Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Læreren som læringsleder. Den autoriative lærer Den strukturelle siden ved lærerrollen •Tydelige forventninger •Kontroll •Aktiv styring •Gyldige grenser.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Læreren som læringsleder. Den autoriative lærer Den strukturelle siden ved lærerrollen •Tydelige forventninger •Kontroll •Aktiv styring •Gyldige grenser."— Utskrift av presentasjonen:

1 Læreren som læringsleder

2 Den autoriative lærer Den strukturelle siden ved lærerrollen •Tydelige forventninger •Kontroll •Aktiv styring •Gyldige grenser •Struktur Den relasjonelle siden ved lærerrollen •Toveiskommunikasjon •Ser den enkelte •Begrunnende •Respekt •Ivaretar de sosiale prosessene X X Autoritær X Ettergivenhet

3 To prinsipielt forskjellige linjer å angripe læringsledelsen på Konfrontasjonslinje: Alt er en maktkamp som læreren er nødt til å vinne. Samarbeidsslinje: en gjensidig prosess der begge parter til slutt blir stående som vinnere. Jeg har ikke opplevd denne timen som hyggelig. Hva var det som gjorde at den ble som den ble? Er det noe jeg kan gjøre for at dette ikke skjer igjen? Er det noe dere kan gjøre? Hva gjør vi neste gang noe slikt skjer?

4 Tankekors: De fleste norske lærere har klare regler for hva elevene kan og ikke kan gjøre, men omtrent halvparten svarte at de ikke hadde noen rutiner for å følge opp regelbrudd (Ogden 1998) Tenk gjennom følgende situasjoner og vurder  Hvilken situasjoner krever umiddelbar inngripen fra lærer?  Tor glemmer til skriveboka i norsk.  Tor forstyrrer læreren med utrop og ikke akseptabel atferd i lærerstyrte aktiviteter.  Tor har plaget et par medelever i friminuttet.  Tor beholder lua på i timen.  Tor vil ikke lese høyt i engelsktimen.  Tor har discman på i arbeidsøkten. Et klasserom dominert av ”elever i svingdør” er et betydelig hinder for læringslysten Å ha kontroll innebærer ikke å vite hvor elevene er til en hver tid, men å synliggjøre at man vet hva som skjer og er beredt til å gå inn og ta styringen hvis det trengs.

5 Atferdskorrigering gjennom planmessig bruk av konsekvenser Slutt og forstyrre med en gang! Sett deg ned og fortsett ned arbeidet. Hvis alle blir ferdige, kan vi spille ”hangman” i neste time. De som ikke er ferdige, sitter inne i friminuttet og fullfører. Hmm … Ser dere noen ulemper med kollektive positive konsekvenser? Hmm … Ser dere noen ulemper med negative konsekvenser? La ønsket handling være en viktig del av atferdskorrigeringen. Hva er forskjellen?

6 Anslag  Innledningen på undervisningsenheten  Kontaktpunkt  styrker både motivasjon og læring å knytte tråder  knytte elevenes tanker og  forestillinger til undervisningens innhold Gjennomføring prinsipp om laveste effektive inngrepsnivå  Å få klassen i gang med arbeidet før man tar seg av de elevene som har vært innblandet i konflikten eller den uønskede atferden  Bevisst læringsledelse Avslutning • Hjelpe elevene å holde fast i læringsmålet • Viser at læringsprosessene tas på alvor  En kort dialog:  En skriftlig logg  Etablere kontrakt for neste økt

7 Prinsipper for læringsledelse Overblikk og effektivt tilsyn  hvilke prosesser utspiller seg mellom elevene ? Overlapping  atferdskorrigere samtidig som man underviser. Gruppefokus å sette resten av elevene i gang før man konsentrerer seg om enkelteleven

8 Prinsipper for læringsledelse Tenk gjennom den kritiske fasen  Alle undervisningsopplegg har en fase som timen står og faller med  mental forberedelse  Utarbeid plan B  Kvello 2003:”jo mindre gjennomtenkt tema og aktiviteter er, jo mindre klargjort undervisningsmateriellet er, desto større er sjansen for at elevene tar hånd om utspillene i timene”  Tydelige beskjeder  Kunne du tenke deg å sette deg?  Sett deg ned og fortsett med arbeidet.

9 Prinsipper for læringsledelse En god lærer kan to ting (T. Tiller): Sitt fag og sine barn. Vit derfor hva elevene er opptatt av:  På det personlige nivået  Relasjonene mellom elevene  På symbol og verdinivå  Hva er de opptatt av

10 Grensesetting

11 Struktur den lærerstyring som bidrar til å fremme et miljø som er så forutsigbart og regulert at det fremmer læring hos eleven Graden av strukturering av skoledagen avhenger blant annet av disse faktorene:  Klassetrinn  Læringsmiljø  Tidligere læringserfaringer

12 Ulike typer strukturering På klassenivå  Ukeplan  Temaarbeid  Dagsprogram  En enkelt undervisningsøkt  Synliggjør  Når elevene skal utføre skal utføre en oppgave  Hva elevene skal gjøre  Hvordan skal oppgaven gjøres  Hva skal til for at oppgava ”godkjennes” På elevnivå  Å skape strukturerte læringssituasjoner innebærer at tilrettelegge undervisningen slik at elevene virkelig tror de vil lykkes.  noen trenger en mye strammere struktur enn andre  Presise delmål  Konkretisering av aktiviteten  Egne godkjenningskrav

13 Respekt Ogden (2001): ”lærere som interesserer seg for elevene og forsøker å bli kjent med dem, legger et godt grunnlag for senere samhandling, også den som er mer konfliktpreget” Læreren bør  Framstå som et du  Et menneske med tanker, følelser og meninger  Et menneske som ser.  Et medmenneske som elevene vet bryr seg om det de strever med på skolen og i livet generelt


Laste ned ppt "Læreren som læringsleder. Den autoriative lærer Den strukturelle siden ved lærerrollen •Tydelige forventninger •Kontroll •Aktiv styring •Gyldige grenser."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google