Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Antikken ca 500 f.Kr–ca 500 e.Kr Parthenon Afrodite forføres av Pan Laget av Christin, Nina, Mona og Lene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Antikken ca 500 f.Kr–ca 500 e.Kr Parthenon Afrodite forføres av Pan Laget av Christin, Nina, Mona og Lene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Antikken ca 500 f.Kr–ca 500 e.Kr Parthenon Afrodite forføres av Pan Laget av Christin, Nina, Mona og Lene

2 Den geometriske stil f.Kr. •Dette er en overgang fra Egyptisk periode til den arkaiske perioden. Den geometriske stil er ikke kun en måte å løse problemet med å dekke en vases overflate på. Den uttrykker også en bestemt måte å se verden på, som preger kunsten i denne perioden. Egypterne var svært matematiske og dette gjenspeiles i denne kunsten. •De geometriske motiver er nå sirkler, rosetter, bølgelinjer, osv, som åpner seg og gir plass for mennesker og dyr i en slags menneskelig abstraksjon. Mønsteret lages i små rapporter som gjentas i et regulært mønster. Menneskene er avbildet i silhuett, senere i kontur, med fine detaljer. Etter hvert får det enkelte menneske/dyr sin egen rolle noe som blir til en liten anekdote. •På sitt beste overgår periodens dekorasjoner, keramisk sett de senere perioders sort og rødfigurs stil overlegent.

3 Moscophoros – ”kalvebæreren”"Bluebeards," relieff-utsnitt fra taket på det ødelagte Hekatompedon Peplos Kore – flerfarget (malt) marmor Arkaisk periode ca f.Kr. Det greske ordet ”arkaisk” betyr gammel i betydningen opprinnelig, fra gamle dager. Den historiske forutsetning for denne første monumentale greske skulptur var de egyptiske forbilder. I Egypt så grekerne for første gang storslått skulptur og arkitektur. Av egypterne lærte de å bruke riktige redskaper for å lage sine egne. Inspirasjon fikk de også fra Orienten, de lærte vevkunst, bronsestøpning, tre- og elfenbensarbeid.

4 Sortfigursvaser ca Sortfigur er navnet på den teknikken som pottemakerne brukte for å dekke figurene med svart. Ved en gjentagende brenningsprosess i ovnen fikk figurene det karakteristiske glitrende skjæret. Denne teknikken betraktes som en korintisk oppfinnelse, men fra ca f.Kr. lagde pottemakerne i Kerameikos-kvarteret i Athen produkter av så høy kvalitet, at Korint gled ut av bildet. De fleste greske vaser i våre museer stammer derfor fra funn i den italienske provinsen

5 Rødfigursvaser fra ca. 530 f.Kr Den nye teknikken ble populær i Athen omkr. år 530 f.Kr. og ble den dominerende stilen fra ca 480 f.Kr. I denne stilen byttes fargene, som de brukte i sortfigursstilen, ganske enkelt om. Figurene eller dekorasjonen står i sin naturlige rødgule farge, mens bakgrunnen får den sorte fargen under brenning. Lowenfeld viser også til at basislinjen i stor utstrekning er brukt i kunsten. Han nevner bl.a bruk av basislinje på gravrelieffene i det gamle Egypt og på vasene i det gamle Grekenland

6 Det klassiske århundrenes skulptur ca f.Kr. •Det er litt uenighet blant forskerne om hva som er den virkelige klassiske perioden. Noen mener at det gjelder hundreåret f.Kr. Andre mener perioden strekker seg helt Alexanders tid(død 323 f.Kr.). • I perioden fra ca gjelder uansett den strenge stil. Med dette menes det at stilen i denne perioden nærmest er spendt, i motsetning til den klassiske harmoni.

7 Hellenistisk skulptur, ca f.kr. Satyr med barn I den Hellenistiske perioden brer gresk kunst seg til store deler av middelhavet, nye kunstsentra skapes i Rhodos, Pergamon, Alexandria osv. Alt av motiv er av interesse, og kunstnerne streber etter et naturalistisk uttrykk. Trenden blir realisme og lidenskap fremfor skjønnhet og harmoni. Kunstnerne arbeider for konger og rikmenn, men det er store forskjeller i samfunnet, dette er det kunstnerne utrykker i sin kunst. Ettersom den østlige delen av Middelhavet ble underkastet Rom, ble den hellenistiske kunsten fanget opp her, og på bakgrunn av dette utvikler det seg en ny romersk kunst.

8 I den gresk-romerske kultur, som i keisertiden (fra 27 f.Kr /476 e.Kr.) spredte seg over hele riket, var det også spesifikt romerske elementer som gladiatorkamper, veddeløp og sirkusleker for øvrig. Amfiteatre, badeanlegg, veianlegg og akvedukter, som er typiske romerske minnesmerker. Romerriket tok opp i seg kunsten både fra den hellenistiske verden (i gresk kunst ca årh. f.Kr.: Utviklet muligheten til å uttrykke følelser gjennom marmorskulpturen) og fra Italia. Akvedukt på Frigiliana, bygget av romerne for ca.2000år siden

9 Arkitektur Buer og hvelv er hovedelementer i romersk arkitektur. Triumfbuer som ble reist til ære for en keiser etter et vellykket felttog, er typisk romersk. Kjente eksempler er Titusbuen og Konstantinbuen i Roma.Det ble reist minnesmerker over seirer som var vunnet i republikkens siste og keiserdømmets første tid. Romernes forkjærlighet for monumentalarkitektur kom også frem i deres teaterbygninger. Amfiteater ble helst brukt til gladiatorkamper og dyrekamper, og kunne ha store dimensjoner.

10 Colosseum er det mest kjente amfiteateret. Colosseum var påbegynt av Vespasian og ble ferdig bygget under Titus år 80 f.Kr. Det er formet som en ellipse, og er 180 meter langt og 156 meter bredt. Colosseum rommet er publikum på mellom og personer. COLOSSEUM

11 Her ser en sørover fra Campus Martius, som ligger vest i Roma. Området var berømt for sine teatre. Nederst ser du litt av Stadium Domitian. Like over ligger det første teateret på dette bildet, Odeum de Domitian. Litt lenger opp ser du Pompei-teateret - det første og største steinteateret i Roma. Øverst i bildet ser en elven Tiber som renner gjennom byen.


Laste ned ppt "Antikken ca 500 f.Kr–ca 500 e.Kr Parthenon Afrodite forføres av Pan Laget av Christin, Nina, Mona og Lene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google