Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Institutt for kriminologi og rettssosiologi BLIKKET INNAD… 1. Egne feltarbeider på det flerkulturelle felt. 2. Erfaringer fra to forskjellige innvandrerorganisasjoner.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Institutt for kriminologi og rettssosiologi BLIKKET INNAD… 1. Egne feltarbeider på det flerkulturelle felt. 2. Erfaringer fra to forskjellige innvandrerorganisasjoner."— Utskrift av presentasjonen:

1 Institutt for kriminologi og rettssosiologi BLIKKET INNAD… 1. Egne feltarbeider på det flerkulturelle felt. 2. Erfaringer fra to forskjellige innvandrerorganisasjoner i Norge.

2 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Bakgrunn •Norsk – indisk oppdragelse •Kriminologi- outsiders •Skuespiller & danser •Kunstnerisk – akademisk kombinasjon i div. arbeid. •Opptatt av det flerkulturelle felt •Brobygging •Ønske om å gi et innblikk i dilemmaer og utfordringer innvandrerfamilier opplever i møtet mellom to eller flere kulturer.

3 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Tidligere forskningsarbeid ved UiO: •” Arrangerte ekteskap – kultur eller tvang?!” Mellomfagsoppgave, levert •”Frihetens pris på godt og vondt – Relasjoner til primære miljøer etter et utradisjonelt ekteskapsvalg i det flerkulturelle Norge” Hovedfagsavhandling, levert 2004 •”Den uskyldige part…” Erfaringer fra det arrangerte ekteskap når forutsetningene endrer seg. Essay, levert 2004.

4 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Pågående doktorgradsarbeid: THE OTHERS Selvforståelser og lojaliteter i kjølvannet av politiske konflikter over 3 generasjoner: Synet på ”den andre” etter at krigen er over.

5 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Ens ”eget felt” som forskningsfelt Fordeler og ulemper. •Språk •Informanter •Kulturelle koder •Inside information… •Snøballeffekten •Å kunne dra opp ”nye” temaer til overflaten

6 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Heer - Ranjha •I samarbeid med den første indiske organisasjonen som ble etablert i Norge etter arbeidsinnvandringen på 70- tallet: Indian Welfare Society of Norway •Teateroppsetning med bakgrunn i et litterært verk fra tallet •80 amatørskuespillere fra miljøet i alder år. •Første produksjon av sitt slag i det norsk- indiske miljøet. •Stort oppmøte og kontrastfylte reaksjoner!

7 Institutt for kriminologi og rettssosiologi

8 Organisasjonsform & verdi?! •2 eksempler •Byråkratisk struktur •Hvem og hva faller innenfor og utenfor? •Kulturelle aktiviteter på hvilke premisser. •Hvilke historier har nok verdi..?

9 Institutt for kriminologi og rettssosiologi ”Taxi- sjåfør på audition" Dersom Waris, jeg hadde vært Waris, Dersom jeg hadde skrevet eventyret ”Heer” Ville jeg ha beskrevet Qissaens Heer som En vakker, ung, usammenlignbar skjønnhet. Hun som brakte skam over sin mor Hun som vanæret sin far Æren søtere en selv Churi retten i sine vandringer på sæteren lot hun gå tapt. Hun som startet tradisjonen med å Hate ens døtre på denne jord Når en datter fødes i huset, Waris Kommer ingen og byr på gratulasjoner! Jeg Waris, ville aldri ha beskrevet Heer Som kjærlighetens og troskapens dronning Dersom Waris jeg hadde vært Waris…. Lahore University ved Dr. Rashid Alwar; en motsats til waris Shahs store verk ” Heer”.

10 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Blikket innad… 1.Gi de tause en stemme- synliggjøre sider ved vårt samfunn som ofte ”blir” usynliggjort 2.Innvandrerforeldre og deres barn i skuddlinjen mellom ”minoritets” - og majoritetssamfunnet. 3.En gyllen anledning til å nyansere en verden av stereotypier.

11 Institutt for kriminologi og rettssosiologi BLIKKET INNAD… 1. Egne feltarbeider på det flerkulturelle felt. 2. Erfaringer fra to forskjellige innvandrerorganisasjoner i Norge.

12 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Frihetens pris på godt og vondt Relasjoner til primære miljøer, etter et utradisjonelt ekteskapsvalg i det flerkulturelle Norge Avhandling levert ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi i 2004.

13 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Prosessen før •” Vi var vel sammen litt over to år, før jeg fortalte det hjemme. Men så begynte liksom ryktene å svirre og alle snakket om at de hadde sett oss sammen… så da bestemte vi oss for å fortelle de da vet du. Det var jo bedre at de fikk høre det av meg enn sladrekjerringer i miljøet liksom!” •” Jeg snakka med moren min seks - syv måneder før jeg skulle gifte meg, så fortalte jeg at jeg har truffet en type jeg har veldig lyst til å gifte meg med. Det ble mye skriking og hyling frem og tilbake og så var det gjort. … også gikk det noen måneder og jeg hørte ikke noe mere fra henne.”

14 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Å se gjennom fingrene.. •” Jeg gikk nærmere og sa ’ Sorry Pappa’. Da reiste han seg opp og så på meg lenge også sier han: ’ Vet du hva ordet sorry betyr?’ … Jeg skjønte ikke spørsmålet hans helt og sa…jaaa, det er klart jeg vet det… det er derfor jeg sier det, fordi jeg mener det.” (Sonia) •” Sorry betyr at du angrer på det du har gjort, at du lover å aldri gjøre det igjen, og at du vil sørge for å ordne opp i skaden som er gjort! Skill deg fra ham og flytt hjem igjen, så skal jeg glemme at noe av dette har skjedd..!” (Far, sitat Sonia)

15 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Dragkampen •” De har hatt et håp, så lenge vi ikke gifta oss så trodde de jeg var vaklende… men jeg venta med å gifte meg fordi at, jeg følte at nå kanskje de nærmer seg litt mer eller at de vil gi seg litt. At de vil begynne å se… Jeg sa jo til mannen min også at den dagen vi gifter oss, så vil jeg ha familien min tilstede. Så jobbet så mye med det forholdet, men det måtte jo gi tapt ” (Ayesha)

16 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Bruddet •” De ga meg beskjed om at: Da har du fire uker på å komme deg ut herfra! (Huset)” •”Jeg fikk 500,- til å kjøpe meg det som trengtes…, også de har jeg betalte tilbake senere. Hadde ikke på meg noen smykker eller ting som skal brukes på den dagen. Fikk kjøpt meg en helt enkel og rimelig rød drakt på Grønland… og det var det”.

17 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Tilstedeværelse •”Vi sees ikke mer i dette liv, men vi møtes sikkert igjen i vårt neste liv.” ( Geeta siterer sin far) •” Hun felte ikke en eneste tåre, men bare sto der som en kald stein” (Geeta)

18 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Bryllupsdagen •” Bryllupsdagen er den vondeste dagen… den dagen savnet jeg virkelig foreldrene mine. Jeg ønsker dem alt vel, og det gjør de jo meg også,…men å stå der å ha tatt det valget og vite at du har gjort det verste du kan gjøre mot foreldrene dine som pakistansk jente, så var ikke det så veldig kult.” (Ayesha)

19 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Håp og savn •” Jeg håpa jo litt at mamma kanskje skulle komme da, jeg regna vel kanskje litt med at hun kanskje ville dukke opp. Men det var liksom mer hjertet som snakka da, hodet – hjernen min sa jo noe helt annet. Det var jo ikke aktuelt at de skulle komme… og det gjorde dem jo heller ikke. Men som en datter så håper man jo ikke sant. Når man gifter seg… er jo en stor dag for enn, ikke sant… og man vil jo at foreldrene dine skal være der.” (Kiranpreet)

20 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Foreldrenes terskel •” Nei, de kom ikke. Altså mamma… hun har jo hatt kontakt med oss hele tiden egentlig. Hun kommer på jevnlige besøk, ja.. kanskje hver tredje måned og sånt, men fikk ikke lov til å komme i bryllupet for det var sånn … det var litt sånn stor terskel som gikk utover pappa også. Det ble helt uaktuelt, da tror jeg det hadde gått på ekteskapet dems løs, så det ville jeg ikke utsette dem for.” (Ayesha)

21 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Uteblivelse •” Hvis min dattera velger en mann fra annen land eller religion, jeg vil gjåre min duty as a father og betale for bryllupet og det hun trengar… hvis hun ber meg om det. Men jeg vil aldri gå dit selv, det kan jeg ikke tåle. I will do my financial duty as a father, but I won´ t accept it- NO- NEVER!” (far)

22 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Foreldrenes atskilte roller •Informantene opplever mor og far som to motstykker i prosessen. •Ayesha om sin mor: •jeg har faktisk fått et sterkere forhold til mamma de fem siste årene enn jeg noen gang har hatt i mitt liv. Så morskjærligheten, den gjelder uansett hvilke valg man gjør… det har jeg lært. Ihvertfall med min mor!” (Ayesha) •” Mamma har jo vært sånn at… hun gjør så godt hun kan. Jeg vet at hun bryr seg om meg, selv om hun ikke er like flink til å være mor ovenfor meg som ovenfor mine søstere. Og så har vi pappa da… på sin side, som ikke klarer å vise følelser i det hele tatt!”

23 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Foreldrenes atskilte roller •Mor har rom til å vise kjærlighet •Faren har en oppdragende rolle, ved at han representerer samfunnet i hjemmet.

24 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Foreldrenes atskilte roller En bror prøver å forklare forskjellen slik: •” Det blir ikke helt riktig da… men jeg kan prøve å forklare: Det var fatteren sitt problem. Det var han som ble knust og det var han som på en måte følte at noen snakka til ham. Mutteren var lei seg på hans vegne, mutteren følte hans nederlag som sitt nederlag, også derfor ble det på en måte deres kollektive nederlag… du skjønner? Det er sånn derre… mutteren gir faen, mutteren er mye flinkere til å gi faen. Fatteren er ikke det. Og fordi han var så langt nede, så var også hun langt nede. Det er på en måte sånn derre … hele situasjonen var på en måte fastlåst rundt fatteren da.” (Bror)

25 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Psykisk Helse •Mange av informantene viser til en sammenheng, og sier at de føler at det psykiske i ganske sterk grad er bakenforliggende for deres fysiske plager. •” Jeg har hatt mye fysiske plager de siste årene, legene tok det først ikke på alvor og bla, bla, bla. Så sa jeg at dette er noe mye mer, for det kjenner jeg godt på helsa mi og uttært for energi og skikkelig humørsvingninger og sånne ting. De gjorde nærmere undersøkelser og stilte en diagnose, men jeg føler at det allikevel går utover rammen de har satt. For jeg har venninner som har hatt det samme, og de har ikke vært langt så nær dårlig som meg. Så jeg tror at jeg har fått en sånn skikkelig psykisk knekk på en måte, eller sånn… Jeg har gått og fortrengt disse tingene, for jeg er en sterk jente & OK, vil ikke familien så fader heller liksom. Sånn at det er mitt liv og detta takler jeg! ´ Men det har jeg tydeligvis ikke gjort, så da har det bygget seg opp.” (Ayesha)

26 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Psykisk Helse Når hjelpen svikter ” Den dagen husker jeg som om det var i går. Det hadde snødd tre cm. tror jeg- ingenting. Også sto fattern ute – han måkte, og jeg skjønte ikke hva han måkte - også spurte jeg… jeg var på vei hjem fra skolen liksom… også spurte jeg ”Hva er det du driver med” liksom, og da sa han ikke no. Også gikk jeg inn, så spurte jeg mamma ”Hvorfor driver fattern og måker ute?” Også sa hun bare… hun skjønte det ikke heller. Han virket skikkelig betenkt da. Så han hadde tydeligvis skjønt at nå kommer det til å skje et eller annet da! Og den kvelden da… så ringer telefonen, og da er det en psykolog tror jeg fra en eller annen krisegreie eller et eller annet sånt, som ringer og forteller dette her da at nå har søsteren tatt et valg. …Da mister fattern telefonen i gulvet og bryter sammen… eh… Imens muttern da tar telefonen og bare fullfører samtalen og legger på., og da var det full balluba da liksom. ….Så det var på en måte sånn det skjedde.” (Bror)

27 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Psykisk helse •Manglende tilbud •Mangel på familierådgivning underveis •Savn etter en terapeut som snakker ens språk. •Forstår utgangspunktet: •Feil utgangspunkt •=> Feil råd •=> Null/ negativ funksjon

28 Institutt for kriminologi og rettssosiologi


Laste ned ppt "Institutt for kriminologi og rettssosiologi BLIKKET INNAD… 1. Egne feltarbeider på det flerkulturelle felt. 2. Erfaringer fra to forskjellige innvandrerorganisasjoner."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google