1 NORVAR-seminar Hvordan ser avfallssektoren på bruk av kjøkkenavfallskverner som løsning for håndtering av matavfall? Presentert på NORVAR-seminar 03.

Presentasjon om: "1 NORVAR-seminar Hvordan ser avfallssektoren på bruk av kjøkkenavfallskverner som løsning for håndtering av matavfall? Presentert på NORVAR-seminar 03."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 NORVAR-seminar Hvordan ser avfallssektoren på bruk av kjøkkenavfallskverner som løsning for håndtering av matavfall? Presentert på NORVAR-seminar 03. desember 2003 Henrik Lystad NRF

2 2 Innhold  Forholdet til eksisterende ordninger  Hva slags ordninger finnes i dag for matavfall  Status anlegg, drift og avsetning  Kommende regelverk N/EU  Hvordan kan KAK passe inn?  Hva kan man spare i renovasjonen ved å bruke KAK?

3 3 Norsk renholdsverks- forening  Interesseorganisasjon for kommuner, interkommunale og private avfallsselskaper. NRF organiserer i dag ca. 94% av landets kommuner enten direkte eller via et interkommunalt avfallsselskap. I tillegg har NRF ca. 80 assosierte medlemmer.  NRF skal være….  en aktiv støttespiller og koordinator for medlemmene  talerør mot media, næringsliv og sentrale myndigheter i større og prinsipielle saker innen avfallssektoren  ivareta allmennhetens interesser ved å stimulere til avfallsreduserende tiltak og påvirke avfallshåndteringen i en miljøriktig og bærekraftig utvikling.

4 4 Eksisterende ordninger for våtorganisk avfall  Dagens rammebetingelser for innsamling og behandling av våtorganisk avfall i kortform  Forbud mot deponering av våtorganisk avfall  Sluttbehandlingsavgift  Storhusholdningsavfall til miljøfôr

5 5 Status innsamling av våtorganisk avfall  Innsamling fra private husholdninger (SSB/2002)  Hvor mye matavfall oppstår?  Stadig flere sorterer våtorganisk avfall i Norge  61% har tilbud om kildesortering i kommunen (Papir: 78%)  140 000 tonn innsamlet gjennom kommunal ordning  I kommuner med forbrenning går våtorganisk normalt i restavfallet  Økende mengder hageavfall  84 000 tonn  Innsamling fra storhusholdninger  Storkjøkken, kantiner, institusjoner etc.  Ulike løsninger, miljøfôranleggene tar imot ca 50 000 tonn  Annet organisk avfall fra næringslivet (industri og handel)  Butikker  Div. fett og oljer, slamavskillere  Næringsmiddelindustri/Slakteavfall/Fiskeavfall  Treforedlingsind.  ……….

6 6 Status innsamlingsløsninger  Ulike løsninger  Tette poser eller åpne løsninger (papir, bioplast eller plast)  Våtorganisk er mye mer enn matavfall!  Noen samler inn bleier sammen med matavfallet  Økte mengder hageavfall – en tjeneste som er kommet for å bli  Innsamling med matavfallet/separat innsamling  Mottak på gjenvinningsstasjoner  Kildesortering i kombinasjon med hjemmekompostering  Ulike løsninger for prisdifferensiering (gebyr, støtte til beholder)

7 7 Brun dunk i I.V.A.R. – en suksess  Markedsundersøkelse i 2002 viste:  > 90 % er veldig fornøyd/fornøyd med brun- dunk systemet og innsamlingsordningen  < 10% er misfornøyde med systemet  Norsk innsamlingsrekord:  Sola kommune samlet i 2002 inn 115 kg per innbygger  Største anlegg i Norge  Hogstad komposteringsanlegg i Sandnes  mottok ca. 24.000 tonn mat- og hage- avfall (2002)

8 8 Brukerstyrt innsamling i Kristiansand  Abonnenten velger selv når beholderen skal tømmes  Bio: 16 kr/tømming  Restavfall: 29 kr/tømming  Reduserte innsamlingskostnader  Endrete avfallsmengder  Økt bioavfall  Redusert restavfall www.smartsortert.no

9 9 Prisdifferensiering og kildesortering ECON-rapport for 3 kommuner og NRF (2003):  ”Differensierte avfallsgebyrer er først og fremst et virkemiddel for å gjøre prisingen av avfallstjenesten mest mulig rettferdig. For å motivere til økt kildesortering er sannsynligvis brukervennlige og tilrettelagre systemer mer egnet enn differensierte systemer. Det er heller ikke slik at økt kildesortering nødvendigvis gir tilsvarende lavere kostnader for avfallshåndteringen. For å få et tilstrekkelig stort prisincentiv må man derfor belaste restavfallet med en høyere kostnad enn den reelle, dvs. kryssubsidiere mellom de ulike avfallsfraksjonene, hvilket kan ha uheldige fordelingseffekter.”

10 10 Biologiske behandlingsanlegg  Status biologiske behandlingsanlegg  46 anlegg registrert i NRFs anleggsdatabase (www.nrfo.no)www.nrfo.no  Komposteringsanlegg dominerer (åpne og lukkete)  2 biogassanlegg  Behandler mer enn bare matavfall (SSB 2002)  140 000 t våtorganisk avfall fra kommunal renovasjon  84 000 t park- og hageavfall  …..  439 000 t behandlet i biologiske anlegg

11 11 Status drift og avsetning  Stabilitetsproblemer  Kapasitetsproblemer  Luktproblemer Fra de mange barnesykdommene… til …… en etablert bransje  Økt kunnskap om avfall og kompostering  Investeringer i ettermodnings- kapasitet og luktfiltre  Høy etterspørsel etter ferdig kompost

12 12 Kompost produksjon og avsetning  Produksjon  SSB (2000): 89 000 t (30% av input)  Jordforsk (2000-prognose 1 ): 154 000 t (52%)  Anvendelse 1  Private hager dominerer (40%)  Betydelig andel til grøntanlegg(33%)  Kun 17% i jordbruket 1) Lystad, H. et al. 2002 Calculated from a survey

13 13 Nytten til sluttproduktene  Kompost har en markedsverdi, eks. 200kr/tonn. Situasjonen er bedre enn for slam  Mindre avhengig av etterspørsel fra landbruket  Samfunnsøkonomisk nytte til kompost, biorest mm.  Bruk i økologisk landbruk gir mest nytte  Særlig næringsrike produkter som flytende biorest  Pga. manglende alternativ (høyere verdsetting av gjødseleffekter)  Slam tillates ikke brukt i økologisk landbruk  Bruk i jordblandinger og vekstmedier gir generelt mer nytte enn bruk i landbruket  Bla. pga. ”høy” markedsverdi på torv, lav verdsetting av gjødseleffekter i landbruket)

14 14 Kommende regelverk – Norge  Forskrift/forordning om animalske biprodukter  EU: ABP-forordning – dvs. skal vedtas ordrett, ikke vedtatt i Norge ennå  Matavfall kan ikke lenger gå til fôr, overgangstid 3 år  Biologisk behandling et ressursvennlig alternativ  Strengere rutiner for transport, behandling og anvendelse av animalsk avfall (slakte- og produksjonsavfall, matrester fra butikker etc.)  Biologisk behandling innlemmet som en behandlingsstrategi med visse krav, som ikke gjelder for matavfall

15 15 Kommende regelverk EU  Biological treatment directive  2nd Working document available in 2001  Relaunched as part of Soil strategy 2002, with schedule:  To be presented to EP within 2004  1. offisielle utkast ventet før sommeren 2004  Working document (ikke offisielt EU-dokument):  Obligatorisk kildesortering av matavfall i ”tettbefolkete områder”, med visse unntak for bykjerner  Oppfordrer medlemslandene til forbud mot KAK

16 16 Hvordan kan KAK passe inn?  Gitt at avløpsnett og renseanlegg kan ta imot matavfallet….  Innenfor eksisterende ordninger?  Med innsamling av kildesortert våtorganisk avfall  Med forbrenning av restavfall inkl. våtorganisk avfall  Helhetlig, spredt eller lokalt?  Spredt kan sammenlignes med hjemmekompostering  Lokalt eller helhetlig gir størst innsparingspotensial  Hva kan man spare i renovasjonen ved å bruke KAK?  Hvordan kan evt. innsparing verdsettes

17 17 KAK ved siden av kildesortering av våtorganisk avfall  Kostnader ved renovasjon i stor grad knyttet til valgt system (ca 70%) og ikke avfallsmengder (ECON)  KAK kan sammenlignes med hjemmekompostering  Evt. mer brukervennlig  Vanskeligere å kontrollere  Kun restavfallet kan kontrolleres  Ressursutnyttelse / avsetning av sluttprodukter  Høyere energiutnyttelse enn ved avfallskompostering, lavere enn biogass  Lavere innhold av miljøgifter i produkter basert på våtorganisk avfall  Generelt bedre avsetningssituasjon for produkter uten avløpsslam  Gebyrdifferensiering som for hjemmekompostering?

18 18 KAK ved siden av forbrenning av restavfall med mat  Systemkostnader og sammenligning med hjemmekompostering: som ved kildesortering  Reduserte mengder og evt. økt brennverdi i restavfallet  Ønsket?  Ressursanvendelse  Næringsstoffene og organisk materiale ivaretas bedre ved KAK hvis slammet anvendes til jordforbedringsformål.  Gebyrdifferensiering som for hjemmekompostering?

19 19 Kan KAK innføres helhetlig?  Flere fordeler  Renovasjonsordningen kan endres  Tilsvarende som for kildesortering av våtorganisk avfall, men uten denne fraksjonen  Kostnader for kildesortering av våtorganisk fraksjon varierer  Ca. 500 kr/husholdning * år (eks. fra Kristiansandområdet)  Sjeldnere innsamling av restavfall  Problemer  Påbud og finansiering av kvern og installering?  Hvem tar kostnadene ved ombygninger etc.?  Eksempel Oslo: > 1 milliard kroner?  Lettere i nye/restaurerte boligfelt  Ikke alt går i kvernen?  Hageavfall/større stykker  Andre effekter?

20 20 Oppsummering  Befolkningen er i stor grad fornøyd med kildesorteringsordninger  Kostnader ved renovasjon er i stor grad knyttet til valg av system og i mindre grad til mengde avfall  Kjøkkenavfallskverner kan sammenlignes med hjemmekompostering  Lite innsparingspotensial der kildesortering er innført  Evt. noe høyere i kommuner med forbrenning  Fullt innsparingspotensial utløses først når KAK innføres helhetlig  Men, uavklarte forhold mht finansiering og påbud om installering og bruk

21 21 Takk for oppmerksomheten! E-mail: henrik.lystad@nrfo.no Tlf: 24 14 66 08 90 91 93 60