Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rosmersholm. Vanlige betraktninger • Tema: tidens moraldebatt eller en kjærlighetstragedie? • Et av Ibsens mest mystiske skuespill – Det ligger mange.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rosmersholm. Vanlige betraktninger • Tema: tidens moraldebatt eller en kjærlighetstragedie? • Et av Ibsens mest mystiske skuespill – Det ligger mange."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rosmersholm

2 Vanlige betraktninger • Tema: tidens moraldebatt eller en kjærlighetstragedie? • Et av Ibsens mest mystiske skuespill – Det ligger mange allusjoner til hvite hester bak • Mange kritikere forsto ikke stykket: det var for dunkelt for dem • Dette kan ha sammenheng med at Ibsen nå var i ferd med å forlate realismen for godt og konsentrere seg mer om symbolikk og psykologi

3 Hvite hester • En stadig gjentatt allusjon i stykket • «Hvit hest»: i folketroen kunne Nøkken omskape seg til eller vise seg i skikkelse av en hvit hest • Nøkken: naturmytisk vesen som lever i tjern, innsjøer, bekker eller fossestryk; varsler om død (se ellers eget dokument om dette)

4 Viktige endringer fra «Hvide Heste» • HH: Vinter; ikke sommer • Rebekka og Rosmer er gift («Fru Rosmer») • «Eilert» Rosmer (seinere blir Eilert-navnet benyttet til Eilert Løvborg i Hedda Gabler) • Beate endte i mølledammen (ikke i møllefossen)…. • ….sammen med barnet Alfred; de var altså ikke barnløse (jfr. også Alf i Brand) • Rebekka spiller en mindre framtredende rolle i «Hvide Heste»

5 Tiden • 1. akt: om aftenen første dag • 2. akt: om morgenen annen dag • 3. akt: om formiddagen tredje dag • 4. akt: om kvelden tredje dag Dvs. nøyaktig to døgn: fra kveld til kveld med de to mellomaktene om dagen

6 Årstiden • Sommeren – Tiden for varme og vekst – Blomster er tatt inn, men de er avskårne; dvs. fjernet fra sin naturlige plass – Den lyse årstiden med kveld signaliserer dobbelthet

7 Tidens politiske og kulturelle debatt • Skrevet i årene like etter 1884 • 1882: stort Venstre-overtak i Stortinget, Venstre i stand til å kontrollere riksretten • 1884: Parlamentarismen tvunget igjennom • 1884: borgerkrigsliknende tilstander i Norge • 1880-årene: Sedelighetsdebatten var på sitt heftigste

8 Tidens politiske og kulturelle debatt – nedslag i stykket • Rektor Kroll representerer Høire • Redaktør Mortensgård representerer Venstre • Johannes Rosmer representerer ikke noe parti, plasserer seg utenfor partistridighetene • Rebekka har lest «de nye tankene og idéene»

9 Navnesymbolikk 1 • Rosmer: Hross (norr.) = hest; (sml. Roskilde, hvalross; eng. Horse) • Johannes: oppr. Hebraisk: «Yahve er stor»; – Johannes Døperen = Jesu fetter (eller tremenning); forgjengeren til Jesus; født Sankt Hans – sommersolverv; (dvs. motsatt av Jesus – vintersolverv) – Evangelisten Johannes: den av evangelistene som stod nærmest Jesus og som så hendelsene «fra oven»; dvs. fortapte seg ikke i detaljer – Johannes’ Åpenbaring: (også av evangelisten J.): «Apokalypsen» = avdekkingen, avsløringen; fortellingen der Skaperen tar det endelige oppgjøret med menneskene

10 Navnesymbolikk 2 • Rebekka West: navnet kjent fra en hekseprosess i England på 1600-tallet • West: engelskklingende navn peker i retning av modernitet og moderne livsanskuelser hos Ibsen (jfr. Fanny Wilton i JGB) • Rebekka: hebraisk: «snare», «felle»; eller «den som binder eller er bundet»; dvs. holder sine løfter – Populært blant protestanter og puritanere på 1700-tallet: ironisk eller betegner det en dobbelthet hos Rebekka West? – Den bibelske Rebekka: vakker, jomfru som blir tatt til kone av Isak og som dermed kan glemme sorgen over tapet av sin mor, Sara.

11 Navnesymbolikk 3 • Beate = «velsignet» • Rektor Kroll: rektoryrket konnoterer den som forvalter de rådende normer for moral og oppdragelse • Ulrik Brendel: tyskklingende navn; det tyske (og det franske!) representerer den gamle kulturen; (sml. det engelske som representerer den nye tid) • Peder Mortensgård: Peder: konnoterer det alminnelige, «hvem-som-helst»; «folk-flest»; (jfr. Per i «Per og Pål»); Mortensgård: konnoterer det husmannsaktige • Madam Helseth: Madam konnoterer det husfrueaktige, bestyrerinne; Helseth – lydlig likhet med f. eks. «helstøpt»

12 Rebekkas fortid • Oppvokst i Finnmark hos fosterfaren Dr. West • Tror at hennes far heter «Gamvik» og er den som er gift med Rebekkas mor • Det antydes at hun har hatt et seksuelt forhold til fosterfaren • Rektor Kroll antyder at hennes egentlige far er dr. West, ikke herr «Gamvik» • I så fall har Rebekka hatt et seksuelt forhold til sin egen far Mye av dette får vi avslørt på s. 38 • S. 39: Rebekka forteller om ankomsten til sør – sammen med Dr. West

13 Motiver 1 • Det kommer en person fra byen ut på et fredelig sted på landet og forårsaker uro og trøbbel • Offermotivet (s. 5) • «gjøre alle mennesker til adelsmennesker» (s. 14) • Forholdet mellom Rebekka og Rosmer: veldig familiært • Mortensgårds og Krolls fortellinger om Beate er ikke helt identiske (s. 26? Og s. 32) • Den mystiske Krolls frue: står bak mye av intrigemakeriet?

14 Motiver 2 • «Det vidunderlige ved å leve er skyldfrihet» (s. 28) • «Lykken er den glade, trygge følelse av skyldfrihet» (s. 34) • Rebekka «som kunne forhekse enhver mann» (s. 36) • Heksemotivet: en heks = en som forførte menn • Kroll som tror at frigjorte mennesker ikke har moralske skrupler (s. 36)

15 Motiver 3 • Å lese seg til kunnskaper om den moderne tid, men ikke «ta dem inn i blodet» (sml. Navnesymbolikken) • Spiller Madam Helseth naiv? (s. 43) • Gjengangermotivet: Rebekka vil reise til nord, der hun kom fra • S. 45: Rebekka skiller mellom kjærlighet og begjær • S. 46: Omslaget gikk opp for Rebekka da hun virkelig lærte Rosmers sinn å kjenne • s. 46: «begjæret ble til kjærlighet, storforsakende kjærlighet»

16 Motiver 4 • S. 46: Rosmerslektens livssyn, Rosmer har adlet Rebekkas sinn; dvs. hun har gått fra begjær til adelig kjærlighet, men kjærligheten har drept lykken • S. 45: det underliggjørende paradokset: «Aldri har jeg stått så langt fra målet som nu» • S : flere ganger sammenlikner Rebekka med naturen i Finnmark • S. 46: Rebekka antyder at hun har en fortid bak seg (det seksuelle forholdet til Dr. West?)

17 Motiver 5 • Første akt: (s. 8) Det er Rebekka som svarer for Rosmer • Hvorfor nærmer Rebekka seg Rosmer bakfra i den dype samtalen s. 28? • Ulrik Brendel har mistet idealene • Ulrik Brendel omtaler Rebekka som en slags heks • «Du kunne ikke vokse deg fri uten i det lyse solskinnet» (s. 40) • «Skrantet i ditt ekteskaps mørke» (s. 40) • S. 49: «Mørke natten er best» • «tar langsomt sitt sjal» = fanget

18 Kjærlighetsforholdene • Beate og Rosmer var gift, men Beate kunne ikke få barn. En tragedie for Rosmer-slekten. Den ville dø ut • Ekteskapet har vært kaldt. Rosmer har slitt i det. (s. 40: «skrante i et slikt ekteskaps mørke») • Hos Rosmer har det vokst fram en kjærlighetsfølelse overfor Rebekka • Rebekka har følt et begjær mot Rosmer, ikke kjærlighet til å begynne med • I løpet av tiden på Rosmersholm, har det også vokst fram en kjærlighetsfølelse hos Rebekka. Dette beklager hun.

19 Hvem er den hvite hesten? • Rebekka: «Det var meg som lokket Beate» (s. 40) – Hvit hest = hvitt ullsjal • S. 43: Madam Helseth antyder at Rebekka litt for lett tar på seg skylden • Er det Beate? Bl. a. fordi hun ved ikke å kunne få barn vil være skyld i at Rosmer-slekten dør ut? Er det hennes minne som tynger så mye at Rosmer og Rebekka kaster seg i fossen? • Er det Rosmer? Som gjennom slekten sørger for at man verken gråter eller ler på Rosmersholm, dvs. alt er dødt

20 Rommene • Anegalleriet • Dagligstuen • Arbeidsrommet • Soverommet Se på de innledende sceneanvisningene til hver akt

21 Ullsjalet • Se eget ark

22 Blomster • På høyre side: friske bjørkegrener og markblomster: noe er fjernet fra sin naturlige plass og tatt inn • På venstre side: oppsats med blomster og planter: dvs. blomster som er dyrket inne, deres naturlige plass er inne

23 Linjer til andre Ibsenskuespill 1 • Brand: – Prest – Vestlige Norge; fjord – Både Brands og Rosmers kvinne har en fortid – «å leve i sannhet, troskap mot kallet»

24 Linjer til andre Ibsenskuespill 2 • Peer Gynt – Rebekka: «Ja, for det stod som en kamp på bådkølen mellem Beate og meg i den tid.» – Rosmer: Du var visselig den stærkeste på Rosmersholm. Stærkere, end både Beate og jeg til sammen. (s. 45) – REBEKKA Hvilket? – BRENDEL (tar hende lempeligt om håndledet). At den kvinde, som elsker ham, gladelig går ud i køkkenet og hakker sin fine rosenhvide lillefinger af, - her, - just her ved det midterste led. Item at bemeldte elskende kvinde - ligeledes gladelig - snitter af sig det så uforlignelig formede venstre øre. (slipper hende og vender sig til Rosmer.) – Farvel, min sejrende Johannes. – ROSMER Vil De gå nu? I mørke natten? – BRENDEL Mørke natten er bedst. Fred være med jer. (s. 49)

25 Linjer til andre Ibsenskuespill 3 • Et Dukkehjem: – Rebekkas renkespill og «bak-ryggen»-handlinger – «det vidunderlige» ved å leve (s. 28) – Spiller Madam Helseth naiv?

26 Linjer til andre Ibsenskuespill 4 • Gengangere: – Rosmersholm : Rosenvold; herregård – Fjordby i det vestlige Norge – «familjenavnets ærværdighet» – «Leser de slike bøker»… – En pastor/rektor kommer fra byen og forårsaker uro – At barn verken gråter eller ler på Rosmersholm har bredt seg ut som en slags smitte (s. 32) – Det deterministiske

27 Linjer til andre Ibsenskuespill 5 • En Folkefiende – Partipolitikken – Det åpne rommet i første akt (R); gjennomtrekken og de åpne vinduene (F)

28 Linjer til andre Ibsenskuespill 6 • Vildanden – Rosmers betraktninger om lykken – Lysvirkninger: tidspunktene på døgnet; lamper som tennes; skjermer – Rosmer vil gjøre alle mennesker til adelsmennesker (Gregers Werle) – Ulrik Brendels viktigste skrifter kjenner ingen til ennå; alle hans uskrevne verker (Hjalmar Ekdal) – ROSMER «Så lad mig da få sé, Rebekka, - om du, - for min skyld, - endnu i denne aften. - (afbryder.) Å nej, nej, nej!» (s. 50)

29 Linjer til andre Ibsenskuespill 7 • Fruen fra Havet – Rebekkas bakgrunn fra Finnmark og områdene ved havgapet – Folketro-motivet – Kroppslig begjær – Idéene om frigjorthet

30 Linjer til andre Ibsenskuespill 8 • Hedda Gabler – Trærne som synes utenfor i bakgrunnen – Anegalleriet – «familjenavnets ærværdighet» – Rebekkas renkespill – Ulrik Brendels viktigste skrifter kjenner ingen til ennå, alle hans uskrevne verker (Ejlert Løvborg); en livsnyter, sybaritt (assessor Brack)

31 Linjer til andre Ibsenskuespill 9 • John Gabriel Borkman – Rebekka West – Fanny Wilton – En (fra)fallen mann som vandrer rundt i huset med den tyngende fortida bak seg

32 Determinismeproblemet (s. 37) • Arv og miljø • Rebekka tror at Dr. West ikke er hennes far • Hun har blitt behandlet dårlig av Dr. West • Likevel har hun pleiet ham og ofret seg for ham • Kroll ser på dette som et utslag av datterlig instinkt (arve-faktoren) • Begrunner det med bl. a. at det ligger til slekten å hoppe over et år • Dermed er det kanskje Kroll som representerer de mest ortodokse determinisme-tankene, og er dermed mest i pakt med tiden • Eller at skuespillet peker på et absurd, paradoksalt utslag av arvelighetsfaktoren


Laste ned ppt "Rosmersholm. Vanlige betraktninger • Tema: tidens moraldebatt eller en kjærlighetstragedie? • Et av Ibsens mest mystiske skuespill – Det ligger mange."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google