Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Harald Romstad ØSIR Gevinstrealisering - kalkylemodeller Se også eget regneark med modeller.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Harald Romstad ØSIR Gevinstrealisering - kalkylemodeller Se også eget regneark med modeller."— Utskrift av presentasjonen:

1 Harald Romstad ØSIR Gevinstrealisering - kalkylemodeller Se også eget regneark med modeller

2 Harald Romstad ØSIR Målsetting med temaet  Gevinstrealisering – forståelse  Når planlegges gevinstrealiseringen  Hvordan sannsynliggjøre gevinstrealiseringen på et tidlig tidspunkt  Samfunnsøkonomisk kalkyle, NytteKostnadskalkyle  Metodikk  Teknikk  Samfunnsøkonomisk kalkulasjonsrente  Hva kan måles i en NK-analyse  Litteratur: NOU 1997: 27 Nytte-kostnadsanalyser

3 Harald Romstad ØSIR Faser i industri/bygg tid Mål på aktivitet Forprosjekt og basis engineering Detail engineering Byggeperiode Avslutning og idriftsetting Opplæring Gevinstrealisering

4 Harald Romstad ØSIR Faser i IT-prosjekt  Et større IT-prosjekt i en ikke IT-organisasjon tid Mål på aktivitet Forprosjekt Detail engineering Byggeperiode Avslutning og idriftsetting Basis engineering + opplæring Gevinstrealisering

5 Harald Romstad ØSIR Faser i OU-prosjekt  Et større organisasjonsutviklingsprosjekt bør en kjøre etter PLP tid Mål på aktivitet Forstudie Hovedprosjekt Forprosjekt + opplæring

6 Harald Romstad ØSIR Faser i et større prosjekt i AT  Gevinstrealisering på to nivåer  Samfunnet = objektene  Intern i AT, AT som lærende organisasjon tid Mål på aktivitet Forstudie Hovedprosjekt Forprosjekt Gevinstrealisering objektene Gevinstrealisering AT Gjentak for å måle gevinstreali- sering og lære av disse + opplæring internt AT Gevinstrealisering i AT AT som lærende organisasjon

7 Harald Romstad ØSIR Hva er samfunnsøkonomisk lønnsomhet  ”--- at kroneverdien av en konsekvens skal settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå den ---”  At noe er «samfunnsøkonomisk lønnsomt» betyr at befolkningen til sammen er villig til å betale minst så mye som tiltaket faktisk koster  For belyse slike vurderinger bruker vi Nytte-kostnadsanalyser (NK-analyser)

8 Harald Romstad ØSIR ? Avtagende grensenytte Inntekt/ressurser Nytte/velferd Primære behov: -Mat og klær -Kjærlighet -Trygghet -Annerkjennelse Sekundære behov: -Behov skapt av sosiale forhold og markedsføring -Tilfredsstillelse Avtagende grensenytte: Etter hvert som muligheten for å skaffe oss stadig nye goder øker, avtar den relative nytten disse verdiene har for oss Inntekt/ressurser Nytte/velferd

9 Harald Romstad ØSIR NK-analyse eller skjønn  Hva er mest lønnsomt?  Forebyggende tiltak  Livreddende tiltak  La personer død eller bli invalidisert (veier og ulykker)  NK-analyser vil ikke gi en fullstendig analyse av slike forhold  NK-analyser vil aldri kunne erstatte en åpen og bred offentlig debatt og politisk skjønn  Men NK-analyser vil som regel kunne gi grunnleggende bidrag til forståelse, debatten og det politiske skjønnet  NK-analyser er alltid i kroner og øre  Uttrykk det som kan uttrykkes i kroner og øre  Resten uttrykkes kvalitativt og konsekvensmessig, hvor en overlater vurderingen av verdien til leseren

10 Harald Romstad ØSIR Samfunnsmessig anskaffelseskostnad  Anskaffelseskostnaden er selve investeringsobjektet:  Dvs prosjektets kostnader  Pluss eventuelle infrastrukturkostnader som ikke er belastet prosjektet fra basisorganisasjonen  Pluss kostnader med oppfølging pluss  de kostnader som påløper hos objektet  Tidskostnader som følge av prosjektet  Kostnader og investeringer som objektet må gjennomføre som en konsekvens av prosjektet

11 Harald Romstad ØSIR Regler for kalkulasjonspriser  Prisen ved den norske grensa ekskl. toll og avgifter  Diamond Mirrless-resultatet  Det offentlige skal bruke de samme kalkulasjonspriser som i privat sektor  Brutto lønn inkl. sos.kostnader  MVA – innføring også på offentlig sektor for å redusere konkurransevridning  Miljøavgifter – forurensning/arbeidsmiljø  Lokalt – ja  Nasjonalt - tja  Globalt – nei  Arbeidsløshet  Korttid – nei  Langtid – nja  Regionalt – tja  Regionalt og langtid - ja

12 Harald Romstad ØSIR Regler for kalkulasjonspriser  Kalkulasjonsrente 7%  Langsiktig risikofri vurdering 2-4% (reell rente, internasjonalt, Norges Bank signalrente)  Risikovurdering i statlig sektor i snitt ca. 4%  Økonomi er et komplisert system i en slags form for likevekt som ”justerer” seg selv og de feil vi gjør  Ikke regne dobbelt  Kortsiktige ”gode løsninger” har som regel en langsiktig motsatt ”negativ” og forsterker det egentlige problemet  Strukturelle problemer må løses strukturelt

13 Harald Romstad ØSIR Kalkulasjonsrente?  Varierer fra individ til individ  En funksjon av den situasjon vi er i  Et uttrykk for prioritering i et tidsrom  Hva er rente?  Tidsperspektiv – ”i dag” kontra ”i morgen”  Risikoelement  i dag kontra om ett år, hva velger du?  Halveringsformelen  Bruk:  7% kalkulasjonsrente normalt  4% kalkulasjonsrente ved vurdering av ny forskrift/lov

14 Harald Romstad ØSIR Metodikk - nåverdimetoden  Dersom vi får utbetalt årlige beløp av ulik størrelse, A 0, K 1, K 2,... K n i slutten av hvert år, i n år og renten r er fast. Kan vi finne nåverdien, NV, ved følgende beregning:  A 0 er anskaffelseskostnaden og er alltid et negativt tall i kalkylene

15 Harald Romstad ØSIR Nåverdimetoden  Investeringens fremtidige kontantstrømmer tilbakeføres - diskonteres - til investeringstidspunktet ved hjelp av en rentefaktor  Alle kontantstrømmene diskontert til år 0 - Anskaffelsesutgiften =Netto nåverdi (NNV)  Dersom NNV er positiv, er investeringen lønnsom

16 Harald Romstad ØSIR Rente – hva er best? Normalt beste løsning – litt etter hvert

17 Harald Romstad ØSIR En modell på ”God vakt”  Det er vanskelig å anslå som følge av ”God vakt”  Antall reduserte dødsfall  Reduksjon i invalidisering  Reduksjon i sykefravær  Andre effekter av et bedre arbeidsmiljø  Men det kan være lærerikt å lage en modell og kjøre beregningene

18 Harald Romstad ØSIR Gevinstene = innbetalingene  Kvantitative verdier  Redusert sykefravær  Færre som blir invalidisert helt eller delvis  Færre dødsulykker  Kvalitative verdier  Bedre livskvalitet  Trygghet / mindre angst  Bedre arbeidsmiljø

19 Harald Romstad ØSIR NK-analyse 1 – ”God vakt”

20 Harald Romstad ØSIR NK-analyse 2 – ”God vakt”  Dvs, det er overveiende sannsynlig at ”God vakt” er et meget lønnsomt prosjekt!  Men for å finne ut om det har vært en riktig bruk at ATs ressurser må vi gjøre tilsvarende beregninger på alle andre prosjekter og prosjekter som ikke ble gjennomført

21 Harald Romstad ØSIR Verdsetting av miljømessige goder  Markedspriser  Betalingsvillighet (betinget verdsetting)  Reisekostnadsmetoden  Hedoniske metoder (sammenligne valg)  Kostnadseffektivitetsanalyser  Betinget verdsetting er problematisk ved:  Verdsetting av truede dyrearter  Verdsetting av liv  Ekspertpaneler  Verdsetting (nei)  Konsekvensutredning (ja)

22 Harald Romstad ØSIR Verdsetting av miljømessige goder  Konsekvensanalyser – effektfokusert  Et tilsynsprosjekt på arbeidsmiljø, det er lett å kalkulere investerings- og driftskostnader  Effekten vet vi lite om  Problemstilling: hvor stor må effekten være for at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt  Den skjønnsmessige vurderingen blir om det er sannsynlig at effekten blir så stor  Politisk skjønn  Ekspertpanel  Eksempel  Hva må være minimum effekt av ”God vakt” for at dette skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt

23 Harald Romstad ØSIR Hva er minimums effekt for at det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt? Bruk av målsøkning: velg verktøy + målsøkning, Sett celle c35 til 0 mill ved å endre celle a3 (effekt vurd)

24 Harald Romstad ØSIR Verdsetting av miljøgoder  Reisekostnadsmetoden  En vil bruke opplevelsen inntil en føler at grensenytten blir lik grensekostnaden

25 Harald Romstad ØSIR Verdsetting av tid  Tid er en for viktig ressurs til å kaste bort  Tid er den ressursen ”jeg” har størst knapphet på  Jeg kan bruke tid til å tjene mer penger  For å bruke på velferdsgoder  Jeg etablerer dermed en (min) likevekt mellom tid på å tjene penger og tid på det gode liv  Dvs den siste timen med det gode liv er like mye verdt som hva jeg kan tjene brutto ved å jobbe den siste timen ekstra  Marginal nytte = marginal kostnad

26 Harald Romstad ØSIR Verdsetting av ”Fjelltoppen”  Reisekostnadsmetoden  personer over Besseggen hvert år?

27 Harald Romstad ØSIR Verdsetting av Birkebeinerrittet  Lag en NK-analyse av Birkebeinerrittet  Noen basis forutsetninger for deltakerne  deltakere med deltakeravgift på kr 750  Gjennomsnittelig reisetid er 2,5 timer en vei og det er 180 km en vei, regn pris per km på kr 2,00  30% tar organisert busstransport til kr 400  50% overnatter til en snittpris på kr 900  Alle spiser for kr 400  Rittet tar i snitt 4,5 timer  Alle bruker utover dette ca. 10 timer i tilknytting til forberedelse til rittet, eks trening  Det frivillige arbeidet  1300 frivillige  Snitt 7 timer per frivillig  Regn en basis timepris på kr 300

28 Harald Romstad ØSIR Avslutning  Vi kan i dag verdsette mange goder hvor det ikke er observerbare markedspriser  Problemområder  Verdien av det vi ikke vet  Verdien av en art (planter, dyr, organismer)  Et menneskeliv (ulykker) definert til NOK 10 mill. (FD 1998), forsikringsutbetalinger  I dag kan denne prisen være 30 – 40 mill.  Alternativtankegangen er viktig  Vi kan i dag ikke verdsette vennskap på en meningsfylt måte  Hedoniske metoder vil gjennom konkrete undersøkelser gi oss stadig mer kunnskap om hvordan vi gjennom våre handlinger verdsetter det gode liv i kroner og ører

29 Harald Romstad ØSIR Avslutning  NK-analyser er et verktøy for å forstå og gi oss et bedre beslutningsgrunnlag  Fort gjort å regne dobbelt  Mange har misstillitt til slike kalkyler, derfor  Synliggjør forutsetningene  Snu problemet på hodet: ”Hvor stor må effekten være for at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomhet”  Still spørsmålet: ”Hva er sannsynligheten for at vi klarer dette?”  Er vurderingene over 90% så er det meget sannsynlig at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt


Laste ned ppt "Harald Romstad ØSIR Gevinstrealisering - kalkylemodeller Se også eget regneark med modeller."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google