Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samiske lærebøker eller lærebøker i samisk skole

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samiske lærebøker eller lærebøker i samisk skole"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samiske lærebøker eller lærebøker i samisk skole
Samiske lærebøker eller lærebøker i samisk skole. Hva er det nyttig å forske på? Umeå 2012 Kristine Nystad

2 Første samiske forfatter: Turi: Johan (1917). En bok om samarnas liv
Første samiske forfatter: Turi: Johan (1917). En bok om samarnas liv. Två Förläggare bokförlag, Umeå. Intervju (en informant 1930-tallet, 22 ungdommer intervjuet i 2010). Studie av lærebøker brukt/brukes i samisk skole Lund & Nystad: Samisk lærebokhistorie – glimt fra ei uskriven histore (http://skuvla.info/samiskbok-n.htm)

3 Samisk skolehverdag 1870, 1937, 1960, 2010 og et dykk i en skoleransel 2012
Tospråklig ABC 1951 2010 1870 1937 1960 Samisk læreplan 1997 – prinsipper om opplæring av samiske elever

4 En fiktiv dag for 16-årige Johan Turi i 1870.
Morgen Tid for melking Skumringshvilen for rein Natt 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 1 2 Står opp og har mogenkaffe i teltet. Vedhogst. Fanger simler med lasso, slik at kvinnene får melket simlene Forbered-elser til kveldsvakt Starter på ski til reinflokken sammen med gjeter-kameraten Kaffe og samtale om ulv, rein, og beite. Vaktskifte, nye gjetere kommer til flokken. Starte 1-2 timer skitur hjem til teltene Gjeting av flokken fram til midtnatt. Hvle Tegninger: Johan Turi

5 Reinens hvile og beitetider styrer dagens gjøremål
Renens ät- och vilotid Renen ligger og vilar, nær morgongryningen börjar, och det kalles gryningsvilan, och så betar den til middag, och så vilar den middagsvilan: så betar den till kvällen, och så vilar den skymningsvilan, så går den och betar till midnatt, oc så vilaer den midnattsvilan.

6 Naturbasert næring viktigere enn skolen i 1870
Oppfatning av skolen i J. Turi:s tid: Skolen ødelegger samebarna. De får nok en god lærdom, men de lærer mye unyttig også. Og så er det at de får så mye bufolksnatur, og de blir borte fra samene i den beste læretida. De lærer bare bondeliv, og sameliv lærer de slett ikke. Og naturen forandres også, samenaturen mistes og bondenaturen kommer i stedet.

7 1937 Tospråklig ABC 1951 2010 1870 1937 1960 Samisk læreplan 1997 – prinsipper om opplæring av samiske elever

8 En skoledag for ei jente på internatskole 1937
Natt 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 1 Vekking Lekselesing med lærer tilstede fra 17-19, hver dag. Fro-kost Vask av rom Middag. Etter middagen Jentene vasker opp, smører brød. Guttene. Henter melk. Hogger ved Bønn. Leggetid Undervisning

9 Stoff gjennomgått i skolen
Katekismus: 2nen, 3dje, 4de og 5th part Geografi: Landene i Europa unntatt Russland, Polen, Østersjøstatene, Østerrike, Ungarn, Romania og Tjekkoslovakia Historie: Hellig Olav – De store opdagelsene Naturfag: Plantene Helselæren til og med blodet Lesning: Kommet til hefte II Matwoch Norsk: Verber, substantiver, adjektiver, subjekt, predikat, objekt , overskrift, diktat, små stiler Regning: Kommet til s. 62 nr. 433 Hf. II Sang. Rep. ? fra Guds kjærlighet, Kjærlighet er lysets kilde, Min sjel, min sjel lov Herren Protokollen er undertegnet av (lærer)

10 1960 Tospråklig ABC 1951 2010 1870 1937 1960 Samisk læreplan 1997 – prinsipper om opplæring av samiske elever

11 En skoledag for ei jente på en internatskole 1960
Fra John Savio ut-stilling. Foto: LBØ 17-mai feiring. Foto: LBØ Frokost Undervisning Arbeid og lekselesning Natt 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 1 Middag Etter middag: Jenter: Vasker opp, smører brød, Gutter: Henter melk Vekking Lekselesing Felles lekselesing i klasserom med lærer tilstede. Kveldsbønn. Tid for senga. På skolen mellom

12 Folkeskolens geografi
Horn-Schulstad: Folkeskolens geografi. J.W. Cappelens Forlag, s. 37

13 2010 Tospråklig ABC 1951 2010 1870 1937 1960 Samisk læreplan 1997 – prinsipper om opplæring av samiske elever

14 En skoledag - gutt 13 år - 2010 På skolen Frittid Natt 8 9 10 11 12 13
14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 1 Kommer hjem. Spiser og ser på TV Står opp Logger inn på Internet. Chatter ca. 1 ½ time Kommer hjem. Chatter på internett. Besøker en venn. Ser på video og spiller Play-station. Legger seg. På skolen fra 8.30 til

15 Et dykk i en skoleransel for en samisk elev på ungdomstrinnet 2012
Lærebok i samfunnskunnskap: Underveis – Samfunnsfag for ungdomsskolen. Boka har flere sider om samer i Norge, men fra et majoritetsperspektiv, bare om samer i Norge (allsamisk perspektiv: nevnes at samer bor i fire land), på norsk for norske elever ikke med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv som er intensjonen i samisk læringsplakat.

16 Andre bøker jeg fant i ranselen
Sirkel – matematikk, oversatt til samisk Tellus – lærebok i naturfag, laget etter nasjonal læreplan, norskspråklig Key, engelsk, basert på norsk som morsmål

17 Hva står det om samene i boka?
Sammendrag: Samene er en av verdens mange urbefolkninger. De utgjør en nasjonal minoritet i nasjonen Norge. Urbefolkninger er blitt undertrykt, og de har ikke de samme rettigheter som andre. I Norge antar vi det bor samer.

18 Sammendrag forts. Mange samer lever av jordbruk og fiske, jakt og bærplukking. Gårdene ved kysten er ofte små, så her er det sjøfiske binæring. Laksefiske i elevene gir gode inntekter, og moltebærene blir plukket for salg. Noen jobber med reindrift. Reinen gir samene både mat, klær og inntekter. Andre har tatt høyere utdanning, de jobber i andre yrker.

19 Læreboka i samfunnsfag
Fra Underveis: Samene er en nasjonal minoritet For mange rein (en stadig konflikt mellom staten og reineiere) Staten (den norske regjering) gir økonomisk støtte til samenes jordbruk pga. kulde fattigdom Sjøsamiske områder er blitt fattigere Sametinget gir økonomisk hjelp til kvinner som ønsker å kombinere jordbruk med samisk kunsthåndverk Burde heller fokusert på: Samene som et urfolk Samenes reindrift er en del av tradisjonell næring som omfatter hele nordområde (ulike tamreinsområder i Russland, Alaska og i Canada) Samene har drevet kombinasjonsbruk Samene har tradisjonskunnskaper som trengs for å overleve i arktisk klima (Nansen m.fl. har gjort nytte av disse kunnskapene) Språkrettigheter, ikke en særrett, men en menneskerett.

20 Samisk lærebokforskning fra et nytteperspektiv
Prof. Graham Smith: ”...Indigenous reseachers must respond adequately and advocate effectively for the needs of their community. The point is that Indigenous research needs to benefit Indigenous people in some way (ref. i Margaret Kovach: Research is ceremony). I et slikt perspektiv vil jeg trekke fram forskning på lærebøker og nevne noen forskningstemaer som oppfyller kriteriene om å at forskning skal komme den samiske skolen tilgode.

21 Forskningsbehov Bidrar bøkene brukt av samiske elever til å innfri målene og prinsippene i samisk læringsplakat som lyder slik: Den samiske skolen og lærebedriften skal: legge til rette for at elevene/lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv

22 Hypoteser Lærer om sin lokale samiske kultur på barnetrinnet og om sin samiske norske kultur sett fra majoritetsperspektiv på norsk på ungdomstrinnet. Det allsamiske perspektivet blir borte?

23 Den digitale revolusjonen og samisk språk
Den digitale revolusjonen der Internett (med få samiske tekster) er den store kunnskapsbasen. Forske på overgangen fra bøker til digitale læremidler.

24 Hvorfor er det så prekært
Internett har lite skrevet på samisk Informasjonen og språket som brukes er norsk og engelsk. Hvilke konsekvenser har den digitale revolusjonen for samisk språk og for identitet Samisk barn og unge er mye på nett, men lite kunnskap om hva de bruker nettet til og hvordan det påvirker bruken av samisk.

25 Lesehastighet i samisk
Lesehastighetsforskning i samiske lærebøker ville ha framskaffet helt grunnleggende viten som det ikke er forsket på og som kan være til nytte for lærebokforfattere.

26 Analyse av samisk læremidler
Samiske læremiddel kan analyseres ut frå pedagogiske og politiske perspektiv, sett frå eleven, læreren, eller fra samiske og norske skolestyresmakter. Om læreboka styrker samisk identitet, tospråklig kompetanse og flerkulturell forståing er aktuelle perspektiv i arbeidet med analyse av samiske lærebøker eller lærebøker brukt av samiske elever. Har målet vært å styrke eller svekke samisk språk og kultur, og har bøkene tjent formålet?

27 Giitu! Foto: KN


Laste ned ppt "Samiske lærebøker eller lærebøker i samisk skole"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google