Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Å GLØDE FRA FØRSTE TAKT. Det finnes ingen lett vei til det fremragende. Du må gløde fra første takt ! (Sting)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Å GLØDE FRA FØRSTE TAKT. Det finnes ingen lett vei til det fremragende. Du må gløde fra første takt ! (Sting)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Å GLØDE FRA FØRSTE TAKT

2 Det finnes ingen lett vei til det fremragende. Du må gløde fra første takt ! (Sting)

3 Landskonferansen i Haugesund – Om visjoner, mål og strategier i å lede en skole i utvikling Foredrag ved Helge Monrad Haaland Laila Damsgård

4 Kjøkkelvik skole  592 elever  klasse; 2 paralleller på barnetrinnet og 3 paralleller på ungdomstrinnet  SFO; 134 barn  74 ansatte – 60 lærere  Opprinnelig en barne- og en ungdomsskole  Skolene slått sammen i 1998  Den eldste bygningen fra 1921  Ungdomsskolen ble bygd i 1970  3 bygn. på begge sider av en trafikkert vei  Ca, 8% av elevene trenger spesiell oppfølg.

5 Personer som gløder - kjennetegn  Engasjement / entusiasme  Begeistring  Trivsel  Godt humør  Positive  Kreative  Har tro på medarbeiderne  Raushet

6

7 Sentralt i skolens utviklingsarbeid  Visjoner  Verdigrunnlag  Mål  Strategier for å nå målene  Evaluering  ”En leder som kan holde i roret når det blåser”  Få folk til å dra i samme retning og ta ut det beste i seg selv og i hverandre

8

9 Visjon  En visjon kan sammenlignes med et fyrtårn - Kvitsøy fyr - som blinker i det fjerne og hjelper oss å holde kursen; dit skal vi segle - ikke til fyret men langt forbi  Visjonen skal gi oss kraft og mot til å ville nå lenger  Visjonen handler om å velge retning

10 VISJON NEST BEST

11 Skolens visjon  Kjøkkelvik skole er en skole vi er STOLT av! Skolen skal være en glad og inspirerende arbeidsplass for alle. Den enkelte elevs forutsetninger, behov og interesser må tilgodeses slik at alle elever får de beste utviklingsmuligheter. Vi ønsker et miljø preget av hensyn og respekt både for barn, unge og voksne på tvers av evner, alder, kjønn og etnisitet.

12

13 Målsettinger  Tydelige målsettinger - i alle ledd i organisasjonen  Skriftliggjøre målsettinger i forhold til satsingsområdene – hva forventes av lærere, teamledere og administrasjon  Mål er noe en arbeider mot – noe en må vite om en nærmer seg  Viktig å engasjere medarbeiderne i utarbeidelse og gjennomføring

14 STRATEGIER  Kompetanseutvikling for personalet, elever og foreldre  Systematisk arbeid med elevmedvirkning  Foreldresamarbeid  Systematisk arbeid med innhold og metodikk  Oppfølging av læringsutbyttet

15

16 Foreldresamarbeid  FAU – 3 grupper  God kommunikasjon  Formidle positive holdninger til - og om skolen  Tatt med foreldrene på studietur  Foreldre har vært med på å utarbeide planer

17 Samarbeidsavtale skole – hjem; Innhold  De voksne i skolen sitt ansvar  Foreldre / foresattes ansvar  Elevenes ansvar  Sendes hjem og skrives under sammen med skolens ordensregler

18 Læringssyn ( L97 )  Elevene lærer best når de opplever trivsel, trygghet og mestring  Læring foregår i og med eleven  Læreren må tilrettelegge for læring, men eleven må være aktiv i læringsprosessen og selv bygge opp sin kompetanse  Elevene skal være aktive i vurderingen, både av egne prestasjoner og undervisningen

19 Læringssyn - forts.  Elevene skal kunne påvirke både læreprosess og planlegging.  Elevene er forskjellige, har ulike forutsetninger og representerer ulike læringsstiler  Dette krever ulike læringsstrategier, og det fører til at vi må ha valgmuligheter og variasjon i arbeidsmåter.  (Åpne oppgaver, prosjektarbeid, PBL, storyline, entrepenørskap, ulike framføringsmåter og ulike prøveformer)

20 Lærerrollen  Læreren skal legge til rette for et læringsmiljø som gir gode utviklingsmuligheter både faglig og sosialt  Læreren skal motivere og veilede den enkelte elev ut fra dennes forutsetninger  Lærerne må være åpne for dialog med elever, foresatte og kolleger - det stilles store krav til samarbeidsevner og fleksibilitet  Opplæringen skal bygge på tro på elevenes evne og vilje til å ta i bruk egne ressurser, utveksle ideer og meninger og lære av hverandre

21 Elevsyn  Vi må stole på at eleven er interessert i å lære mest mulig  Eleven er en ressurs  Medvirkning må være reell  Eleven har rett til å være selvstendig og ha personlige meninger  Eleven er i stand til å gjøre gode valg  Elevene skal være aktive i lærings- prosessen slik at de får størst mulig faglig utbytte av skoletida  Elevene skal utvikle sosiale ferdigheter og lære å ta ansvar for seg selv, sine medelever og resten av skolefellesskapet

22  Talentspeiding  Endringsagenter

23 Ledelse  ” Å oppnå mål gjennom andre”  ”Ledelse dreier seg om å skape resultater ved å påvirke andre”  Kommunikasjon og samhandling sentralt – gjøre hverandre god  Mål: Oppnå entusiasme og engasjement i personalgruppen ( Vis Viggos transparang over alle personligheter ved skolen )

24 Å være leder i en skole i endring - egenskaper hos ledere som lykkes; Undersøkelser fra Norge, Sverige og USA  Handlekraftige og tydelige ledere som evner å heve seg over trivialitetene og rollen som saksbehandler  Dette forutsetter kompetanseutvikling hos lederne  Tilstedeværelse i det daglige arbeidet  Legger til rette for godt læringsmiljø  Gir klare tilbakemeldinger i form av ris og ros og pedagogisk veiledning  Setter klare grenser som håndheves kosekvent overfor lærere og elever ( Rådgiveren nr )

25 Viktige lederegenskaper  Er visjonær  Handlekraftig  Tar ansvar  Bruker humor  Ser medarbeiderne og gir tilbakemeldinger  Viser tillit  Synliggjør at han / hun har tro på at medarbeiderne lykkes  Jobber for felles mål  Evne til å videreformidle ros og anerkjennelse til andre  Cubiks undersøkelse om hva som skiller gode fra mindre gode ledere, Finansavisen

26 Relasjonsledelse  Møter medarbeiderne  Tør være synlig  Gir tilbakemelding  Lytter aktivt  Stiller spørsmål  Skaper lagånd  Motiverer og krever  Bygger tillit  ” Det er liten tvil om at de lederne som har evne til å motivere medarbeiderne, også frambringer de beste resultatene” ( Latterlig Lønnsomt, s. 75 )

27 ”Evnen til å kommunisere, begeistre, forene og lagbygge er nøkkelen til fremtidens skattekiste” I.S.Jenen s. 135 ”Ledere som deler sine tanker, ideer, egen svakhet o egen tvil med sine medarbeidere vil ofte oppleve at kommunikasjonen åpner seg i miljøet” Spurkeland s. 139 Nyere forskning viser: Den som deler sin makt med andre øker sin egen innflytelse Spurkeland, s

28 Humor og ledelse  Organisasjoner som bruker humor bevisst, ser ut til å få mer opplagte medarbeidere som utnytter sine kunnskaper bedre og tilegner seg nye kunnskaper lettere  Smilet og latteren trekker mennesker sammen og skaper samhørighet. Felles glede og fells sans for humor er lim i et arbeidsmiljø  Humor og kreativitet nært knyttet sammen. Humoren setter oss i stand til å tenke friere  Glade mennesker er lette og omgås, og det trengs mindre relasjonelt mot for å ta kontakt med dem.  Medisinsk forskning viser at humor er et av de mest effektive stressreduserende virkemidler vi har

29 Hva gjør vi?

30 Å se og bli sett

31 For å se må vi være der personalet er  I klassen  Ute  Fellesarrangement  På arbeidsrommet  På møter  Planleggingsdag med praktisk arbeid

32  Gi tillitSlippe kontroll  Motivere og inspirere  Gi ansvar / oppgaver  Bruke lærernes sterke sider; totalkompetanse  Lærerne må oppleve seg som betydningsfulle  Vise interesse for medarbeiderne  Små klapp på skuldra, ros, hjelp og støtte  Gi omsorg ( være tilgjengelig / god samtalepartner )  ”En leder må tilføre mye kraft til sine medarbeidere. Det vil påvirke innsats, lojalitet, kvalitet, utvikling, trivsel og relasjoner” ( Spurkeland, s. 97 )

33  Ikke bruke for mye tid på de som ”Ror bakover” Får en 85% med, må en være fornøyd ( Agneta Z. )  ”En organisasjon kan leve godt med at en del av medarbeiderne er mer elle mindre negative, så lenge opp til % er positive eller positivt nøytrale ( J. Schram Statoil, L.L., s. 172 )  James Parker i Southwest Airlines sier at det rådet han har lært mest av er at ”Du fanger flere insekter med honning enn med eddik” ( L.L. s.76 )

34 Foredrag ved skoleårets begynnelse  2001:”Pedagogikk er å gjøre det umulige mulig  2002:”Å sprenge grenser”  2003:”Det gyldne øyeblikk”  Mål: Inspirasjon Motivasjon Faglig kunnskap

35 ”Det finnes bare en verdig oppgave i livet: å forsøke å gjøre det umulige” Jan Kjærstad i sin siste bok: ”Tegn til kjærlighet”

36 Brev / hilsner  ”Milepæler” - målsettinger  Hva har vi jobbet med / gjennomført denne perioden?  Fokus på positive ting  Små dikt, tegninger, bruk av whiteboard tavle  Ukeinfo

37

38 Dei blæs i segla mine Du skulle ha møtt kollegaene mineDu skulle ha møtt dei Dei har gjort underverk med megDei delte alt dei åtte Dei bar meg framRomslege folk til dåp etter dåpAldri såg eg dei Og førde meg framunna meg til konfirmasjon etter konfirmasjonmotbør og strid Dei lærde megDei blæs det mestei segla mine av detso at det fossar eg no kanom baugen Dei blæs enno i segla mine Lenge etter at eg er langt av lei

39 Refleksjon  ”Refleksjon er livets pusterom” – læring og bearbeiding av det som har skjedd  Er vi på rett vei?  Viktig å reflektere over det vi har oppnådd  Hva gjenstår – prioriteringer  Hvordan skal vi komme i mål

40 Feiring  Små hendelser  Store hendelser  Underveis og ved avslutninger  God mat + kulturelle innslag  Lage tradisjoner – bygge kulturer  Onarheim : ”Som stortingsrepr. er det de små seirer vi bygger på, ikke de store seirene fra næringslivet”

41 Møter  Start med noe positivt / gode historier ( jfr. blå bok )  Dagsorden  Hensikt – hvorfor har vi dette møtet?  Metoder ( aktiviteter )  Ansvarlige personer  Oppsummering – har vi forstått hverandre?  Minst mulig tid på info  Bruk av humor på møter ( L.L., s.89 )

42 Den gode sirkelen

43  ”Når du leter etter gode ting så finner du dem. Det har med fokus å gjøre. Ser du etter det positive i en sak eller hendelse, så synes det. Det handler om å legge til rette for en positiv bedriftskultur. Vi må vise at vi setter pris på hverandre, at vi ønsker å ha det hyggelig sammen, og at vi alle bidrar” (Anni Onsager i Shell )

44 ”Å ha tro på noen….. Være stolt av noen……. Og si det til dem; å virkelig se hver enkelt, er noe av den artikulerte og uttalte tenkningen til rektoren ved skolen” ”Travelt, oppdelt og med omtanke er en annen måte å beskrive hans måte å arbeide på” Anne Marie Presthus Island

45 Skolens ”røde tråd”  Arbeid for et trygt skolemiljø  Klasseledelse  Elevmedvirkning  Planarbeid  Leseprosjektet og læringsstrategier  Sosial læreplan  Aldersblandete prosjekt

46 Gode ledere på alle nivå i skolen  Administrativt nivå  Klassenivå  Elevnivå ”Ledelse, ledelse, ledelse”; A. Søgnen

47 Læreren som leder  Alle lærerne har i løpet av de siste årene vært kurset i Assertive Discipline av autorisert kursholder fra PPT  Kommet godt i gang på småskolen og på mellomtrinnet Ungdomstrinnet er i en startfase  Plangruppa har utarbeidet målsettinger og forventninger til lærerne ved skolen i forhold til Assertive Discipline

48 Hva er Assertive Discipline? 1  En bok med samme tittel, av Lee og Marlene Canter, danner grunnlaget for skolens arbeid  + 4 videoklippOpprinnelig amerikansk; fra 1975 videreutviklet i Storbritannia  Program for grunnskole  Prøver å være forebyggende  Griper inn minst mulig ( alle skal være klar over hva som er forventet atferd )  Denne metoden løser ikke alle problemer, men består av en del praktiske ferdigheter som kan brukes i tillegg til det lærere vet om klasseledelse  Viktig at skolens ledelse er med

49 Hva er Assertive Discipline? 2  Et verktøy som hjelper deg til å bli en tydelig klasseleder  En klasseleder som formidler sine forventninger til elevene på en positiv måte  og som stiller tydelige krav til elevens atferd  En klasseleder som har kunnskap om hvordan følge opp krav og forventninger i praksis  Fokus på positiv forsterkning  Eksempler på klasseregler/ teknikker og strategier  Den vanskelige eleven og hvordan gjøre gode avtaler

50 Hvorfor Assertive Discipline?  Bli mer kompetent i klasseledelse og atferdsregulering  Øke bevissthet om egen atferd i klasserommet  Skape fellesskap der en kan dra nytte av hverandres erfaringer

51 Integrere atferdsregulering og undervisning  Klasseledelse / atferdsregulering er ikke noe du lærer, for deretter å legge det vekk inntil du trenger det  Atferdsregulering må være med deg, og brukes hver dag / integreres i all din interaksjon med elevene!  Erfaring fra skoler i Storbritannia

52 Forskning; lærere som lykkes i rollen  Lærere blir mer positive overfor elever  Lærere gir mer positive ( godkjennende ) kommentarer  Oppgaveorientert atferd stiger  Atferdsforstyrrelser reduseres betraktelig

53 Elevmedvirkning I hva – og hvordan?

54 Kjøkkelvikmodellen  Ungdomstrinnsprosjektet, start jan Trinn  Eleven;  skal medvirke i planlegging og evaluering  være aktiv på tvers av fag  ha en positiv og bevisst holdning til egen og andres læring  Læreren:  både formidler og veileder  har fagkunnskap  varierte arbeidsmetoder  fleksibel organisering og tilrettelegging  sammenheng mellom målsetting og vurdering

55 Kjøkkelvikmodellen forts.  Året inndelt i perioder  Temahefter for hver periode  Fleksibel timeplan  Fokus på målsetting og vurdering  Studietid  Tilpasset opplæring

56

57 ”Elevinnflytelse øker læring”  ” Elever med høy grad av innflytelse på undervisningen, lærer seg å gjøre selvstendige valg i forhold til hva de skal lære, hvordan de skal lære og hvordan de best kan bruke kunnskapen. De kan argumentere for sine valg, tenke kritisk i forhold til hva de lærer og kunnskapen opprettholdes over tid.”  Doktorgradsavhandling av Gunvor Sehlberg, Luleå tekniske universitet.

58 Hva vil vi oppnå? Vi ønsker elever som  har et bevisst forhold til egen læring  har sosial kompetanse på ulike felt  har innsikt i demokratiske arbeidsformer  kan kommunisere  kan lære av hverandre  kan gjøre egne valg  Kan ta ansvar for seg selv og andre  Samarbeid er med på å kvalitetssikre læringsmiljøet.

59 ”FORMELLE ” ORGANER

60 Organisering av plangruppen

61  Rektor  6 teamledere – småskole 2, mellomtrinn 1, u- trinn 3  3 repr. fra trinnråd – u-trinn  4 repr. fra elevråd mellom/ småskole  1 elevrådsleder, u-trinn  Arbeider med trivselstiltak, læringsmiljø plan- og utviklingsarbeid Plangruppen

62 Elevrådet  3 Elevråd – ett for hvert hovedtrinn.  En elevrådsleder for hvert råd  Alle elevrådsmedlemmer skal kurses i elevrådsarbeid om høsten. Laksevåg bydel har hatt egne kurs.  Viktig med klasserådsarbeid i for/etterkant av møtene  Bevissthet rundt valg av representanter.  Møte minst 1 gang i måneden  Fast møterom og faste tider.

63 Trinnrådet – U-trinn Ett trinnråd for hvert klassetrinn, 2 representanter for hver klasse. Valgt demokratisk. En lærer, vanligvis teamleder, leder trinnrådets arbeid ”I et godt arbeidslag hever deltakerne kvaliteten på hverandres arbeid. Her har også elevene et ansvar for planlegging, utføring og vurdering av arbeidet” (s.33-)

64 Trinnrådets arbeid  Arbeidsåret er delt inn i 6 perioder.  Trinnrådet møtes 2-3 ganger i hver periode.  Tar opp saker som er spesielt knyttet til undervisningen på trinnet: - innhold i temaheftene - arbeidsmetoder - målsettinger - evaluering

65 Forutsetninger for elevmedvirkning  Sosial trygghet  Lærerne er åpne for elevenes meninger  Lærerne tør prøve ut forslag fra elevene  Klassene/ lærerne/ skolene må være åpne for forandringer – være tålmodige ( TTT)  Godt teamarbeid  Vi må ha gode rutiner og systemer for elevmedvirkning  til disposisjon

66 Forutsetninger – forts.  Arbeidet må være overkommelig  Må være meningsfylt  Det må være mulig å se resultater  Må være villig til å investere tid og penger  Elevmedvirkning er ikke elevstyring  Læreren fører en dialog med eleven, kontrollerer, vurderer, roser og hjelper

67 Nytter det?  Gjennom tilbakemeldinger fra elever og foresatte og gjennom observasjon merker vi at vi har fått elever som er mer opptatt av planlegging, målsetting og kriterier.  Flere vil medvirke i planlegging og ser at de gjennom deltakelse kan påvirke egen arbeidssituasjon og egen læring.

68 Planarbeid  Årsplaner  Temahefter

69 Årsplaner - innhold  Mål for opplæringen  Organisering av skoledagen  Arbeidsmetoder  Sosiale mål  Vurdering  Bøker i ulike fag  Foreldresamarbeid  Temaplan  Årsplaner i ulike fag

70 Temahefter  4 – 6 ukers perioder  Tema; omfatter ulike fag  Informasjon til elever og foresatte  Målsetting Fagkompetanse, sosial kompetanse og metodekompetanse  Differensieringsmuligheter  Læringsmål og elevvurdering  Studietid  Arbeidsplaner

71 Temahefter på mellomtrinnet - felles føringer  ”Lay out” og innhold  Progresjon  Informasjon til elever og foresatte  Studietid  Evaluering

72 Læringsmål og elevvurdering uke 11 Her skal du vurdere din egen måloppnåelse Læringsmål: Du skal vite noe om Jeg kan godt Jeg kan delvis Jeg kan ikke Norsk: Forskjellen mellom skjønnlitteratur og faglitteratur Engelsk Navn på ting utenfor og inne i huset Vite hva behind, in front of, next to, under og on bety Matte Areal Kvadrat desimeter Kvadrat meter Tema Hvordan dagliglivet var i bronsealderen. Helleristninger, gravskikker og gjenstander. Krl Hva gjorde Jesus da han var gjest i et bryllup i Kana K&H Hva materialene leire, skinn og tre ble brukt til i jernalderen Svømming God pusteteknikk i crawl. Veksel innpust. Gym Hvordan man trener styrke i store muskelgrupper som lår, rumpe, rygg og mage. Sosiale mål: Hva trenger du mer øving i (Studietimer: ta initiativ til faglig arbeid som du trenger mer øving i) Metode mål Individuelt arbeid: Klare å gjøre ferdig noe alene Underskrift: ……………………………………………… Dato: ……………….

73 FRIHET, LIKHET OG BRORSKAP Metodemål Lære ved å sammenligne ved å bruke venndiagram Lære ved å bruke skjønnlitteratur, bilder og diagrammer som kilder Lære ved å legge en plan, gjennomføre og vurdere Sosiale mål Skal tenke/ si / skrive noe positivt om noe eller noen hver dag Temahefte 8. klasse Mål for perioden Egne mål:

74 LESEPROSJEKT VED KJØKKELVIK SKOLE

75

76 Målsetting  Forbedre leseferdighetene gjennom økt leseglede og leselyst  Skal lesing gi GLEDE, må elevene oppleve mestring m.h.t. leseteknikk og innholdsforståelse  LESELYST gir nysgjerrighet og motivasjon for videre lesing  Et lesestimuleringstiltak som kommer i tillegg til den ordinære norskoppl.

77 3 årig leseprosjekt  Offisiell åpning med forfatterbesøk  Egen prosjektgruppe koordinerer;  rektor, logoped, bibliotekar, leder for spes.ped. Team, 2 av skolens lærere  2 timer timeplanfestes hver uke - 1 time felles for hele skolen

78 Lesetimen 1. time onsdag  Alle typer bøker godkjennes  Alle elever må ha bøker tilgjengelig  Elevene må ha god grunn til å skifte bok  Lærer leser også ( ”det gode eksempel” ) - m.tr. / u.tr.  Egen lydbokgruppe på biblioteket  De andre elevene skal være i klasserommet  Det skal være stille!

79 Den andre lesetimen  Tas fra ulike fag  Skal timeplanfestes  Hovedvekt på læringsstrategier - studieteknikk, loggskriving og litteratursamtale  Bruk av ulike strategier på de forskjellige klassetrinn  Tilpassete opplegg for elevene på småskolen.

80 Innføring av læringsstrategier: Klasse:  Fri form  Tankekart  Læresamtalen  Styrkenotat

81 Innføring av læringsstrategier: Klasse:  Rammenotat  Venn- diagram  VØL- skjema

82 Innføring av læringsstrategier: Klasse:  Spoletekst  Ulike kombinasjoner  Oppsummering/ oversikt

83 Leseprøver  Lese- og rettskrivingsprøver gjennomføres 2 ganger årlig for alle trinn  Skolens spes.ped. team ansvarlig for koordinering  Vurdering av resultatene - logoped / klassestyrer  Informasjon til foresatte  Lesekurs med skolens logoped 2 t./u. i ca. 6 uker med elever

84 Annet  Leselogg / samtale om boka  Bokmeldinger - egen perm i klasserommet  Synliggjøring av lesemengde; barometer i klasserommet, ”føtter”, ”epler” m.m.  Innkjøp av bøker etter ønsker fra lærere og elever  Bokanmeldelser fra bibliotekar - skriftlig / muntlig

85 Hva har vi oppnådd?  Økt utlån på biblioteket  De som aldri leste tidligere, leser i hvert fall noe nå!  Elevene er blitt flinkere til å ha bøker med til lesetimene  Forbedring av resultater på leseprøvene, lesehastighet, leseforståelse og rettskriving ( Eks. fra småskolen + fra 10. Klasse 2003 )

86 Hva har vi oppnådd - forts.  Positivt med lydbokgruppe, stor etterspørsel  Økt kompetanse og bevissthet om lesingens betydning for lærerne

87

88

89 Systematisk oppfølging av læringsutbyttet

90 Basisfag  Jevnlige tilbakemeldinger - skriftlig / muntlig - fokus på mestring  Ulike prøver og oppgaver som vurderes på ulike måter - skriftlig / muntlig  Eksamensresultater  Egenvurderinger i temaheftene; relatert til målsettinger

91 Basisfag 2  Elevsamtalen - 2 ganger årlig  Hyppigere samtaler med enkeltelever  Studietiden - 2 lærere til stede 2 t/u  Mappevurdering; oppstart kl / -04.  -04 / -05: 1.,2., 5., 8. og 9. Kl.  Egen arbeisgruppe holder på å utarbeide felles føringer for innhold

92 Leseferdigheter  Gjennomføring av leseprøver 2 ganger årlig  Oppfølging av logoped  Lesekurs  Fokus på forebygging:  Leseprosjekt  Systematisk arbeid med læringsstrategier - egen plan  Bibliotekar i 80%  Kompetanseheving av lærere  Fokus på begynneropplæringa

93 Sosiale ferdigheter  Fokus på positiv atferd og elevenes sterke sider  Jevnlige tilbakemeldinger, for eksempel i form av ”gladmeldinger”  Egenvurderinger i forhold til målsettinger i temahefter  Egenvurderinger i forhold til klasseregler

94 Sosiale ferdigheter  Elevsamtaler  Foreldrekonferanser  Mappevurdering  Tema i trinn- og elevråd  Samarbeid med foresatte; tema på FAU-møter  Sosial Læreplan

95 Ungdomstrinnsprosjektet  Hovedmål: Økt trivsel og økt læring gjennom:  Omlegging til en pedagogikk som medfører større elevmedvirkning  Tverrfaglighet  Temahefter  Fokus på de tre kompetansemål  Elever aktivt med i vurderingen  Elevaktive arbeidsmetoder  Fleksibilitet  Studietid

96 Hva er vurdert?  Prosjektet startet høsten  Punktene under ungdomstrinnsprosjektet er vurdert:  våren 2001 av elever og foreldre i 8.klasse - spørreundersøkelser  våren 2002 av elever og foreldre i 9.klasse - spørreundersøkelser  våren 2003 av elever - spørreundersøkelse og dybdeintervju

97 Skolevurdering/ ungdomstrinnsprosjektet  Vurdering av elevenes trivsel - en del av prosjektets hovedmål  Elevrådet gjennomførte en spørreundersøkelse om hva elevene forbandt med trivsel på skolen.  Dette endte i kriterier som ble utgangspunkt for undersøkelsen - gjennomført to ganger.  Mål: ” Daglige positive tilbakemeldinger”

98 Konsekvenser  Studietid de to siste timene fredag med to lærere  Assertive Discipline - fokus på positiv atferd  Rektors time  2 klassestyerere i 8. klasse

99 Sentralt for alle virksomheter som presterer gode resultater  Tilfredshet; grunnmuren i medarbeidernes forhold til virksomheten  Mål og visjoner grunnlaget for hvorfor virksomheten eksisterer, hvorfor er vi her, hvem er vi her for, i hvilken retning skal vi gå  Begeistring medarbeiderne må motiveres hver for seg og sammen til å gjøre den nødvendige forflytningen mot gode resultater  Det er gjensidig avhengighet mellom de tre trinnene

100 Effektive skoler hva sier forskning? Terje Ogden: Kvalitetsskolen  Profesjonelt lederskap  Felles visjoner og mål  Et læringsfremmende miljø  Konsentrasjon om undervisning og læring  Hensiktsmessig undervisning  Høye forventninger til elevene  Positiv bekreftelse  Løpende evaluering av fremskritt  Elevenes rettigheter og ansvar  Hjem – skole – partnerskap  En lærende organisasjon

101 JA – OG - KULTUR

102 En leder: En kropp som leder varme og lys

103 TIL SISTE TAKT

104 Litteratur  Jan Spurkeland: Relasjonsledelse  Ingebrigt Steen Jensen: Ona fyr  Nils Arne Eggen: Go`foten  Terje Ogden: Kvalitetsskolen  Trond Haugen/ Jon Morten Melhus: Latterlig lønnsomt – om humor og begeistrng på jobben


Laste ned ppt "Å GLØDE FRA FØRSTE TAKT. Det finnes ingen lett vei til det fremragende. Du må gløde fra første takt ! (Sting)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google