationProject reports and accountsAdministration of project, funding, accounting

19 Kontrakt – gjennomføring og rapportering •Det hender du får mindre penger enn du har søkt om og at du må redusere på enkelte punkt •Du må forplikte deg på en lang rekke juridiske regler som du ikke kjente til da du søkte •Økonomi og regelverk og regnskap utgjør en vesentlig del av kontrakten. Du får som regel ikke en Euro før tidligst 2 mnd etter underskrift. Noen betaler ikke ut før ca 5-6 mnd etter arbeidet har startet, f.eks. Interreg, noe som betyr at du må ha god likviditet.

20 Gjennomføring og rapportering •Oppstartsmøte, senest en mnd etter at prosjektet har fått tilslag. Det er viktig å få alle partnerne til å bli kjent med hverandre og forstå hva som skal gjøres, evt. justere workplan dersom det er nødvendig •To f-2-f møter pr år nødvendig, pluss nettmøter for å sikre framdrift. •Nettsted må etableres med en intern del for prosjektkommunikasjon og en ekstern del for informasjon og resultatspredning •Parnterkontrakt inkludert krav til rapporering av resultat og økonomi må gjennomgås og aksepteres. Vær forberedt på at de interne rutiner i mange institusjoner kan være omstendelige og tid krevende.

21 Bruk av teknologi i samarbeid •Web-sted er nødvendig, progamansvarlig vil be om tilgang også til intern del. •Mailinglister forenkler arbeidet, ofte er en liste nok •Nettmøter er et godt hjelpemiddel, har brukt Netmeeting og bruker nå Marratech. Det viktige her er muligheten for internasjonalt gruppesamarbeid og enkel framdrift. Logger, referat etc publiseres på intern web. Dette blir en intern ressurs som gradvis bygges opp.

22 Evaluering •Alle søknader må beskrive et opplegg for evaluering. Har prøvd både intern og ekstern evaluering. Evaluering kan gjelde prosessen i prosjektet og forklare eventuelle avvik av resultat i forhold til det som var planlagt. •Prosjekter kan bli evaluert av eksterne som en aktvitet igangsatt av Programmet. Dette kan f.eks. gjelde en resultatspredning på tvers av flere lignende prosjekt etc. Det er viktig for programmet med evaluering for å sjekke at beslutningene var riktig og for å be om mere penger og for å justere kursen av Programmet.

23 Resultatspredning •Hva skal prosjektet produsere? •Rapporter, programvare, guidelines, surveys etc. •Resultat som er nevnt i søknaden må leveres i 3 kopier til Programmet. Avvik kan føre til tap av penger! •Papers – hvilket nivå skal disse ha? Prosjektrapport eller artikkel i tidsskrift med fagfellevurdering? •Foredrag – samme gjelder her Det er som regel opp til prosjektet å sette standarden for Papers og foredrag. NB prosjektet bør også diskutere eierskap og forfatterskap, noen resultat er for navngitte enkeltpersoner, andre bør hele prosjektgruppen ta ansvaret for. Regler om copyright og gjenbruk etc bør stå i Partner-avtalen.

24 Takk for meg LYKKE TIL MED NYE SØKNADER !!


Laste ned ppt "Hvordan søke forskningsmidler? NVU-konferansen 14.-15.3. 2005 Thorleif Hjeltnes."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google