Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

JUS102 Dag 1 28.01.14. JUS102 Kontrakts- og selskapsrett.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "JUS102 Dag 1 28.01.14. JUS102 Kontrakts- og selskapsrett."— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS102 Dag

2 JUS102 Kontrakts- og selskapsrett

3 Steinar Taubøll - NMBU Dagens program • Praktiske opplysninger • Oversikt over emnet • Kontrakters funksjon i samfunnet • Avtaleinngåelse og avtaletolkning

4 Steinar Taubøll - NMBU Praktiske opplysninger • Alt du trenger finner du på fagsidene: -www.tauboll.no/jus102www.tauboll.no/jus102 •Fronter viser videre til fagsidene •Meldinger kan leses på fagsidene, i Fronter og via RSS

5 Steinar Taubøll - NMBU Praktiske opplysninger • Kjøp bøker •Roald Martinussen: Kjøpsrett, 5.utgave •Geir Woxholth: Selskapsrett, 2. utgave •Pål Børresen: Konkurs, 6. utgave •Nyere utgaver av disse bøkene er også ok • Norges Lover tas med på forelesningene •Så ny som mulig, fra 2009 eller senere •Vanlige notater må ikke skrives i lovsamlingen • Meld deg på kollokviegruppe •Ikke obligatorisk, men anbefales •Påmelding på forelesning i dag – man kan fritt bytte senere •Tre rom reservert i Biotek-bygget 3 etg. BT3A12 (og BT3A14, bare tirsdag) •Velg mellom tirsdag kl 10, onsdag kl 14 og torsdag kl 14

6 Steinar Taubøll - NMBU Oversikt over emnet JUS102 • Kontrakt / kjøp • Pengekrav • Selskapsrett

7 Bedriften Leverandører Kunder / forbrukere Eiere Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse.

8 Bedriften Leverandører Kunder / forbrukere Eiere Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse. Pengekrav. Inkasso.

9 Bedriften Leverandører Kunder / forbrukere Eiere Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse. Pengekrav. Inkasso. Konkurs.

10 Bedriften Leverandører Kunder / forbrukere Eiere Avtaler om kjøp av varer og tjenester. Avtalemekanismen. Mangel. Forsinkelse. Pengekrav. Inkasso. Konkurs. Stiftelse. Styring. Risikovalg. Utbytte. Eierstruktur.

11 Steinar Taubøll - NMBU Hva er kontraktsrett? • Kontraktsrett •= Avtalerett + Obligasjonsrett •Men ordene ”avtale” og ”kontrakt” brukes om hverandre •Ordet ”kontrakt” brukes sjelden om muntlige avtaler - variasjonen har ingen rettslig betydning • Avtalerett -Regler om hvordan en avtale kommer i stand •Når blir man bundet? •Hva er forskjellen på et tilbud og en avtale? •Må noen avtaler gjøres skriftlig? •Hva med tvang, svindel, umyndighet osv.? Ugyldighet?

12 Steinar Taubøll - NMBU Hva er kontraktsrett? • Obligasjonsrett •Impossibilium nulla obligatio est •Obligasjonsrett gjelder pliktene som oppstår i avtalen •Innholdet av avtalen •Oppfyllelse av avtalen •Virkningene av avtalebrudd -Sentrale regler i dette kurset: •Mangler – Forsinkelse – Reklamasjon – Heving – Erstatning •Hovedvekt på kjøpsavtaler

13 Kontrakter$ funksjon i §amfunnet

14 Steinar Taubøll - NMBU Kontrakters rolle i samfunnet • Avtalen stifter rett •Rettigheter og plikter oppstår for partene i avtalen •En rettighet for A = en plikt for B • Hva vil det si at en avtale er rettslig bindende? -Kontraktens regler kan om nødvendig håndheves ved rettsapparatets hjelp •Dom, tvangsfullbyrdelse, namsmann osv. -Passer ikke for alle slags avtaler •Eks: ”Jeg lover å bli med på skitur neste lørdag”

15 Steinar Taubøll - NMBU Kontrakters rolle i samfunnet • Avtaler bygger samfunnet -En forutsetning for arbeidsdeling -Jo mer spesialisert samfunn, jo flere avtaler •Eks: Hvor mange avtaler ligger bak tøyet ditt? Kjøp, transport, arbeid, råstoffproduksjon av mange slag (bomull, olje, jern, ull osv.) -Et grunnleggende prinsipp at man kan binde seg selv ved avtale -Man binder seg både til avtalen og til virkningene av å ikke etterleve avtalen

16 Steinar Taubøll - NMBU Kontrakters rolle i samfunnet • Avtaler bygger samfunnet -De første avtaler var antagelig bytteavtaler -Romerne utviklet avtalereglene til et høyt nivå •En forutsetning for Romerrikets ekspansjon og velstand •Kontraktsrettslige oppfinnelser i Roma var blant annet: pengelån med renter, pantesikkerhet, deponering, kjøp av framtidige goder, handel via mellommann •Utviklingen var nær knyttet til en utvikling av sivilprosess og privatrettslige domstoler -Romersk rett har sterkt påvirket våre regler •Videreført av kirke og kongemakt

17 Steinar Taubøll - NMBU Kontrakters rolle i samfunnet • Avtaler bygger samfunnet -”Pacta sunt servanda” – Avtaler skal holdes -Christian den femtes Norske Lov av 1687 •NL og Tilliten til at avtaler holdes er av fundamental betydning for samfunnslivet •Sikkerhet •Forutberegnelighet •De fleste uenigheter om avtaler løses uten hjelp av domstol •Tvangsfullbyrdelse brukes sjelden, men reglene virker ved sin eksistens

18 Steinar Taubøll - NMBU Kontrakters rolle i samfunnet • Unntak fra kravet om at avtaler skal holdes: -Mot ”Ærbarhet” (NL 5-1-2) •Eks: Avtaler om prostitusjon, forbrytelser og slaveri. -Hvis det er umulig eller helt urimelig å kreve oppfyllelse (avtaleloven § 36) •En regel som videreutvikles av samfunnsoppfatningen kalles en rettslig standard

19 Steinar Taubøll - NMBU Kontrakters rolle i samfunnet • Kontraktsfrihet -Viktig prinsipp i liberalismen -Utgangspunktet er frihet til å: •Inngå avtale •Unnlate å inngå avtale •Velge hvem man vil inngå avtale med •Sammen med avtaleparten bestemme innholdet i avtalen -Moderert i dagens blandingsøkonomi •Lovbeskyttelse for svake kontraktsparter. Eks: forbrukere •Forbud mot konkurransebegrensende avtaler •Plikt for monopolvirksomheter til å inngå avtaler med enhver

20 Steinar Taubøll - NMBU Kontrakters rolle i samfunnet • Formfrihet - utgangspunktet er valgfrihet -Muntlig -Skriftlig -Andre måter: •Gi tegn på en auksjon •Legge penger på en P-automat •Museklikk i et dataprogram •++ $ has been transferred to Security Bank of Nigeria. Thank you for installing PokerMacic!

21 Steinar Taubøll - NMBU Kontrakters plassering i rettssystemet • Lover og avtaler – hvordan er samspillet? -Kontrakten må tolkes (forskjellig fra lovtolkning) •Finne fram til partenes mening med kontrakten -Kontrakten må kanskje utfylles •Hvilke regler gjelder vanligvis for denne typen kontrakter -Lovene kan brukes der kontrakten tier •Kan fungere som en ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett) •Lovene må tolkes etter vanlig metode (rettskildelæren) •En lovregel som viker for avtaleløsningen kalles deklaratorisk -Noen lovregler overstyrer partenes vilje •Kalles preseptoriske (tvingende)

22 Steinar Taubøll - NMBU Kontrakters plassering i rettssystemet • Lover og avtaler – hvordan er samspillet? -Tenk deg en avtale hvor du er uenig med motparten. Vurder disse alternativene: •1. Kontrakten sier ingenting om dette punktet •2. Kontrakten er uklar på dette punktet •3. Kontrakten er klar, men du mener at denne løsningen er ulovlig •4. Du mener at du ikke har godkjent kontraktens innhold -Hvordan går du fram for å løse problemene?

23 Steinar Taubøll - NMBU Kontrakters plassering i rettssystemet Alternativene: -1. Kontrakten sier ingenting om dette punktet •Avtaleteksten må utfylles med deklaratorisk rett. Innebærer to tolkningsrunder. -2. Kontrakten er uklar på dette punktet •Avtaleteksten må tolkes (og eventuelt utfylles). -3. Kontrakten er klar, men du mener at denne løsningen er ulovlig •Lovregler må tolkes. Er de preseptoriske? Hvor går grensene? -4. Du mener at du ikke har godkjent kontraktens innhold Må tolke reglene om avtaleinngåelse. Bevisspørsmål blir ofte viktige.

24 Steinar Taubøll - NMBU Lovregulering – hvorfor? -Lovbeskyttelse for forbrukere •Svakeste part i de fleste avtaleforhold •Ikke profesjonell kunnskap om fagfeltene •Mindre mulighet til å påvirke avtaler •Mindre mulighet til å tåle et tap hvis avtalen ikke faller ut i deres favør •Næringsdrivende forventes å kunne ta vare på egne interesser i en kontraktsforhandling. -Forutsigbarhet •Man skal vite hva som kreves og hva man kan forvente når man inngår en avtale -Ressursbesparende •Den enkelte trenger ikke forhandle om alt i avtalen av redsel for å bli lurt, fordi det finnes lover som regulerer forholdet.

25 Steinar Taubøll - NMBU Sentrale lover • Avtaleloven av 1918 (avtl) •Gir regler for inngåelse av avtaler, fullmakter og ugyldighet •Generelle regler som gjelder for alle typer avtaler • Kjøpsloven (kjl) •Den viktigste kontraktsrettslige loven. Gjelder mellom næringsdrivende og mellom privatpersoner, men ikke hvor kjøper er privatperson og selger næringsdrivende = forbrukerkjøp. • Forbrukerkjøpsloven (fkjl) •Brukes når kjøperen er privatperson. Gir bedre rettigheter for kjøper enn etter kjøpsloven.

26 Steinar Taubøll - NMBU Sentrale lover • Håndverkertjenesteloven (hvtjl) •Forbrukerlov. •Gjelder ved kjøp av håndverkertjenester. •Det finnes ingen tilsvarende lov for næringsdrivende. • Avhendingslova (avhl) •Forbrukerlov, men gjelder også hvor begge parter er forbrukere. •Gjelder ved kjøp og salg av bolig • Bustadoppføringslova (buofl) •Gjelder oppføring av bolig, hvor byggherre er forbruker.

27 Kort om avtaleinngåelse

28 Steinar Taubøll - NMBU Avtaleinngåelse • Avtaleloven av 31. mai 1918 nr. 4 -Loven er preget av sin tid -Godt tilpasset datidens varehandel -I dag finnes langt flere måter å inngå avtale på -Lovens prinsipper har vært viktige for domstolene -Rettspraksis spiller i dag større rolle enn loven -Viktige begreper i loven: •Tilbud, aksept, fullmakt, ugyldighet

29 Steinar Taubøll - NMBU Avtaleinngåelse: Grunnbegreper i lovens modell • Den enkleste form for avtale består av to partsutsagn: Tilbud og aksept • Avtale er inngått når disse er sammenfallende • Tidslinje for partsutsagn: •Eks: Brev •Skrives – avgis fysisk – kommer fram – kommer til kunnskap •Har disse stadiene rettslig betydning?

30 Steinar Taubøll - NMBU Avtaleinngåelse: Grunnbegreper i lovens modell • Løfter -Tar sikte på å skape en rett for mottakeren og forpliktelse for avsenderen -Kan være ensidig (eks: gaveløfte) -Kan kreve en aksept – kalles da tilbud -Når er tilbudet bindende? •= Når kan det ikke fritt tilbakekalles? •Når det har kommet til mottakerens kunnskap (bevissthet) •Ved kunnskapen vil mottakerens handlinger bli påvirket

31 Avtaler utenfor avtalelovens modell

32 Steinar Taubøll - NMBU Avtaleinngåelse: Utenfor avtalelovens modell • Gjelder mange ulike avtalemekanismer -Poenget er å bestemme overgangen fra forberedelse (uforpliktende) til disposisjon (rettslig forpliktende) -Relevante disposisjonskriterier = alt som kan vise at partene har blitt enige -Ulike mekanismer gir ulike kriterier •Eks: Parkeringsplass, museklikk, lange forhandlinger, passivitet, anbud, sportssponsorer

33 Standardiserte avtalevilkår

34 Steinar Taubøll - NMBU Avtaleinngåelse: Standardiserte avtaler • Typiske trekk ved standardavtaler: -Selger inngår svært mange like avtaler •Kan også gjelde store innkjøpere -Selger har en sterk forhandlingsposisjon •”Take it or leave it” •Eks: Produsent mot forbruker -Avtalen inngås på en enkel måte -Detaljerte vilkår finnes via en henvisning •Eks: Trykket på baksiden, står i katalogen, finnes på nettside osv. • Problemet: Har du akseptert det som står med liten skrift ?

35 Steinar Taubøll - NMBU Avtaleinngåelse: Standardiserte avtaler • Tre spørsmål som er nær beslektet -Hva sier avtalen egentlig? (tolkning) -Har jeg erklært meg enig i dette? (vedtagelse) -Har jeg fått det jeg avtalte? (mangelvurdering) • Vedtagelse av vilkår i standardavtaler -Avtaleloven løser ikke problemet •For noen avtaletyper finnes lovregler. Eks: låneavtaler og kontoavtaler reguleres av finansavtaleloven -Rettspraksis gir mange holdepunkter

36 Steinar Taubøll - NMBU Avtaleinngåelse: Standardiserte avtaler • Vedtagelse av vilkår i standardavtaler -Hovedregel: Standardvilkårene må ha kommet til kunnskap før avtaleslutningen •For eksempel i et skriftlig tilbud -Kunnskap krever klarhet •Det må være tydelig at vilkårene er tenkt som en del av avtalen •Vilkårene må være mulig å forstå for en vanlig part •Det må kreves tydelig plassering eller henvisning •Henvisninger må gjøres på en vanlig måte, og kildene må være lett tilgjengelig

37 Avtaletolkning

38 Steinar Taubøll - NMBU Avtaletolkning • Avtaletolkning = Kontraktstolkning •Begrepene brukes om hverandre •Målet er å fastslå hvilket innhold avtalen har •Angår ikke bevis for hva som har skjedd (bevisbedømmelse) •Angår ikke forskjellene mellom avtalt og levert ytelse (mangelvurdering) • Tostegs tolkning av partenes handlinger -Har partene i det hele tatt inngått en avtale? -Hvilket innhold har i så fall avtalen? •Dette er selve avtaletolkningen

39 Steinar Taubøll - NMBU Sentrale momenter ved avtaletolkning • Utsagnets ordlyd •Hva ville en fornuftig person oppfattet under tilsvarende forhold? • Den faktiske bakgrunn for utsagnet •Hva slags avtale er det snakk om? •Hvilken bakgrunn har partene? •Må bedømmes slik forholdene var ved avtaleinngåelsen. • Forholdene som ledet til avtalen •Hvis det har vært forhandliger kan disse belyse avtalens innhold •Tidligere avtaler mellom partene kan belyse ny avtale

40 Steinar Taubøll - NMBU Sentrale momenter ved avtaletolkning • Avtalens formål •Eks: Er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt til slakt? • Prisen •Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres •Eks: Ekte diamant til kr 99,- •”Hvis det er for godt til å være sant, så er det som regel ikke sant” • Partenes etterfølgende opptreden •Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med ett tolkningsalternativ •Hvis den ene part ikke protesterer når han blir klar over uenigheten


Laste ned ppt "JUS102 Dag 1 28.01.14. JUS102 Kontrakts- og selskapsrett."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google