Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

B. Ask 1 Vitenskapsteori - grunnlaget for å kunne gjennomføre meningsfull forskning Utfyllende stoff i Patel & Davidson: Forskningsmetodikkens grunnlag,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "B. Ask 1 Vitenskapsteori - grunnlaget for å kunne gjennomføre meningsfull forskning Utfyllende stoff i Patel & Davidson: Forskningsmetodikkens grunnlag,"— Utskrift av presentasjonen:

1 B. Ask 1 Vitenskapsteori - grunnlaget for å kunne gjennomføre meningsfull forskning Utfyllende stoff i Patel & Davidson: Forskningsmetodikkens grunnlag, kap.2 - og i Torsten Thurén: Vitenskapsteori for nybegynnere

2 B. Ask 2 Vitenskap - Science  Også på norsk blir ordet brukt som på engelsk, med opphav i naturvitskapelig tradisjon - the Sciences  Også i andre vitenskapsgreiner, psykologi, medisin, mediavitenskap osv. prøver en ofte å tillempe samme terminologi og arbeidsmåter –eksperiment, testing –måling og observasjon –statistiske metoder

3 B. Ask 3 Tema  Kunnskapsstigen  Teoribygging  Vitenskapstradisjoner/Ulike vitenskapelige skoler  Vitenskap, forskning, FoU

4 B. Ask 4 Kunnskapsstigen

5 B. Ask 5 Kunnskapsstigen I – naturen/livet  I det virkelige livet vil vi: –observere, registrere og huske –handle uten spesiell metode eller sikring av sammenhenger –utvikle redskaper og metoder ut fra erfaring –handle etter innfall og lyster, basert på erfaring –skape relasjoner og samkvem - eller strid –ta utfordringer når de kommer

6 B. Ask 6 Kunnskapsstigen II - vitenskap /forskning  Vitenskapen er basert på –studier, systematisering / analyse av det som skjer i det virkelige livet; fenomen –årsakssammenhenger, rekker av hendinger –hypoteser og systematisk testing –teoridanning på grunnlag av •systematisk observasjon, registrering •hypoteser som er / blir testet (avvist eller bekreftet) •kombinasjon av eksisterende teorier –teori-strukturer, kobling av teorier; en ’lære’

7 B. Ask 7 Kunnskapsstigen III - metavitenskap  Metavitenskap er nivået over vitenskapen, der en omtaler –vitenskapens teorier og metoder; konsistens –hvordan teorier oppstår og eventuelt forkastes –læreretninger på grunnlag av ulike teori- kombinasjoner –hvorfor en skal forske og hva det kan føre til –vitenskapers fellestrekk / prinsipp/ mønster

8 B. Ask 8 Kunnskapsstigen IV - filosofi  Filosofi blir av mange sett på som det øverste nivå av kunnskap. Her ser en på de ’over-ordna spørsmål’ av typen –verdien av etikk og estetikk (verdifilosofi) –sivilisasjonens utvikling og natur, verdier i livet og i universet, ’meningen med livet’ (naturfilosofi) –opphav og gyldighet for kunnskap (kunnskapsfil.)

9 B. Ask 9 Kilder for kunnskap  Observasjoner av hendelser i det virkelige livet  Undersøkelser, systematisk gjennomført  Media (aviser, blad,bøker, TV, radio, Internett) som leverandør av hendelser, informasjon, kunnskap…  …

10 B. Ask 10 Teoretisering av hverdagserfaringer  Vi ser og hører - og trekker konklusjoner  Et problem med hverdagserfaringer er at de ofte baserer seg på hva vi ser og leser i mediene – og det er ofte selektert kunnskap  Spm? Kan du finne eksempler på at du har opplevd enkelthendelser som gjorde at du tenkte at dette også gjelder mer generelt?

11 B. Ask 11 Eksempel 1 ”KIDS” i 30-åra  ”Vi har fått en generasjon voksne der svært mange har tatt seg tid til å være i en ungdomsliknende fase mye lenger enn noen generasjon før dem” (Kåre Heggen, utdanningssosiolog og professor, Dagbladet, søndag 23. Januar 2005)  Sammen med professor Johanna Wyn har de lansert begrepet ”Nye Voksne”  Wyn skulle følge et utvalg på unge i 1992 fram til voksenlivet i Men disse ble ikke voksne på samme måte som generasjonen før dem.  ”Nye voksne” kjennetegnes ved: –Prioriterer venner (kaffelatte-avtaler, vennemiddager,ut-på-pub, fotballtur med gutta,jentetur med venninner) –Mange fritidsaktiviteter: Trene,leke,utvikle seg. ’Og min Play-Station får du aldri!’ Snowboard, hippe joggesko og iPod for alle. –Flere samboerforhold bak seg –Utsetter barn og familie –Vil være fleksible –Tenker kortsiktig –Bytter utdanning og jobb –Jobber og studerer om hverandre (ibid)

12 B. Ask 12 Eksempel 2 - Naturkatastrofe • Flodbølge raserte ferieparadis. Tusenvis av mennesker omkommet! Eller: • En langvarig prosess med uheldige tiltak og/eller mangel på tiltak som ender i en dramatisk hendelse, der katastrofeofrene mangler muligheter til å hjelpe seg selv ut av situasjonen de er i. Bearbeidet etter S.Å.Bjørke: Katastrofereduserende tiltak og FNs arbeid i Sørøstasia, (Med forfatterens tillatelse)

13 B. Ask Desember 2004: Indian ocean tsunami Over omkomne pr Kunne omfanget av skadene vært redusert med bedre beredskap?

14 B. Ask 14 Naturkatastrofe? HIV/AIDS i Afrika sør for Sahara  3 millioner døde i 2004  var barn under 15 år  mennesker blir smittet av HIV hver dag (10 personer pr. minutt hele døgnet)  12,3 millioner barn er foreldreløse på grunn av AIDS  Norge har bevilget 1 milliard + 1 million + 2mill. fra private i forb. med flodbølgen i Sørøstasia  Medienes innflytelse? (UNAIDS/WHO)

15 B. Ask 15 Hørt i lunsjpausen 80 % av alle norske journalister er SV’ere

16 B. Ask 16 Pause PAUSE Flamingoer ved Nakurusjøen

17 B. Ask 17 Vitenskapsteori - grunnlaget for å kunne gjennomføre meningsfull forskning Utfyllende stoff i Patel & Davidson: Forskningsmetodikkens grunnlag - og mer detaljert i Torsten Thuren:Vitenskapsteori for nybegynnere

18 B. Ask 18  Kan vi i det hele tatt vite noe som helst, eller er alle såkalte sannheter relative?  Det vitenskapsteoretiske problemet kan sammenfattes i to selvsagte utsagn som til sammen danner et paradoks: –Vitenskapen søker sannheten –Vitenskapen gjør stadige fremskritt  Forandringer innebærer ikke bare at man legger nye fakta til det store kunnskapsbyggverket, men også at gamle oppfatninger forkastes Jakten på sannheten

19 B. Ask 19 Jakten på sannheten 2  Før og etter Darwin, Freud, Einstein …  Dogmatisme og relativisme –Dogmatikerne er de frelste – de VET hva som er sant –Relativisten tror ikke på noen absolutte sannheter. Finnes ingen stor Sannhet. For relativisten ”eksisterer det ingen sannhet, og hvis den eksisterer, kan vi ikke finne den”  Innenfor vitenskapelige områder finnes det teorier og oppfatninger som står i motsetning til hverandre. Hvordan skal en så kunne ta stilling når en forsker sier det ene og den andre noe helt annet. (Eks. klimaforskning)  Man må komme fram til standpunkter som er mer eller mindre sannsynlige.

20 B. Ask 20 Positivisme/Hermeneutikk To vitenskapelige hovedretninnger: • Positivismen har sitt utgangspunkt i naturvitenskapene, men positivismens metoder har spredt seg til andre vitenskapsområder. Positivistene vil gjerne tro på absolutt kunnskap • Hermeneutikken er utpreget humanistisk orientert og har ofte sans for en mer relativistisk tankegang Dogmatikere Relativister

21 B. Ask 21 Positivisme Positivismens løsning på sannhetsproblemet: • Hvis man fjerner alt man mener å vite, men som man egentlig ikke vet, da sitter man igjen med en kjerne av sikker kunnskap, “harde fakta”. • På disse harde fakta kan en så gradvis bygge opp vitenskapen. •All “kunnskap” som kan tilegnes gjennom hellige skrifter, religiøse åpenbaringer, intuisjon eller teoretisk spekulasjon, anser positivistene for å være verdiløs

22 B. Ask 22 Positivismen  Menneskene har bare to kilder til kunnskap: –det vi kan iaktta med våre sanser (observasjon) –det vi kan regne ut med vår logiske sans (logikk)  Vi skal ikke stole på tradisjoner og autoriteter eller hengi oss til løse spekulasjoner  Vi skal derimot kritisk undersøke alle påstander og iakttakelser og bare støtte oss til de fakta som vi kan fastslå med all rimelig sannsynlighet

23 B. Ask 23 Positivismen  Fakta kan analyseres logisk og en kan dra slutninger ut fra slike analyser  Vi bør i størst mulig grad kvantifisere våre data og deretter –behandle dataene statistisk for å trekke generelle slutninger  Den positivistiske tradisjonen står i nært forhold til naturvitenskapen. Fysikk var et mønster andre vitenskaper burde følge

24 B. Ask 24 Hermeneutikk  Vitenskap som omfatter ”forståelsestolkning” kalles hermeneutisk. (Hermeneutikk = fortolkningslære) –vi kan forstå andre mennesker fordi vi selv er mennesker –vi kan se inn i oss selv (introspeksjon) og derigjennom forstå andre menneskers følelser og opplevelser (empati)  Hermeneutikk omfatter tolkninger som bygger på at vi forstår andre mennesker. Hermeneutikken forekommer hyppigst innen humaniora (historie, litteraturvitenskap, kunst) og samfunnsorienterte disipliner som sosiologi, antropologi, jus o.a.

25 B. Ask 25 Hermeneutikk  Forforståelse er et sentralt begrep inne hermeneutikken  Forforståelse betyr at vi ikke oppfatter virkeligheten kun gjennom våre sanser, men at det som fremstår som rene sanseinntrykk i virkeligheten innholder en god porsjon tolkning  Forforståelse finnes overalt – også innenfor positivismen.  Forforståelse kan innimellom villede, spesielt hvor der er kulturforskjeller: –eks med vestlig prosjekt for å bekjempe malaria i et land i tredje verden: leses fra venstre – høyre, mens i malarialandet leses det fra høyre mot venstre.  Vi er sosialisert til forforståelse

26 B. Ask 26 Ulike måter å trekke slutninger på  To ulike måter å trekke slutninger på: –Induksjon – som bygger på empiri –deduksjon – som bygger på logikk  Induksjon innebærer at man trekker generelle konklusjoner ut fra empiriske fakta. Krever at man kvantifiserer sine data

27 B. Ask 27 Induksjon En induksjon foregår på følgende måte: Eks. 1 Premiss: Alle kjente mennesker i verdenshistorien har dødd Konklusjon: Altså er alle mennesker, inklusive meg selv, dødelige.

28 B. Ask 28 Induksjon En induksjon foregår på følgende måte: Eks. 2 Premiss: Alle dypereliggende psykiske problemer som psykologer og psykiatere har funnet hos sine pasienter har vist seg å henge sammen med opplevelser i barndommen Konklusjon: Altså skyldes alle psykiske problemer barndomsopplevelser.

29 B. Ask 29 Induksjon En induksjon foregår på følgende måte: Eks. 3 Premiss: I følge vår holdningsundersøkelse oppga et klart flertall av de personer vi spurte at de ville stemme på X-partiet ved valget om en måned Konklusjon: Altså kommer X-partiet til å vinne valget.

30 B. Ask 30 Deduksjon Deduksjon innebærer at man trekker en logisk slutning som betraktes som gyldig vis den er logisk konsistent Slik ser en deduksjon ut: Eks. 1 Premiss: Alle mennesker er dødelige Premiss: Jeg er et menneske Konklusjon: Altså er jeg dødelig

31 B. Ask 31 Deduksjon Eks. 2 Premiss: Alle mennesker har fire armer Premiss: Jeg er et menneske Konklusjon: Altså har jeg fire armer Gyldigheten av en deduksjon har intet å gjøre med om premissene er sanne eller ikke. Dette er logiske slutninger NB! Denne deduksjonen er også gyldig

32 B. Ask 32 Hypotetisk-deduktiv metode I hypotetisk-deduktiv metode stiller man opp hypoteser (gjetninger) som premiss. Så foretar man en deduktiv slutning og til slutt undersøker man om premissene stemmer med virkeligheten. Her bruker man altså både logikk og empiri. Klassisk eksempel: Ignaz Semmelweiss, lege, som arbeidet ved et stort sykehus i Wien i årene

33 B. Ask 33 Falsifisering Semmelweis’ hypoteser: –Atmosfærisk påvirkning –Overbefolkning på sykeavdelingen –Dårlig diett –Dårlig stell –Hardhendte undersøkelser av kvinnene –Psykologiske forklaringer –Feilaktig forløsningsstilling –Overføring av ”likstoff” fra døde mennesker –”Forråtnigsprodukter” fra levende eller døde mennesker  Semmelweis begynte med å falsifisere så mange hypoteser som mulig, dvs. vise at de var falske.

34 B. Ask 34 Tenkepause Pelikaner

35 B. Ask 35 Virkeligheten 1  Spørsmål om hvordan virkeligheten egentlig ser ut kalles ontologiske spørsmål (fra gresk on=værende og logos=lære)  Er det f eks lovmessigheter som styrer samhandlingen mellom mennesker, eller er samhandlingen styrt av hvordan menneskene selv oppfatter situasjonen? (sagt på en annen måte: Vil vi alltid handle likt i situasjoner som ytre sett er like, eller vil vi handle ulikt ut fra hvordan vi fortolker situasjonen?)

36 B. Ask 36 Virkeligheten 2  En annen type spørsmål er: Hvordan kan vi få kunnskap om virkeligheten? Disse spørsmål kalles epistemologiske spørsmål (gresk: episteme=kunnskap)  Kan vi få objektiv kunnskap om det som skjer, eller er all kunnskap – også vitenskapelig kunnskap- gjenstand for fortolkninger?  Finnes det ulike forståelser og oppfatninger?

37 B. Ask 37 Virkeligheten 3  Forskere lurer på hvordan virkeligheten er og stiller spørsmål som de ønsker svar på  Eks: Er det en økning i økonomisk kriminalitet? Hvor stor innflytelse har reklame og produktplassering på våre kjøpevaner? Er norske ingeniører like dyktige som svenske ingeniører?  For å få svar på slike spørsmål må det innhentes informasjon, det vil si data eller empiri

38 B. Ask 38 Metode 1  Metode (gr. methodos) betyr å følge en bestemt vei fram mot et mål.  Vitenskapelige metoder dreier seg om hvordan vi skal gå fram for å finne svar på de spørsmål eller problemstillinger vi har? –Hvordan skal vi hente informasjon? –Hvordan skal vi analysere den informasjonen vi får slik at den forteller oss om det vi ønsker svar på?

39 B. Ask 39 Metode 2  Metodelæren forteller oss hvordan vi kan gå fram for å undersøke om våre antagelser er i overensstemmelse med virkeligheten eller ikke  Til daglig har vi en tendens til å trekke konklusjoner forholdsvis raskt (jump at conlusions)  Forskeren kan ha en antagelse om at den økonomiske kriminaliteten er økende  Forskeren må stille strengere krav til ’bevisbyrden’ før han kan trekke konklusjoner –(ikke nok med egne oppfatninger og oppslag i mediene)

40 B. Ask 40 Objektivitet 1  Grunnleggende trekk ved forskning er objektivitet (lat.objicere= kastet fram,stilt foran)  I forskning kan objektivitet –bety at studieobjektet er et faktum som eksisterer helt uavhengig av forskerens eksistens og kan undersøkes eksakt. (Eks: En sammenligning av fotoprintere med hensyn til ytelse, kvalitet(som må defineres), pris etc.) En slik forståelse av objektivitet kan være relevant, men er problematisk i forskning på samfunnsmessige fenomener. Sosiale fenomener er i sin natur meningsbærende og kan oppfattes på forskjellige måter alt etter hvem som observerer

41 B. Ask 41 Objektivitet 2  Videre kan objektivitet –knyttes til verdifrihet. Forskere skal forholde seg til fenomener som om de er verdifrie og nøytrale Også dette kan være problematisk innenfor samfunnsvitenskapen fordi det som studeres ofte er knyttet til økonomiske, religiøse, politiske, moralske og kulturelle verdier –forstås som at forskeren skal være saklig, uhildet og upartisk; ikke subjektiv ved at man lar sine egne oppfatninger og følelser dominere

42 B. Ask 42 Samfunnsvitenskap – Naturvitenskap 1  Naturvitenskapene forholder seg til fenomener uten språk og evne til å forstå seg selv og sine omgivelser. Det er ikke mulig å diskutere eller spørre ut disse studieobjektene. (eks atomer, gener, celler, (dyr?).)  Naturforskeren er henvist til å være tilskuer til de prosessene som studeres

43 B. Ask 43 Samfunnsvitenskap – Naturvitenskap 2  Samfunnsforskeren er deltaker og tilskuer i den virkeligheten som studeres  De må forholde seg til et mangfold av meninger og oppfatninger. Samfunnet er et langt mer uoversiktlig og dynamisk felt enn naturen.  (Bergarter snakker ikke, men det gjør folk)

44 B. Ask 44 Samfunnsvitenskap – Naturvitenskap 3 Oppgave:  Tenk deg at du skulle gjøre en undersøkelse hvor du skulle kartlegge forekomsten av ulike bergarter i området der du bor.  Tenk deg deretter at du skulle kartlegge folks innkjøp av dagligvarer samme sted.  Er der noen grunnleggende forskjeller i måten du ville gå fram på i de to undersøkelsene?

45 B. Ask 45 Tenkepause Pelikaner

46 B. Ask 46 To medtodetilnærminger  Hva forbinder du med ordene –empiri? –kvalitativ? –kvantitativ?

47 B. Ask 47 Metodetilnærming  Empirisk forskning bygger på observasjoner, registreringer, målinger, vurderinger osv, med forsvarlig dokumentasjon og kontrollerbare observasjoner  Kvantitative forskingsmetoder innebærer måling av størrelse, telling av objekt og hendinger  Kvalitative metoder ser på kvaliteter, gjerne i form av vurdering, inntrykk, meninger

48 B. Ask 48 Harde og myke data  Litt forenklet: –harde data kan kvantifiseres ved hjelp av tall –myke data er vanligvis tekst, lyd eller bilder  Men virkeligheten er mer kompleks: –hard virkelighet registreres ved harde data •flodbølgeofre (antall døde og skadede) registeres og analyseres gjennom ulike statistiske teknikker –hard virkelighet som undersøkes ved myke data •åpne intervjuer med flodbølgeofre som har blitt skadd –myk virkelighet som undersøkes ved myke data •observasjon av hvordan en arbeidsløs gjennom flere år mestret sin hverdag uten å være i arbeid (myk fordi en slik studie inneholder en detaljrikdom som ikke lar seg kvantifisere ) –myk virkelighet som undersøkes ved harde data •psykisk helse kan betraktes et mykt fenomen som kan undersøkes ved hjelp av standardiserte spørreskjema

49 B. Ask 49 Data avhengig av fokus  Eksempel: 3 forskere har med seg videokamera og filmer en begivenhet (bryllup?) –en har fokus på om yngre og eldre snakker med hverandre –en har fokus på hvordan kommunikasjonen er mellom folk (lyttende, pratende) –den tredje har ikke noe spesielt fokus  De to første forskerne har i utgangspunktet selektert bort en del informasjon  Den tredje forskeren vil etter all sannsynlighet også skrelle bort mye informasjon når han skal analysere sitt materiale

50 B. Ask 50 Data er avhengig av forforståelse  Informasjon ”siles” gjerne gjennom et ”filter” av forhåndsoppfatninger Hva som faktisk skjer Beskrivelse Analyse Data Selektiv observasjon/ registrering Selektiv tolkning Seleksjon i forskningsprosessen Figuren hentet fra Johannessen og Tufte: Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode

51 B. Ask 51 Hvor pålitelige er data?  Reliabilitet (fra engelsk: reliability) Reliabilitet knytter seg til undersøkelsens data, hvilke data som brukes, den måten de samles inn på og hvordan de bearbeides. Måleinstrumentet vi måler med må være pålitelig Eks: Vi kan skritte opp en lengde. Alle vet at det er en lengde vi skritter opp. Men hvor pålitelig er resultatet sammenlignet med å bruke et målbånd? Blir det samme resultatet hvis to forskjellige personer skritter opp samme lengdestykke?

52 B. Ask 52 Teoretisering som vitenskapelig aktivitet  Teori (gresk theoria) betyr: ’det å se på’, ’betrakte’ eller ’granske’  Def.: generell påstånd om virkeligheten  For at en teori skal være en teori i vitenskapelig forstand må den: –ha et visst generalitetsnivå – må dekke mer enn enkelthendelser –være en forenkling av virkeligheten –si noe om regelmessigheter –si noe om sammenhenger mellom fenomener  Vitenskapelige teorier må ha en en faglig begrunnelse på bakgrunn av empiri og/eller logiske resonnementer

53 B. Ask 53 Teoretisk perspektiv  Perspektiv er noe løsere enn teori – mer en betraktningsmåte eller synsvinkel  Valg av perspektiv kan ha avgjørende betydning for hvilken virkelighet man oppdager. Hvem sitt perspektiv velges?  Mikroperspektiv: undersøke et avgrenset område  Makroperspektiv: undersøke et større område –eks. inntekts- og formueundersøkelse gjort av Statistisk Sentralbyrå (10000 husholdninger involvert)  Mesoperspektiv : Midt i mellom

54 B. Ask 54 Begrep - Teori  Begreper uttrykker oftest generelle fenomener, men de oppfyller ikke alle kriteriene for hva som er teori  Begreper er nødvendige byggeklosser ved utvikling av teori  Teorier uttrykkes ved hjelp av begreper og viser til sammenhenger mellom begreper

55 B. Ask 55 Hypotese  Hypotese (gresk hypo=under og thesis=setning) viser til noe som er antatt og foreløpig  Hypotese er en antagelse om sammenhenger mellom fenomener som etterprøves empirisk  Ved hjelp av hypoteser danner vi oss på forhånd et bilde av hva vi venter å finne gjennom en undersøkelse  Enten får vi bekreftet hypotesen eller vi må forkaste den.  Hypoteser oppfyller ikke kriteriene for hva som er en teori, men hypoteser kan brukes ved utvikling av teorier, for eksempel at det formuleres hypoteser for å underbygge eller avkrefte teorier

56 B. Ask 56 Forholdet mellom empiri og teori - I  Teorier, perspektiver og begreper er forskjellige, men har klart overlappende fenomener – fellesbetegnelse er ofte teoretisk referanseramme  Data og empiri er registrerte ’spor’ (representasjoner) av virkeligheten  Hypoteser kommer i en mellomstilling ved at de kan –være generelle – knyttet til en teori –uttrykke antagelser om konkrete virkeligheter og være knyttet til data

57 B. Ask 57 Forholdet mellom empiri og teori - II  I empirisk forskning går teoretisk referanseramme og data/empiri hånd i hånd –teorier som ikke er empirisk underbygd kan lett bli spekulasjon –empiriske undersøkelser uten forankring i en teoretisk referanserame lett kan bli isolerte beskrivelser av enkeltfenomen som har begrenset verdi og ikke gir noen ny innsikt for å forstå samfunnsmessige fenomener

58 B. Ask 58 Forholdet mellom empiri og teori - III  En tilnærming fra teori til empiri betegnes som deduktiv – fra det generelle til det konkrete. Generelle påstander (teorier) testes ved empiriske data  En tilnærming fra empiri til teori betegnes som induktiv. Her trekker man slutninger fra det spesielle til det mer allmenne Erfaring som forsker viser at idealet om å smelte sammen teori og empiri ikke alltid er lett å oppfylle. Mye empirisk forskning er teorifattig. MEN en undersøkelse er ikke nødvendigvis mindreverdig selv om utgangspunktet er et begrep og ikke en teori Viktig å ha en pragmatisk holdning


Laste ned ppt "B. Ask 1 Vitenskapsteori - grunnlaget for å kunne gjennomføre meningsfull forskning Utfyllende stoff i Patel & Davidson: Forskningsmetodikkens grunnlag,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google