Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

OMSORG ER VI FERDIGE MED – NÅ ER DET LÆRING SOM GJELDER Konferanse Nordiske Impulser 2008 Oslo, 23.-24. mai 2008 Thomas Moser.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "OMSORG ER VI FERDIGE MED – NÅ ER DET LÆRING SOM GJELDER Konferanse Nordiske Impulser 2008 Oslo, 23.-24. mai 2008 Thomas Moser."— Utskrift av presentasjonen:

1 OMSORG ER VI FERDIGE MED – NÅ ER DET LÆRING SOM GJELDER Konferanse Nordiske Impulser 2008 Oslo, mai 2008 Thomas Moser

2 OVERSIKT •Posisjonering og begrensninger: Bakgrunn for mitt interesse for temaet •Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen - styringsdokumenter •Ut med omsorg inn med læring? Ut med læring inn med omsorg? Forsøk på et ”både-og” perspektiv

3 Posisjonering og begrensninger: Bakgrunn for mitt interesse for temaet •Jeg kan noe om læring, mindre om oppdragelse og lite om omsorg •Jeg undrer med over omsorgens underkommunikasjon og læringens ”overkommunikasjon” •Fordrenger fokuset på læring fokuset på omsorg. Fakta? Hvorfor? Politikk? Profesjonspolitikk og - identitet? Prestisje? Enklere kommuniserbarhet? •Hva mener barna og foreldre? •Hvordan får jeg det til å henge i hop?

4 OMSORG OG LÆRING I NORDISKE LAND •I rapporten Starting Strong II (OECD, 2006) fremheves barnehagesystemet i Norden og Norge positivt, blant annet på grunn av den helhetlige tilnærming til omsorg og læring (educare) •Den nye rammeplanen kritiseres for at omsorg er kommet i skyggen av læring (Haug, 2005; Nordbrønd, 2005; Tveter Thoresen 2005, 2006)

5 OMSORG, OPPDRAGELSE OG LÆRING I BARNEHAGEN - KONTEKST •Gjennom barnehageloven og rammeplanen gir samfunnet barnehagen et forpliktende oppdrag som pedagogisk virksomhet (”dannelsesinstitusjon”) •Sentrale oppgavene for denne virksomheten er: −Lovens § 1: … hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier −Lovens § 2: BH skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver og på den måten skaper et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring skal fremme … (diverse verdier og gode hensikter) •De tre begrepene betegner prosesser som ligger på ulike nivåer

6 OMSORG, OPPDRAGELSE OG LÆRING ER ULIK REPRESENTERT I AKTUELLE BARNEHAGEDISKURSER •Læring kommuniseres (svært) mye •Omsorg kommuniseres (svært) lite •Oppdragelse tematiseres overhode ikke, i hvert fall ikke eksplisitt •Og lek og sosial kompetanse har også sett bedre dager…

7 BEGREPENE OPPDRAGELSE, OMSORG OG LÆRING I BARNEHAGELOVEN OG I DEPARTEMENTENES MERKNADER TIL LOVEN (§§ 1-5) I 1995 OG 2006 OPPDRAGELSEOMSORGLÆRINGDerav i kombinasjoner Lov om barnehager, Lov om barnehager, Omsorgs- og oppdrageroppgaver Omsorg, oppdragelse og læring BFDs merknader til lov om barnehager, Omsorg og oppdragelse Omsorgsansvar Omsorgs- og oppdragelsesoppgaver BFDs merknader til lov om barnehager, 2006 Moser & Tholin, Oppdragelse og læring Omsorg og oppdragelse Læring og omsorg Opplæring Omsorg, oppdragelse og læring Omsorgs- og oppdrageroppgaver Omsorgs- og læringstilbud Oppdragelsesrett Omsorgsansvar Livslang læring

8 Forekomst av begrepene læring og omsorg i RPL 1996 og 2006 (Moser & Tholin, 2007) Omsorg L æ ring Omsorg og l æ ring Omsorg kombinert L æ ring kombinert Rammeplan for barnehagen, Rammeplan for barnehagen,

9 FOREKOMST AV BEGREPENE LÆRING OG OMSORG I RAMMEPLAN FOR (FØRSKOLE-) LÆRERUTDANNING •Omsorg:6 ganger (2 x i generell del, 2 x førskole- lærerutdanningen, 2 x under pedagogikk) •Omsorgsvikt: 2 ganger •Læring:21 ganger •Lære:9 ganger •Opplæring:85 ganger (ref til lærerutdanningen, generell del, samt noe til skoleforberedelse under ulike fag) (Hilde Denæhs Hogsnes, HVE/BHS, personlig meddeling)

10 OMSORG I RAMMEPLANEN •Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg” (s. 23). •Omsorg stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen (s.23). •Skal være preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning” (s.25).

11 OMSORG SOM RELASJONELT FENOMEN •… er det grunnleggende som inngår i dagliglivet mennesker imellom. Det handler om å knytte bånd og inngå i relasjoner til andre mennesker” (Tholin, 2003, s. 47) •... omsorg er ikke noen ”ting”, men heller et forhold, som må leses ut av den sosiale tekst vi befinner oss i” (Løvlie sitert i Haugen, 1998, s. 70) •… er et alminnelig fenomen samtidig som den er livsnødvendig og livsbærende (Foss, 2003, s. 84) −Østrem (2008): Hvis det er slik, så er det problematisk å relatere omsorg til formål og funksjoner utover seg selv

12 OMSORG SOM FØLELSESMESSIG OG EKSISTENSIELT FENOMEN •… kjennetegnes av følelser som kjærlighet, bekymring, sorg, angst, glede og har sammenheng med ansvarlighet og personlige moral. En anden mindre personlig kærlighed; den vi kalder næstekærlighed eller altruisme” (Diderichsen & Thyssen, 1991, s. 13) •Omsorg er en struktur ved menneskets væren-i- verden, et eksistensiale i heideggersk forstand (Henriksen & Vetlesen, 2000, s. 29)

13 UFORMELL/PRIVAT OG FORMELL/PROFESJONELL OMSORG •Privat omsorg er opphøyet og gjort til målestokk for den offentlige omsorgen, og det er skapt et bilde av omsorg som noe subjektivt, nært og intimt, som utvikles i og tilhører det private livsområdet (Jensen, 1990, s. 11) •Den profesjonelle omsorgen er saksorientert, upartisk, faglig relevant og rettferdig fordelt (Nortvedt, 2001, s. 64) •Planlagt, distansert, regelstyrt og oppgaveorientert (Jensen, 1998, s. 10)

14 RAMMEPLANENS LÆRINGSFORSTÅELSE Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. (RPL, 2006, s. 26f)

15 LÆRING •Læring betegner relativ varige forandringer … −av atferd, handling og/eller opplevelse −som har sitt grunnlag i erfaringer −som foreg å r alltid i en sosiokulturell kontekst uten at det sosiokulturelle alltid m å v æ re det mest vesentlige (l æ ring er – for meg- f ø rst og fremst en indre, ” subjektkontrollert ” prosess) −som kan forg å hele livet - relativ uavhengig av livsfaser •Erfaringer oppstår gjennom −(sam-)handling, individets intensjonelle og planmessige mestring av utfordringer −tilfeldige/utilsiktete hendelser (implisitt eller taus læring) −gjennom påvirkninger utenfra (pedagogikk; didaktikk)

16 LÆRING •Læringens indre og ytre rom (Hermansen, 2003): Læringsbegrepet omfatter både individuell prosessering og sosial og kulturell situerthet. Begge må være ivaretatt i en komplett eller helhetlig læringsforståelse. •Læring er en prosess, men det snakkes også om læring når det gjelder prosessens resultat •Læring er ikke identisk med bestemte formidlingsformer (former for erfaringsgenerering) •Det er vanskelig å skille mellom læring og utvikling •Læringsresultater kan -i ulik grad– glemmes eller ”mistes” ved manglende praktisering

17 NÅR SKJER LÆRING? •Læring er heller sjelden et mål i seg selv: vi lærer som regel ikke kun for å lære men for å oppnå noe •Bygger på betydningsfulle erfaringer som oppstår i forbindelse med individuelle og sosiale utfordringer (oppgaver) •Utfordringene kan representerer en ”ubalanse” (nysgjerrighet; mangelopplevelse; …) som skaper nødvendighet for å forstå eller forholde seg til verden eller seg selv på en ny eller annerledes måte •Endringsprosessene må ikke være ”intendert”, de kan oppstår på grunn av utfordringer uten at subjektet er klar over at ”læring foregår”

18 LÆRING OG BARNEHAGE Det finnes knapt noe annen 6-års periode i et livsløp der det læres så mye som fram til 6-årsalderen. Læring som fenomen, ikledd ulike begrep og formål, har derfor alltid vært sentralt i barnehagen, helt fra de første asylene, til institusjonene preget av pionerene (Balke & Pettersen, 1984) som var sterk inspirert av Fröbel (1966/1862) fram til dagens barnehage (Johansson & Pramling Samuelsson, 2003; Pape, 2006).

19 OMSORG OG LÆRING (RPL, 2006) •Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen, og derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende. ( s. 27)

20 ULIKHETER MELLOM BEGREPENE MIN FORELØPIG OG UFERDIG FORSTÅELSE OMSORGOPPDRAGELSELÆRING Relasjonell Primærfokus: Subjektets verdi og integritet Her og nå Væren, anerkjennelse Universell - normativ Holdning, verdier, etisk vurdering, væremåte, følelser, handling Relasjonell Primærfokus: Mål og hensikt, subjekt og samfunn, kultur Framtidsrettet Endring, normativ Normer, sosiale, kulturelle og historiske føringer og praksiser, prioriteringer, handling Individuell men i sosiale kontekster Primærfokus: Tilegnelsesprosesser, ferdigheter og kunnskap Her og nå og framtid Endring, ikke-normativ og normativ Handling, opplevelse, erfaring; kognitiv, sosial, motorisk, emosjonell, identitet…

21 SAMMENHENGER MELLOM BEGREPENE BARNEHAGE N SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET OPPDRA- GELSE LÆRING OMSORG Omsorg som en forutsetning for oppdragelse og læring Oppdragelse til livslang læring og omsorg Læring er grunnlag for ”effekter” av omsorg og oppdragelse DANNING ? DANNINGSARENA ?

22 EN OMSORGSKALKULASJON FOR BARNEHAGEN Enorm barnehagefokus + styrket profesjonsidentitet + økt fokus på læring + skuffende pisaresultater = En spennende og farlig konstellasjon for omsorg i barnehagen +/- En sterk økende andel av de yngste barn (< 3år) = Stor sjanse a) og risiko b) for omsorg a) en renessanse og revitalisering av omsorgstenkning b) en oppdeling i omsorgsavdeling og førskoleavdeling

23 MULIGE VEIVALG •Kjempe i mot et læringsfokus i barnehagen −Anakronistisk og bakstreversk −Urealistisk mht. aktuelle samfunnstendenser, nye barndomsforståelser og barnesyn •Forlate eller kaste ut omsorgsbegrepet −Litt ”feigt” og defensivt −Lite spennende, den minste motstandens vei −Ikke i tråd med politiske føringer og foreldrenes forventninger −Men: Østrem (2008) antyder en faglig begrunnelse for det •En fornyet og forsterket engasjement for omsorg, en revitalisering og nyskaping av begrepet −Krever mot og selvtillit −Krever og åpner for nye praktisk-pedagogiske og forskningsperspektiver

24 KONKLUSJON OG UTBLIKK •Omsorg er vi på langt nær ferdige med, tvert imot er det nå spesielt omsorg det gjelder •Omsorg, oppdragelse og læring bør få hver sin fremtredende plass i den barnehagefaglige diskusjon •Begrepene og deres ”praksis” bør ses og undersøkes i sammenheng og i et tverrfaglig perspektiv •Et større fokus på omsorg i fremtiden virker for meg som både faglig utfordrende og svært nødvendig for å synliggjøre barnehagens egenart

25 UTFORDINGER FOR DET PEDAGOGISKE PERSONAL •Personalet i barnehagen, individuelt og som gruppe/ organisasjon, må ha et reflektert, dynamisk og profesjonelt forhold til hva omsorg, oppdragelse og læring innebærer: −Hvem gir omsorg til hvem, hva slags omsorg, hvorfor, på hvilken måte, når og hvor mye? −Hvordan barn (skal) oppdras, til hva og hvorfor, hvor mye og av hvem? −Hvordan lærer barn, hvordan skal de lære, hva skal de lære når og med hvilken begrunnelse? (barnesyn; læringssyn) −Hva mener vi er helheten av omsorg og læring (og oppdragelse)? Hvordan er og hva skaper en god helhet? •Barns medvirkning er en helt nødvendig forutsetning for å kunne tar stilling til det og blir dermed et moment i å (gjen-)skape en omsorgsforståelse

26 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!


Laste ned ppt "OMSORG ER VI FERDIGE MED – NÅ ER DET LÆRING SOM GJELDER Konferanse Nordiske Impulser 2008 Oslo, 23.-24. mai 2008 Thomas Moser."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google